50 aksjoner med opptil 10.000 personer ble koordinert for å unngå norsk oljeboring i Australbukta lørdag. Dette er ifølge protestgruppen Fight For The Bight den største demonstrasjonen så langt.
I lengre tid har lokalbefolkningen protestert mot Equinors planer. Det siste året har protestene økt i omfang og styrke.
Under «Handlingens dag» som surferne kalte markeringen, var det demonstrasjoner i små og store australske kystbyer som Sydney, Torquay og Byron Bay. Også i Norge var det mindre markeringer i Lofoten og utenfor Stortinget lørdag.
Australbukta er kjent for yrende og sårbart dyreliv. Over 85 prosent av artene som finnes i Australbukta, er unike for området og finnes ingen andre steder i verden.
Men det er også kjent for å være et vilt og værutsatt område med mye urolig sjø. Derfor er deler av lokalbefolkningen bekymret for konsekvensene av oljeboring og spesielt en potensiell oljelekkasje.
– Det vi ser her er helt vanlige mennesker langs Australias kyst som har fått nok og sier nei til oljeboring. Dette er folk som ser at lokalsamfunnet deres er truet av et internasjonalt oljeselskap. Vi ser unge og gamle, folk som surfer og de som ikke surfer sammen i vannet. Dette er like mye en feiring av vår livsstil, som det er en protest mot Equinor, sier Damien Cole, en av initiativtagerne bak «Handlingens dag».
Tidligere verdensmester i surfing, Mick Fanning, som ble verdenskjent da han ble angrepet av en hai under en surfekonkurranse i Sør-Afrika i 2015, ledet den såkalte «paddle outen» i Gold Coast. Det er en markeringsform hvor surfere padler ut på vannet i samlet flokk.
Tidligere verdensmester i surfing, Mick Fanning, ledet markeringen fra vannet i Currumbin på Gold Coast i Australia søndag 23. november. Han er en av mange surfeprofiler som har markert sin tydelige motstand mot oljeboring i Australbukta. Foto: Trent Mitchell
I Australia er det en velkjent demonstrasjonsform for surfere. I mai padlet norske surfere ut foran Operaen i Oslo i en oppsiktsvekkende markering i norsk sammenheng.
Miljøplan returnert for andre gang
Tidligere denne måneden krevde det australske oljetilsynsorganet NOPSEMA at Equinor gjorde endringer i miljøplanen sine før de fikk begynne å bore. NOPSEMA etterspurte mer informasjon om risikoen for oljelekkasje og mer detaljer om miljøvernplaner. Dette er andre gang Equinors miljøplan er blitt refusert.
– Det medfører ikke riktighet at vi er blitt refusert. Prosessen har vært slik at vi første sendte inn vår søknad, så fikk vi noen oppfølgingsspørsmål. Så svarte vi på disse. Så har NOPSEMA bedt oss om en oppdatert versjon av søknaden. Det jobber vi med nå, sier pressetalsmann Erik Haaland i Equinor.
– Hvordan ser dere på disse demonstrasjonene?
– Det er et stort engasjement og sterke meninger om dette. Vi har forståelse for at folk er opptatt av å ivareta dette området. Det er også vi, og det er derfor vi jobber så hardt med denne søknaden for sikre at vi har en plan som ivaretar sikkerheten og miljøet, sier han.
– Finnes det noen begrensninger over hodet for hvor dere vil igangsette boring?
– I vår letestrategi så har vi vært tydelige på at vi ikke vil lete etter tungolje. Vi vil heller ikke drive leteboring i islagte strøk og vi har også selvsagt begrensninger for hva som forsvarlig for vår del. Samtidig er det slik at alle områder hvor det drives leteboring, er som følge av en invitasjon fra myndighetene. I dette tilfellet har australske myndigheter utlyst lisenser for petroleumsvirksomhet. Og da søkte vi og fikk tildelt to lisenser hvor vi nå planlegger å bore en letebrønn, sier Haaland.
Etter planen skal boringen starte sent i 2020 eller tidlig i 2021.
Equinor anser Australbukta for å være en ressurs med stort potensial. Dypvannsboring er forbundet med risiko, men Equinor har tidligere sagt at risikoen for oljeutslipp er ekstremt lav.
– Det er blitt brukt som et argument at forholdene i Australbukta er spesielt krevende. Men vi har gjort målinger på blant annet vind- og bølgeforhold og forholdene er veldig like de vi allerede er vant til fra Canada, Norskehavet og Nordsjøen, sa Jone Stangeland i Equinor Australia til Aftenposten i mai.
Kystlinjen langs Australbukta er kjent for vakker natur og et yrende dyreliv. Foto: Brad Leue Photography
Herjes av skogbrann
Motstanden mot oljevirksomheten øker samtidig som Australia opplever noen av sine verste skogbranner noensinne.
Ifølge The Guardian er skogbrannene som rammer alle delstatene i landet, nesten uten sidestykke i nyere tid i Australia.
De blir beskrevet som uvanlig mange og store så tidlig i skogbrannsesongen.
Brannmenn i delstaten New South Wales forsøket å kontrollere en brann ved Gospers Mountain sørvest for Sydney 19. november. Foto: AAP IMAGE/DEAN LEWINS/VIA REUTERS
Forskere mener det blir varmere, tørrere og mer vind på grunn av økte temperaturer globalt. Statsminister Scott Morrisons regjering blir avkrevd kutt i utslipp av klimagasser og en hurtigere overgang til fornybar energi.
Det er en følsom debatt i et land med en stor gruveindustri, ifølge NTB.
Heath Joske, surfer og en fremtredende talsperson for kampanjen for å stoppe Equinors planer i Australbukta, setter det hele i sammenheng med klimaendringene.
«Big Oil Don’t Surf» er et av mange slagord som brukes i kampen for vern av Australbukta og mot Equinor. Her fra Torquay sør i Australia lørdag 23. november. Foto: Adam Snow
– Varmerekorder settes jevnlig nå, og i staten jeg vokste opp i på østkysten, står store deler av skogen i flammer. Vi har ikke sett denne typen branner så tidlig i sesongen før. Klimaendringene er her allerede, og vi må gjøre noen store endringer, og å gjøre om Australbukta til et oljefelt er ikke den endringen vi trenger nå, sier Joske.
– Jeg ønsker at barna mine skal overta en planet man kan leve på, men med den kursen vi har nå vet vi ikke hvordan fremtiden kommer til å se ut.
Presset utenlandsvirksomhet
Equinors utenlandssatsinger siden de ble børsnotert i 2001 har gått 245 milliarder kroner i minus, skriver Dagens Næringsliv.
Mesteparten av dette skyldes så langt lite lønnsomme investeringer i skiferolje- og gass på land i USA.
– Dette er så dårlige tall internasjonalt, og særlig i USA, at vi ikke vil at selskapet skal fortsette med disse investeringene, i alle fall på områder de ikke behersker. De må investere innenfor offshore som de kan, sier analytiker John Olaisen i ABG Sundal Collier, som har gått gjennom investeringene, til DN.
Internasjonal sjef i Equinor, Torgrim Reita, innrømmer overfor DN at investeringer i olje og gass på land i USA ikke har vært gode, men mener bildet er lysere enn analytikerne vil ha det til.
Han mener at satsingen internasjonalt vil vise seg verdifull i årene som kommer.
– Vi har sagt at 10 milliarder dollar skal betales tilbake fra den internasjonale virksomheten de neste tre årene.
The post 10.000 surfere demonstrerte mot Equinors oljeutvinningsplaner i Australia appeared first on SYSLA.
Skattleggjing av havbruk, som nyleg vart offentleggjort, kjem med forslag om innføring av ein ny skatt på det dei upresist kallar «grunrente» i oppdrett av laks og aure som kan gje ei årleg inntekt til staten på sju milliardar kroner. Dette kan virke tiltalande, men når ein les rapporten, kan ein relativt enkelt konstantere at det faglege grunnlaget for innføring av ein slik skatt ikkje er til stades.
Det er velkjent at utnytting av ein naturressurs kan gje opphav til verdiar ut over det normale dersom det er knapp tilgang på ressursen slik tilfellet er for olje og fisk. Likevel skal ein vere merksam på at det er tale om ikkje berre ressursrente, men og om verdiar som næringsaktørane sjølv i stor grad skaper.
Les også: Mowis nye sjef er trygg på at politikerne skrinlegger lakseskatten
I økonomifaget vert slike omgrep definert på ein svært presis måte. I rapporten drøftar ein både ressursrente og regulatorisk rente, men let begge gå inn i omgrepet grunnrente. Dette er ikkje i samsvar med økonomisk teori, fordi det er heilt ulike grunnar som kan gje opphav til desse to formene for «rente».
Etter mi vurdering er det rimeleg klart at i den grad det eventuelt er rente i denne næringa, so er den av regulatorisk art: det er offentlege reguleringar av løyve, lokalitetar og biomasse som er bindande for produksjonen av laks og aure. Dette har og konsekvensar for eventuell skattleggjing.
Det er og ein annan vesentleg faktor som eventuelt kan gje opphav til ekstraordinær avkasting, og det er intramarginal rente. Dette kan skuldast ulik produktivitet ved lokalitetar, men og det ein kan kalle ein «oppdrettareffekt» – det faktum at enkelte oppdrettarar er meir effektive enn andre og soleis oppnår betre økonomiske resultat. At denne effekten er viktig, kjem klart fram ved det faktum at det er stor skilnad i økonomisk resultat mellom ulike oppdrettsselskap. Intramarginal rente, og skattleggjing av den, vert i det heile ikkje drøfta av utvalet. Det er ein stor veikskap.
Utvalet legg til grunn estimat av «grunnrente« i oppdrett utført av professor Mads Greaker, OsloMet og forskar Lars Lindholt, SSB. Som påvist av professor Atle Guttormsen ved NMBU, heftar det seg vesentlege feil ved desse estimata ettersom ein ser bort frå kapitalbinding i fisk og oppdrettsløyve. I tillegg til det professor Guttormsen viser, er det og andre vesentlege problem ved analysen, m.a. ved at ein ser bort både frå regulatorisk rente og intramarginal rente. Ein konsekvens av dette er at tala på ingen måte kan nyttast som estimat av eventuelle «rente» i denne næringa.
Til saman viser dette vesentlege manglar i viktige føresetnader utvalet legg til grunn for sin analyse og i forslaget om innføring av skatt på «grunnrente». Det ein då endar opp med i praksis er ein særskatt på oppdrett.
Les også: Professorer kritiserte lakseskatt – var sponset av næringen
Ein slik særskatt vil ha mange uheldige konsekvensar. Sjøbasert oppdrett vil misse konkurranseevne både overfor andre oppdrettsland og ny teknolgi som landbasert oppdrett. Over tid kan dette slå svært uheldig ut for næringa.
Særskatten vil redusere investeringane i næringa. På sikt vil det og redusere verdiskapinga i næringa, noko som er i strid med politiske målsetjingar om havbruk som ein vekstmotor for framtidig næringsutvikling.
Ein konsekvens av særskatten er at den vil redusere verdien på oppdrettsløyve. Dette er ikkje mindre enn statleg konfiskasjon av privat eigedom, noko som er svært urovekkande. Vidare vil det svekke soliditeten til oppdrettsbedriftene. Utvalet viser til at resultata i næringa er varierande over tid. Lat meg minne om at rundt 1990 gjekk omtrent halvparten av oppdrettsbedriftene konkurs. Rundt tusenårs-skiftet gjekk og mange bedrifter konkurs. Hovudgrunnen til det var manglande soliditet: ein hadde gløymt den gamle lærdomen om at etter sju feite år kjem det sju magre år. No har næringa hatt fleire feite år, men etter mi meining er det berre eit tidsspørsmål før det på nytt melder seg magre år. Då vil god soliditet vere avgjerande for å klare seg.
Det er og viktig å vere merksam på at det er næringa som i stor grad sjølv har skapt mykje av verdiane det er tale om. Dette er gjennom teknologisk utvikling, det vere seg utvikling av vaksiner, foring, utstyr, betra røkt og meir. Eit døme er utviklinga frå handforing av fisken, til dels frå robåtar, i næringa si tidlege historie, til automatstyrt foring som ein har i dag. Dette har medvirka til produksjonsauke, betra produktivitet og reduserte kostnader.
Det er og næringa som sjølv har utvikla marknadene med eksport av laks til meir enn 150 land. Det er grenselaust naivt å tru at «laksen sel seg sjølv». Det gjer den ikkje. Laksen vert selt av flinke eksportørar som dagleg står overfor intens konkurranse ikkje berre frå laks frå andre land, men og frå mange andre produkt.
Næringa står no overfor miljøproblem. Alle gode krefter bør gå saman om å løyse dei og medvirke til vidare ekspansjon. Ein norsk særskatt på ei dynamisk og framtidsretta næringa er det ein treng minst av alt.
Grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen er tema i siste utgave av Sysla-podkasten. Hør blant annet NHH-professor Linda Nøstbakken, som satt i Havbruksskatteutvalget, forklare hvorfor hun mener det er på tide at næringen skattlegges hardere.
The post – Særskatt på galt grunnlag? appeared first on SYSLA.
Siden Equinor – da Statoil – gikk på børs i 2001, har selskapet satset hardt også i utlandet.
Nå har analytiker John Olaisen i ABG Sundal Collier gått gjennom investeringene, skriver Dagens Næringsliv.
Resultatene er ikke gode, mener han.
Etter gjennomgang av børsmeldinger, kvartalsrapporter og årsrapporter kommer Olaisen fram til at satsingen internasjonalt har gått 35 milliarder i minus – rundt 245 milliarder kroner – hvis en ser på kontanter ut og inn. Og de samlede nedskrivningene er på 133 milliarder kroner.
Ser en på samlede resultater etter skatt, summeres disse til 3,57 milliarder kroner. I samme periode har investeringene internasjonalt vært på rundt 800 milliarder kroner. Avkastningen er på 0,44 prosent.
– Dette er så dårlige tall internasjonalt, og særlig i USA, at vi ikke vil at selskapet skal fortsette med disse investeringene, i alle fall på områder de ikke behersker. De må investere innenfor offshore som de kan, sier Olaisen til DN.
Flere analytikere og Equinor-kjennere støtter Olaisens konklusjoner. Men selv er selskapet fornøyd – selv om internasjonal sjef Torgrim Reitan innrømmer at investeringer i olje og gass på land i USA ikke har vært gode.
Han mener likevel at bildet er langt lysere enn analytikerne vil ha det til.
– Uten å kommentere direkte på tallene fra analytikerne, vil en se at vi har hatt positiv avkastning og skapt verdi internasjonalt frem til nå, og det understøttes av at bokført verdi er høyere enn investeringer fratrukket inntjeningen så langt, sier Reitan til DN.
Han mener at satsingen internasjonalt vil vise seg verdifull i årene som kommer.
– Vi har sagt at 10 milliarder dollar skal betales tilbake fra den internasjonale virksomheten de neste tre årene.
The post Equinor får stryk for milliardsatsinger i utlandet appeared first on SYSLA.
Det GC Rieber-eide fartøyet fortsetter i fem nye måneder for Nexans.
Det skriver GC Rieber i en børsmelding mandag.
«Polar King» har dermed jobb for selskapet frem til juli 2020.
The post Mer jobb til denne båten appeared first on SYSLA.
Det kommer fram i nysalderingen av statsbudsjettet for 2019.
Klimakvotene vil bli hentet fra den norske potten som ellers ville ha blitt auksjonert ut til bedrifter i EUs kvotesystem ETS.
Nå skal de i stedet overføres til en egen lukket konto. Der skal Norge holde dem i reserve for å kunne bruke dem til å gjøre opp for utslipp av klimagasser i såkalt ikke-kvotepliktig sektor.
Klima- og miljødepartementet begrunner grepet med usikkerhet om hvor store de norske klimautslippene faktisk vil bli. Norge ligger ikke an til å nå klimamålet for 2030 med den klimapolitikken som føres i dag, og departementets egne beregninger viser at Norge risikerer å slippe ut 12 millioner tonn CO2 for mye samlet sett over de kommende ti årene.
Hvis Norge skjerper klimainnsatsen og faktisk når utslippsmålet, kan kvotereserven derimot slettes.
– Regjeringens beslutning vil altså ikke føre til at de samlede utslippene øker, men kan tvert imot føre til overoppfyllelse av klimamålet, forklarer Elvestuen i en pressemelding.
Med dagens kvotepris vil overføringen bety at Norge går glipp av auksjonsinntekter på 160 millioner kroner i året.
The post Elvestuen vil holde av klimakvoter appeared first on SYSLA.
Det viser tall for sjøfiske som Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram fredag.
9,6 tonn ble fisket i Finnmark og 0,6 tonn i Troms. Samtidig er det rapportert fangst av pukkellaks så langt sør som i Rogaland. Det er også fanget slik laks i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland.
Pukkellaks er en stillehavslaks som ble sett ut på Kolahalvøya fra 1956 til 1998. Den spredte seg først til de nordlige elvene i Norge, og det er nå påvist selvreproduserende bestander. Arten er ikke ønsket i Norge.
Samlet var fangsten av laksefisk i den ordinære sesongen 235,2 tonn. Det utgjør en nedgang på 28 prosent fra i fjor. Det meste av fangsten – 219,2 tonn – er laks. I tillegg kommer 5,1 tonn sjøørret og altså 10,5 tonn pukkellaks. Det er rapportert lite fangst av sjørøye og regnbueørret.
Finnmark hadde en nedgang på hele 30 prosent i laksefiske. Likevel er fylket fortsatt det klart største innen fiske av sjølaks, med 43 prosent av den totale fangsten på 101,8 tonn.
The post Over ti tonn pukkellaks fisket i år appeared first on SYSLA.
Hver uke plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem saker fra ukens internasjonale nyhetsbilde. Her er mine utvalgte:
Utslippsfritt kraftsystem: Flest fordeler med sol- og vindkraft
Gitt at kraftsystemet må avkarboniseres for å bremse klimaendringer, hvilken miks av teknologier gir de største miljø- og helsefordelene og de minste ulempene? Det er tema for en forskningsartikkel publisert i tidsskriftet Nature Communications denne uken, der tre NTNU-forskere er medforfattere. Forskerne sammenligner tre veier til målet om et avkarbonisert kraftsystem innen 2050: En variant hovedsakelig basert på vind- og solkraft; en variant dominert av biomasse og fossil energi kombinert med karbonfangst og -lagring; og en variant med en blandet portefølje av alle teknologier.
Den dårlige nyheten er at alle varianter har ulemper. Alle tre løsninger innebærer et skifte til større arealbruk og mer utvinning av mineralressurser til kraftindustrien. Av de tre kommer et sol- og vindkraftdominert kraftsystem best ut. Med dette alternativet kan negative effekter på folkehelse reduseres med 80 prosent sammenlignet med dagens globale kraftsystem. «Dette er hovedsakelig på grunn av en reduksjon i luftforurensning fra forbrenning av drivstoff. Dessuten er forsyningskjedene for vind- og solenergi mye renere enn utvinning av fossile brennstoff eller produksjon av bioenergi,» sier hovedforfatter Gunnar Luderer, som er forsker ved klimaforskningsinstituttet i tyske Potsdam. Varianten med bioenergi som viktig bestanddel er den som legger beslag på størst landarealer. I studien har forskerne kombinert modeller for analyse av energisystem, økonomi og utslipp med livssyklusanalyser av teknologier, med mål om å tallfeste miljø- og helseeffekter av de ulike måtene å avkarbonisere kraftsystemet på.
Kina pøser på med kullkraft
De siste nyhetene fra Kina er i hvert fall ikke forenlig med utslippsfri kraftproduksjon. En ny rapport fra Global Energy Monitor viser at Kina alene står for hele økningen av produksjonskapasiteten for kullkraft i verden. I perioden januar 2018 til juni 2019 økte Kinas kapasitet med 42,9 gigawatt (GW), mens kapasiteten i verden for øvrig falt med 8,1 GW. Rapporten er basert på en analyse av hvert enkelt kraftverk. Flere kull- og industriaktører i Kina ønsker å fortsette å øke kapasiteten frem mot 2035. En økning er imidlertid ikke forenlig med at verden når målene i Paris-avtalen. Innen 2030 må Kina tvert imot redusere sin kullkraft-kapasitet med 40 prosent fra dagens nivå. Kommentatorer klør seg i hodet og peker på at Kina allerede har for stor kullkraftkapasitet – dagens verk er bare i drift 50 prosent av tiden, skriver journalisten Brad Plumer. Utbyggingen kan skade økonomien i Kinas kraftsektor, mener energieksperten Lauri Myllyvirta. Sist uke meldte vi for øvrig om at kull kan bli prioritert i Kinas neste femårsplan.
Innovasjon I: Konsentrert solstråle til industrien
Det amerikanske selskapet Heliogen melder om et gjennombrudd innen solvarmeverk (concentrated solar power, CSP), der man med speil og linser konsentrerer sollyset til et lite område. Heliogen – der en av investorene heter Bill Gates – sier at det ved hjelp av kameraer og programvare har klart å finjustere speilene slik at hver solstråle kan konsentreres til et bittelite punkt. Slik har de økt temperaturen som oppnås til over 1000 grader celsius. Dermed kan CSP bli interessant ikke bare til kraftproduksjon, som nå, men også til industrielle produksjonsprosesser som krever høye temperaturer, som stål og sement. Heliogen håper å komme helt opp i 1500 grader, og da kan CSP også brukes til å produsere hydrogen. Stål og sement er nøkkelsektorer med høye klimagassutslipp som i dag er vanskelig og dyrt å avkarbonisere, og hydrogen kan spille en avgjørende rolle i flere sektorer. MIT Technology Review peker på at CSP bare fungerer i svært solrike områder, og industrianleggene måtte lokaliseres samme sted.
Innovasjon II: Nikolas batteribombe og en klype salt
Batterier er en nøkkelteknologi i det grønne skiftet og noe det forskes mye på. Denne ukens nyhet fra lastebilprodusenten Nikola slo ned som en bombe i elbilindustrien: Selskapet skal ha sikret seg neste generasjons batteriteknologi gjennom et oppkjøp. Battericellene skal koste halvparten av det dagens litium-ion-batterier koster å produsere per kilowattime, og vekten er 40 prosent lavere. Resultat: Dobling av elbilers rekkevidde uten å øke batterienes størrelse og vekt. Nikola-sjef Trevor Milton tok hardt i: «Dette er det største fremskrittet vi har sett i batteriverdenen», sa han. Det er nok på sin plass med en dose sunn skepsis. Electreks kommentator minner om at Nikola ikke har holdt alle løfter tidligere, og vil gjerne se batteriene i produksjon først. Teknisk Ukeblad har en god gjennomgang av saken.
Årets ord: Climate emergency
Oxford Dictionaries har valgt «climate emergency» til årets ord 2019 (vinneren kan være et enkeltord eller et uttrykk). Definisjon:
«A situation in which urgent action is required to reduce or halt climate change and avoid potentially irreversible environmental damage resulting from it.»
Climate emergency «utkonkurrerte» andre klimarelaterte uttrykk som «climate crisis», «climate action» og «climate denial». Valget er ikke bare uttrykk for at klimaspørsmål har preget offentlig debatt mer enn tidligere år. Språkdata analysert i Oxford Corpus viser at climate emergency gikk fra å være et ukjent uttrykk i fjor til å bli et av de mest kjente og omdiskuterte i 2019. Hvilke ord vi bruker for å beskrive klimaspørsmål har generelt sett blitt debattert mer i år. Mediehuset The Guardian fikk mye oppmerksomhet da det endret sin redaksjonelle linje: Fra nå av skal global oppvarming kalles «global heating», «climate change» erstattes med climate crisis, emergency eller breakdown.
The post Studie: Sol- og vindkraft beste løsning for miljø og folkehelse appeared first on SYSLA.
Det norskeide skipet Ocean Viking har reddet ytterligere 90 mennesker fra en gummibåt fra havsnød i Middelhavet.
Dermed befinner det seg 215 reddede personer på skipet. De har blitt plukket opp i løpet av de siste tre dagene.
Menneskene som ble plukket opp torsdag, forlot ifølge Leger Uten Grenser Libya sent tirsdag.
Humanitær rådgiver Trygve Thorson om bord på båten sier i en pressemelding at mange av dem som kom om bord, fortalte hvordan de led i Libya. Thorson sier at mange av dem har skader.
Ocean Viking brukes av organisasjonene Leger Uten Grenser (MSF) og SOS Méditerranée til frivillig redningsarbeid i Middelhavet.
Reisen over Middelhavet på denne tiden av året er spesielt farlig fordi migranter og flyktninger som reiser i uegnede båter, også kan bli nedkjølt.
Forrige måned brakte Ocean Viking 176 migranter til havnebyen Taranto i Italia. Et par uker senere brakte skipet flere enn hundre mennesker til en havn på Sicilia. Regjeringen i Italia ga fartøyet tillatelse til å legge til kai etter flere måneder med juridiske og politiske uenigheter knyttet til frivillige redningsfartøyer.
The post Ocean Viking har plukket opp 90 migranter i Middelhavet appeared first on SYSLA.
Hver uke plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem saker fra ukens internasjonale nyhetsbilde:
Kull kan gjøre comeback i Kinas neste femårsplan
Kina ser ut til å dempe ambisjonene om sterk vekst i fornybar energi og heller satse på kullkraft, skriver China Dialogue i en analyse etter et nylig møte i Kinas National Energy Commission, Kinas øverste organ for å koordinere energipolitikken.
Energikommisjonen har hatt få møter siden oppstarten i 2010, men møtene har fått stor innvirkning på politikken. Det kan bety svært dårlig nytt for energiomstillingen og de globale klimagassutslippene at kineserne ser ut til å ville prioritere kullet fremover mot ferdigstillelsen av den neste femårsplanen for 2021-25.
På møtet fokuserte nemlig Kinas statsminister Li Keqiang på energisikkerhet og behovet for kullkraft, mens han dempet betydningen av hurtig energiomstilling.
Lauri Myllyvirta@laurimyllyvirta
· Nov 14, 2019
It looks like China’s need to increase current account surplus&bring in more dollars might be affecting energy policy now. I’ve wondered for years how policymakers are so sanguine about oil&gas imports and that’s probably changed. https://twitter.com/chinadialogue/status/1194318191037685761 …
chinadialogue@chinadialogue
Faced with energy insecurity, the Chinese government has signalled coal power will be a top priority as it prepares its next Five Year Plan (2021-25) https://bit.ly/2qKs8hO
Lauri Myllyvirta@laurimyllyvirta
Little upside for international coal market – emphasis is on developing coal resources in inland provinces. But major risk in terms of global emissions, if coal power, coal-to-oil, coal-to-gas etc. make a big comeback in next five-year plan.
40
5:12 AM – Nov 14, 2019
Twitter Ads info and privacy
16 people are talking about this
«En liten opptur for det internasjonale markedet for kull – det vektlegges å utvikle kullressurser i innlandsprovinser. Stor risiko når det gjelder globale utslipp, hvis kullkraft, kull-til-olje, kull-til-gass osv. gjør et stort comeback i neste femårsplan.» skriver Lauri Myllyvirta på Twitter. Myllyvirta er hovedanalytiker hos Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA), og en av de fremste analytikerne når det gjelder Kinas klimapolitikk.
Kinas energiimport økte fra ni prosent i 2014 til over 20 prosent i 2018. Li Keqiang snakket blant annet om behovet for økt leting etter olje og gass, «sikker og grønn kullgruvedrift» og «ren og effektiv utvikling av kullkraft», skriver China Dialogue. Dette er andre toner enn kommisjonens møte i 2016, der statsministeren snakket om behovet for å øke omstillingen til fornybar energi, hvilket også er tydelig i den inneværende femårsplanen.
Uten et tydelig internasjonalt press fra andre aktører (les USA) er det lettere for Kina å dempe ambisjonene om klimakutt. Situasjonen er nå helt annerledes enn før Paris-toppmøtet, der Obamas klimasamarbeid med Kina bidro til at landet skjerpet sine mål og løfter.
World Energy Outlook 2019: Mye mer ambisiøs politikk nødvendig
Denne uken kom Det internasjonale energibyråets (IEA) World Energy Outlook (WEO). IEA fremhever at WEO ikke kommer med prognoser for fremtiden, men ser på hvilke konsekvenser forskjellige valg vil medføre. Problemet er at folk ikke bruker det slik – WEO blir brukt som et oppslagsverk fremfor et tankeverktøy, skriver Liam Denning i Bloomberg. Men man bør ikke lese WEO som et «comfort blanket» for fossilindustrien, fortsetter han.
IEA ser på tre forskjellige fremtidsscenarioer: Dagens politikk (Current Policies Scenario, CPS), annonsert politikk (Stated Policies, STEPS) og bærekraftig utvikling (Sustainable Development, SDS). I 2040 er gapet mellom dagens politikk og annonsert politikk relativt lite (globale utslipp i 2040 på 41,3 Gt med CPS eller 35,6 Gt med STEPS). Vi må altså vedta ny politikk for å komme ned på bærekraftig utvikling-scenarioet med sine 15,8 Gt CO2 i 2040 – selv om kritikerne påpeker at dette ikke er nok. IEA ser også veldig kort på et scenario som når 1,5°C uten negative utslipp. Dette krever utslippskutt på 1,3Gt CO2 årlig og nullutslipp i 2050. 1,3Gt CO2 tilsvarer å stenge 14 prosent av verdens kullkraft. Tilstrekkelige utslippskutt krever altså mye mer ambisiøs politikk for både energieffektivisering og fornybar energi, skriver Financial Times. FT påpeker hvordan IEA betegner verdens avhengighet av fossile brensler som «stubbornly high», og The New York Times skriver at den hurtige økningen i fornybar energi ikke skjer raskt nok.
Initiatives from individuals, civil society, companies and investors can make a major difference, but the greatest capacity to shape our energy destiny lies with governments.
World Energy Outlook 2019
WEO 2019 fokuserer spesielt på Afrika, et kontinent med 17 prosent av verdens befolkning, 3,7 prosent av verdens energirelaterte CO2-utslipp og 5,5 prosent av globale investeringer i energisektoren (rundt 100 milliarder USD, der 70 prosent gikk til fossile brensler) per 2018. Afrika har mindre enn én prosent av verdens solcellepaneler – men 40 prosent av verdens potensial for solkraft, skriver The New York Times.
Les også IEA-sjefens Twitter-oppsummering.
EU dropper fossil finansiering
Finansministrene i EU signerte sist fredag en deklarasjon der de oppfordrer multilaterale utviklingsbanker til å fase ut finansiering av petroleumsprosjekter – særlig kull. I 2018 finansierte Den europeiske investeringsbanken, EIB, petroleumsprosjekter for nesten to milliarder euro. Deklarasjonen ble signert 8. november, noen dager før EIBs neste styremøte 14. november. Her stod nemlig et relevant tema på dagsordenen: Energy Lending Policy. Beslutningen om utlånspolitikken ble utsatt fra møtet i oktober. I midten av saken står utkastet som beskriver at EIB skal fase ut støtte til energiprosjekter som er avhengige av petroleum i løpet av 2020, for å sikre at bankens aktiviteter innen energisektoren skal støtte opp om Paris-avtalen. Dokumentet foreslår også å etablere en energiomstillingspakke (Energy Transition Package) som skal hjelpe medlemsland og regioner med ekstra utfordringer i omstillingen. Siden bankens forrige møte har det pågått diskusjoner for å oppnå konsensus. Deklarasjonen fra EUs finansministre kunne tyde på EIB ville gå for utfasing med hovedfokus på kull – fordi land som Tyskland, Italia og Polen ønsker at støtten til gassprosjekter fortsetter, skriver Euractiv.
Men sent torsdag kveld begynte rapportene fra møtet å komme: EIB dropper alle fossile investeringer i løpet av 2021. Dette ble vedtatt med overveldende støtte etter et maratonmøte på 11 timer, melder Reuters. Vedtaket inkluderer tradisjonelle gasskraftverk, med noen unntak for blant annet gasskraftverk med lave utslipp, skriver Financial Times.
Les uttalelsen og resten av vedtakene her.
Danmark ser til næringslivet for klimakutt
Statsminister Mette Frederiksen har innkalt det danske næringslivet til klimadugnad. Og med mål om 70 prosent utslippskutt i løpet av de neste ti årene, trenger man muligens litt hjelp. Onsdag denne uken lanserte regjeringen og næringslivet 13 såkalte klimapartnerskap. Her skal sektorer som fly, finans, landbruk og bygg se på hvordan de kan bidra til målet om 70 prosent utslippskutt innen 2030. Lederne for partnerskapene skal bidra til regjeringens klimahandlingsplaner som skal vedtas i 2020, etter at en ny klimalov er på plass, skriver Berlingske. Den første klimahandlingsplanen skal presenteres til våren. Frederiksen har vært tydelig på at omstillingen ikke skal gå utover arbeidsplasser: «Dette her er ikke på bekostning af danske arbejdspladser. Men det er ikke en garanti for, at der ikke sker forandringer,» sa hun til Politiken.
Lederne for klimpartnerskapene inkluderer administrerende direktør i A.P. Møller – Mærsk Søren Skou, adm. dir. i SAS, Simon Pauck Hansen, adm.dir. i PensionDanmark, Torben Möger Pedersen og direktør i Netto (som nå foreslår klimamerking av mat), Michael Løve. Samtidig vil regjeringen også opprette Grønt Erhvervsforum, der flere ministre, lederne av de 13 klimapartnerskapene, fagbevegelsen og eksperter vil følge opp klimapartnerskapenes handlingsplaner og forslag, melder Altinget.
Samtidig som klimapartnerne presenteres, pågår det to interessante debatter i Danmark: om oljeleting og flyskatt. Det førstnevnte har de, men vurderes fjernet, det andre har de ikke, men vurderes innført. Det danske Klimarådet har nylig publisert et notat som sier at de bør stramme reguleringene for fly fra Danmark.
Tesla til Tyskland
Tesla legger en ny superfabrikk til Tyskland. Det vil legge press på landets egne bilprodusenter, BMW, Daimler og Volkswagen, skriver CleanEnergyWire. Elon Musk har forklart at Brexit påvirket valget av Tyskland fremfor Storbritannia. Fabrikken vil bygge batterier, drivverk og biler, og vil starte med Model Y. Den nye fabrikken i Brandenburg sørøst for Berlin vil følges av et forsknings- og utviklingskontor som skal ligge i hovedstaden.
Volkswagen har på sin side startet utbyggingen av en ny gigantfabrikk for elbiler i Teslas hjemland, USA. Fabrikken, lokalisert i Tennessee, skal produsere to batteridrevne biler, og viser at Volkswagen er på saken for å oppfylle målet om å produsere 50 millioner elektriske biler i løpet av de neste årene. Fabrikken skal åpne i 2022. Volkswagen har dermed for alvor blitt med på elbilkappløpet. I juli startet de arbeidet med å konvertere en fabrikk i Tyskland til å produsere elbiler – med mål om årlig produksjon på 330 000. VW vil også åpne to fabrikker i Kina i 2020, og to i Tyskland i 2022.
The post Kull kan gjøre comeback i Kinas neste femårsplan appeared first on SYSLA.
