Tidlig onsdag ettermiddag ble det oppdaget kraftig røykutvikling på oljeplattformen Snorre B i Nordsjøen, som ble offisielt åpnet i 2001. Mannskapet på 121 om bord måtte tilbringe tre timer i livbåtene, men plattformen ble ikke evakuert. På samme plattform var det røykutvikling i 2008, og i 2010 brant det på Snorre B. I mai 2014 ble en brønn stengt ned etter indikasjoner på lekkasje. Nå sier talsperson Morten Eek i Equinor at selskapet allerede har bestemt seg for å granske hendelsen 1. mai i år. – Behov for mer kunnskap En sammensatt gruppe med representanter fra både sokkelområdet og ulike faginstanser i selskapet skal stå for undersøkelsen, opplyser Eek til BT. – De vil gå gjennom hendelsen, gjøre intervjuer og finne ut av årsaksforholdene. Røykutviklingen oppsto i en separator i prosessanlegget, meldte selskapet i går. Eek forklarer at dette er i selve fabrikkdelen av plattformen. Han kan ikke komme på å ha hørt om liknende hendelser. Røykutviklingen ble håndtert som en mulig brann, opplyser Eek, men ifølge ham har de ikke fått bekreftet at det faktisk brant. Equinor-talsmannen poengterer at det, på grunn av vedlikehold, ikke har vært produksjon av olje og gass på Snorre B siden tidlig i mars. – For alle praktiske formål snakker vi her om en «kald» plattform. Det var en fordel når en slik hendelse skulle håndteres. – Hvorfor vil dere granske? – Vi har behov for mer kunnskap om den bakenforliggende årsaken. Vi må forstå selve hendelsen og hva som ledet opp til den. Poenget er å lære for å unngå at noe liknende skal skje igjen. Equinor kalt inn til møtet Også Petroleumstilsynet, som i forbindelse med onsdagens hendelse opprettet beredskapssentral, skal ta stilling til om de vil ha en gransking av det som skjedde på Snorre B. Pressekontakt Øyvind Midttun i tilsynet sier de nå jobber med å få oversikt. – Vi kalte inn Equinor til et møte i dag. Informasjonen som kommer frem i dette møtet, sammen med øvrig informasjon vi har, avgjør hvordan vi skal følge opp dette videre. – En eventuell gransking vil komme i tillegg til Equinor sin egen. Midttun sier en gransking innebærer å gå grundig inn i saken for å avdekke hva som har skjedd og finne læringspunkter. Han vik ikke uttale seg nå om hvordan tilsynet ser på hendelsen onsdag.

I 2022 stanser produksjonen fra Statfjord A-plattformen, etter 43 år, skriver Stavanger Aftenblad. Nå er kontrakt for fjerning og opphogging tildelt, og plattformdekket skal hogges opp på Stord – der det ble bygget på 1970-tallet, skriver Equinor i en pressemelding torsdag morgen. Kontrakten som dekker ingeniørarbeid, forarbeid, fjerning og opphogging er tildelt Excalibur Marine Contractors, et selskap i Allseas-gruppen. Kværner AS på Stord er underleverandør til Excalibur. Ett enkelt løft Det 48 000 tonn tunge plattformdekket skal fjernes fra betongbeina i ett enkelt løft av Allseas-fartøyet Pioneering Spirit. Fartøyet har ennå ikke utført så tunge løft. I dag har fartøyet en løftekapasitet på 48?000 tonn, like mye som Statfjord A plattformdekk. Løftekapasiteten skal økes før løftet utføres. Statfjord A er en av de eldste plattformene på norsk sokkel. Opprinnelig var planen å stenge Statfjord A i 1999, men siden den gang har plattformen fått store oppgraderinger og levetiden er forlenget flere ganger. Siden oppstart 24. november 1979 har Statfjord-feltet produsert mer enn fem milliarder fat olje og gass til en samlet verdi av over 1 500 milliarder kroner. – Statfjord A har betydd mye for mange. Plattformen har skapt enorme verdier, mange arbeidsplasser og en stolt historie. Å stenge produksjonen og fjerne installasjonen er en del av livsløpet til en plattform, og vi vil sørge for at det skjer på en trygg og sikker måte samtidig som vi tar vare på personell og kompetanse i en senfase, sier Hege Flatheim som er produksjonsdirektør for Statfjord i pressemeldingen. Les også: Slik skal Kværner Stord bli et digitalt verft

Torsdag slapp oljeselskapet Lundin Petroleum resultatene for første kvartal. Det viser at selskapet fikk lavere resultatet i årets første tre måneder sammenlignet med samme periode i fjor. Inntektene falt fra 629,9 millioner dollar til 491,6 millioner dollar i fjor. Brutto driftsresultat (EBITDA) falt fra 456,5 til 406 millioner dollar. Resultat etter skatt falt fra 228,8 til 54,9 millioner dollar. Dette skyldes lavere olje- og gasspriser, melder selskapet. Lundin forventer en produksjon på mellom 75.000-95.000 fat per dag i 2019, og produserte 78.800 fat per dag i første kvartal. Dette er ned fra 83.100 i samme periode i fjor. Selskapets produksjonskostnader økte fra 5,15 til 5,65 dollar per fat. Lundin-sjef Alex Schneiter er likevel fornøyd. – Jeg er glad for å kunne melde om nok et kvartal med sterke resultater for bedriften. Edvard Grieg- og Alvheim-feltene har nok en gang levert utmerket produksjonseffektivitet, som sammen med et sterke HMS-resultater har drevet produksjonen til ytterste forventning, samtidig som vi har holdt operasjonskostnadene nede, sier han i en melding. Selskapet melder også at de utvider leteprogrammet på norsk sokkel til 17 brønner, og 2019 ligger dermed an til å bli selskapets travleste år noensinne. De to nye brønnene i programmet er Enniberg og Hasselbaink i lisens PL917, hvor ConocoPhillips er operatør.

Petroleumstilsynet (Ptil) var på tilsynsbesøk hos Saipem Drilling Norway i perioden 4. til 7. mars 2019, skriver Aftenbladet. «Det ble påvist alvorlige brudd på regelverket under tilsynet. Vi har nå gitt pålegg til Saipem Drilling» konkluderer Ptil. Scarabeo 8 Tilsyn var med fagområdeneberedskap og logistikk om bord på Scarabeo 8. Resultatet var nedslående også fordi tilsynet avdekket at tidligere avvik ikke har blitt korrigert, dette gjaldt både innen beredskap og logistikk, ifølge tilsynesrapporten. Saipem må rydde opp, og har fått pålegg om: Å gjennomgå styringssystem for oppfølgingen av trening av beredskapsorganisasjonen offshore og av avvik for å sikre nødvendige utbedringer og etterlevelse av systemet for overholdelse av regelverkskrav. Å gjennomføre en analyse som identifiserer direkte og bakenforliggende årsaker til at Ptils funn ikke har blitt identifisert og korrigert tidligere. Frist for å etterkomme pålegget er 27. mai 2019. West Hercules fotografert i 2013 i Ølen. Foto: Thomas Førde West Hercules John Fredriksens Seadrill hadde tilsynsbesøk i perioden 4. til 7. februar 2019 på West Hercules. Det var Seadrills styring av beredskap, logistikk, vedlikehold og arbeidsmiljø på den flyttbare boreriggen som skulle kontrolleres. Ifølge Ptil identifiserte de omfattende brudd på regelverket. Deres folk fant 12 avvik og tre forbedringspunkter. I tillegg avslørte tilsynet at selskapet ikke hadde korrigert avvik som Ptil tidligere hadde påpekt. Tilsynet var nemlig også en oppfølging av Ptils tilsyn i 2018 på riggen West Phoenix. De ville se hvordan Seadrill hadde fulgt opp systemavvik for sine andre innretninger på norsk sokkel. West Hercules har ligget i kaldt opplag og operert på britisk sektor siden den sist hadde boreoppdrag i Norge. Riggen er nå leid inn av Equinor for å bore i Barentshavet, ifølge Ptil. Seadrill har fått pålegg om å: Gjennomgå selskapets vedlikeholdsstyringssystem (…) slik at dette fungerer etter intensjonen. Arbeidet skal inkludere en analyse av hvorfor viktige mangler ved vedlikeholdsstyringssystemet ikke ble identifisert og fulgt opp. Lenke til hele brevet fra Ptil Gjennomgå og vurdere effekt av implementerte tiltak som ble gjennomført og igangsatt på alle Seadrills innretninger med SUT (Samsvarsuttalelse – som betyr at myndihetene har tillit til at petroleumsvirksomhet kan gjennomføres med innretningen) i Norge. Seadrill må også dokumentere hvorfor mangler med styringssystem og tilhørende arbeidsprosesser ikke er blitt identifisert og korrigert på West Hercules. Gjennomføre tiltak som skal sikre at læring og tiltak som følge av punkt 1. og 2. i pålegget omfatter alle innretninger med SUT under Seadrills ansvarsområde i Norge. En tidfestet plan for hvordan dette arbeidet skal gjennomføres og følges skal oversendes Ptil innen 26.4.2019. Leiv Eriksson. Foto: Equinor Leiv Eriksson Senest i mars fikk Ocean Rig Ptil-refs etter tilsyn med styring avarbeidsmiljø og beredskap på den flyttbare boreinnretningen Leiv Eiriksson. Tilsynet på den halvt nedsenkbar boreriggen ble gjort i perioden 6. til 13. desember 2018 og omfattet styring av beredskap, helikopterdekk og arbeidsmiljø på Leiv Eiriksson. Også denne gang var resultatet skuffende, ifølge Ptil: «Tilsynet viste at Ocean Rig hadde mangelfull systematisk styring av arbeidsmiljø og beredskap for Leiv Eiriksson. Funn og mangler fra tidligere tilsyn innen beredskap, helikopterdekk og arbeidsmiljø var i liten grad fulgt opp eller korrigert.» Ocean Rig fikk pålegg om følgende: Gjennomgå selskapets styringssystem for arbeidsmiljø og beredskap med tilhørende arbeidsprosesser som blant annet skal sikre kompetanse, kartlegginger, risikovurderinger, korrigering av feil og mangler, og forbedring. Arbeidet skal inkludere en analyse av hvorfor mangler knyttet til styring av arbeidsmiljø og beredskap ikke er blitt identifisert og korrigert på Leiv Eiriksson. Gjennomføre nødvendige forbedringstiltak på Leiv Eiriksson. En tidfestet plan for å etterkomme pålegget skulle Ptil ha innen 12. april 2019. Ptil: – Vi er blitt hardere i klypa – Det de tre selskapene har til felles, er at avvik som tidligere er påpekt ikke er blitt korrigert. Dette slår vi hardere ned på nå enn før, sier Øyvind Midttun i Petroleumstilsynet (Ptil) til Aftenbladet. – Hvorfor? – Det er fordi vi er blitt mer, sagt på et folkelig et spåk, «hardere i klypen». Når selskapene sier de skal rette opp avvik og likevel ikke gjør det, er det ikke godt nok. Da reagerer vi med et kraftig virkemiddel – som pålegg er, sier Midttun. Det kan være ulike årsaker til at selskapene ikke har korrigert feil. De kan blant annet ha valgt andre løsninger som de mener er kompenserende. – Men et avvik er et avvik, sånn er det det. Det skal ikke være slik at vi kommer tilbake og finner avvik som ikke er rettet. Da må vi reagere tydelig, sier Midttun. Riksrevisjonen påpekte i en rapport i januar i år at Petroleumstilsynets tilsynspraksis hadde svakheter og hadde hatt begrenset effekt på selskapenes oppfølging av helse, miljø og sikkerhet. Aftenbladet viste dokumenterte også dette i sin gjennomgang av Goliat-skandalen. Men det er først og fremst politikerne ønske om et sterkere og tydeligere Ptil som er bakgrunn for endringen. En stortingsmelding fra sommeren 2018 hadde dette som en bestilling. Ptil har fått økt ressurser til å føre tilsyn de siste årene, men det handler også om prioritering, ifølge Midttun. – Vi går mer aktivt inn for å verifisere at avvik som vi tidligere har påpekt faktisk er blitt lukket, sier han. – Hvis de fortsatt ikke rydder opp, kan dere bli enda tøffere? – Ja, men jeg vi ikke spekulere i bruk av andre virkemidler. Dette er oppegående, store og og seriøse selskaper. Når de får pålegg, så må vi legge til grunn at de retter opp, sier Midttun.

Dersom Manfred Weber vinner valget og blir ny formann for EU-kommisjonen kan det bli døden for den omdiskuterte gassledningen Nord Stream 2. Det skriver den polske avisen Polska Times ifølge Zeit Online. Fakta Forlenge Lukke Nord Stream 2 Gassledningen Nord Stream 2 skal – dersom alt går etter planen – være operasjonell i 2020, slik at russiske Gazprom kan levere 55 milliarder kubikkmeter naturgass til Europa hvert år. Gassledningen skal gå fra Russland til Tyskland gjennom Østersjøen og vil også gå gjennom dansk farvann. Flere europeiske politikere frykter en europeisk avhengighet av russisk gass vil innebære en risiko for at Russland kan utnytte avhengigheten i tilfelle politiske eller militære konflikter med Europa.   Gassledningen skal – dersom alt går etter planen – være operasjonell i 2020, slik at russiske Gazprom kan levere 55 milliarder kubikkmeter naturgass til Europa hvert år. Og det er nettopp gassens russiske opphav som er et problem, mener Wanfred Weber, som leder Europaparlamentets konservative gruppe, EPP: – Den (gassledningen, red.anm.) vil øke EUs avhengighet av russisk gass og ikke senke den. Vi har behov for økt uavhengighet, ikke mer avhengighet, sier Weber til Polska Times. «Putins gissel» Weber mener at europeisk avhengighet av russisk gass vil innebære en risiko for at Russland kan utnytte avhengigheten i tilfelle politiske eller militære konflikter med Europa. Det er en bekymring som også USAs president Donald Trump deler, og han har advart Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, mot å bli «Putins gissel». Med sine uttalelser har Manfred Weber erklært seg loddrett uenig med regjeringen i hans hjemland, Tyskland, som har store nasjonale interesser i prosjektet som både tyske, østerrikske, franske og nederlandske energiselskaper har investert opp mot 46 milliarder norske kroner i. I Europaparlamentet har det lenge vært stor motvilje mot Nord Stream 2-prosjektet, og tidligere i år vedtok man en endring i gassdirektivet som innebærer at EUs konkurranseregler skal overholdes og en praksis med økt transparens om prisen på gassen som leveres. Ledelsen i Nord Stream 2 likte ikke denne finten og truer med å trekke EU for retten som følge av det, skriver nettmediet Politico. En langsom prosess Fordi gassledningen skal gå fra Russland til Tyskland gjennom Østersjøen vil den også gå gjennom dansk farvann, og Danmark har derfor lenge ruget på sitt ess: Som eneste land har Danmark hatt mulighet til å si nei til å la gassledningen gå gjennom dansk farvann. I den danske økonomiske sonen utenfor territorialfarvannet kan den danske regjeringen kun stanse gassledningen om de kan vise til store miljøproblemer eller hindringer for skipsfarten. Danmark har imidlertid trukket prosessen i lange drag. Danskene er redde for at de vil bli direkte uvenner med Tyskland og Russland ved å si klart nei til gassledningen. Det første forslaget til trasé for gassledningen gjennomgår fortsatt en analyse i det danske utenriksdepartementet, som skal vurdere om gassledningen vil stride med danske sikkerhets-, utenriks- og forsvarspolitiske interesser. Saksbehandlingen har foreløpig pågått i over ett år. Dansk tilbakeholdenhet Som mottrekk til Danmarks tilbakeholdenhet søkte Nord Stream 2 i august i fjor om å føre gassledningen langs en alternativ trasé nord for Bornholm og dermed utenfor Danmarks territorialfarvann – men fortsatt i den danske økonomiske sonen. Denne søknaden er fortsatt under behandling. Tidligere denne måneden mottok det danske energidirektoratet, Energistyrelsen, en søknad om en tredje trasé for gassledningen. Danmark har enda ikke gitt tillatelser til prosjektet, med begrunnelse i at det først må undersøkes om gassledningen er «forenlig med overordnede danske sikkerhetspolitiske interesser». Danmark har hele tiden håpet på at EU ville blokkere for gassledningen slik at Danmark skulle slippe å tvinges til å velge mellom Tyskland og USA – to av landets tetteste allierte. Denne strategien fungerte imidlertid ikke, og i februar ble det klart at EU ikke vil forsøke å blokkere prosjektet direkte.