Forfatterarkiv: Marie Misund Bringslid

Uken på 1-2-3: Brexit, Kina-virus og klimakur

Denne uken har mange store internasjonale nyheter preget næringslivet. Fredag forlater britene formelt EU, etter intense forhandlinger og heftige avstemninger i Parlamentet. I løpet av overgangsperioden i 2020 må Norge derfor forhandle frem en ny frihandelsavtale med Storbritannia, som må være klar innen 2021. Storbritannia er blant våre viktigste handelspartnere, og bare i fjor var vareeksporten til Storbritannia på 181 milliarder kroner. Av dette utgjør olje og gass om lag 150 milliarder kroner, rundt 82 prosent av den totale vareeksporten. En annen viktig norsk eksport til britene er sjømat, som i fjor var i overkant av 6,4 milliarder kroner. Regjeringen er spesielt bekymret for konsekvensene Brexit kan ha for denne sektoren, og i forhandlingene er det særlig markedsadgang og veterinære handelshindre som vil være viktige, heter det i en melding fra departementet. Virus rammer sjømateksport Brexit er ikke det eneste som påvirker sjømatnæringen denne uken. Torsdag ble det klart at Norges sjømatråd har stengt sitt Kina-kontor midlertidig på grunn av det smittsomme Wuhan-viruset. Hvordan viruset vil påvirke sjømateksporten til Kina er fortsatt uklart, men SAS har stanset alle flyginger til Beijing og Shanghai på grunn av viruset. Det kinesiske sjømatmarkedet er verdens største i volum og verdi, og vokser stabilt, ifølge Norsk Sjømatråd. De anslår at kineserne kan gå fra å spise om lag 90.000 tonn laks i 2017 til 249.000 tonn i 2024, og at 65 prosent av dette kan komme fra Norge. Kina satser også i større grad på oppdrett, både på land og til havs, og seniorrådgiver i DNB, Dag Sletmo, mener mange undervurderer den voksende kinesiske sjømatnæringen. – Kinesisk offshore oppdrett kan bli en sort svane i laksemarkedet. Mange har avskrevet det som tull, men de som er tett på utviklingen ser potensialet, sier Sletmo. Det satses også stort på oppdrett til havs her hjemme, og de neste årene skal norske selskaper bruke milliarder på å teste og bygge havmerder til offshore oppdrett. Leder i REV Ocean, Nina Jensen, mener man bør se nærmere på å kombinere oppdrett til havs med havvind, og at dette kan være en «grønn stikkontakt til havs» for å realisere ambisjoner om en klimanøytral næring. 1 milliard til fornybar Fredag fikk også regjeringen overlevert rapporten Klimakur 2030, som er en utredning av ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030. Skipsfarten er sektoren med nest størst potensial for CO2-kutt etter veitransportsektoren, ifølge rapporten, som anslår utslippspotensialet i sjøfart, fiske og havbruk til 7,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. Oljeselskapet Lundin Petroleum lanserte også sine klimaambisjoner denne uken som innebærer at de vil bli klimanøytrale innen 2030. Selskapet vil også bytte navn til Lundin Energy og vil investere nesten én milliard i fornybar energi. Svakere tall Andre saker du bør få med deg fra uken er nyheten om at norske forskere har gjort funn av marine mineraler med en verdi på anslagsvis 1.000 milliarder ved Svalbard, at Frederik Mohn kjøper seg opp i Fjord1 kort tid etter at han trakk seg fra styret i samme selskap, og at bankene åpner for å konvertere gjeld til offshorerederi til egenkapital, og bli eiere. Neste uke kommer mange av selskapene vi følger tett med resultater fra fjerde kvartal 2019. Allerede denne uken meldte analytikerne at de venter at Equinors fjerde kvartal blir langt svakere enn året før, og at justert resultat er anslått å falle med 23 prosent til rundt 31 milliarder kroner. Hver fredag oppsummerer vi ukens viktigste nyheter. Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få det rett i innboksen din! The post Uken på 1-2-3: Brexit, Kina-virus og klimakur appeared first on SYSLA.

– Kinesisk oppdrett kan bli en sort svane i laksemarkedet

– Sjømatnæringen er ganske unik. Den kan fortsette å vokse i resten av våre barns levetid.  Det sa seniorrådgiver for sjømat i DNB, Dag Sletmo, på scenen under Youngfish-konferansen i Bergen denne uken. 2019 ble det fjerde året på rad med skyhøy lønnsomhet i sjømatnæringen, og i siste uke av fjoråret ble det satt ny prisrekord. Sletmo forventer at lakseprisen holder seg på et høyt nivå, også fremover. Samtidig påpeker han at næringen har store utfordringer knyttet til miljø. Problemer med lus og sykdommer har satt en stopper for vekst i næringen, og sannsynligvis må produksjonen ytterligere ned. Havforskningsinstituttet har foreslått å redusere antall oppdrettsanlegg på Vestlandet med opp til 60 anlegg, for å få bukt med problemene. Kinesisk trussel Samtidig utforsker mange oppdrettere nå alternative produksjonsmåter, for å nå regjeringens mål om at næringen skal femdobles innen 2050. Flere aktører satser stort på å flytte hele produksjonen i store kar på land, både i Norge og i utlandet, for å få full kontroll over produksjonen. Andre ser lenger til havs og bruker milliarder på å teste og bygge havmerder til offshore oppdrett. Både Salmar og Nordlaks bygger havmerder i Kina, og i etterkant har kineserne bygget flere installasjoner som er svært lik havmerdene som er bygget for norske selskaper. Dette er en utvikling som blir kraftig undervurdert, og illustrerer hvor stor risikoen er ved å bygge installasjonene i Kina, ifølge Sletmo. – Kinesisk offshore oppdrett kan bli en sort svane i laksemarkedet. Mange har avskrevet det som tull, men de som er tett på utviklingen ser potensialet, sier Sletmo. Havmerden «H399» som Aqua Knowledge har levert til. Foto: Aqua Knowledge Han påpeker at mens landbasert oppdrett vil ta lang tid å etablere og utvikle, kan havmerder bygges mye hurtigere. – Det gjenstår selvsagt å se om Gulehavet er egnet for oppdrett offshore, men det kan være farlig å undervurdere potensialet, sier Sletmo. Han påpeker at Kina har mange initiativer for landbasert oppdrett. – Dersom Kina skulle bestemme at marin oppdrett, inkludert laks, skal være et nasjonalt satsingsområde, vil det kunne ha store konsekvenser. Tenk for eksempel på problemene deler av solenergiindustrien, inkludert REC, fikk på grunn av den massive kinesiske satsingen på området, sier Sletmo. Leverer til Kina Det kinesiske sjømatmarkedet er verdens største i volum og verdi, og vokser stabilt, ifølge Norsk Sjømatråd. De anslår at kineserne kan gå fra å spise om lag 90.000 tonn laks i 2017 til 249.000 tonn i 2024, og at 65 prosent av dette kan komme fra Norge. Det utgjør 156.000 tonn, som er 13 ganger mer laks enn det som ble eksportert til Kina i fjor. Rogalandsbedriften Aquaknowledge har spesialisert seg på nettsystemer til havmerder, og har vært leverandør til flere av de store kinesiske havmerdene. Daglig leder Yngve Askeland støtter Sletmo sitt syn på utviklingen i Kina. Han har inntrykk av at det vil bli satset stort på offshore oppdrett i Kina de neste årene, men i hovedsak med oppdrett av andre arter enn laks. – Vi har vært involvert i disse prosjektene i flere år og sett at de er blitt mer opptatt av kvalitet og å følge kvalitetsnormer og regelverk, sier Askeland til Sysla. De siste årene har bedriften måttet oppbemanne kraftig for å møte etterspørselen, blant annet fra Kina. Selskaper ser for seg mer arbeid med kineserne fremover. – De vil fortsatt ha behov for vår kompetanse, spesielt når det kommer til fiskevelferd og nettene, som er den største belastningen på installasjonene, sier Askeland. Alt du trenger å vite om oppdrett til havs kan du høre i denne episoden av podkasten Det vi lever av:  ? For enda bedre lytteopplevelse anbefaler vi deg å laste ned BTs podkast-app BT Lytt. Du finner den i App Store eller Google Play. Du kan også abonnere på våre podkaster i andre podkast-apper, som for eksempel iTunes og Spotify. The post – Kinesisk oppdrett kan bli en sort svane i laksemarkedet appeared first on SYSLA.

Uken på 1-2-3: Nye eiere, nye ministre og nye jobber

Denne uken ble en verdensnyhet presentert i Bergen da det ble kjent at forsyningsfartøyet «Viking Energy» skal bygges om for å gå lange distanser på ren ammoniakk uten utslipp av klimagasser. Ammoniakk regnes som den mest lovende potensielle utslippsfrie teknologien, ifølge DNV GL nylig sine prognoser for internasjonal skipsfart mot 2050, som er omtalt i denne artikkelen i Energi og Klima. Bergensselskapet Prototech skal levere benselcelle-teknologien til «Viking Energy». Selskapet, som har i overkant av 40 ansatte, har lang erfaring i å utvikle brenselcellebaserte energisystemer, deriblant fra romfartsteknologi (!) og landet nylig en kontrakt med Esa for energilagring på månen. Et annet bergensselskap som er klar for å erobre skipsfarten med sin teknologi er Bertel O. Steen Power Solutions. Basert på teknologi utviklet i Molde gjør selskapet seg nå klar til en fremtid med lavere utslipp, samtidig som de etablerer seg i resten av Norden. Én av tre skal ansette Presentasjonen av verdensnyheten i Bergen var blant de siste oppdragene Ola Elvestuen (V) hadde som klima- og miljøminister. Fredag overtok partikollega Sveinung Rotevatn jobben, samtidig som Geir Inge Sivertsen (H) overtok som fiskeriminister og Tina Bru (H) som olje- og energiminister. Bru har tidligere kritisert Equinor for lav kvinneandel, meldt seg ut av Den norske kirke etter olje-nei og sier ja til oljeleting utenfor Lofoten. Det er stor optimisme i næringslivet i Vestland, viser ny undersøkelse. Én av tre planlegger nyansettelser i løpet av året, og blant bedriftene som melder om vekst er rådgivningsselskapet Sweco. Tall fra Arbeids- og sosialdepartementet viser at det har kommet 1 million nye stillinger i Norge siden 2016, samtidig som det har forsvunnet 815.000. Antall sysselsatte har økt med mer enn 47.000 det siste året. På tre år har 130.000 flere blitt sysselsatt, og veksten i sysselsettingen har kommet i hele landet og i de fleste næringer. Fikk ikke medhold Denne uken kunne også Kleven-ansatte pustet lettet ut etter at det ble kjent at det kroatiske industrikonsernet DIV Group kjøper verftet av Hurtigruten. Sommeren 2018 overtok Hurtigruten kontrollen over Kleven Verft for å sikre leveransen av rederiets to nye ekspedisjonsskip, men Hurtigruten har imidlertid vært klar på at de vil selge seg ut så snart skipene ble levert. Kjøpsavtalen ventes å bli gjennomført i løpet av de neste ukene, når dokumentasjonsprosessen blir sluttført. Andre som pustet lettet ut på tampen av uken var offshorerederiet Atlantic Offshore som fredag ble frikjent i søksmål. Stavanger-milliardær Knut Øgreid solgte i 2016 flere datterselskaper i Atlantic Offshore – som igjen inneholdt skip – til seg selv for 14,9 millioner kroner, før han slo offshorerederiet konkurs. Bostyrer Stine D. Snertingdalen, partner i Kvale Advokatfirma, var sterkt uenig i prisen selskapet Aegopodium betalte for flere av datterselskapene i Atlantic Offshore, og saksøkte selskapet for inntil 200 millioner kroner. «Saksøker har ikke sannsynliggjort at det foreligger noen ulovlig utdeling, og saksøkte må frifinnes», heter det i rettsavgjørelsen fra Bergen tingrett. Denne uken ble det også kjent at miljøorganisasjonene ikke vant frem med klimasøksmålet sitt mot staten. Søksmålet var en protest mot tildelingen av letelisenser i nye områder nord og øst i Barentshavet i 23. konsesjonsrunde. Organisasjonene mener ti oljelisenser i disse områdene bryter med Grunnlovens paragraf 112, den såkalte miljøparagrafen. Saksøkerne fikk ikke medhold for påstanden i Oslo tingrett, men anket avgjørelsen. Nå er det klart at heller ikke Borgarting lagmannsrett ga medhold i at Grunnloven er brutt. Hver fredag oppsummerer vi ukens viktigste nyheter. Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få det rett i innboksen din! The post Uken på 1-2-3: Nye eiere, nye ministre og nye jobber appeared first on SYSLA.

Én av tre skal ansette i 2020

– Dette er veldig lovende. Da vi spurte bedriftene om forventningene til 2019 i fjor var det ganske høye forventninger. Dette overgår det, sier  Marit Warncke, leder for Bergen Næringsråd.  830 næringslivsledere i Vestland fylke ga en tilstandsrapport ved inngangen til 2020, som viser at det er stor optimisme i næringslivet (se faktaboks). Én av tre bedrifter varsler at de vil ansette flere i 2020. Høy aktivitet Rådgivningsselskapet Sweco er blant selskapene som regner med vekst i år. – I fjor hadde vi høy aktivitet og solid vekst, og forventer det samme i år. Det sier Espen Schreiner, som er markedssjef i Sweco i Bergen. Rådgivningsselskapet ansatte mellom 50 og 60 personer i 2019, og regner med å ansette like mange nye i år. Bybanen til Fyllingsdalen er et av prosjektene som holder aktiviteten oppe hos rådgivningsselskapet, som er involvert både i byggingen av banen og fortettningsplanene langs traseen. I tillegg er E16 og Vossebanen mellom Arna og Stanghelle, og det nye fylkesbygget prosjekter som er med på å dra veksten i selskapet, som har om lag 300 ansatte i Bergen og 1600 på landsbasis. Fakta Forlenge Lukke Hovedfunn i undersøkelsen Det er stor optimisme i det vestlandske næringsliv. Én av tre bedrifter varsler at de vil ansette flere i 2020. Svarene er nokså sammenfallende i hele fylket, men optimismen er større i tettbygde strøk enn i distriktet. Optimismen er noe lavere innen detaljhandel enn i andre bransjer. Bedriftene melder om hard konkurranse, tøffe marginer på oppdrag. Det er særlig fire behov som fremheves som viktig for å styrke bedriftenes konkurranseevne: tilgang på god kompetanse, forutsigbare rammevilkår, nettverk og samarbeid mellom bedriftene, infrastruktur; vei, bane, kollektiv Klima og miljø fremholdes som et av de viktigste politiske satsingsområdene for bedriftene i Vestland. Kilde: Bergen Næringsråd Bedre enn forventet I undersøkelsen fra næringsrådene går det frem at de fleste  bedriftene går bedre enn de hadde forventet for et år siden. Innen konsulentvirksomhet og økonomi og finans rapporterer rundt halvparten at det går enten «noe bedre» eller «mye bedre» enn forventet. Marin- og maritim sektor har, sammen med varehandelen, flest som gjør det dårligere enn de trodde for et år siden.  – Sjømatselskapene leverer noe dårligere enn forventet, men forventningene var skyhøye. Innen shipping, og den maritime industrien, er det fortsatt mange som har det tøft. Og varehandelen opplever en voldsom konkurranse fra netthandel, sier Warncke.  Det viktigste for bedriftene fremover blir å få tak i de riktige folkene, mener hun.  – Bedriftene lurer på om de får tak i den riktige kompetansen. Og den utfordringen blir større jo lenger vekk fra Torgallmenningen man kommer, sier Warncke.  I undersøkelsen går det frem at bedriftene i distriktene har noe lavere vekst enn i byene. Warncke mener det er naturlig, ettersom det er flere aktører der innen næringene som gjør det bra.  – Jeg hadde ikke blitt overrasket om forskjellene var enda større, sier hun.  !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();   Miljøbygg Utfordringen med å tiltrekke seg de riktige hodene er noe Sweco kjenner seg igjen i, sier Schreiner. – Alle konkurrerer om de beste hodene. Nå blir vi møtt med helt andre krav fra arbeidssøkere. De er veldig opptatte av at vi skal ha en bærekraftig og ansvarlig profil. Miljøfokuset er viktig både når selskapet skal tiltrekke seg nyutdannede og i møte med kunder. For tre år siden flyttet rådgivningsselskapet inn i et splitter nytt bygg på Fantoft, like ved Bybanestoppet. Næringsbygget er blant dem som presterer best i landet miljømessig, og kan skilte med miljøsertifiseringen «Breeam Execellent», et slags svanemerke for bygg, forklarer Vibeke Juriks, som er seniorrådgiver innen sjømat. – Fokuset på miljø og klimatiltak i bygget ble til etter initiativ fra de ansatte, sier hun. På taket er det solcellepaneler og kjøle- og frysediskene til matvarebutikken i første etasje genererer varme til kontorlokalene. I februar kan rådgivningsselskapet sikre seg en pris for god miljøoppnåelse i London for næringsbygget under CIBSE Building Performance Awards 2020. Men på Fantoft begynner det allerede å bli trangt. – Vi måtte nylig si opp leietakere for å frigjøre mer plass til oss selv, og med videre vekst blir det enda trangere, sier Schreiner. The post Én av tre skal ansette i 2020 appeared first on SYSLA.

Uken oppsummert: Færre oppdrettsanlegg og flere letelisenser

Denne uken startet med det årlige Solamøtet, hvor statsrpder, ordførere, stortingspolitikere og bedriftseiere var samlet for å diskutere næringslivet på Vestlandet. På scenen sto blant andre Equinor-topp Eldar Sætre og statsminister Erna Solberg. På årets Solamøte spilte vi også inn en episode av podkasten Det vi lever av, hvor du får en ekslusiv oppsummering av det viktigste som ble diskutert på mandag. Hva er status for næringslivet på Vestlandet og i Sør-Norge? Hva har Johan Sverdrup betydd? Hvordan går det med omstillingen fra olje til andre markeder, og hvordan ligger det an med Brexit? Ola Myrset er programleder, mens Aftenblad-kommentator Hilde Øvrebekk og sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank er gjester. Episoden ligger klar i spilleren under eller der du hører på podkast:  ?      Mange ulykker Sist uke ble kjent at Equinor forlenger levetiden på Statfjord A til 2027. Under Solamøtet var Equinor-sjefen imidlertid tydelig på at kostnadene på feltet må ned. Dette har fått de Equinor-tillitsvalgte til å se rødt, og mener ledelsen har besluttet bemanningen for forlengelsen før de vet om det er forsvarlig. Direktør for Petroleumstilsynet, Anne Myhrvold, sier det fortsatt skjer for mange alvorlige ulykker på norske plattformer. Etter knusende kritikk fra Riksrevisjonen for ett år siden har Petroleumstilsynet gjort flere tilsyn og funnet flere feil. I slutten av august var både Myhrvold og hennes arbeidsgiver, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), på besøk på Statfjord B-plattformen for å høre om Equinors beredskap på sokkelen. Den advarte både Hauglie og Myhrvold om at de ville bli hardere i klypen mot oljeselskapene. Konserndirektør i Equinor, Arne Sigve Nylund med arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og direktør i Petroleumstilsynet Anne Myhrvold. Foto: Adrian Søgnen De første ukene av nyåret har vært preget av dårlig, og hybridriggen «West Mira» mistet en livbåt etter å ha blitt truffet av en stor bølge i Norskehavet. Ankerhåndteringsfartøyet «Normand Prosper», som tilhører Solstad Offshore, ble satt inn i søket etter den savnede livbåten. Petroleumstilsynet har besluttet å ikke granske saken, men sier de ser alvorlig på saken. Odfjells kjemikalitanker «Bow Fortune» var tirsdag involvert i en alvorlig ulykke i Galveston, Texas, da det 183 meter lange tankskipet kolliderte med en fiskebåt med et mannskap på fire. Fiskebåten kantret etter sammenstøtet og alle om bord havet i sjøen. To skal ha blitt reddet opp av vannet etter ulykken, men én av disse omkom senere, melder den amerikanske kystvakten. To personer er fortsatt savnet. Nye letelisenser og kontrakter Olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp) har tidligere gjort det klart at hun vil ha opp hver eneste lønnsomme oljedråpe. På en konferanse i Sandefjord avslørte hun at det deles ut 69 nye letelisenser: 33 i Nordsjøen 23 i Norskehavet 13 i Barentshavet Onsdag kom også nyheten om at Aker Solutions har sikret seg kontrakt for å elektrifisere Equinor-plattformene Troll B og C. Nyheten kommer uken etter at Equinor offentliggjorde målet om en utslippsfri norsk sokkel innen 2050. Med de ambisiøse planene til oljegiganten vil vi trolig se flere store elektrifiseringskontrakter fremover. Batterifabrikken Corvus i Bergen venter økt omsetning og et økt fokus på batterier til bruk offshore etter nyheten. Vil flytte 60 oppdrettsanlegg Denne uken varslet Mowi svakere resultat tross økt slakting. Fredag kom selskapet med nok en børsmelding om at de vurderer å utstede en femårig grønn obligasjon, som skal finansiere miljøriktige formål. Samme dag kommer nyheten om at Havforskningsinstituttet foreslår å redusere antall oppdrettsanlegg på Vestlandet med opp til 60 anlegg, for å få bukt med de store problemene med lus, smittespredning og høye dødsrater i oppdrettsmerdene. Få også med deg historien om Solstad-skipene som har bistått med å frakte viktige forsyninger til brannofre i Australia, og siste nytt om Fjord1-striden. The post Uken oppsummert: Færre oppdrettsanlegg og flere letelisenser appeared first on SYSLA.

Vil ha 60 færre oppdretts­anlegg på Vestlandet

– Vårt forslag er å redusere antall oppdrettsanlegg ganske kraftig, men beholde de beste lokalitetene og øke produksjonen her, sier forskningsdirektør Geir Lasse Taranger ved Havforskningsinstituttet. De radikale forslagene presenteres i dag på et møte mellom Havforskningsinstituttet og næringen, der det blant annet skal diskuteres hvilke anlegg som kan tas ut av produksjonen, og hvilke anlegg det skal satses på videre. Intensjonen er at den samlede produksjonen ikke skal gå ned, men at produksjonen flyttes fra problemanlegg til anlegg med mindre lus og sykdom. Det røde lyset blinker Det er fiskeriminister Tom Harald Nesvik (Frp) som har bestilt utredningen fra forskerne. Forslagene omfatter den såkalte produksjonssone 3, som strekker seg fra Karmøy til Sotra, og inkluderer blant annet den svært utsatte Hardangerfjorden. Nærings- og fiskeridepartementet har lenge vært bekymret for de store problemene med lus og sykdom nettopp her. Knapt noen steder i landet står oppdrettsanleggene like tett som i produksjonssone tre. I løpet av de neste månedene setter myndighetene også på det såkalte trafikklyssystemet etter å ha vurdert hvor mye villfisk som dør av lusepresset fra oppdrettsmerdene. Blir det rødt må produksjonen ned seks prosent. For øyeblikket lyser hele produksjonssone 3 rødt. 167 oppdrettsanlegg Forskningsdirektør Geir Lasse Taranger i Havforskningsinstituttet sier forslagene om redusert antall oppdrettsanlegg ikke har direkte sammenheng med trafikklyssystemet, men at målet også nå er å redusere lus og smitte. Samtidig innebærer forslaget å opprettholde produksjonen av laks i sonen. I dag finnes det rundt 167 oppdrettsanlegg i produksjonssone 3. – Selv om vi tar bort rundt en tredel av antall oppdrettsanlegg, mener vi det er fullt mulig å opprettholde produksjonen. Det skjer ved at 22 prosent av biomassen flyttes til nye og større anlegg, mener Taranger. Biomassen er størrelsen på hvor mye laks som finnes i merdene. Strømmene i fjorden og på kysten skaper nærmest motorveier som frakter lus og virus fra anlegg til anlegg. Enkelte av disse anleggene fungerer som hovedkryss, og sprer smitten videre. Lusesmitte kan spres svært langt, mens sykdommene PD og ILA som nå er utbredt på Vestlandet, når kortere. Hovedkryss for lus Dersom akkurat anleggene i hovedkryssene fjernes og produksjonen flyttes, reduseres transporten mellom anleggene kraftig og oppdrettslaksen vil trolig få mindre av både lus og sykdommer. Dette vil gjøre det lettere å drive bærekraftig og bedre fiskevelferden, mener Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet avholder i dag et møte mellom forskerne og oppdrettsinteresser for å diskutere nærmere hvordan dette skal skje. – Havforskningsinstituttet kjører komplekse analyser av fjordsystemet der vi ser hvilke områder som er utsatt. Nå ønsker vi å høre mer om oppdretternes erfaringer, og få deres forslag til hvilke anlegg som kan egne seg for å øke produksjonen, og hvilke anlegg som kan gå ut, sier Taranger. På bakgrunn av dette skal Havforskningsinstituttet utarbeide forslag som igjen oversendes til Nærings- og fiskeridepartementet. The post Vil ha 60 færre oppdretts­anlegg på Vestlandet appeared first on SYSLA.

Oslofergene blir elektriske

– Elektrifiseringen av øybåtene i 2021 vil gjøre Oslo til et utstillingsvindu for grønn skipsfart og ta oss et skritt nærmere målet om å bli verdens første utslippsfrie storby, sier samferdselsbyråd Arild Hermstad (MDG) i en pressemelding. Han sier all kollektivtransport i hovedstadsregionen skal være utslippsfri i 2028. For Nesoddbåtene nås målet allerede i 2020, øybåtene i 2022 og ambisjonen er 2024 for hurtigbåtene. Fra sommeren 2022 vil alle de fem nye elektriske båtene være i drift. Det er første gang Boreal Sjø inngår kontrakt med Ruter, etter anbudskonkurranse med totalt fem tilbydere. Øyene i Indre Oslofjord er et populært reisemål, og i 2019 var det 867.000 påstigende. 2018 var et rekordår for øybåtene, med 1,2 millioner påstigende etter en varm og solrik sommer. Ifølge Hermstad vil det nye tilbudet, som har høyere produksjon, ha omtrent samme årlige kostnader som dagens tilbud. De nye båtene har alle plass til 350 passasjerer, mens de gamle bare hadde plass til 236 passasjerer. I forbindelse med kontraktsoppstart blir det virksomhetsoverdragelse for de ansatte, som jobber for Oslo-Fergene. The post Oslofergene blir elektriske appeared first on SYSLA.

Odfjell-skip kolliderte med fiskebåt i Texas

Odfjell sin kjemikalietanker «Bow Fortune» kolliderte med en 81 fots fiskebåt i havnen i Galveston havn i Texas tirsdag ettermiddag. Det skriver selskapet i en pressemelding. Fiskebåten «Pappy’s Pride», som hadde et mannskap på fire, kantret etter kollisjonen. To av mannskapet er fortsatt savnet, og én av de to som de to som ble plukket opp skal være omkommet. Den siste av de fire skal være reddet. Tankskipet skal bare ha små skader etter sammenstøtet, ifølge Odfjell. Det skal ha vært tett tåke i området da ulykken skjedde. – Saken blir rutinemessig undersøkt av lokale myndigheter for å finne årsaken. Vi er i tett dialog med myndighetene og følger opp våre folk, sier kommunikasjonssjef Anngun Dybsland i Odfjell. «Bow Fortune» er et 183 meter langt kjemikalieskip, som ble bygget hos det som da var Kværner i Florø i 1999. Skipet har 47 tanker med. Det er ukjent om skipet var lastet da ulykken skjedde. Skipet ligger nå ved kai i Galveston i Texas. Skjermdump: Marine Traffic The post Odfjell-skip kolliderte med fiskebåt i Texas appeared first on SYSLA.

«West Mira» truffet av bølge. Mistet livbåt.

Det var lørdag formiddag at boreriggen «West Mira» ble truffet av en bølge og mistet en livbåt. Det melder Finansavisen. Riggen, som eies av Northern Drilling og driftes av Seadrill, var på oppdrag for Wintershall Dea på Haltenbanken i Norskehavet da hendelsen inntraff, melder avisen. – Det er vanskelig å si akkurat hva som har skjedd, men det er det vi prøver å finne ut av nå, sier kommunikasjonssjef Kjetil Hjertvik i Wintershall Dea  til Sysla. Det skal ha vært kraftig uvær i området. – Det var en signifikant bølgehøyde på 8 meter da det skjedde, noe som innebærer at det kan komme dobbelt så høye bølger. All aktivitet var derfor innstilt, og det var ikke personell ute på jobb, forteller Hjertvik. Det var 120 personer om bord, ifølge Hjertvik. Bølgen skal ha truffet livbåtstasjonen forut på riggen. Hjertvik forsikrer om at det likevel er god livbåtkapasitet til personalet om bord, til tross for den manglende livbåten. Været i området er fremdeles dårlig og all aktivitet på leteriggen er fremdeles innstilt, opplyser Wintershall Dea. The post «West Mira» truffet av bølge. Mistet livbåt. appeared first on SYSLA.

Nysnø med første internasjonale investering. Satser 140 millioner kroner

Dette er Nysnøs første internasjonale fondsinvestering med etablering i Norge. ArcTern Ventures er en globalt ledende investor som satser på innovative teknologiselskap med «betydelig potensial for å redusere klimagassutslippene og løse bærekraftsutfordringene», ifølge en pressemelding. Kommer til Norge Det nye fondet ArcTern Ventures II skal investere i både Nord-Amerika og Europa, og etablerer nå sitt europeiske hovedkontor i Oslo. – Norge er valgt ut som en strategisk plassering for ArcTern Ventures sin satsning i Europa. Det styrker både kapitaltilgangen og internasjonale muligheter for norske selskaper med klima- og energiteknologi, sier Siri Kalvig, administrerende direktør i Nysnø Klimainvesteringer. Både Norge og Canada har høye ambisjoner for å utvikle og skalere ny klimateknologi, og bygger på verdensledende kompetanse fra tradisjonell industri inn i nye markeder, mener Murray McCaig som er administrerende partner i ArcTern Ventures. – ArcTern Ventures har vist en sterk forståelse for verdiskapning innen energi- og klimateknologi, et felt i rivende global utvikling og konstant endring. De kombinerer et skarpt teknologifokus med en praktisk tilnærming og betydelig kapital, sier Eivind Egeland Olsen, investeringsdirektør i Nysnø Klimainvesteringer i meldingen torsdag morgen. 1,4 milliarder å investere Det statlige investeringsselskapet Nysnø vil i år ha en investeringskapital på 1,4 milliarder kroner. Det var statsminister Erna Solberg selv som for noen uker siden kom til Stavanger med de siste 700 millioner kronene. På lang sikt skal fondet bli på hele 20 milliarder kroner. Nysnø har i dag ni medarbeidere i Stavanger, men flere skal ansettes. The post Nysnø med første internasjonale investering. Satser 140 millioner kroner appeared first on SYSLA.