Bergen Group slapp tirsdag kvartalsrapporten for fjerde kvartal 2018.
Selskapet fikk et samlet negativt driftsresultat før av- og nedskrivinger på 19 millioner kroner, etter restrukturerings- og engangskostnader på 13,5 millioner kroner.
Selskapet melder at de nå har sluttført en tidskrevende og kostnadskrevende restrukturering.
I sum er de samlede restrukturerings- og engangskostnadene for hele 2018 på 28 millioner kroner.
Dette inkluderer 21 millioner kroner i tap og avviklingskostnader knyttet til Bergen Group Services sin avdeling på Straume.
Samtidig melder selskapet at både ordrebok og den underliggende driften er vesentlig styrket.
Ordreboken var ved utgangen av 2018 275 millioner, og har økt med 80 prosent i løpet av det siste året, ifølge rapporten.
– Vi har nå ferdigstilt struktureringen og fått på plass et solid og fokusert fundament som vi tar med oss inn i den kommende sammenslåingen med Endúr Fabricom, sier konsernsjef Nils Hoff i Bergen Group i en melding.
Sammenslåingen med Endúr Fabricom sluttføres inne utgangen av neste uke, og konsernet endrer navn til Endúr ASA.
Tirsdag slapp oljeservicekonsernet Kværner kvartalsrapporten for fjerde kvartal.
Selskapet melder om økte inntekter, økt ordrebok og forslag om utbytte fra fjorårets siste kvartal.
For andre år på rad økte ordreboken til Kværner. Ordrereserven ved slutten av 2018 var 10,625 milliarder kroner mot 8,077 milliarder året før.
De konsoliderte driftsinntektene økte til 7,22 milliarder kroner fra 6,536 i 2017.
Selskapet skriver at markedsutsiktene er positive, og foreslår et utbytte på 1 kroner per aksje. Det er første gang selskapet betaler utbytte siden 2015, ifølge E24.
Saken oppdateres.
Japanske representanter har nylig vært i Norge for å lære om forvaltning og kvotesetting for hvalfangst, skriver Fiskeribladet. Landet varslet nylig at det vil gjenoppta kommersiell hvalfangst og melde seg ut av den internasjonale hvalfangstkommisjonen.
Ifølge Fiskeribladet skal norske myndigheter være positive til dialog med japanerne. Sjømat Norge mener Norge bør få noe konkret igjen som takk for hjelpen.
– Etterspør de vår ekspertise, skal vi ha våre hvalprodukter inn på det japanske markedet i retur. Noe annet vil være uaktuelt, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark. Han forteller at Norge har delvis tilgang til det japanske markedet med frossent kjøtt, men for ferske produkter er reglene kompliserte og forvirrende.
– Er det noe norsk hvalfangst trenger, er det markedstilgang.
Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) sier han er klar over kravet fra Sjømat Norge og sier det er noe som må vurderes sammen med en rekke andre faktorer.
– Jeg vil diskutere markedsadgang for hval når jeg reiser til Japan i mars, sier Nesvik, som skal besøke landet i fire dager.
Det skriver Dagens Næringsliv.
– Vi ønsker at regjeringen ikke gir Anne Myhrvold ytterligere tillit utover åremålet som går ut nå i vår. Petroleumstilsynet trenger å bygge ny tillit, fornyet tillit i politikken, næringen og vernetjenesten, sier nestleder Owe Ingemann Waltherzøe i Safe i Equinor.
Bakgrunnen er Riksrevisjonens undersøkelse av Ptils tilsyn i oljesektoren, hvor det ble avdekket flere kritikkverdige funn om tilsynets oppfølging av helse, miljø og sikkerhet på norsk sokkel.
Nå mener oljefagforeningen Safe i Equinor at undersøkelsen bør få konsekvenser.
Fagforeningen mener at Ptil har tatt arbeidsgivernes side under oljekrisen og nedbemanningsrunder. De tillitsvalgte er samtidig kritisk til at tilsynssjefens mann og venninne er Equinor-ansatte.
– Det er beklagelig at de oppfatter oss slik – at tilliten til Petroleumstilsynet er svak. Det er klart at tillit er noe man opptjener. Jeg er opptatt av å få til en situasjon hvor vi absolutt har tillit både blant fagforeningene og tillitsvalgte, sier Myhrvold til avisen.
Rederiet Hav Line har sendt et brev til statsminister Erna Solberg for å få hjelp til å løse konflikten som har oppstått mellom rederiet og Nærings- og fiskeridepartementet om slaktebåten Norwegian Gannet.
I brevet som Sysla har fått innsyn i skriver rederiet at de retter en formell henvendelse til statsministeren for å få hjelp til å redde hundre nye, norske arbeidsplasser, og en investering i milliardklassen fra Bergen.
Sa ja til dåp
I brevet som ble sendt i slutten av januar, redegjør rederiet for konflikten med departementet og presenterer forslag til løsning.
Ifølge brevet skal også statsministeren ha sagt ja til å døpe skipet, som sto klar til drift i november 2018.
«Hvordan kan norske myndigheter først gi klarsignal til et prosjekt som dette, for deretter å trekke seg når vi som private aktører på alle måter har gjort som myndighetene sa vi skulle gjøre?», heter det i brevet som er signert administrerende direktør i Hav Line, Carl-Erik Arnesen.
Rederiet ber statsministeren vurdere deres forslag til løsning for å unngå at saken skal fortsette i rettsapparatet.
– Vi gjør dette for å vise at vi ønsker å finne en god løsning på saken, sier Arnesen til Sysla.
Vil endre forskrift
Striden mellom rederiet og departementet handler om tolkningen av regelverket for fiskekvalitet. Mens departementet mener at regelverket må tolkes slik at såkalt produksjonsfisk må leveres i Norge, mener rederiet, Mattilsynet og Bergen tingrett at regelverket ikke kan forstås slik.
Fra tingretten fikk Hav Line i januar en midlertidig forføyning, og kunne derfor gå i gang med å hente fisk fra merder på Vestlandet.
Nærings- og fiskeridepartementet har ikke adgang til å anke den midlertidige forføyningen, men kan begjære muntlig forhandling som kan medføre at forføyningen helt eller delvis stadfestes, endres eller oppheves, jamfør tvisteloven paragraf 32-8.
Mens saken fortsatt er til behandling i departementet, har Mattilsynet blitt instruert til å endre forskriften som partene krangler om.
I dag står det i forskriften at produksjonsfisk, som er fisk med synlige skader og sår, må sorteres ut slik at den ikke omsettes til humant konsum. Men det står ikke noe om hvor denne sorteringen skal finne sted.
Endringen av forskriften har høringsfrist 15. mars, og i den nye teksten blir det presisert at sorteringen skal skje innenlands.
Vil returnere fisken til Norge
Forslaget om endring av forskriften kommer ikke som noe overraskelse ettersom det i den nye regjeringsplattformen ble presisert at reglene skal bestå.
Arnesen sier at rederiet ikke er sikker på om presiseringen av forskriften vil ramme Hav Line og Norwegian Gannet.
– Hvis den endrede forskriften ikke bare skal ramme nye konsepter fremover, men også Hav Line, er det det klart at vi må fortsette kampen for forretningsideen, investeringen vår og våre ansatte. Den kampen vil da gå i domstolsapparatet, sier Arnesen.
Han er likevel optimistisk til at partene kommer til en løsning utenfor rettssalene, og sier de har presentert en løsning hvor produksjonsfisken returneres til Norge, og gir Mattilsynet full tilgang til virksomheten i Hirtshals.
Statsministerens kontor og nærings- og fiskeridepartementet hadde ikke besvart Sysla sine henvendelser da denne saken ble publisert.
DOF har sikret kontrakter til flere fartøy med en ukjent klient i Guyana og Saudi-Arabia.
Det melder selskapet i en børsmelding fredag.
Skandi Neptune har allerede startet arbeidet i Guyana and planlegger en ny kampanje i 2019.
Skandi Foula og Skandi Buchan skal også til samme område i årets andre kvartal.
Anslått tid for arbeidet er 650 dager pluss opsjoner, melder selskapet.
I samme melding opplyser rederiet at fartøyet Geoholm har startet forberedelser i Singapore for marine- og rov-operasjon i Rødehavet utenfor Saudi-Arabia.
Arbeidet vil vare mer enn 700 dager.
I tillegg har Skandi Caledonia sikret en korttidskontrakt i Middelhavet med oppstart i midten av mars.
Kontraktene er til sammen verdt 425 millioner kroner. 62 prosent av inntektene kommer i 2019.
Olav Anders Øvrebø
Redaktør i Energi og Klima. Journalist med erfaring fra bl.a. Mandag Morgen, Nettavisen og NTB.
Oppvarmingen av «den tredje polen»
Selv om verden klarer gigantprosjektet det vil være å begrense global oppvarming til 1,5 grader over førindustriell tid, vil en tredjedel av isbreene i Himalaya-Hindu Kush-regionen smelte innen 2100. Ved en oppvarming på 2 grader forsvinner halvparten av isen, konkluderer en omfattende forskningsrapport der 210 forskere har samarbeidet over fem år. Isbreene i det som gjerne kalles «den tredje polen» er vannkilden til de 250000 menneskene som lever i regionen, og 1,65 milliarder er avhengig av de store elvene som renner inn i India, Pakistan, Kina og andre land, minner The Guardian om. Temperaturen i fjellområdene vil stige fortere enn på havnivå. Smeltingen av breene vil øke vannføringen i elvene frem til 2050-60, noe som kan gi oversvømmelser. Men fra 2060-tallet vil elvene føre mindre vann. Land som India og Nepal er allerede nå rammet av vannmangel.
Flere varme år i vente
2018 føyde seg inn i rekken av varme år globalt sett det siste tiåret. Årlige temperaturdata som ble offentliggjort av amerikanske NOAA og NASA onsdag viste at 2018 var det fjerde varmeste året siden målingene begynte, bare slått av 2017, 2016 og 2015. En beregning klimaforsker Helge Drange har gjort for prosjektet 2°C og Energi og Klima viser at global temperatur har steget med 1,05 grader sammenlignet med førindustriell tid. Mer om temperaturutviklingen på faktasidene Klimavakten.
Også de neste årene vil bli varme, ifølge en prognose fra britiske Met Office. Global temperatur i femårsperioden frem til 2023 vil ligge nær eller over 1 °C høyere enn førindustriell tid. Over land og i det høye nord, spesielt Arktis, vil en se særlig høye temperaturer. Tiåret fra 2014 til 2023 ligger an til å bli det varmeste siden målingene begynte på 1800-tallet.
Klimarammede Trump-velgere kan gi mindre polarisering
President Donald Trump har nå holdt to taler om unionens tilstand uten å nevne klima eller klimaendringer med ett ord. Et gapende hull, kaller Washington Post det. USA kan imidlertid stå overfor et klimapolitisk skifte. Onsdag sørget demokratene for å holde den første høringen om klima i Kongressen på flere år, og debatten om en Green New Deal fortsetter. Amerikanerne er betydelig mer bekymret for klimaendringer nå enn da Trump overtok. På lengre sikt kan konsekvensene av klimaendringer forandre dynamikken i amerikansk politikk, ifølge en rapport fra tankesmien Brookings. Delstater som valgte Trump blir nemlig i langt større grad rammet av klimaendringer, viser fremskrivninger. Ni av de ti statene som vil tape mest på klimaskader, stemte på Trump. Dette kan bidra til et skifte som bryter opp republikanernes blokade av klimapolitikken, argumenterer Brookings-forskerne.
Skolestreik for klima sprer seg – og krever første politiske offer
Belgiske skoleelevers proteststreik mot manglende klimahandling fortsatte i går for femte torsdag på rad. Over 10000 elever deltok ifølge politiet i Leuven, der ukens hovedmarsj gikk, men tusener var også ute på gatene i Brussel. Protestene sprer seg: Torsdag sluttet for første gang tusener av nederlandske elever seg til klimaprotesten. I Haag demonstrerte minst 10000 for sterkere klimatiltak. Rundt 350 nederlandske forskere ga sin støtte til elevene i et åpent brev.
Tidligere i uken krevde de belgiske elevprotestene sitt første politiske offer. Miljøministeren i Flandern påsto under et politisk møte at protestene var iscenesatt og ikke så spontane som de ser ut til – og at statlige sikkerhetsmyndigheter hadde fortalt henne dette. Det stemte ikke, og skandalen endte med at Joke Schauvliege trakk seg tirsdag.
En britisk suksesshistorie: Utslippskutt
Storbritannia synker lenger ned i brexit-kaos, men kutt i klimagassutslipp er det få som har gjort bedre enn britene. Nye tall viser at landets klimagassutslipp i 2017 var 42,1 prosent lavere enn i 1990 (gjelder alle klimagasser).
Carbon Brief har sett nærmere på hvordan britene har klart å kutte utslipp av den viktigste klimagassen, CO2. 36 prosent av reduksjonen skyldes kraftsektoren, hvor gass og fornybar har erstattet kull. I 1990 sørget kull for 67 prosent av kraften, mot bare 5 prosent i 2017. Redusert drivstoff-forbruk står for 31 prosent av utslippskuttene, mens lavere strømforbruk sørget for 18 prosent. Som i mange andre land er transportsektoren et problem: Den har økt sin andel av utslippene og bare klart et lite kutt. «Dyp avkarbonisering» vil kreve kutt også i vanskelige sektorer som transport og landbruk, slår Carbon Brief fast.
I forrige uke ble den første stålstrukturen til en såkalt sulfatfjerningsmodul til Johan Castberg-feltet heist på land ved Aker Solutions sitt verft i Egersund.
Det er Techouse, tidligere Halvorsen Tec, som skal levere modulen til feltet.
– Vår store test
I fjor flyttet oljeservicebedriften hovedkontoret til Forus etter å ha sikret seg sin største kontrakt noen sinne på Castberg-utbyggingen.
Kontrakten er verdt 450 millioner kroner.
Fakta
Johan Castberg
Oljefeltet ligger i Barentshavet, rundt 240 kilometer nordvest for Hammerfest.
Utbyggingsløsningen er en flytende produksjons- og lagerenhet (FPSO) tilknyttet et havbunnsanlegg.
Totalt investeringsanslag til i underkant 50 milliarder kroner.
Forventede utvinnbare ressurser er anslått til 450 – 650 millioner fat olje.
Produksjonsstart er ventet i slutten av 2022. Feltet har en forventet levetid på 30 år.
Castberg-feltet ligger i utvinningstillatelse 532. Partnere er Statoil 50 % (operatør), Eni Norge 30 %, Petoro 20 %.
– Dette er vår store test. Vi har aldri hatt en så stor leveranse, sier daglig leder Svein Helge Pettersen til Sysla.
Det blir en hektisk periode på verftet i tiden fremover hvor flere stålstrukturer skal sammenstilles, monteres og utstyret testes.
På det mest vil arbeidet sysselsette 150 personer frem mot levering i januar 2020, ifølge Pettersen.
Det er Techouse som har designet modulen og levert en arbeidsbeskrivelse til Egersundverftet, som bygger etter deres tegninger, forklarer Pettersen.
Verftet får utstyrsleveranser fra hele Europa til prosjektet.
Kritisk å levere tidsnok
Nå gjelder det å holde tidsfristen.
– Det er flere andre moduler til Castberg som skal bygges på samme verft etter at vi er ferdig med vår leveranse. En eventuell forsinkelse kan få store ringvirkninger, så vi har et voldsomt press fra Equinor på å levere til tiden, sier Pettersen.
Siden Techouse ble etablert i 2003 har selskapet vokst fra 23 til 75 medarbeidere.
I mars 2018 ble det tidligere morselskapet Halvorsen Group slått konkurs, og det hersket en viss usikkerhet om datterselskapene ville bestå. Noen dager senere ble det imidlertid klart at morselskapet gjenoppsto som Tratec Halvorsen. Techous er imidlertid i dag eid av Blue Water Energy.
– Dette er en flott mulighet for oss å vokse. Vi går inn i en veldig spennende og hektisk periode, sier Pettersen.
Johan Castberg-feltet ligger i Barentshavet, 240 kilometer nord for Hammerfest. Feltet skal utbygges med et produksjonsskip som er tilknyttet subsea-anlegget på havbunnen. Totalt vil Equinor bruke 50 milliarder kroner i investeringer på anlegget.
I slutten av november kuttet Kværner de første stålplatene til produksjonsskipet Johan Castberg. 2000 personer blir involvert i arbeidet.
Solstad Offshore har sikret kontrakter for tre av sine PSV-ere.
Det skriver selskapet i en børsmelding fredag.
Normand Service (tidligere Sea Spider) eller et søsterskip har fått kontrakt med GeoSea for en periode på 180 dager, i tillegg til opsjoner på syv måneder.
Fartøyet skal brukes på vindfarmen Moray Firth Eastern Development, og startet arbeidet i andre kvartal 2019.
Sea Spear og Sea Supra har fått kontrakt med en ukjent kunde for tre måneder hver, med opsjoner.
Kontraktene starter i andre kvartal 2019.
Sea Spear har i tillegg fått kontrakt med Saipem i Middelhavet med start i februar 2019 for en periode på 45 dager pluss opsjoner.
Solstad har også inngått en ny kontrakt for ankerhåndteringsfartøyet Far Sagaris med Queiroz Galvão Exploração e Produção S.A (QGEP) i Brasil.
Kontrakten er på 95 dager med en opsjon på 180 dager. Arbeidet starter i februar 2019.
Ankerhåndteringsskipet Normand Pioneer har erstattet Far Sagaris i en tidligere kontrakt med QGEP, med varighet til første kvartal 2021.
Solstad melder at Far Sagaris skal fortsette å støtte produksjonsaktiviteter i Atlanta-feltet i Santos-bassenget.
Selskapet skriver at de nye kontraktstildelingene viser at markedet er i bedring.
Dolphin drilling, tidligere Fred. Olsen Energy, fikk et underskudd før skatt på 153,5 millioner dollar i fjerde kvartal, tilsvarende om lag 1,32 milliarder kroner.
Det viser selskapets kvartalsrapport som ble sluppet fredag morgen.
På samme tid i fjor var underskuddet på 56,2 millioner dollar.
Inntektene til det kriserammede selskapet falt fra 47,4 millioner dollar til 38,5 millioner dollar, sammenlignet med samme periode i fjor.
I kvartalet til selskapet en nedskrivning på 74,7 millioner dollar.
Riggselskapet har jobbet i lengre tid med refinansiering for å unngå konkurs.
I slutten av november meldte selskapet at de forhandlet om salg av boreskipet Bolette Dolphin for 2,9 milliarder kroner.
Men bare noen dager senere meldte selskapet at riggkjøperen hadde trukket seg, og at selskapet måtte finne en ny løsning på de finansielle problemene.
Selskapet melder fredag at de fortsetter samtalene med kreditorer og investorer for å løse situasjonen og unngå konkurs.
