Etter noen turbulente år, 50 000 tapte oljejobber og en langvarig generell pessimisme i norsk oljebransje, har landets studiesteder for alvor begynt å merke effekten av oljebremsen. Studentene vender petroleumsfaglige studier ryggen til fordel for sikrere studieretninger, og studieplasser innen petroleumsteknologi har de siste årene dukket opp på Restetorget for første gang på flere tiår. Situasjonen er ikke ideell, men er den i ferd med å snu? Vi tok en prat med instituttleder ved NTNU, Egil Tjåland, samt noen lett nervøse oljeselskaper som ikke helt vet om de skal glede eller grue seg til 2022. Ikke to, men ikke tjue heller For ett år siden meldte DN at det kun var to førsteårsstudenter på petroleumsfag ved NTNU. Nyheten spredte seg som ild i tørt gress, men det viste seg at tallet var overdrevent lavt. Nå i 2018, ett år senere, bekrefter instituttleder for Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU, Egil Tjåland, til enerWE at ja, tallene er lave, men ikke så lave at man kan telle dem på en hånd. – Vi ser i løpet av 2016 og 2017 at antallet studenter som søkte seg inn på petroleumsfag ved NTNU er mer enn halvert. I fjor begynte det 25 studenter på studiet, dette er halvparten av normalen da størrelsen på et vanlig kull er 45 og over. I tillegg kan man ta høyde for at det reelle tallet ligger et sted under 25, da man ser tendenser til at disse studentene kjører en vridning bort fra petroleumsrelaterte fag under studiet. Det vil si; de beholder sin offisielle studierett, men tar i steden andre fag mens de venter på bedre tider. -Innlysende at studentene skygger banen om beskjeden er at Norge ikke har en oljefremtid Tjåland påpeker at årsaken til nedgangen i søkertall er noe sammensatt, men mener svartmalingen av olje-Norge i mediene nok har hatt en innvirkning på norske studenters lyst til å delta i oljeeventyret. – Disse siste årene har det vært svært få oljejobber utlyst, samtidig som mediebildet til stadighet preges av dystre prediksjoner om en usikker oljefremtid i Norge. Dette er ikke en optimal utvikling, men jeg er ikke overrasket. Man velger til en viss grad fremtiden sin når man velger studieretning, derfor er det innlysende at flere avstår fra å gå inn i oljerelaterte studier om den generelle beskjeden er at det ikke fins en oljefremtid i Norge. Oljeselskapene melder om lett nervøsitet Tjåland mener nedgangen i petroleumsstudenter om få år kan skape akutte bemanningsproblemer for oljeselskapene, om trenden skulle vise seg å fortsette. – Vel, studiet i seg selv tar fem år, og om trenden fortsetter vil det rundt 2020-2022 være svært få ferdigutdannede som bransjen kan velge fra når de skal ansette. I tillegg vil den kommende pensjonsbølgen som inntreffer på omtrent samme tid bidra til å skape et press på de gjenværende og slik øke etterspørselen etter flinke nyutdannede. Og for å si det slik; hele oljeindustrien ser nok nå at det blir en stor utfordring å holde koken når man om få år sitter igjen med et begrenset utvalg skarpe oljehoder å velge fra. Kommunikasjonssjef i DEA Norge, Kjetil Hjertvik, sier seg enig i Tjålands tese om at det offentlige ordskiftet rundt oljebransjen bidrar til at norske studenter skremmes bort fra petroleumsspesialiserende studier. – Ved tidligere fall i oljeprisen har vi også sett nedgang i antall søkere til petroleumsfag, men ikke så store som denne gangen. Det henger nok sammen med at den offentlige samtalen rundt olje og gass har endret seg, med gjentatte spådommer om at olje- og gassvirksomheten i Norge er på vei nedover. Paradokset er at næringen – og vi som selskap – vil ha behov for arbeidskraft langt inn i framtiden. Statoils direktør for læring og utvikling, Andreas Holst, sier at bekymringen er reell også fra Statoils side. – Hvis nedgangen i søkertall vedvarer over tid, er dette selvsagt en bekymring for oss. Vi har sett tendenser til svingninger som dette tidligere, men det er viktig at vår bransje nå klarer å være konsistent på tvers av oljepris. Derfor satser vi nå på stabil ansettelse av unge uavhengig av svingninger i oljeprisen. Trenger 1000 nye til oljen i år Holst håper en intensiv nysatsning på unge nyutdannede kan bidra til å gjøre oljebransjen til et mer attraktivt karrierevalg for unge lovende førsteårsstudenter. -Ungdommen og studentene trengs virkelig vår industri, og vi skal som selskap jobbe hardt med å vise at vi virkelig satser på de unge. Derfor ansetter vi nå 150 nyutdannede som begynner hos oss til sommeren. I tillegg har vi de siste årene oppfordret ungdommen til å velge yrkesfag ved å øke antallet lærlingplasser hos oss. Også hos Norsk olje og gass meldes det om gryende optimisme blant landets oljeaktører. En fersk spørreundersøkelse avdekker at organisasjonens ti største medlemsbedrifter trenger 850 nye hoder og minst 160 nye lærlinger det kommende året. Kommunikasjonssjef­, Kjetil Hjertvik, forteller at nyansettelser er på agendaen også hos DEA Norge. – Det er viktig at vi som bransje klarer å vise at olje- og gassindustrien kan tilby noen av de mest spennende og interessante jobbene som finnes for realfagsutdannede. Der har vi ikke vært flinke nok, men vi jobber med saken. I DEA Norge har vi nå lyst ut flere sommerjobber til ungdom under utdanning, samtidig som vi støtter et utvalg doktorgradsstipendiater innen geofag, forteller Hjertvik. Statoil skal ansette annenhver lærling – Vi mottar en mengde søknader på stillingene og lærlingplassene vi lyser ut, så på dette området kan jeg også på min side bekrefte at det ser ut som trenden har snudd innen de fagområdene som er relevante for oss, bekrefter Statoils direktør for læring og utvikling, Andreas Holst. Han mener folk nå begynner å legge merke til at utsiktene for jobb er gode i selskapet. – Det siste seks månedene har vi ansatt 142 tidligere lærlinger inn i fast jobb, det betyr at 142 ungdommer nå er garantert en videre karriere i Statoil. La meg også nevne at sjansen for fast jobb etter endt læretid hos oss skal fortsette å være høy for de unge, vi planlegger nemlig å ansette annenhver lærling inn i fast jobb i lang tid fremover. – Slik jeg ser det er situasjonen i ferd med å snu Om oljeselskapenes ansettelseskampanjer kan snu den nedadgående søkertrenden er usikkert, men Tjåland understreker at svingninger i søkertall til oljefag ikke er et rent ukjent fenomen. Om denne nedgangen ligner på de foregående, håper han at trenden snart er i ferd med å snu. – Oljebransjen. og studenters interesse i å involvere seg i den, har i lang tid vært farget av store svingninger. NTNU opplevde en lignende nedgang i søkertall i tiden etter oljenedturen i 1986 og 1999, og satt da igjen med få søkere på noen kull. Slik jeg ser det er situasjonen er i ferd med å snu. Søkertallene for 2018 er ikke på bordet enda, men jeg håper vi vil se at interessen for petroleumsfag øker i år. – Hvorfor tror du trenden er i ferd med å snu? – Mange tegn tyder på at bransjen er «over kneika» og begynner å ansette folk igjen nå. Slike endringer snappes fort opp av folk og fører ofte til at optimismen igjen slår rot, hvorpå man ser søkertallet returnere til normalen. Han mener man ser smått antydninger til et skift i kompetansen som etterlyses blant de som ansettes, og tror et økt fokus på digitale evner kan bidra til at studentene føler at petroleumsfag igjen blir et trygt valg for fremtiden – Når det gjelder digitaliseringen av oljebransjen som står på trappene så ønsker vi ved NTNU å være i forkant av utviklingen, Det innebærer at våre petroleumsstudenter allerede har begynt å orientere seg innen robotikk, digtalisering og programmering gjennom samarbeid med institutter med dette som kjernekompetanse og derfor står bedre rustet til å konkurrere om de gjeveste oljejobbene når de er ferdige med studiene, avslutter Tjåland.