Eagle Ford-feltet, som ligger på land i delstaten Texas i USA, vil etter overføringen eies 100 prosent av Repsol.
– Denne transaksjonen støtter Equinors strategi for å optimalisere vår landbaserte portefølje i USA, styrke vår finansielle situasjon og fokusere investeringer rundt kjernevirksomheten i landet, sier Torgrim Reitan, konserndirektør for Internasjonal Utvikling og Produksjon i Equinor, i en melding torsdag kveld.
– USA er et kjerneområde for Equinor, hvor vi nylig har kjøpt andeler i Mexicogolfen, arealer på land i Austin Chalk og Empire Wind-prosjektet utenfor New York, sier Reitan.
Equinor gikk inn i Eagle Ford-feltet i 2010. I 2015 økte Equinor eierandelen i feltet fra 50 prosent til 63 prosent og overtok fullt operatørskap.
Hør podkast om amerikansk skiferolje:
The post Equinor selger andel i skifer-felt i Texas for nær tre milliarder appeared first on SYSLA.
Det er en kjempe som har lagt til kai i Mekjarvik. Passasjerferjen MF “Stavangerfjord”, som ligger like bortenfor, blir en miniputt i forhold. “Bodil Knutsen” er den største av Equinors åtte bøyelastere på norsk sokkel.
Skipene ligger nesten aldri til kai – en oljetanker som ligger i ro, tjener ikke penger. Men nå er det gjort et unntak. “Bodil Knutsen” skal nemlig snart til Brasil og må oppgraderes før turen går sørover. Mer om det snart.
“Bodil Knutsen” til kai i Mekjarvik. Foto: Jon Ingemundsen
En halv milliard per tur
Først noen tall: “Bodil Knutsen” er 285 meter lang og 50 meter bred. Fra kjølen til dekket er det 24 meter opp. Med full last veier skipet 150.000 tonn. Om bord er det plass til én million fat olje. Med dagens oljepris på 61 dollar for et fat nordsjøolje betyr det at hver last er verdt om lag 500 millioner kroner.
– Siden 2011 har skipet fraktet olje for til sammen 120 milliarder kroner. Det er store verdier som er på spill og som skipet forvalter for oss, sier Kjetil Johnsen, sjef for Equinors shippingvirksomhet, til Sysla.
“Bodil Knutsen”, som eies og driftes av Haugesund-rederiet Knutsen OAS, ble levert fra verftet i Sør-Korea i 2011. Skipet har vært på kontrakt med Equinor omtrent fra første stund og betjent selskapets 13 lastepunkter på norsk sokkel – der oljen ikke fraktes til land gjennom rør. Men nå skal hun altså til Brasil.
– Det blir første gang vi frakter egen olje i Brasil, sier Johnsen.
Skipskaptein Oddmund Vestbø og shippingsjef Kjetil Johnsen i Equinor. Foto: Jon Ingemundsen
Vokser kraftig
Equinor etablerte seg i Brasil for 18 år siden, men de siste årene har satsingen tiltatt veldig. Fram mot 2030 skal selskapet investere 125 milliarder kroner i landet. I fjor kjøpte Equinor 25 prosent av Roncador-feltet nordøst for Rio de Janeiro, det tredje største feltet i Brasil. Resten eies av det statlige oljeselskapet Petrobras.
Som en del av avtalen med Petrobras skal Equinor transportere sin egen olje bort fra feltet. Derfor skal “Bodil Knutsen” sørover. I Brasil er det imidlertid andre tekniske krav til oljetankere enn i Norge, og derfor blir skipet nå oppgradert i Mekjarvik. Senere denne uken skal det testes i Åmøyfjorden.
– Det vi gjør med Bodil nå, er starten på en ny æra for oss i shipping. Aktiviteten vil øke veldig også for oss framover, sier Johnsen.
Fakta
Forlenge
Lukke
“Bodil Knutsen”
Byggeår: 2011
Lengde: 285 meter
Bredde: 50 meter
Høyde: 24 meter fra kjøl til dekk
Motorkraft: 21.770 kW (hovedmotor)
Vekt: 150.000 tonn med full last
Mannskap: 25
Flaggstat: Isle of Man
Eier: Knutsen OAS Shipping
Jobber for: Equinor
Brua på “Bodil Knutsen” må oppgraderes før avreise Brasil. Foto: Jon Ingemundsen
Fornyer flåten
Også for Knutsen OAS Shipping har Sør-Amerikas største land blitt et viktig marked. Rederiet har nå mer aktivitet i Brasil enn i Norge.
– Vi satset for fullt i Brasil fra 2011 og har vokst betraktelig siden det. Det som skjer der, blir stadig viktigere for oss, sier John Terje Karlsen, som er rederiets ansvarlige for “Bodil Knutsen”.
I Sør-Korea bygges det for tiden to nye, spesialtilpassede bøyelastere som skal betjene Roncador-feltet. Skipene blir levert neste år og skal også driftes av Knutsen OAS. Når de er klare skal “Bodil Knutsen” hjem igjen til norsk sokkel.
– Det foregår en enorm flåtefornyelse nå. Totalt har vi seks bøyelastere og åtte andre fartøy under konstruksjon, sier Johnsen.
Maskinrommet om bord går over flere etasjer. Hovedmotoren har en kraft på 27.700 kW. Foto: Jon Ingemundsen
Høye utslipp
En kjempe som “Bodil Knutsen” krever imidlertid mye drivstoff. Ved normal bruk går det med 40–50 tonn drivstoff i døgnet. Dermed blir også utslippene fra skipene svært høye.
Ifølge Kjetil Johnsen tas det grep for at de nye skipene som nå kommer, skal forurense mindre enn de eldre fartøyene.
– Nye skip har en helt annen miljøprofil enn dagens. På nye skip har vi andre valgmuligheter enn for bare få år siden, sier Johnsen, som blant annet viser til at flere av de nye bøyelasterne skal gå på flytende naturgass (lng).
– CO2-avtrykket skal ned ti prosent med den nye flåten. Noen vil si at det ikke er nok, men jeg mener det viser at vi er på riktig vei, sier Johnsen.
Skipet er 285 meter langt. Foto: Jon Ingemundsen
«South Riding Point-terminalen har blitt skadet av orkanen og olje er observert på bakken på terminalområdet og i omkringliggende områder. Størrelsen på utslippet er ikke avklart» heter det i en melding fra selskapet.
Det pågår fortsatt undersøkelser for å kartlegge det totale omfanget av utslippet, men det er ingenting som tyder på at det fortsatt lekker fra tankene. Heller ikke noe tegn på oljeutslipp fra terminalen til hav eller strender.
Equinor hadde 54 ansatte da orkanen traff Grand Bahama. Alle ansatte er i sikkerhet og de blir ivaretatt blant annet ved at de får utlevert vann og mat.
«South Riding Point-terminalen har blitt skadet av orkanen og olje er observert på bakken på terminalområdet og i omkringliggende områder. Størrelsen på utslippet er ikke avklart» heter det i en melding fra selskapet.
Det pågår fortsatt undersøkelser for å kartlegge det totale omfanget av utslippet, men det er ingenting som tyder på at det fortsatt lekker fra tankene. Heller ikke noe tegn på oljeutslipp fra terminalen til hav eller strender.
Equinor hadde 54 ansatte da orkanen traff Grand Bahama. Alle ansatte er i sikkerhet og de blir ivaretatt blant annet ved at de får utlevert vann og mat.
Han smeller til. I den stappfulle salen sitter folk som gjerne vil ha en bit. Noen millioner? Milliarder? Når Equinor kjører på, er det ikke snakk om småpenger.
Oppe på scenen ser Anders Opedal utover salen. Han er opplyst. Konserndirektøren med ansvar for «teknologi, prosjekter og boring» i Equinor kan vise til en pengebruk med ambisjoner som et lite statsbudsjett.
– Aktivitetsnivået vårt nå er det høyeste noen gang hos oss og våre leverandører. Vi gjennomfører nå prosjekter med en samlet investering på 370 milliarder kroner. 42.000 mennesker er på jobb for oss, innen prosjekter, boring av brønner, teknologi og anskaffelser, sier Opedal.
Slik ser Equinor for seg «field of the future» – ubemannet, robotisert og styrt fra land. Illustrasjon: Equinor
Han er på et av flere leverandørmøter Equinor arrangerer landet rundt i disse dager. Møtene arrangeres årlig – og på Forus sammen med Næringsforeningen i Stavanger. Her skal selskap som jobber med Equinor få informasjon om strategi og utvikling framover.
Og nå vil Opedal ta steget videre. For Equinor skal holde kostnadene nede. Selskapet har lovet ikke å øke dem fra 2017 til 2020, og Opedal ser enda lenger.
– En høyere oljepris gjør oss ikke mer konkurransedyktig. Vi må ha varige endringer som gjør oss robuste for endringer i olje- gasspriser. Vi må unngå unødvendige kostnadsøkninger.
Equinor-direktørene Atle Reinseth, fra venstre, Anders Opedal og Peggy Krantz-Underland møtte leverandører på Forus tirsdag. Foto: Jarle Aasland.
Kontrakter er en ting. Leverandørene skal premieres når de jobber effektivt og sikkert. Det er blitt færre aktører.
Men Opedal vil også ta noen teknologiske steg, både for å redusere utgifter og utslipp.
Han ser utover salen og snakker om «field of the future» – hvordan Equinor ser for seg at olje- og gassfelt skal bygges ut om ikke så altfor mange år.
– De framtidige utbyggingsløsningene skal bli mindre og lettere. De skal være ubemannet, robotiserte og styrt fra land. Med å flytte folk vekk fra plattformene blir det tryggere og mer lønnsomt. Vi mener også at vi kan halvere utslippene av CO? på denne måten, sier Opedal.
Han snurrer i gang en film for å vise hva det er Equinor ser for seg. En damestemme sier at folk med dette «kan jobbe onshore og være nærmere sine familier. (…) Dette er en unik løsning verden ikke har sett før.»
SE HVORDAN EQUINOR SER FOR SEG FRAMTIDENS OLJE- OG GASSFELT:
Trenger ikke folk
Og løsningen er ikke så langt unna, forteller Opedal. For Equinor har allerede prøvd ut ulike deler av den på eksisterende utbygginger. Et eksempel er Åsgard kompresjon, videreutviklingen av Åsgard-feltet i Norskehavet, hvor målet var å øke gassutvinningen fra feltet.
– Vi har jobbet med dette i mange år. Opprinnelig var utvidelsen av Åsgard tenkt å være en plattform, men så flyttet vi kompressoren ned på havbunnen. Løsningen er egentlig en ubemannet plattform på havbunnen. På Hywind Scotland (Equinors flytende havvindanlegg) har vi nå erfaringer med ubemannede vindmøller. Det er ingenting i veien for å bruke denne løsningen, og flytte kompressoren på overflaten og gjøre den vedlikeholdsfri. Da trenger du ikke folk der, ikke boligplattform eller helidekk, og heller ikke helikoptertransport av personell, sier Opedal til Aftenbladet.
Full sal fikk høre hva Equinor tenker framover og hva det betyr for leverandørene.
JARLE AASLAND
Mer ubemannet Johan Sverdrup
Konserndirektøren viser til andre nylige utbygginger hvor Equinor har høstet erfaringer som gjør at en komplett utbygging av «field of the future» nærmer seg.
– Vi har prøvd ut forskjellige byggeklosser på ulike felt. Så skal vi sette dette sammen. Vi mangler fortsatt noen brikker, og så handler det også om å finne det rette feltet for å ta dette videre. Så kan vi utvide det og ta til større utbygginger, for eksempel i Barentshavet.
– Når kan det skje?
– Som sagt, mange elementer er på plass allerede. Men vi ser dette fram mot 2030.
– Ville for eksempel Johan Sverdrup-feltet blitt bygget ut på denne måten hvis det skulle bygges ut da?
– Vi ser for oss at denne løsningen egner seg bedre for utbygginger på dypere vann. Løsningen for Johan Sverdrup er god, men hadde nok vært mer ubemannet i 2030 enn nå.
– Dette vil få betydning for bemanningen offshore?
– Vi har en stor portefølje av eksisterende felt som krever sin bemanning. Men for utbygging av framtidige felt er dette en naturlig utvikling, sier Opedal.
I midten av august startet Equinor produksjonen av Mariner-feltet på britisk sokkel. Oppstarten er blitt kritisert for høye utslipp – dobbelt så høye av snittet fra plattformer på norsk sokkel. Mens Johan Sverdrup-feltet midt i Nordsjøen, som nå klargjøres for produksjonsstart senere i høst, har CO?-utslipp på 0,67 kilo for hvert produserte fat med olje, ligger Mariner-feltet rundt 17 kilo.
Tirsdag advarte Equinors anskaffelsesdirektør Peggy Krantz-Underland på et leverandørmøte på Forus mot bekymringsfulle tegn til ekskalerende rater. For økende kostnader kan bety at prosjekter med høyere karbonfotavtrykk velges framfor de med mindre utslipp – men med mer presset lønnsomhet.
Samme dag kom meldingen om at den danske pensjonskassen MP Pension nå ekskluderer Equinor og ni andre oljeselskap fra sine investeringer.
Pensjonsfondet har investeringer for i overkant av 154 milliarder kroner. Rundt 1,3 milliarder av dem er plassert i oljeselskap – men nå er det altså slutt for en rekke oljeinvesteringer.
For pensjonskassen støtter Parisavtalen og at den globale temperaturstigningen skal begrenses til maksimalt to grader. Og i fjor bestemte MP seg for å selge aksjer innen olje, kull og tjæresand innen 2020.
Men – oljeselskap som har tilpasset sin langsiktige strategi etter målene i Parisavtalen, skal få være med videre. Equinor er ett av ti selskap MP eksluderer for ikke å gjøre nok for å nå klimamålene og ikke ha en forretningsmodell som er i tråd med Parisavtalen– selv om Equinor også tydelig har uttrykt at selskapet støtter Parisavtalen.
De andre ni er Exxon Mobil, BP, Chevron, Petro China, Rosneft, Shell, Sinopec, Total og Petrobas.
Johan Sverdrup-feltet, som skal i produksjon senere i høst, er det eneste Equinor spesifikt oppgir tall for. Foto: Jon Ingemundsen
Equinor viser til at utslippene fra Mariner er redusert i løpet av prosjektperioden. Foto: Jon Ingemundsen
For mye olje
I begrunnelsen for at Equinor heller ikke lever opp til Parisavtalen, skriver MP at de etter 2020 ikke vil investere i selskap hvor 50 prosent eller mer av omsetningen kommer fra olje, hvis de ikke innretter sin forretningsmodell etter målet om maksimalt to graders global oppvarming.
For Equinor sin del stammer mer enn 50 prosent av omsetningen fra olje, konkluderer MP. Pensjonskassen vurderer at selskapet har involvert seg i arbeidet med klimaendringer og overgangen til en lavutslippsøkonomi. Men likevel mener MP at Equinor ikke har gjort nok for å nå målene i Parisavtalen – selskapet planlegger rett og slett «å utnytte for mange av sine fossile reserver» til å jobbe i tråd med togradersmålet.
– Hywind Tampen kommer
Equinor ønsker ikke å kommentere på en beslutning til en aksjonær, opplyser talsperson Erik Haaland i Equinor. Men han understreker at selskapet tar klimautfordringene på alvor.
– Vi støtter ambisjonene i Parisavtalen, og har en klar strategi for å kutte utslipp fra olje- og gassproduksjonen vår, samt øke satsingen på fornybar og lavkarbon energi. Vi har de siste månedene varslet investeringer i vindenergi i New York, Argentina og Hywind Tampen.
– Den siste, havvindanlegget med flytende vindmøller, har dere ikke vedtatt?
– Beslutningen er ikke tatt, men det er noe vi ønsker å gjøre, så beslutningen kommer senere i år. Vi har også annonsert initiativ for å styrke innsatsen på klima, og vi vurderer alle våre investeringer mot et «godt under 2-gradersscenario».
– Og samtidig setter dere i gang produksjonen på Mariner?
– Selv innen togradersmålet er det behov for ny olje og gass. Vi har mål om at våre felt i snitt skal slippe ut åtte kilo CO2 i 2030, noe som er ambisiøst. Vi har jobbet målrettet med å få ned utslippene på Mariner fra beslutningen om å bygge ut ble tatt i 2012, og utslippene er lavere nå enn hva som lå inne da.
– Og så kan økte kostnader gjøre at dere velger prosjekter med mer utslipp?
– Våre investeringsbeslutninger er basert på en rekke elementer. Teknologi, lønnsomhet, miljø og klima, politisk risiko går alle inn i en sånn vurdering. Klima og CO2-avtrykk er en betydelig faktor i alle våre beslutninger, sier Haaland.
Ferdigstillelsen av Johan Sverdrup-feltet midt i Nordsjøen har gått så godt at Equinor nå bekrefter at oppstarten skjer i oktober – ikke i november som selskapet sa for kun kort tid siden.
– På denne tiden i fjor framskyndet vi den forventede produksjonsstarten på Johan Sverdrup til november 2019. Når vi nå går inn i den siste etappen av prosjektet, mener vi at det er mulig å starte produksjonen inntil én måned tidligere, sier Ander Opedal, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Equinor i en melding.
Selskapet melder også at når feltet når såkalt platåproduksjon – altså maksimal produksjon – i løpet av sommeren neste år, vil driftskostnadene være under to dollar per fat.
Torsdag morgen er prisen for ett fat nordsjøolje på 60,6 dollar.
Johan Sverdrup-feltet ligger på Utsirahøyden, 160 kilometer vest for Stavanger. Foto: Jon Ingemundsen
I slutten av forrige uke melde meglerhuset Pareto at ting var i ferd med å skje. Oljehandlere hadde fått lasteskjema for råolje fra Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen, vest for Stavanger. Equinor fastholdt at oppstart er i november, men at det ikke var noe galt i å planlegge for suksess.
Oljeanalytiker Trond Omdal sa til Aftenbladet at oppstarten kunne komme enda tidligere, allerede nå i september.
– Equinor lyktes med å få på plass modulene i mars. Det var et kritisk tidsvindu og de sparte tre-fire uker i tid. Etter det har det vært en forventning at oppstarten kan komme i månedsskiftet september/oktober. Spørsmålet er om det blir sent i september eller tidlig oktober, sa Omdal.
Nå har altså Equinor – og de andre partnerne Lundin, Petoro, Aker BP og Total – framskyndet oppstarten av første fase av produksjonen fra gigantfeltet i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger.
Nå i sluttfasen testes utstyr og alt som trengs for at hele feltsenteret – fire plattformer – skal fungere som planlagt. Hvis det er tilfellet, vil produksjonen starte i løpet av oktober.
– Ut ifra det gjenværende arbeidsomfanget vi kjenner til, blir vi stadig sikrere på at vi snart kan starte produksjonen fra Johan Sverdrup. Med tanke på størrelsen på felt-utbyggingen vil det imidlertid alltid være fare for at vi i den siste testfasen kan støte på uforutsette problemstillinger som forlenger oppstartperioden. Til syvende og sist vil vi bare starte produksjonen når det er trygt og tilrådelig å gjøre det, sier Opedal i meldingen.
Les tilsvar fra Equinor nederst i saken.
Equinor har et mål om å være best i klassen når det kommer til effektiv produksjon av olje og gass. Det er selskapet lang unna. Målet er er en såkalt produksjonseffektivitet – hvor mye av tiden plattformene produserer – på 94 prosent.
I andre kvartal klarte Equinor 83,9 prosent, skriver Aftenbladet. Det er langt unna målet, men en bedring på 0,7 prosent fra samme periode i fjor.
Produksjonseffektiviteten i Equinor hadde forbedret seg siden 2011 og stabilisert seg rundt 91 prosent, framgår det av en intern vurdering fra sommeren 2018. Nå, med en effektivitet på 83 prosent, var ikke Equinor lenger best i klassen, men helt middels.
Da hadde konsernsjef Eldar Sætre noen måneder tidligere gitt uttrykk for at kostnadene knyttet til produksjonen skulle holdes på 2017-nivå i 2020. Men så gikk effektiviteten i stedet ned, og utgiftene opp med ni prosent i 2018. Dermed har Equinor-ledelsen varslet nye kutt på fem milliarder kroner på norsk sokkel.
Endringer må til
Samtidig må Sætre slite med frustrasjon blant ansatte. For å nå målet om en produksjonseffektivitet på 94 prosent, og for at Sætre skal holde løftet sitt til eierne, er en intern vurdering om at dramatiske endringer må til. Det ble pekt på endring til risikobasert vedlikehold og nye måter å samarbeide med leverandører på.
Dette skjer til protester fra sentrale tillitsvalgte. De mener at den nye modellen for vedlikehold rammer sikkerheten – og protesterer mot at mer arbeid settes ut til leverandører.
Og i tillegg er misnøyen stor med det siste lønnsoppgjøret. Konserntillitsvalgt Owe Ingemann Waltherzøe i Safe peker på at sokkelarbeidere i Equinor ligger på lønnsbunnen sammenlignet med tilsvarende grupper i andre operatørselskap (selskap ansvarlig for driften av olje- og gassfelt).
Han er ikke i tvil om at lønnsoppgjøret vil få betydning for hvor effektivt Equinor vil drives framover.
– Når man velger å være lønnssinken i bransjen, må vi også belage oss på å bli produksjonssinken, sier Waltherzøe.
– Equinor er på feil kurs
For den konserntillitsvalgte er det sånn at mer lønn handler om å motivere medarbeiderne.
– Det ser vi i ledelsen i Equinor også, hvor de har gode bonusordninger for å motiveres. Konsernsjefen hadde selv en lønnsvekst på over 14 prosent i fjor. For de som arbeider offshore er det ikke annerledes. De motiveres også av å få godt betalt, sier Waltherzøe.
Det er faktisk i den spisse enden, ute på plattformene og på landanleggene, at effektiviteten kan bli bedre, mener han.
– Det er denne gruppen som har en reell påvirkningen på driften ute på plattformene. At produksjonseffektiviteten rammes av dette dårlige lønnsoppgjøret, er åpenbart.
Nå tror han ikke fallet i produksjonseffektiviteten kun skyldes stramme lønnsoppgjør.
– Selskapet er på feil kurs, og det viser de siste omorganiseringene. Grunnbemanningen på plattformene er for lav. De har ikke tid til å sjekke og kontrollere skikkelig. I mange tilfeller har de bare tid til å løpe etter og løse de tingene som oppstår, der og da. Dette ser vi også i flere rapporter fra Petroleumstilsynet i det siste, hvor det pekes på utfordringer med lav bemanning på Equinor-plattformer, sier Waltherzøe.
Les også: Equinor bruker ni år gammmel analyse i omorganiseringen av Gullfaks
Bil på verksted
For tillitsvalgt Hans Fjære Øvrum i Lederne er det ikke vanskelig å forklare at produksjonseffektiviteten i Equinor har vært høy i noen år og at den nå faller.
– Hvis du ikke leverer bilen din på service og ikke vedlikeholder den, får du en høy utnyttelse. Men så vil du snart få kjenne at du ikke har tatt vare på bilen din. Equinor gjentar nå de samme feilene som vi gjorde etter innføring av ny driftsmodell i 2009. Vi fjerner kompetansen fra plattformene, og det kan være en av grunnene til at effektiviteten faller, sier Øvrum.
I 2016 uttalte Equinor-ledelsen at sokkelarbeiderne i selskapet skal bli færre og at lønnsnivået skal ned på vanlig industriarbeiderlønn. Nå er dette i ferd med å bli fulgt opp, mener tillitsvalgte.
– Vår oppfatning er at vi ikke blir verdsatt av ledelsen i selskapet. For noen år siden uttalte jeg meg kritisk til at jeg har fem ledd med direktører over meg i selskapet – og det har jeg fortsatt. Det medfører en stor grad av detaljstyring av innretningene i havet, noe som kan hindre effektivisering og forbedring. Handlingsrommet til plattformledelsen fjernes, og dermed også muligheten til å prioritere og bestemme hva som skal vedlikeholdes, sier Øvrum.
– Vedlikeholdet fungerer godt
Equinor vil ikke kommentere på hvilke konkrete tall selskapet har for produksjonseffektivitet, opplyser talsperson Morten Eek. At den var lav i andre kvartal skyldes flere ting, mener han. En er revisjonsstans, altså planlagt vedlikehold på plattformer.
– I tillegg har vi hatt problemer på Snorre B-plattformen over tid som har gått utover produksjonen, men det er løst. Det har også tatt lenger tid enn forventet å komme i stabil drift med produksjonen fra Aasta Hansteen-feltet, og vi valgte å stenge ned på Oseberg for å sjekke brannpumper. Dette er i stor grad ordnet nå, sier Eek.
Han avviser at den nye ordningen for vedlikehold, der det prioriteres etter risikovurderinger basert på data fra plattformene, har gått utover oppetiden på plattformene.
– Produksjonsstansene våre i andre kvartal kan ikke forklares med dårlig vedlikehold. Over tid har vi sett en positiv trend for produksjonseffektiviteten som er gledelig, og å se på ett kvartal, blir feil.
– Men det er ikke snakk om bare ett kvartal, det vises jo også til at andre kvartal i fjor var enda dårligere?
– Noen kvartal må en påregne mindre produksjon på grunn av revisjonsstanser, og andre kvartal er vanligvis en periode hvor det er mange av dem. 2019 har vært et år med mange revisjonsstanser, og vi er fortsatt ikke ferdige med dem.
– I en intern vurdering fra i fjor påpekes det at den gode trenden med bedring i effektivitet fra 2011 har gjort Equinor til en av de beste, men at det nå ikke lenger er tilfelle og at nye virkemidler må til for å nå målet om 94 prosent oppetid. Hvor står dere nå?
– Vedlikeholdsmodellen gir mye bedre prioriteringer. Vi ligger i forkant og unngår risiko for bortfall av produksjon som ikke er planlagt. Så dette gir både best sikkerhet offshore og god lønnsomhet.
– Hvor mye går planlagt vedlikehold utover oppetiden til plattformene i løpet av ett år?
– Jeg vil ikke gå inn på tall.
– Godt lønnsoppgjør for sokkelansatte
Lønnsoppgjøret i Equinor slo ulikt ut for forskjellige grupper: Sokkelansatte på tarifflønn og i vanlig offshoreturnus med to uker på og fire uker fri, fikk 21.500 kroner. Sokkelansatte med litt hyppigere turnus, fikk 23.296 kroner, mens de som er avlønnet indviduelt, fikk et oppgjør på 3,5 prosent, har Aftenbladet tidligere omtalt.
Talsperson Eek går ikke med på at Equinor er «ei lønnssinke».
– Vi skal ikke være lønnsledende, men ha konkurransedyktige betingelser. Vi mener vi i år har gitt et gode oppgjør for våre sokkelansatte, som i snitt fikk 26.000 kroner inkludert ansiennitet, som var noe over rammen på 3,2 prosent for lønnsvekst gitt for frontfaget, sier Eek.
Han mener at søkertall viser at det fortsatt er veldig attraktivt å jobbe i Equinor. Eeks eksempler er 3200 søker til 150 fagarbeiderstillinger (ble økt til 250), 1700 søknader til 150 lærlingeplasser og 1200 søkere til 60 stillinger inne forpleining.
– Klarer dere å oppfylle løftet Sætre ga om kostnadene i 2020 skal være på 2017-nivå?
– Vi har satt oss ambisiøse mål om å holde nivået fra 2017. Vi må ikke skusle vekk de forbedringene vi og hele industrien har gjort de siste årene. Over tid er trenden god, og vi ser at vi driver godt, men det krever disiplin og at vi jobber sammen i organisasjonen om det, sier Eek.
I 2008 bestemte daværerende StatoilHydro at SAS-ingeniører (system engineering for safety and automations systems) som hovedregel skulle flyttes fra plattformer til land. Disse ingeniørene har blant annet ansvaret for datasystemer som håndterer automatiske operasjoner på installasjonene.
I 2010 gjennomførte selskapet en konsekvensanalyse som vurderte følgene av endringen.
Krever ny vurdering
Først nå skal endringen gjennomføres på Gullfaks-feltet. Det skjer i forbindelse med pensjonsavgang. Ansatte reagerer på at omorganiseringen skjer basert på en ni år gammel analyse.
– Siden 2010 har det skjedd store endringer på alle nivåer i selskapet. Det gjelder også avdelingen der SAS-ingeniørene jobber på land. Helse, miljø og sikkerhet er ferskvare, og vi kan ikke jobbe etter gamle analyser. Derfor vil vi ha en ny vurdering, sier hovedverneombud Geir Kjeilen på Gullfaks-feltet til Sysla.
I sommer sendte han et bekymringsbrev til Petroleumstilsynet (Ptil), der han ber tilsynet gripe inn i saken.
Miljø og penger
Ifølge Kjeilen har spesielt kontrollromsoperatører reagert på at SAS-ingeniøren flyttes på land.
– Dette handler ikke om personer eller stillinger, men om kompetanse. Det er ønskelig at denne kunnskapen beholdes offshore, sier verneombudet.
Han mener det blant annet finnes mange eksempler på at rask inngripen fra SAS-ingeniører har bidratt til å hindre unødvendige nedstenginger av installasjoner.
– Det har igjen hindret unødvendige oppstarter. Under slike oppstarter er det økt fare for lekkasjer, så dermed tas det her en unødvendig miljø- og sikkerhetsrisiko. I tillegg er det store økonomiske besparelser ved å hindre nedstenginger, sier Kjeilen, som peker på at Gullfaks-feltet har hatt spesielle miljøutfordringer, og at det derfor er spesielt viktig å ta dette i betraktning..
Han sier det er besluttet at annet personell om bord skal få opplæring i deler av SAS-ingeniørenes oppgaver, men at det ikke har skjedd på en tilfredsstillende måte.
– Ingen risiko
Ifølge Equinor skjer endringen nå fordi det passer bra i forbindelse med pensjonsavgang.
– Vi gikk med på å utsette denne forflytningen i en overgangsfase, men nå er tidspunktet godt for å gjennomføre den, sier pressekontakt Morten Eek.
Han ser ingen grunn til å utarbeide en ny konsekvensutredning.
– Det har ikke skjedd endringer som tilsier at det bør gjennomføres nye analyser. I 2010 ble det gjort et grundig forarbeid som fortsatt står seg. Analysen fra den gang er gjennomgått og vurdert på nytt nå, sier Eek.
– Slik vi ser det, finnes det ingen sikkerhetsrisiko ved å flytte denne stilingen til land, legger han til.
Ifølge Eek er det bare noen få Equinor-installasjoner på norsk sokkel som fortsatt har SAS-ingeniører offshore.
– Vi har så langt gode erfaringer med å flytte disse til land, sier han.
Under behandling
Pressekontakt Eileen Brundtland i Ptil bekrefter at brevet fra arbeidsmiljøutvalget på Gullfaks ble mottatt i sommer. Det er imidlertid under behandling nå, og derfor kan hun i liten grad kommentere hva tilsynet gjør med saken.
– Jeg kan imidlertid si at vi har tatt kontakt med Equinor og bedt om å få all tilgjengelig informasjon fra selskapet. Da får vi innsikt i begge sider av saken og kan gjøre en vurdering. Deretter vil vi komme med en uttalelse, sier Brundtland.
Det var Equinor som gikk til sak mot Karmøy kommune. Selskapet mente de skulle betale mindre i eiendomsskatt til kommunen for Sleipner-anlegget, som går gjennom Karmøy og Tysvær.
Begrunnelsen var at anlegget ikke går for full kapasitet, og at det er blitt dyrere å vedlikeholde rørene. I tingretten tapte imidlertid Equinor på alle punkter og ble dømt til å betale saksomkostninger, ifølge kanalen.
Den ferske dommen betyr at Equinor fremdeles må betale rundt 2,5 millioner kroner og 1 million kroner i eiendomsskatt i året til henholdsvis Karmøy kommune og Tysvær kommune.
Ordfører Jarle Nilsen (Ap) i Karmøy kommune sier til NRK at dommen har stor prinsippiell betydning for kommuner i Norge som huser mottaksanlegg og gass- og oljerørledningsanlegg.
Equinor har foreløpig ikke tatt noen beslutning om de vil anke dommen. Ankefristen utløper i september.