Vår Energi AS, som består av de fusjonerte selskapene Point Resources AS, Hitecvision og Eni Norge, har mottatt om lag 2000 søknader til 24 stillinger i april, og over 600 søknader til 25 sommerjobber, skriver Stavanger Aftenblad.
Brorparten av søkermassen kommer fra Rogaland, men Oslo, Hordaland og Finnmark er også godt representerte regioner.
Flere enn ventet
– Dette overgår våre forventninger, og vi er glad for å se at Vår Energi og olje- og gassindustrien er attraktivt for søkere, sier Charlotte Saunders, i Corporate Services i en melding.
Siden oljekrisa i 2014 har søkertall til universitetene sunket dramatisk. Da inntektene sviktet fordi oljeprisen ble halvert i løpet av et halvår, måtte selskapene gå til oppsigelser av mange titusener av stillinger i oljeindustrien, Også i årets Samordna opptak viser søkertallene at interessen for oljeutdanninger er synkende.
For å støtte Vår Energis framtidige ambisjoner om å vokse på norsk sokkel vil selskapet rekruttere til en rekke stillinger gjennom 2019. Første rekrutteringskampanje i Vår Energi regnes som en suksess.
– Foreløpig har vi satt i gang prosessen med å følge opp de 1.924 mottatte søknadene. Vi håper at antall nåværende og framtidige ledige stillinger bidrar til å oppmuntre yngre generasjoner til å forfølge studier for å bli ingeniør eller studere matematikk, forskning, teknologi og andre petroleumsrelaterte fag, sier Charlotte Saunders.
Bilmekaniker Daniel (26) blir offshorearbeider på tre uker
Flest til Stavanger
Oljeselskapet søker etter kvalifiserte fagfolk til kontorene i Stavanger, Hammerfest og ved installasjonene offshore.
Både ingeniører, fagekspertise innen helse, miljø, sikkerhet og kvalitet, forbedring og digitalisering, internrevisjon, planlegging, og tekniske stillinger offshore er kvalifikasjoner selskaper etterspør.
I tillegg til ordinære fulltidsstillinger, har 611 søkt på totalt 25 sommerjobber i Vår Energi.
– Vi ser en ny generasjon ansatte som kommer til arbeidsmarkedet. Vår Energi har et langsiktig perspektiv på vår virksomhet, og vi tilbyr interessante muligheter innen mange, ulike disipliner. Vi ser fram til å ønske nye kolleger velkommen, påpeker Saunders.
Vår Energi AS er et resultat av sammenslåingen av Point Resources AS og Eni Norge AS i 2018. Vår Energi er eid av det italienske energiselskapet Eni (69,6 prosent) og det norske ledende private investorselskapet HitecVision (30,4 prosent).
3000 søkte til Equinor
Også Equinor ansetter nye folk.
Snittalderen på sokkelen er 47 år hos Equinor. Det er helt på linje med resten av selskapet. Av de totalt rundt 20.000 ansatte i selskapet, vil halvparten ha pensjonert seg innen ti år, opplyste talsperson Morten Eek tidligere denne måneden.
– Arbeidsstokken vår blir eldre. Da må vi rekruttere for å sikre en god overføring av kompetanse innen industrien. Vi skal i utgangspunktet ansette 50 fagarbeidere hvert år. Fasiten i år blir imidlertid at vi trenger 100 fagarbeidere offshore og 50 til landanleggene, sier han.
Til de 150 stillingene som ble lyst ut, har Equinor fått 3000 søkere. Det er trolig søkerrekord, Eek er ikke kjent med at selskapet har fått så mange søkere i tidligere utlysningsrunder.
Statsministeren holdt fast på at det er riktig å la fergeselskapet flagge om Kiel-fergene fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) – fordi det også er snakk om å berge 2.400 arbeidsplasser ved hovedkontoret.
– Hvorfor skal regjeringen hjelpe disse rederne med å sparke 700 sjøfolk og restaurantarbeidere når redernes påskudd er borte. Trusselen om å flytte til Danmark viser seg å være en tom trussel. Regjeringen skriver selv i forslag til statsbudsjett at med dagens tilskuddsordning er det mer lønnsomt for Color Line å bli i Norge enn å flytte til Danmark, sa Rødt-leder Bjørnar Moxnes i spørretimen i Stortinget onsdag.
Flere på land
– Vi har tatt selskapets egne ord for gitt. Nemlig at vi står i fare for å miste en stor norsk bedrift med flere arbeidsplasser i Norge om vi ikke gjør det mulig å endre registrering i fergetrafikken. Og vi gambler ikke med 2.400 arbeidsplasser (på land), sa Solberg.
– Et befriende ærlig svar, repliserte Moxnes.
– Regjeringen har tatt selskapets egne ord for gitt. Men når regjeringen selv har beregnet at det er mer lønnsomt for Color Line å bli i Norge, er det jo merkelig at regjeringen selv bruker redernes trussel om flytte til Danmark som argument for å la selskapet få flagge over til NIS. Hva tror Solberg mest på – sine egne beregninger eller påstander fra noen rike redere, spurte Rødt-lederen.
Får jobb på land
Solberg holdt fast på at «bedriftsledere tar langsiktige strategiske vurderinger».
– Jeg håper at de ikke flytter ut. Kalkylene så også annerledes ut da vi gjorde beslutningen i 2015. Og dessuten går vi nå inn i en situasjon med mangel på arbeidskraft i Norge. Dermed vil det være behov i norsk arbeidsliv for den type arbeidskraft som eventuelt slutter i Color Line.
– En mager trøst for dem som mister jobbene at de kan få lov til å konkurrere med 100.000 andre som står uten arbeid, bemerket Moxnes.
Tollfrigrense
Også Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum langet ut mot regjeringens arbeidslivspolitikk. Han var i tillegg til Color Line-saken også opptatt av sukkeravgiften og 350-kroners grensen for tollfritak for handel over nett.
Solberg forsvarte også dette:
– 350-kronersgrensen er en forenkling for folk som skal kjøpe småting fra utlandet, svarte hun.
Solberg viste ellers til at det er nedsatt et utvalg som skal se på endringer i sukkeravgiften.
Etter oljeprisfallet i 2014 forsvant mellom 40.000 og 50.000 personer fra oljesektoren. Rogaland gikk fra å ha lavest arbeidsledighet i landet, mellom 1 og 2 prosent, til å været et av fylkene med høyest ledighet på 3,5 prosent brutto, ifølge Aftenbladet.
Likevel klarer ikke fylket å fylle de oljejobbene som nå skal være tilgjengelige.
– Tallet på ledige jobber i Rogaland er nå atskillig høyere enn på samme tid i fjor. Enkelte fagfolk er det vanskelig å få tak i, og vi må rekruttere i utlandet, sier fylkesdirektør Truls Nordahl i Nav Rogaland til avisen.
En viktig årsak til mangel på folk er at det går bra i mange bransjer, i nesten hele landet, slik at det blir kamp om fagfolkene.
Av 2.500 ledige stillinger lyst ut i Rogaland i juli, var det flest innen ingeniør/IKT, med 468 utlyste.
I tiden som kommer må vi ta hensyn både til klimaet, og at til at vi skal skape arbeidsplasser.
Ifølge rapporten «Grønn agenda for Vestlandet: Slik kan vi skape verdier og kutte utslipp» fra BKK, Norsk klimastiftelse og SKL, vil vi bli avhengige av mange forskjellige bransjer og sektorer når olje og gass skal fases ut.
– Vestlandet skal ikke jakte en ny superprofitt-industri etter olje og gass. Den finnes ikke. Morgendagens arbeidsplasser og skatteinntekter vil komme fra en rekke bransjer og sektorer, skriver forfatterne.
500 direkte arbeidsplasser
Seks konkrete prosjekter trekkes fram i rapporten som særlig spennende. For de fire første er det gjort ringvirkingsanalyser av Vista Analyse som viser at 500 arbeidsplasser kan skapes gjennomdirekte sysselsetting. I tillegg kommer 300 arbeidsplasser jobber som indirekte virkninger hos leverandører.
– Legger man på virkningene av disse fire prosjektene i form av effekter i offentlig og privat forbruk, vil prosjektene kunne gi ytterligere 450 årsverk, heter det i rapporten.
Dette er de seks prosjektene:
Eramet i Sauda, som gjennom energigjenvinning jobber med å forbedre prosessen i produksjon av manganlegeringer til stålfabrikasjon
Norsun i Årdal sine silisiumskiver til solceller har verdens laveste CO2-avtrykk
Brødrene Aa i Gloppen, som utvikler hurtiggående båter som drives på hydrogen
I Ryfylke trekkes planene om å bygge en fiberkabel til Storbritannia frem
Wärtsilä på Stord sin satsing på trådløs batterilading for ferger
Bergen Carbon Solutions med produksjon av karbonnanofiber med CO2 som
råvare.
– Lave eller ingen klimaavtrykk
– Fellestrekket ved disse bedriftene er at leverer varer eller tjenester som trengs i nullutslippssamfunnet, og de gjør det med svært lave eller ingen klimaavtrykk, skriver forfatterne.
Les BKK-sjefens kommentar: Fremtidens grønne næringsliv må skapes nå
Det prosjektene også har til felles er at de avhenger av et tett samspill mellom politikk og næringsliv og industri for å kunne bli realisert, ifølge rapporten.
– Uten politikk for lavere utslipp fra skipsfarten blir det ikke noe marked for nullutslippsfartøyer. Uten støtte fra Enova blir det tyngre for industriselskaper å satse på ny og effektiv energiteknologi. Uten evne til å ta i bruk forskningsresultater stopper gode ideer på laboratoriet, står det.
Med 25 års fartstid i Statoil, har Åshild Hanne Larsen med egne øyne sett hvordan teknologiske fremskritt har endret måten Statoil driver sin operasjon på. I sin posisjon som IT-sjef i Norges største selskap, ser hun i dag særlig én endring sammenlignet med før.
– Det er tempoet. Den teknologiske utviklingen går veldig mye raskere enn før, sier hun.
Åshild Hanne Larsen IT-sjef Statoil. Foto: Adrian Søgnen
En av mulighetene som åpner seg når prosesseringskapasiteten vokser og lagringskapasiteten blir billigere, er ubemannede plattformer.
Vil se flere “Valemon” fremover
Under Sysla Live i oktober gjestet Larsen, sammen med John Markus Lervik i Cognite, scenen i sesjonen “Digital revolusjon i oljesektoren”.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite.
I sesjonen fortalte Larsen at informasjonsteknologi har påvirket Statoils drift helt siden 70-tallet.
– Valemon-plattformen er et godt eksempel på hvordan vi i dag kan utnytte ny teknologi til å endre måten vi driver på. Plattformen er delvis ubemannet, og monitoreres fra Sandsli i Bergen.
– Er det denne veien det går? Vil det bli flere ubemannede plattformer fremover?
Åshild Hanne Larsen på scenen med John Markus Lervik fra Cognite. Foto: Adrian Søgnen
– Det vil alltid være behov for mennesker på plattformen. Men på nye konsepter går det klart mer i retning av at vi bruker tilgjengelig teknologi, og i noen av de tilfellene vil vi bruke ubemannede løsninger, sa Larsen på scenen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Valemon
Gass- og kondensatfelt i Nordsjøen mellom Kvitebjørn og Gullfaks Sør, om lag 160 kilometer vest for Bergen.
Er bygget ut med en ubemannet, bunnfast stålplattform med separasjonsanlegg for gass, kondensat og vann.
Feltet er tilknytttet eksisterende infrastruktur gjennom rørledninger langs havbunnen.
Produksjonsstart: 3. januar 2015.
Plan for utbygging og drift (PUD) av Valemon-feltet ble godkjent av Olje- og energidepartementet i juni 2011.
Produksjonsstart: 3. januar 2015.
Kilde: Statoil.no
AR gir umiddelbare resultater
Statoil kunngjorde i mai at de vil bruke 1-2 milliarder kroner på digitalisering de kommende årene. Selskapet har etablert et nytt digitalt “veikart” som skal danne grunnlaget for hvordan ny teknologi skal utnyttes fremover.
På scenen fortalte Larsen blant annet om hvordan AR-teknologi (Augmented Reality, utvidet virkelighet, journ. anm) har blitt testet ut på Mariner– og Johan Sverdrup-prosjektet de siste 18 måneder. Resultatene er nærmest umiddelbart synlige i form av vesentlig effektivisering.
Eksempel på det du ser i Statoils AR-briller. Foto: Statoil
– For eksempel gjorde vi en test for å se hvor raskt vi klarte å finne en bestemt del på en plattform, ved å bruke AR-briller med navigasjonsmuligheter. En jobb som vanligvis tar oss en time, tok oss 3,5 minutter med brillene på, forteller hun.
Utfordrende å endre giganter
– Hva er det som gjør at Valemon var et velegnet prosjekt for delvis ubemannet drift?
– Det handler først og fremst om når prosjektet starter. Da vi begynte å planlegge Valemon, hadde teknologien kommet så langt at dette var mulig. Det vil være mye mer komplisert å fulldigitalisere en gammel plattform, som Statfjord, for eksempel, enn et prosjekt hvor du begynner med blanke ark på tegnebrettet, sier Larsen.
Med 25 års fartstid i Statoil, har Åshild Hanne Larsen med egne øyne sett hvordan teknologiske fremskritt har endret måten Statoil driver sin operasjon på. I sin posisjon som IT-sjef i Norges største selskap, ser hun i dag særlig én endring sammenlignet med før.
– Det er tempoet. Den teknologiske utviklingen går veldig mye raskere enn før, sier hun.
Åshild Hanne Larsen IT-sjef Statoil. Foto: Adrian Søgnen
En av mulighetene som åpner seg når prosesseringskapasiteten vokser og lagringskapasiteten blir billigere, er ubemannede plattformer.
Vil se flere “Valemon” fremover
Under Sysla Live i oktober gjestet Larsen, sammen med John Markus Lervik i Cognite, scenen i sesjonen “Digital revolusjon i oljesektoren”.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite.
I sesjonen fortalte Larsen at informasjonsteknologi har påvirket Statoils drift helt siden 70-tallet.
– Valemon-plattformen er et godt eksempel på hvordan vi i dag kan utnytte ny teknologi til å endre måten vi driver på. Plattformen er delvis ubemannet, og monitoreres fra Sandsli i Bergen.
– Er det denne veien det går? Vil det bli flere ubemannede plattformer fremover?
Åshild Hanne Larsen på scenen med John Markus Lervik fra Cognite. Foto: Adrian Søgnen
– Det vil alltid være behov for mennesker på plattformen. Men på nye konsepter går det klart mer i retning av at vi bruker tilgjengelig teknologi, og i noen av de tilfellene vil vi bruke ubemannede løsninger, sa Larsen på scenen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Valemon
Gass- og kondensatfelt i Nordsjøen mellom Kvitebjørn og Gullfaks Sør, om lag 160 kilometer vest for Bergen.
Er bygget ut med en ubemannet, bunnfast stålplattform med separasjonsanlegg for gass, kondensat og vann.
Feltet er tilknytttet eksisterende infrastruktur gjennom rørledninger langs havbunnen.
Produksjonsstart: 3. januar 2015.
Plan for utbygging og drift (PUD) av Valemon-feltet ble godkjent av Olje- og energidepartementet i juni 2011.
Produksjonsstart: 3. januar 2015.
Kilde: Statoil.no
AR gir umiddelbare resultater
Statoil kunngjorde i mai at de vil bruke 1-2 milliarder kroner på digitalisering de kommende årene. Selskapet har etablert et nytt digitalt “veikart” som skal danne grunnlaget for hvordan ny teknologi skal utnyttes fremover.
På scenen fortalte Larsen blant annet om hvordan AR-teknologi (Augmented Reality, utvidet virkelighet, journ. anm) har blitt testet ut på Mariner– og Johan Sverdrup-prosjektet de siste 18 måneder. Resultatene er nærmest umiddelbart synlige i form av vesentlig effektivisering.
Eksempel på det du ser i Statoils AR-briller. Foto: Statoil
– For eksempel gjorde vi en test for å se hvor raskt vi klarte å finne en bestemt del på en plattform, ved å bruke AR-briller med navigasjonsmuligheter. En jobb som vanligvis tar oss en time, tok oss 3,5 minutter med brillene på, forteller hun.
Utfordrende å endre giganter
– Hva er det som gjør at Valemon var et velegnet prosjekt for delvis ubemannet drift?
– Det handler først og fremst om når prosjektet starter. Da vi begynte å planlegge Valemon, hadde teknologien kommet så langt at dette var mulig. Det vil være mye mer komplisert å fulldigitalisere en gammel plattform, som Statfjord, for eksempel, enn et prosjekt hvor du begynner med blanke ark på tegnebrettet, sier Larsen.
– Vi er svært godt tilfreds med utviklingen og ringvirkningene av næringen. Utviklingen har de siste årene forsterket fiskerinæringens betydning for nasjonen, sier leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag.
Onsdag presenterte SINTEF Ocean rapporten «Fiskeflåtens bidrag til samfunnsøkonomisk verdiskaping», som viser at næringen har styrket sin posisjon som bidragsyter til samfunnsøkonomisk verdiskapning de siste årene.
30 prosent mer verdiskapning
Tallene fra den nye undersøkelsen er basert på resultatene i næringen fra fjor. Forrige ringvirkningsanalyse ble gjort med tall fra 2014. Siden da har produksjonsverdien økt med 25 prosent.
Hver krone omsatt i 2014 skapte 3,5 ganger så stor verdi ellers i samfunnet, mens tallene nå viser at dette tallet har økt til 4,88.
Samlet verdiskaping inkludert ringvirkninger i fiskerinæringen var i 2016 på 35,1 milliarder kroner, en oppgang på 30 prosent fra 2014.
10.000 fiskere
Den fiskeribaserte verdikjeden representerer en sysselsetting på 27.280 årsverk. Det betyr at hvert årsverk som gjøres av en fisker skaper 2,14 øvrige årsverk.
Antallet fiskere har også økt noe de siste årene. Det er om lag 10.000 registrerte fiskere i Norge. I fjor produserte de tilsvarende 8.700 årsverk.
Analysen ble lagt fram under arrangementet «Norsk villfisk mot nye høyder» som Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd holdt under Arendalsuka onsdag.
Statoil har som operatør for Johan Castberg-prosjektet i dag sendt ut konsekvensutredning for et av Europas største industriprosjekter. Ifølge Statoil vil feltet være i drift i 30 år.
Sysselsettingsvirkningene i utbygging er spesielt store i årene 2019-2020, på over 11 000 årsverk per år. Samlede nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen er estimert til å bli omtrent 47 000 årsverk i perioden 2017-2024, skriver Statoil i konsekvensutredningens sammendrag.
Det vil bli investert rundt 1,15 milliarder kroner årlig for å drifte feltet.I driftsfasen er det estimert at Johan Castberg vil kunne gi en sysselsettingseffekt på 1700 årsverk per år. Omtrent en fjerdedel av disse, i rundt 500 årsverk, vil kunne komme i Nord-Norge.
– Dagens beslutning styrker petroleumsklyngene i Nord- Norge, flere hundre nye arbeidsplasser og ikke minst mange muligheter for våre medlemsbedrifter til leveranser hvert eneste år til 2050, sier direktør i Petro Arctic, Kjell Giæver i en pressemelding.
Trakk det lengste strået
Endelig utbyggingsplan skal leveres i løpet av 2017. I mars skrev Sysla at Statoils finansdirektør var optimistisk vedrørende ja til prosjektet i løpet av året.
Nina Kivijervi Jonassen og Kjetil Gievær Petro Arctic Foto: Petro Arctic
Foruten forsynings- og helikopterbasen i Hammerfest og driftsorganisasjon i Harstad, vil rekruttering av offshorepersonell fra Finnmark være prioritert. Dermed trakk Harstad det lengste strået i det som har vært en bitter strid mellom Hammerfest og Harstad.
Vil trenge arbeidskraft
Offshore-satsingen alene vi trenge en bemanning på mellom 90-100 personer fordelt på tre skift.
– Vi vil prioritere å rekruttere så mange som mulig til offshoreorganisasjonen fra Finnmark. Derfor har vi satt i gang et arbeid opp mot fylkeskommunen og skolene i fylket for å få til en god rekruttering til de fagene som vi trenger kompetanse til, sier leder for Drift Nord i Statoil, Siri Espedal Kindem i en egen pressemelding.
Styreleder Yngve Vassmyr Foto: Petro Arctic
Forsyningsbasen i Hammerfest vil gi en sysselsettingseffekt på rundt 30-45 årsverk, og helikopterbasen rundt 12-15 årsverk.
Driftsorganisasjonen i Harstad, som vil støtte offshoreorganisasjonen og videreutvikle feltet når det er i produksjon, forventer å gi en sysselsettingseffekt på 40-45 årsverk.
Jubel fra interesseorganisasjon
– Vi i Petro Arctic jubler over en viktig milepæl som ble annonsert i dag, våre medlemsbedrifter fra Helgeland i sør til Honningsvåg i nord står klare med sveiseapparat og kloke hoder til å konkurrere om oppdrag, sier direktør i Petro Arctic Kjell Giæver.
Det har tidligere blitt anslått at det vil være realistisk å anta at prosjektet kan få oppstart i 2022.
Statoil vil i samarbeid med andre operatører, leverandører og lokale myndigheter ta initiativ til en gjennomgang av mulige tiltak for å styrke det totale petroleumsmiljøet i Hammerfest og Finnmark, skriver Petro Arctic i sin pressemelding.
En plan for dette vil bli lansert i løpet av 2017, målet med dette er at Finnmark kan ta en sterkere posisjon i den teknologidrevne utviklingen av Barentshavet.
– Skal satse på ungdom
– Vi vil stå på for at ungdom fra Hasvik, Havøysund, Kirkenes og Alta vil være dem som bemanner oljeplattformen utenfor Hammerfest når den kommer i drift i 2022, sier prosjektdirektør i Petro Arctic, Nina Kivijervi Jonassen.
Johan Castberg er et av seks store prosjekter som Statoil jobber med for tiden.
feltet ligger nordvest i Barentshavet midt mellom fastlandet og Bjørnøya, utenfor kysten av Hammerfest. Første funnet ble gjort i april 2011, 1250 meter under havbunnen og på ca. 360 meters vanndyp. Feltet består av flere funn som strekker ca. totalt 7 km og inneholder mellom 450 – 650 millioner fat olje. Feltet har en forventet oppstart i 2022, og vil være i drift i 30 år.
– Dagen i dag viser at aktiviteten øker i nord og skaper ringvirkninger i hele Nord- Norge, sier en optimistisk styreleder av Petro Arctic Yngve Vassmyr.
For mange har rallybilsjåfør Petter Solberg vært Norges offentlige mann når det kommer til en interessant språkblanding. Her har vi vært vitne til direkte oversettelser av norskuttrykk, så samt som flittig bruk av enkeltstående norske ord i hans engelskuttale. Men det er ikke «only only, but but» i en arbeidshverdag der du må kommunisere med mennesker fra Lativa, Polen, Hellas, Tyskland, Romania, Sverige og en rekke andre ansatte med ulikt statsborgerskap. Også hos Oslo og Akershus’ regionsledende entreprenør innen byggebransjen, BundeBygg AS, møter de på sin egen «byggeplass-engelsk».
– Vi ser varierende språkkunnskaper, men vi har lært oss «byggeplass-engelsk» som vil si at noen ord tar vi på norsk istedenfor engelsk. Som for eksempel at vi sier ikke «plasterboard», men heller «Yes, put up that gipsplate», forteller Jonas Røyert som er formann i BundeBygg.
Formann Jonas Røyert i BundeBygg
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Sikkerhet i språket
Byggbransjen står i spissen for god KHMS – kvalitet, helse, miljø og sikkerhet – ettersom fysisk arbeid i utfordrende omgivelser er en vanlig dag på jobben. Likevel må de arbeid mot kontinuerlig å sørge for at hverandres kompetanse, kommunikasjon og gjennomføringsevne ikke blir svekket på grunn av misforståelser og ulike tekniske begreper i språket.
En bedrift som tar dette på alvor er BundeBygg. Ved å erkjenne språkutfordringene er de bevist på at budskapet skal komme korrekt frem til mottaker.
– Vi stiller krav til at våre ansatte kan flytende engelsk, men vi er hovedbedrift og har mange underentreprenører. Så hva slags krav de har er jeg usikker på fordi vi ser variasjoner i språkkunnskapene, sier BundeByggs KHMS rådgiver Suzanne Elisabeth Röder.
KHMS ansvarlig Suzanne Elisabeth Röder i BundeBygg
Hos dem har de en inntakskontroll der blant annet alle ansatte får vist en HMS-video med både billedlig og språklig formidling med alt fra sikring av sag til oppmøtested ved ulykker. Det at arbeidsgiver viser forståelse for at sikkerheten også ligger i språket kan derfor gi utslag i kreativ gestikulering, kroppsspråk og bilder i tillegg til «byggeplass-engelsken».
Stammespråk av tekniske begreper
– I mange tilfeller så spiller det ikke så stor rolle om du kan de riktige tekniske begrepene. For det vil ikke mottakeren forstå. Man finner derfor et stammespråk som fungerer for alle, utdyper Røyert.
Det er tydelig at den kollektive undervisningen og forståelsen av språk og kommunikasjon er like to-sidet som den er tilpasningsdyktig. Det er fellesskapet som må øke norsk- og engelskkunnskapene og uttrykket «et lag er aldri sterkere enn sin svakeste ledd» kan gjøre seg gjeldene. Derfor er både Jonas Røyert og Suzanne Elisabeth Röder enige om at deres generelle nivå på engelsk senkes i dialog med håndverkerne for å møte deres ordforråd.
– Jeg føler at min engelsk er god, men at jeg må forenkle meg. Dette går mye på sikkerhet og at det er viktig for meg at de ansatte forstår hva jeg mener, forteller Röder.
Her legger formann Jonas Røyert til at det kan også gå andre veien i møte med internasjonale kunder og leverandører som er mer rutinerte på jobbrelaterte termologier. Noe som tyder på at et rikt språk alltid kommer godt med.
– I 99 % av dagligbruken så legger jeg meg på et litt lavere nivå, men enkelte ganger må man omstille seg i møte med samarbeidspartnere som bruker mer tekniske formuleringer, avslutter Røyert.
Andre som er godt kjent med språkutfordringer er Berlitz Language Services. De får stadig henvendelser fra bedrifter som ønsker å bli bedre på fremmede fagspråk. Berlitz har derfor gjennom mange år levert språkundervisning til både stat, kommune og private bedrifter. I løpet av flere års erfaring med å utvikle språkkunnskaper i svært uensartete organisasjoner, alle med strenge krav til kvalitet og effektivitet, har Berlitz utviklet høy faglig ekspertise med en solid bredde i jobbrelatert språkundervisning innenfor mange områder. Berlitz har tilpasset kursinnhold for bygg og anlegg, administrasjon, regnskap, finans, IT, olje, jus, strategi, ledelse, m.m. Målet er at kursene er maksimalt skreddersydd til både behov og språknivå slik at man får en bedre kommunikasjon i arbeidshverdagen.
Følg oss på Facebook
