Forfatterarkiv: Marie Misund Bringslid

Signerte langtidskontrakt med AkerBP

Aker BP har signert langtidskontrakt med Optime Subsea som leverandør av brønnkontrollsystem og tjenester på norsk sokkel for de neste to årene, med opsjon om ytterligere forlengelse. Optime Subsea beskriver kontrakten som en milepæl i sin pressemelding. I første omgang skal systemet benyttes for plugging og forlating på Jette-feltet og installasjon på Skogul-feltet i vår. Kontraktsverdien er konfidensiell, men selskapet beskriver totalverdien som betydelig.

Ny kontrakt til Dolphin Drilling

Dolphin Drilling, tidligere Fred. Olsen Energy, har inngått en intensjonsavtale med i3 Energy. Det melder selskapet i en børsmelding torsdag. Kontrakten er for et trebrønns avgrensnings- og utviklingsboreprogram i britisk sektor av Nordsjøen. Riggene Blackford Dolphin eller Borgland Dolphin skal benyttes til arbeidet. Arbeidet skal starte i juni 2019, og er anslått til å vare i 94 dager.

Verdens største brønnbåt sjøsatt

Det er det tyrkiske verftet Cemre Shipyard som skriver om begivenheten på selskapets Facebook-side, og har i den forbindelse publisert et bilde av brønnbåten, melder iLaks. Sølvtrans er rederiet som har kontrahert båten, og skal eie den. Havyard er ansvarlig verft, mens skroget sveises sammen i Tyrkia. Ifølge Havyard er «Ronja Storm» verdens største brønnbåt, og har en prislapp på 500 millioner kroner. Brønnbåten er 116 meter lang og 23 meter bred. Skipet har plass til 7.450 kubikkmeter vann i fisketankene, noe som er over dobbelt så mye som normalt store brønnbåter. I tillegg skal båten kunne ta med seg 5.000 kubikkmeter ferskvann. Etter levering skal den inn på en ti-årskontrakt for oppdrettsselskapet Huon ved Tasmania utenfor Australia. Planlagt levering er i sommer.

Departementet holder fast på sitt vedtak. – Vurderer neste skritt i saken

Tirsdag ettermiddag kom meldingen om at Bergen Tingrett mener Nærings- og fiskeridepartementet har tolket loven feil, og gir slaktebåten Norwegian Gannet lov til å frakte laks fra merdene i Norge til lakseslakteri i Danmark. Carl-Erik Arnesen er svært lettet over tingretten sin avgjørelse. Han er administrerende direktør i rederiet Hav Line som eier båten. Kan drive som planlagt – Det er veldig bra. Nå er vi i full gang, og kan drive og operere som planlagt. Den omstridte slaktebåten ligger nå i tørrdokk utenfor Kristiansand for å få utført reklamasjonsarbeid som skulle gjøres på CCB Ågotnes i november, da flytedokken plutselig sank. Norwegian Gannet er konstruert for å hente fisk direkte fra merdene, slakte fisken om bord og frakte den direkte til verdensmarkedet via mottakssentral i Hirtshals. Da båten skulle settes i drift satte imidlertid Nærings- og fiskeridepartementet foten ned, og påpekte at ifølge fiskekvalitetsforskriften paragraf 17 skal sortering og feilretting av oppdrettsfisk skje innenlands. Dette til tross for at Mattilsynet tidligere hadde gitt båten grønt lyst til å gjøre sorteringen i Danmark, og i sin vurdering mente at paragrafen ikke gjaldt for Norwegian Gannet. Gir rederiet rett i sin tolkning Ifølge tingretten er det mest sannsynlig Mattilsynets tolkning av Kvalitetsforskriften som er den riktige. Retten legger derfor til grunn at Hav Line kan transportere usortert fisk til Danmark. «Etter rettens oppfatning skal ikke Kvalitetsforskriften § 17 tolkes slik at all fisk må landes i Norge», heter det i kjennelsen. – Vi er veldig glade for den midlertidige forføyningen, ikke bare fordi vi får operere som planlagt, men fordi tingretten gir oss og Mattilsynet rett i vår tolkning av forskriften. Det er viktig for oss å få den juridiske støtten, sier Arnesen. Styresmaktene har gjeve 29 millionar til båten. Så satte departementet ned foten. I kjennelsen fra tingretten kommer til frem at rederiet allerede har inngått kontrakter for å hente fisk med slaktebåten, som rederiet ikke har kunnet oppfylle på grunn av vedtaket fra departementet. Nå er det imidlertid lagt nye planer for å hente fisk fra merder i Hordaland og sørover, forteller Arnesen. Vil klage til Kongen i statsråd Fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp), via sin informasjonsavdeling, skriver i en e-post til Sysla at Mattilsynets lovtolkning var ugyldig. – Vi tar tingrettens beslutning til etterretning. Departementets tolkning av fiskekvalitetsforskriften ligger fast, og vi vurderer neste skritt i saken, skriver Nesvik i e-posten. Departementet vil ikke svare på hva de mener med neste skritt, men bekrefter at det gjelder den midlertidige forføyningen fra tingretten. Sjømatorganisasjon om forbudet: – Ingen tvil om at det handler om norske arbeidsplasser Selv om Hav Line nå har fått medhold fra Bergen tingrett betyr det ikke nødvendigvis at siste ord er sagt i saken. Rederiet har frist til 25. januar med å klage på vedtaket fra departementet til Kongen i Statsråd, hvor regjeringen tar avgjørelser som samlet kollegium. – Den jobber vi med nå, sier Arnesen. Han har tro på å vinne frem med klagen til Kongen i statsråd. – Det må vi selvfølgelig håpe. Vi kommer til å gjøre alt vi kan for at det skal gå gjennom, sier Arnesen.

Technip sikret storkontrakt i Mexicogulfen

TechnipFMC er tildelt det de kaller en signifikant kontrakt med BP for fase tre av Atlantis-prosjektet. Det skriver selskapet i en melding onsdag. Atlantis fase 3-feltet ligger om lag 240 kilometer sør for New Orleans på 2100 meters dyp, og skal knyttes til den eksisterende plattformen på feltet. TechnipFMC bruker betegnelsen signifikant om kontrakter som har en verdi på mellom 75 og 250 millioner dollar.

Equinor selger verdens første flytende vindmølle

Hywind Demo ble plassert i havet vest av Karmøy i 2009, og byggingen kostet nær 400 millioner kroner, hvorav 59 millioner var bidrag fra Enova. Prisen på vindmølla er konfidensiell, men gründer og eier av Unitech, Bernt Hellesø, kaller den rimelig og fornuftig, skriver Teknisk Ukeblad. Vindmøllas konstruksjon veier totalt 5.300 tonn, og turbinen har en kapasitet på 2,3 megawatt som årlig kan forsyne 400 husstander med strøm. Unitech får med kjøpet blant annet muligheten til å teste ut nye høyspentkabler. – Dessuten vil kabelen som nå ligger mellom Hywind-mølla og landfallet på Sandve i Karmøy, ha kapasitet til økt strømproduksjon. Dermed vil vi invitere flere aktører som kan teste ut andre typer flytende havvindmøller og annen teknologi. Vi ønsker å tilrettelegge dette området til beste for flere aktører som vil utvikle teknologi innen fornybar energiproduksjon til havs, sier Hellesø. Han regner med at Hywind vil produsere strøm i minst ti år til. Unitech har også planer om å bygge en base for sammenstilling av flytende havvindmøller av typen Hywind i Tømmervika på Stord. Det er her Hywind Demo til sist vil bli demontert.

– Plutselig sa regjeringen nei til slaktebåten

I BT av fredag 28. desember står stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland (H) og Lars Haltbrekken (SV) frem og maner til CO?-kutt i oppdrettsnæringen. I Dagens Næringsliv fredag 21. desember skriver statsminister Erna Solberg i spalten «Med egne ord» at utslippene skal ned, næringslivet må bli smart, grønt og nyskapende. Norge eksporterer rundt 1,2 millioner tonn oppdrettslaks i året. Dette tilsvarer nesten 67.000 vogntog, eller et vogntog ut av landet hvert åttende minutt. I november 2018 sto slaktebåten «Norwegian Gannet» ferdig, registrert i norsk skipsregister (NOR), bemannet med norsk mannskap og med hjemmehavn Bergen. Båten skal slakte laks rett fra merdene, ta den skånsomt om bord, bedøve fisken, sløye den og transportere den i kaldt sjøvann direkte ut i markedet. Med denne båten spares flere håndteringer av laksen, brønnbåt-transport fra merd til land og trailertransport ut av Norge. Foto: Privat En fullastet «Norwegian Gannet» får 50 laksetrailere og 36 trailere med tomkasser vekk fra veiene. Men aller best, som svar på stortingspolitikere og statsministerens utfordring: CO?-utslippet pr. kilo laks transportert blir redusert med 46 prosent. Dette er betydelig. Statsministeren skriver at Norge har forpliktet seg til 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2030. Vi er klar allerede nå til å levere på statsministerens og stortingsrepresentantenes utfordring til næringslivet. Den hurtige og gode nedkjølingen på båten gir også fisken inntil syv dager lenger holdbarhet enn ved dagens konvensjonelle logistikk. Dette er også et viktig miljøargument og forebygger matsvinn. I tillegg gjør denne nedkjølingen at det er behov for mye mindre is, noe som igjen gir mer laks og mindre is pr. transportert kubikk. «Norwegian Gannet» ligger klar. Folk er ansatt. Alle tester tilsier at båten kan levere på det som er lovet. Tillatelsene foreligger. Men så – helt uten forvarsel trekker Nærings- og fiskeridepartementet tilbake tillatelsen vi har fått fra Mattilsynet. De stopper et norsk milliardprosjekt som leverer på alle forhold norske politikere ønsker seg i klima- og miljøpolitikken. Departementet viser til at det av «omdømmemessige» årsaker ikke er lov å sende produksjonsfisk ut av landet, og derfor skal det ikke være tilstrekkelig å sortere ut denne fisken når den kommer til Danmark. Vi har full forståelse for og er enig i at enkeltfirma ikke skal kunne skade omdømmet til norsk oppdrettslaks. Det ville også være dumt av selskapet å sende dårlig kvalitet ut til kundene. Men risikoen for det er ikke reell, fisken vil bli sortert og feilrettet i Danmark på samme måte som i Norge før den når markedet. Bestemmelsen bygger på en utvendig, visuell kontroll av fisken, en praksis som i dag er utdatert. Nå blir all laks filetert, og konsumenten ser aldri en hel fisk lenger. Mattilsynet, som er departementets fagorgan på området, vil også ha dette forbudet ut av Kvalitetsforskriften. Ingen andre lakse-produserende land har en slik regel. Ministeren stopper altså vårt milliardprosjekt, tuftet på en utdatert paragraf i en forskrift som var i ferd med å skrives om. Dette er ikke lett å forstå. Det er fristende å vise til lederartikkel i BT 29. september under overskriften «Nyvinningar bør ein ønskje velkomen» om slaktebåten «Norwegian Gannet». Vidare står det at «Løysinga er ikkje å legge hindringar i vegen for slike nyvinningar, men å møte utfordringa slik næringa har gjort heile vegen: Gjennom nye løysingar og teknologisk innovasjon.» Jeg vil utfordre stortingspolitikerne til å engasjere seg i denne saken, for arbeidsplasser til norske sjøfolk, for bedre fiskevelferd, og for å styrke innovasjonen både i maritim og marin næring. Men først og fremst for å skape troverdighet for sine egne mål for et mer miljøtilpasset Norge. Dette leserinnlegget var først publisert i Bergens Tidende.

Slaktebåten blir liggende til kai etter nytt avslag. – Sørgelig.

Fredag fikk rederiet Hav Line beskjed om at de ikke får bruke slaktebåten Norwegian Gannet til å levere produksjonsfisk i Danmark. – Med dette avslaget betyr det at vi må legge båten til kai. Men vi kan ikke gi opp. Skuten skal gå, men jeg er veldig i villrede. Jeg synes det er sørgelig, sier administrerende direktør Carl-Erik Arnesen til NRK Hordaland, som først omtalte avslaget. Ligger til kai Da Sysla først omtalte saken i midten av desember, hadde rederiet klaget på Nærings- og fiskeridepartementets vedtak om at båten ikke får ta produksjonsfisk ut av Norge. Slaktebåten mer ment til å ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Båten skulle gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter ny fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Men nå har rederiet fått avslag på klagen. Slaktebåten er nå på verft utenfor Kristiansand for å få utført reklamasjonsarbeid som skulle gjøres på CCB Ågotnes, da flytedokken plutselig sank i slutten av november, forteller Arnesen til Sysla. Vil ta saken til retten Etter avslaget blir båten liggende til kai, men rederiet vil klage til kongen i statsråd. – Vi vil også prøve saken rettslig, sier Arnesen. Det er frykt for omdømme som skaper trøbbel for slaktebåten Norwegian Gannet. Paragraf 17 i Mattilsynets kvalitetsforskrift slår fast at oppdrettet fisk med sår eller misdannelser, såkalt produksjonsfisk, ikke kan sendes direkte til utlandet. Årsaken til dette er at denne typen fisk kan skade omdømmet til norsk laks. Sjømatorganisasjonen har også engasjert seg i slaktebåt-saken, og viser til at forskriften også er viktig for å verne om norske arbeidsplasser. Danish Seafood Association, som tilsvarer Sjømat Norge, er på sin side svært kritisk til eksportforbudet. De mener det er i strid med EØS-avtalen og har klaget forbudet inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA. – Hensikten med båten er å slakte fisken om bord og ta den direkte til verdensmarkedet via mottaket i Hirtshals. Bestemmelsen som departementet lener seg på er utdatert. I dag blir all laks filetert, og konsumenten ser aldri en hel fisk lenger. Dette er en teknikalitet som brukes til å stanse innovasjon i næringen, sier Arnesen.

Einar Aas «vant» veddemålet – kunne tjent 2,7 milliarder kroner

Ved inngangen til 2019 hadde avstanden mellom tyske og norske kraftpriser falt til 1,68 euro, hvilket er den utviklingen Einar Aas veddet på med sin posisjon på den nordiske kraftbørsen Nasdaq Commodities. Men før prisdifferansen minket, økte den kraftig, til et nivå der Aas ikke lenger hadde økonomisk dekning for sin posisjon. Hvis Aas hadde fått være med ned fra 10–11 til 1,68 euro, ville det gitt ham en gevinst på 2,7 milliarder kroner. I stedet ble han tvangssolgt på 20 euro, tilsvarende 2,5 milliarder i tap, skriver Finansavisen. Tidlig i fjor høst økte prisforskjellen mellom norske og tyske kraftpriser midlertidig til rundt 17 ganger normalnivået, en utvikling som ble karakterisert av børsen selv som ekstremt uvanlig. 12. september ble hele porteføljen hans tvangssolgt fordi Aas ikke hadde likvide midler til å dekke posisjonen. En avtale som ble godkjent av de 166 andre aktørene på Nasdaq i november, reddet krafttraderen fra personlig konkurs. Avtalen med oppgjørssentralen Nasdaq Clearing innebærer at han får beholde huset i Grimstad, bilen og en båt, men må selge unna en stor del av sine eiendeler, som aksjer, eiendommer og kunst, for å dekke tapene til de andre aktørene.