Den kinesiske ministeren Ni Yuefeng skal møte både fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) og landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).
Ministeren skal også møte direktørene i Mattilsynet og Tolldirektoratet, og deretter reiser delegasjonen sammen med fiskeriministeren til Austevoll.
Under besøket vil delegasjonen få et innblikk i norsk havbruksforvaltning og sjømatproduksjon.
Kina er vårt største vekstmarked i første kvartal 2019. Så langt i år er det eksportert sjømat til Kina for 1,3 mrd. kroner, opp 41 prosent fra samme periode i fjor.
Kontrakten har en anslått verdi på inntil 73,3 millioner dollar over en toårs-periode, melder selskapet.
Det tilsvarer om lag 624 millioner kroner.
Det er fartøyet Atlantic Guardian som skal benyttes i prosjektet.
EMGS oppgir ikke hvilket selskap de har sikret kontrakt med, men beskriver det som en tilbakevendende kunde og ett av verdens største nasjonale oljeselskap.
TechnipFMC er tildelt en betydelig kontrakt av ConocoPhillips, skriver selskapet i en pressemelding tirsdag.
Kontrakten er en såkalt integrert EPCI-kontrakt, som omfatter innkjøp, prosjektering, bygging og sammenstilling, for utvikling av TOR II-prosjektet på Ekofisk i Nordsjøen.
En betydelig kontrakt har for TechnipFMC en anslått verdi på mellom 75-250 millioner dollar, tilsvarende mellom 635 millioner kroner og 2,1 milliarder kroner.
Ifølge Petro planlegger ConocoPhillips å bruke rundt 6 milliarder kroner på å reutvikle Tor-feltet, som ble stengt ned i 2015.
Etter planen skal feltet kunne produsere ytterligere 60 millioner fat oljeekvivalenter.
– Selv om vi med oss selv har visst at vi ikke har gjort det vi har vært anklaget for, har disse årene likevel være krevende. Og i retten kan man aldri med sikkerhet si hvilken vei det går.
Det sier Nere Skomedal (63) og Trygve Halvorsen Espeland (37) til Fædrelandsvennen.
Tirsdag kom dommen etter at deres tidligere arbeidsgiver Umoe Mandal hadde saksøkt dem. Retten frifant de to blankt på alle punkt.
Verftet har påstått at de tok med seg bedriftshemmeligheter da de to sluttet ved bedriften sommeren 2015.
Etablerte eget firma
De etablerte nemlig sitt eget skipsdesignfirma like etter, ESNA AS. Noen måneder etter lanserte de sin første båt, «Ternen». Om båten noen ganger hadde blitt bygd, kunne den ligget stille i mer enn to meters høye bølger inn til vindmøller – akkurat slik Umoe Mandals Wave Craft-båter gjør.
– Vi kan selvsagt forstå at noen tenker tanken på at det var underlig at vi designet en båt med disse egenskapene. Men «Ternen» var tegnet fra bunnen av og hadde en rekke ulikheter som skrogform, byggemateriale, maskinsoppsett og så videre, sier de to.
Slik ser designet til «Ternen» ut som Umoe Mandal mente lignet for mye på deres egen båtserie, Wave Craft. Illustrasjon: Esna AS
Stridens kjerne har vært knyttet til den såkalte SES-teknologien – hvordan luftputene på fartøyet er utviklet og får den til å ligge stille. Men dette mener Skomedal og Espeland er teknologi som har vært offentlig kjent i flere tiår.
Tingretten enig
Det er Kristiansand tingrett enig i. «Det er ikke tale om utnyttelse av Umoes bedriftshemmelighet (…). Det er kun tale om utnyttelse av offentlig tilgjengelig opplysning om Wave Crafts ytelser», skriver retten i dommen.
Det var i mars 2017 at de to eks-ansatte første gang fikk et advokatbrev fra Umoe Mandal der de ble anklaget for å ha tatt med seg bedriftshemmeligheter fra sin tidligere arbeidsgiver.
– Det var jo høyst overraskende, men vi svarte på brevet. Vi forsøkte også å komme dialog med bedriften, men det var kun to ganger at vi fikk møte ledelsen ansikt til ansikt, sier de to.
Ifølge dem var det selv da ikke mulig å få skikkelig rede på hvilke bedriftshemmeligheter de konkret skulle ha tatt med seg. – Vår opplevelse av dialogen var at Umoe Mandal i praksis krevde at vi skulle slutte å designe båter med SES-teknologi, sier Skomedal.
Yrkesforbud
I så fall mener de at det hadde betydd yrkesforbud.
– Det er jo dette vi kan – dette vi ønsket å utvikle i vårt nye firma. Så det kravet kunne vi ikke akseptere, sier Espeland.
I oktober i fjor kom så søksmålet – Umoe Mandal avkrevde dem for nær 25 millioner kroner for blant annet de tap de mener verftet har hatt som følge av utviklingen av «Ternen».
– Det var surrealistisk å få et slikt krav mot seg. Men vi mente vi ikke hadde gjort noe galt, og egentlig var det en lettelse at saken omsider skulle avgjøres av retten. Da hadde dette vært en plage for oss i flere år, sier Skomedal.
Tøft for familiene
Men tøft har det vært – ikke minst for deres familier. En dommer skulle sette seg inn i en komplisert sak og på egen hånd avgjøre utfallet.
– Så man vet jo aldri. Et slikt krav hadde betydd konkurs for firmaet og personlig konkurs for oss begge. Og at resten av livet hadde gått til å betale kravet, sier Espeland.
Men for de to er pengekravet en ting – de kjenner på en intens lettelse over å bli frikjent for anklagene om å ha stjålet bedriftshemmeligheter.
– Det har vært tungt og tøft med slike beskyldninger – og svært skuffende å få fra vår tidligere arbeidsgiver, sier de.
Dette er «Sea Puffin» som er designet av Esna AS og bygget i Danmark. Den er omtrent halvparten av fartøyet firmaet designet i 2015 og som det har vært rettsstrid om. Illustrasjon: Esna AS
Solgt design
Mens de venter på om Umoe Mandal vil anke dommen, fortsetter de med å designe båter. Allerede har de solgt designet til båten «Sea Puffin» som er bygget ved et verft i Esbjerg. Det er en båt halvparten så stor som «Ternen» var og kan ligge stille i opp til 1,75 meter høy sjø.
Les også: Har fått penger til fikst havvind-fartøy
– Vi har for lengst lagt bort «Ternen»-designet som var en altfor stor og dyr båt, sier de to.
Umoe-direktøren: Uenig i dommen
Umoe Mandal-direktør Tom Harald Svennevig vil i svært liten grad kommentere dommen og utsagnene fra de tidligere ansatte.
Umoe Mandal-direktør Tor Harald Svennevig i styrehuset til Umoe Rapid, en Wave Craft-båt som ble sjøsatt i mai 2017. Foto: Jarle R. Martinsen
– Det ligger i sakens natur at jeg er uenig i dommen. Jeg er også uenig i oppfattelsen av dialogen vi hadde med de saksøkte i forkant av rettssaken. Men ut over det vil jeg ikke si noe mer.
Han sier de ikke har bestemt seg for om de vil anke.
– Kunne dere gjort noe annerledes i denne saken?
– Det vil jeg ikke kommentere.
Twence, et interkommunalt avfallsselskap i regionen Twente i Nederland, omgjør hvert år én million tonn med avfall til energi. Avfallet stammer både fra husholdninger og andre kilder. For å bidra til at Nederland skal nå sine klimamål, utlyste Twence en anbudsprosess for å få en løsning for å fange og lagre CO?. Nå er det klart at Aker Solutions får jobben, melder selskapet.
– For å eliminere vår påvirkning på miljøet, ville vi ha en enkel, billig og effektiv løsning for å fange karbonet vi produserer. Vi ville også kunne stole på at teknologien og prosessen skulle være så miljøvennlig, robust og effektiv som mulig. Just Catch tilfredsstiller alle våre krav, sier administrerende direktør Marc Kapteijn i Twence.
Just Catch er altså Aker Solutions modulbaserte løsning for å fange CO2. At selskapet vant konkurransen, er administrerende direktør Luis Araujo godt fornøyd med.
– At Twence stoler på oss, viser at vi lager en løsning som er attraktiv for markedet. Vi har satset på å kutte kostnader og forenkle teknologien. Vårt mål er å gjøre karbonfangst tilgjengelig og rimelig, sier han.
Anlegget som nå skal på plass hos Twence, har en kapasitet på 100.000 tonn CO2 hvert år. CO2 blir så omgjort til væske, og så fraktet til forbrukere av CO2, som nederlandske drivhus. Anlegget skal være i drift til 2021. Det framgår ikke av meldingen hvilken økonomisk verdi avtalen har.
Oyster Catch AS er eit selskap i Arendal som har kasta seg inn i kampen mot stillehavsøstersen. Målet er ikkje berre å avgrensa invasjonen av den framande arten, men også å utnytta han kommersielt.
– Stillehavsøstersen er mat, ein stor ressurs, ei delikatesse. Men han er også eit trugsmål mot den lokale faunaen i strandsona, og eit problem for badande på strender og svaberg. Vi ser ein stor kommersiell mogelegheit i dette problemet, seier Karlsen.
Optisk robot
I januar gjennomførte Karlsen og selskapet han har vore med å skipa, den første testen av ein optisk robot som i framtida kan brukast til å fjerna østers frå strendene. Testen var ifølgje Karlsen vellukka. Roboten klarte å skilja stillehavsøstersen frå flatøsters, blåskjel og andre skjel. No er selskapet i gang med å laga ein prototype av det dei meiner kan bli ein effektiv reiskap til fjerning av stillehavsøsters.
Oddvar Mørland Karlsen i Oystercatch driv nybrotsarbeid for å finna ein metode for å stagga invasjonen av stillehavsøsters langs norskekysten. Foto: May Elin Aunli
– Det finst utfordringar, sjølvsagt, men den største utfordringa er faktisk styresmaktene. Vi har vore i møte med politikarane, men opplever å bli sendt frå det eine departementet til det neste. No sist var det folk i Justisdepartementet vi møtte. Vi føler at styresmaktene ikkje har teke inn over seg omfanget av dette problemet. Sjølve er vi utolmodige etter å koma i gang, seier Karlsen.
Han viser til situasjonen på Kontinentet og i deler av Danmark og Sverige, der invasjonen av stillehavsøsters har hatt store konsekvensar for landskap og økologi.
Større enn laksenæringa
– I Vadehavet i Tyskland var det i 2003 30 østers pr. kvadratmeter. I 2016 viste teljingane 3000 østers pr. kvadratmeter. I den danske delen av Vadehavet er det berekna at det finst 72.000 tonn med stillehavsøsters, seier Karlsen.
Situasjonen er så alvorleg at den danske fiskeriministeren vurderer no om ein skal skrapa havbotnen for østers, trass i ulempene det medfører for anna liv.
– Ein østers åleine legg mellom 50 millionar og 200 millionar egg. Potensialet for spreiing er såleis enormt, fortel Oddvar Mørland Karlsen.
Men potensialet for å utnytta den ressursen som stillehavsøstersen representerer, er også enormt.
– På verdsbasis er østersindustrien større enn laksenæringa, seier Karlsen. Han meiner det fortast råd må setjast i verk tiltak for å avgrensa spreiinga av østers i Noreg.
Bilete frå testen av østersplukkaren hjå selskapet Data Respons. Østersplukkaren til høgre, karet med østers i til venstre. Foto: Privat
Fôr til laks og kylling
– Men her har vi noko som heiter strandretten. Den er slik innretta at vi må ha løyve frå kvar einaste grunneigar før vi kan gå i gang med å plukka østers. Det seier seg sjølv at det er ei altfor omfattande oppgåve for eit selskap som vårt. Vi har foreslått at vi kan byrja med nasjonalparkane. Vi håper å få styresmaktene med på dette, seier Karlsen.
Atle Hamar er statssekretær i Klima- og miljødepartementet. Han seier at regjeringa i 2018 auka budsjettet til bekjemping av framande artar med ti millionar kroner. Samstundes erkjenner han at nettopp strandretten gjer det utfordrande å setja i verk effektive nok tiltak.
– Men østersinvasjonen har meldt seg med slik tyngde at vi vurderer å foreslå lovendringar for å gjera det enklare å koma med mottiltak, seier Hamar.
Oddvar Mørland Karlsen og selskapet han representerer deltar i det han beskriv som ein koordinert og brei innsats i heile Skandinavia for å få kontroll over invasjonen av stillehavsøsters. Det blir sett på ulike løysingar for å utnytta østersen som kan haustast, kommersielt. Berre ein liten del av han kan nyttast til konsum. Restaurantane vil berre ha østers mellom 80 og 120 gram. Så lite som mellom ti og 15 prosent av østersen oppfyller det kravet.
– Kva vi skal gjera med resten, er førebels uvisst, men det blir gjort forsøk med å ta det i bruk i laksefôr her i landet, og danskane vil prøva det i kyllingfôr, seier Karlsen, som håpar på eit snarleg gjennombrot.
– Det som er bra, er at ressursane no er samla, og at presset ser ut til å bli så sterkt at politikarane snart ikkje har noko anna val enn å ta dette så alvorleg som vi meiner det fortener å bli teke.
Oyster Catch AS er eit selskap i Arendal som har kasta seg inn i kampen mot stillehavsøstersen. Målet er ikkje berre å avgrensa invasjonen av den framande arten, men også å utnytta han kommersielt.
– Stillehavsøstersen er mat, ein stor ressurs, ei delikatesse. Men han er også eit trugsmål mot den lokale faunaen i strandsona, og eit problem for badande på strender og svaberg. Vi ser ein stor kommersiell mogelegheit i dette problemet, seier Karlsen.
Optisk robot
I januar gjennomførte Karlsen og selskapet han har vore med å skipa, den første testen av ein optisk robot som i framtida kan brukast til å fjerna østers frå strendene. Testen var ifølgje Karlsen vellukka. Roboten klarte å skilja stillehavsøstersen frå flatøsters, blåskjel og andre skjel. No er selskapet i gang med å laga ein prototype av det dei meiner kan bli ein effektiv reiskap til fjerning av stillehavsøsters.
Oddvar Mørland Karlsen i Oystercatch driv nybrotsarbeid for å finna ein metode for å stagga invasjonen av stillehavsøsters langs norskekysten. Foto: May Elin Aunli
– Det finst utfordringar, sjølvsagt, men den største utfordringa er faktisk styresmaktene. Vi har vore i møte med politikarane, men opplever å bli sendt frå det eine departementet til det neste. No sist var det folk i Justisdepartementet vi møtte. Vi føler at styresmaktene ikkje har teke inn over seg omfanget av dette problemet. Sjølve er vi utolmodige etter å koma i gang, seier Karlsen.
Han viser til situasjonen på Kontinentet og i deler av Danmark og Sverige, der invasjonen av stillehavsøsters har hatt store konsekvensar for landskap og økologi.
Større enn laksenæringa
– I Vadehavet i Tyskland var det i 2003 30 østers pr. kvadratmeter. I 2016 viste teljingane 3000 østers pr. kvadratmeter. I den danske delen av Vadehavet er det berekna at det finst 72.000 tonn med stillehavsøsters, seier Karlsen.
Situasjonen er så alvorleg at den danske fiskeriministeren vurderer no om ein skal skrapa havbotnen for østers, trass i ulempene det medfører for anna liv.
– Ein østers åleine legg mellom 50 millionar og 200 millionar egg. Potensialet for spreiing er såleis enormt, fortel Oddvar Mørland Karlsen.
Men potensialet for å utnytta den ressursen som stillehavsøstersen representerer, er også enormt.
– På verdsbasis er østersindustrien større enn laksenæringa, seier Karlsen. Han meiner det fortast råd må setjast i verk tiltak for å avgrensa spreiinga av østers i Noreg.
Bilete frå testen av østersplukkaren hjå selskapet Data Respons. Østersplukkaren til høgre, karet med østers i til venstre. Foto: Privat
Fôr til laks og kylling
– Men her har vi noko som heiter strandretten. Den er slik innretta at vi må ha løyve frå kvar einaste grunneigar før vi kan gå i gang med å plukka østers. Det seier seg sjølv at det er ei altfor omfattande oppgåve for eit selskap som vårt. Vi har foreslått at vi kan byrja med nasjonalparkane. Vi håper å få styresmaktene med på dette, seier Karlsen.
Atle Hamar er statssekretær i Klima- og miljødepartementet. Han seier at regjeringa i 2018 auka budsjettet til bekjemping av framande artar med ti millionar kroner. Samstundes erkjenner han at nettopp strandretten gjer det utfordrande å setja i verk effektive nok tiltak.
– Men østersinvasjonen har meldt seg med slik tyngde at vi vurderer å foreslå lovendringar for å gjera det enklare å koma med mottiltak, seier Hamar.
Oddvar Mørland Karlsen og selskapet han representerer deltar i det han beskriv som ein koordinert og brei innsats i heile Skandinavia for å få kontroll over invasjonen av stillehavsøsters. Det blir sett på ulike løysingar for å utnytta østersen som kan haustast, kommersielt. Berre ein liten del av han kan nyttast til konsum. Restaurantane vil berre ha østers mellom 80 og 120 gram. Så lite som mellom ti og 15 prosent av østersen oppfyller det kravet.
– Kva vi skal gjera med resten, er førebels uvisst, men det blir gjort forsøk med å ta det i bruk i laksefôr her i landet, og danskane vil prøva det i kyllingfôr, seier Karlsen, som håpar på eit snarleg gjennombrot.
– Det som er bra, er at ressursane no er samla, og at presset ser ut til å bli så sterkt at politikarane snart ikkje har noko anna val enn å ta dette så alvorleg som vi meiner det fortener å bli teke.
Flyskam: Svenskene flyr mindre utenlands
Svenskene flyr mindre til utlandet enn før. I 2018 hadde broderfolket samlet 11,2 millioner ferieturer med fly utenlands, om lag en halv million færre enn året før. Det kommer frem i reisemagasinet Vagabonds årlige Resebarometern. Hela 64 prosent svarer at de reiser mindre fordi flyreiser gir CO2-utslipp. Men reise- og turismeanalytiker Hans Remvig tror imidlertid at trendbruddet skyldes den kanonvarme 2018-sommeren, men at flyskammen vil bety mer i tiden fremover fordi mediene skriver mer om klima nå enn før. Ifølge Resebarometern vil 35 prosent av de spurte svenskene kutte flyreiser til utlandet ytterligere. Mange oppgir at de vil legge ferien til Sverige og reise mer med tog.
Klima viktigste valgkampsak i Sverige og Finland
Miljø, klima og energi havner øverst på listen når svenskene skal peke ut saker de mener er viktigst ved valg av nye medlemmer til EU-parlamentet. Det kommer frem i en opinionsundersøkelse som Novus har gjort for SVT og Ekot, omtalt på sverigesradio.se. Hver femte velger mener nå at miljø, klima og energi er de viktigste sakene i EU. Også før svenskenes EU-valg i 2014 tronet disse temaene på toppen, men interessen har økt siden da.
Torbjörn Sjöström i Novus forklarer de høye tallene med at velgerne mener klimautfordringen er global og må løses internasjonalt. Her kommer EU inn. Valg til Europaparlamentet er 26. mai. Undersøkelsen fra Novus viser også at hele 59 prosent mener de har fått for lite informasjon fra partiene til at de kan stemme ved dette valget.
Før jeg slipper temaet helt kan jeg nevne at finnene jo skal gå til Riksdagsvalg om få dager. Også der har klima vært en av de viktigste valgkampsakene. 70 prosent av velgerne i Finnland krever at regjeringen skjerper klimapolitikken, men mange sier likevel nei til dyrere bensin og kjøtt.
Tesla topper salgslisten i Sveits i mars
Fore første gang i historien troner en elbil på toppen av salgslistene i Sveits. 1094 Tesla Model 3 ble solgt i mars i år. Det skriver nettstedet insideevs.com. Det hører med til historien at Sveits ikke holder seg med incentivordninger for elektriske kjøretøy. Tydligvis vurderes Tesla Model 3 som tilstrekkelig konkurransedyktig på pris. Norge er det landet i verden med flest elbiler per innbygger, men innfasingen har gått gradvis fra 2010 og frem til i dag. Mars-milepælen fra Sveits kan vise seg å være et signal om at elbilene vil konkurrere ut de fossile raskere enn mange har sett for seg.
EU mer enn i rute
Denne uken ble den fjerde rapporten om EUs energiunion banket igjennom og lagt frem. Den viser at EU er mer enn i rute for å nå egne mål om andelen fornybar energi og energieffektivisering. Med rapporten følger en tilleggsrapport om gjennomføringen av den strategiske handlingsplanen for batterier. Vil du gå dypere inn i materien kan du lese European Commission – Fact Sheet. The state of the Energy Union explained – datert 9. april. Mens vi er inne på EU kan jeg i tillegg nevne at karbonprisen ikke har vært høyere i EU de siste ti årene – enn det den er nå. Det skriver Financial Times. Årsakene er høyere priser på gass, at antall utslippskvoter skal reduseres og også at Brexit stadig utsettes.
UK: Kullfri før tiden, nå angripes gassen
Og nettopp Brexit bringer meg inn på to gode nyheter fra UK denne uken: 1) Sandbag.org.uk skriver på Twitter at nye beregninger fra den britiske regjeringen viser at det britiske strømnettet vil være kullfritt innen 2023 – to år før planen – eller fristen. Du kan grave deg ned i detaljene i dokumentet Updated Energy And Emissions Projections 2018 på gov.uk. 2) To år etter at Storbritannia hadde sin aller første kullfrie dag siden den industrielle revolusjonen, planlegger britene for en elforsyning uten fossile brensler, skirver Bloomberg. Ofte utgjør gassen mer enn halvparten av UKs elektrisitetsproduksjon, men stadig mer vind- og solkraft betyr at behovet for fossile brennstoff noen ganger er svært lav, og på vindfulle dager av og til nede i under en fjerdedel. I artikkelen kan du lese mer om britenes strev og strategier for å redusere avhengigheten av gass som balansekraft.
Bonus-sak: AP skaper overskrifter globalt
Som en siste «god-påske-bonus» runder jeg av med internasjonale mediers respons på APs vedtak om nei til konsekvensutredning for Lofoten, Vesterålen og Senja. Bloombergskriver: Climate Changed. Norway Is Walking Away From Billions of Barrels of Oil. The Sidney Morning Herald forteller at Norway is walking away from billions of barrels of oil.Amerikanske The Hill melder at Norway refuses to drill for billions of barrels of oil in Arctic region, mens UKs Independent knaller til med denne: Norway refuses to drill for billions of barrels of oil in Arctic, leaving whole industry surprised and disappointed.
Mens drøyt 23.000 laks forsvant fra merdene til Mowi – tidligere Marine Harvest – i 2017, ble tallet litt over 783.000 i fjor, skriver Dagens Næringsliv.
– Det er noe vi absolutt ikke liker. Sånt skal ikke skje, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog.
Den suverent største lakserømmingen skjedde sør i Chile, der 690.000 lask rømte i juli i fjor. Noen av dem ble fanget inn igjen, 652.000 fisk kom seg unna. Det gjør rømmingen til den nest største i verden for atlantisk laks noensinne.
– Vi hadde ikke gjort nok for å forebygge. Det har du aldri gjort når fisk rømmer, sier Aarskog.
Også i Norge var det en markant økning i antall rømte laks. over 100.000 forsvant fra selskapets norske anlegg.
