Solstad Offshore har inngått kontrakt med OMV Taranaki Ltd. for å støtte deres kommende borearbeid på Maui A-plattformen utenfor kysten av New Zealand.
PSV-fartøyet «Normand Tortuga» vil påbegynne arbeidet i midten av mars. Kontrakten omfatter en periode på 250 dager med opsjoner på 11 måneder, opplyser selskapet i en børsmelding.
– Vi er glade for å motta denne kontrakten av OMV. New Zealand har blitt et strategisk nøkkelområde for oss, og denne kontrakten vil nå resultere i at vi har to fartøy som påbegynner arbeid i regionen i løpet av de to første kvartalene i 2020, sier direktør for Solstad Offshore Asia Pacific, Keith Soutar.
Les også: Solstad tar skip ut av opplag og ansetter 50 nye norske sjømenn
I desember meldte offshorerederiet at konstruksjonsfartøyet «Normand Baltic» var tildelt kontrakt for en ukjent kontraktør utenfor New Zealand. Denne kontrakten har en varighet på 60 dager, med oppstart i januar.
The post Solstad får mer jobb i New Zealand appeared first on SYSLA.
Seismikkselskapet Shearwater GeoServices, hvor GC Rieber Shipping eier 19 prosent, er tildelt en kontrakt av Reliance Indstries Ltd. for arbeid i Bengalbukta i India.
Kontrakten innebærer en seismisk 3D-undersøkelse som dekker et område på 1500 kvadratkilometer, og skal utføres av fartøyet «Polar Duchess», opplyser selskapet i en børsmelding tirsdag.
Prosjektet har forventet oppstart i andre kvartal 2020.
The post Denne båten sikrer seg jobb i India appeared first on SYSLA.
Seismikkselskapet Shearwater GeoServices, hvor GC Rieber Shipping eier 19 prosent, er tildelt en kontrakt av Reliance Indstries Ltd. for arbeid i Bengalbukta i India.
Kontrakten innebærer en seismisk 3D-undersøkelse som dekker et område på 1500 kvadratkilometer, og skal utføres av fartøyet «Polar Duchess», opplyser selskapet i en børsmelding tirsdag.
Prosjektet har forventet oppstart i andre kvartal 2020.
The post Denne båten sikrer seg jobb i India appeared first on SYSLA.
– Havvind er større enn Stavanger. En ny industri kan bety mye for leverandørindustrien som jobber med olje og gass langs hele kysten fra Agder til Bergen, sier Anne Woie som er Stavangers næringssjef og arrangør.
Sylvi Listhaug rakk å takke nei til High Wind-konferansen før Frp gikk ut av regjeringen Solberg. Nå kan trolig den nyutnevnte olje- og energiministeren Tina Bru (H) vente seg en invitasjon.
– Offshore vind er høyaktuelt. Det er mange som vil være med på dette, sier Woie til Stavanger Aftenblad.
Fakta
Forlenge
Lukke
High Wind 2020
Arrangeres av Stavanger kommune med hjelp fra Greater Stavanger, ONS, DNB, SR-Bank, Næringsforeningen, Norwegian Energi Solutions.
Hva: High Wind 2020.
Hvem: Cirka 250 deltakere, nasjonale og internasjonale
Hvor: SR-banks nye hovedkvarter i Bjergsted, Finansparken.
Mål: Å diskutere hva som må til for at havvind blir bygget ut industrielt og at Norge får på plass et hjemmemarked.
Norwegian Offshore Wind Cluster og Norwegian Energy Partners (Norwep) er bidragsytere.
Bergensere og sørlendingen har kommet med innspill, blant andre Universitetet i Bergen og Bergen Næringsråd. Havforskningsinstituttet og Kystverket er med for å få belyse havvind fra flere sider.
Nå kommer High Wind
Det var før sommeren i fjor at Stavanger-politikerne bestilte en nasjonal konferanse om havvind i Stavanger – allerede helst i 2019. Nå er det bestemt at datoene blir 17.–19. mars 2020 i SR-banks nye hovedkvarter.
Utsettelsen av havvind-konferansen sist høst ble avdramatisert av Næringsforeningen i Stavanger, vindaktører og politikerne selv sist høst.
– Vi skal ikke diskutere om det er et mulighetsrom for havvind, for det er det, sier Anne Woie som er næringssjef i Stavanger kommune. High Wind 2020 skal diskutere hva som skal til for at havvind blir bygget ut og får et hjemmemarked. Foto: Fredrik Refvem
– Markedet er enormt
Frank Emil Moen har tatt turen fra Egersund. Nå sitter han rundt lunsjbordet med High Wind-arrangørene i Stavanger. Han er utålmodig – og han snakker for et 100-talls bedrifter som har samlet seg i en havvind-klynge med utgangspunkt i Rogaland. Giganter som Equinor, Aker Solutions og Kværner er blant disse.
Les også: Skotske fiskere med vindkraftadvarsel til norske kollegaer
– Vi må dyktiggjøre våre bedrifter opp mot det enorme markedet som er der ute. Vi er fortsatt i startgropen med dette arbeidet, sier Moen.
Selv driver han et trenings- og utviklingssenter for vindindustrien, både on- og offshore, i Egersund. I tillegg snakker han altså for Norwegian Offshore Wind Cluster, som vind-klyngen heter. De jobber på spreng med å posisjonere norske bedrifter i det internasjonale markedet.
– Et hjemmemarked er svært viktig. Offshore vind er det riktige for oss, sier han.
Milliardeventyr?
En rapport fra september i fjor viste at et nytt industrieventyr i Norge kan skape verdier for 117 milliarder og sysselsette tusenvis.
– Hvis vi skal se etter hva som kan erstatte vakuumet olje og gass, så er dette kanskje det største eplet, mener Birger Haraldseid, mulighetsutvikler i Greater Stavanger.
«Utsira nord». Kartutsnittet er hentet fra NVE-rapporten Havvind, en strategisk konsekvensutredning fra 2012/2013. Foto: NVE
Regjeringen har foreslått å åpne for kraftproduksjon fra anlegg til havs–havvind. Det mest aktuelle området ligger rett utenfor Rogalands-kysten – Utsira nord (se kart over). Høringen er avsluttet og nå kjenner mange på lukten av et nytt offshoreeventyr.
Les også: – Nå går toget for flytende havvind
Blant dem er tidligere ordfører i Stavanger, Leif Johan Sevland. Han vil at ONS, tidligere «oljemessen», skal bli verdensledende møteplass for havvind-industrien.
– Det er bonanza for tiden. Mulighetene innen havvind er fantastiske. Det er mye som skjer nå og veksten globalt er enorm framover, sier Sevland.
Leif Johan Sevland vil at ONS skal bli en av verdens viktigste møteplasser for havvindindustrien. ONS 2020 arrangeres i august/september. Foto: Anders Minge
Stavanger ønsker å ta en rolle innen havvind internasjonalt, ifølge arrangørene. Viktige samarbeidspartnere blir vennskapsbyene skotske Aberdeen og danske Esbjerg. Byene er også sentrale i Verdens Energibyer-nettverket.
Esbjerg Havn er ledende i Europa på håndtering og utskiping av vindturbiner, mens Aberdeen har verdens første flytende havvind-anlegg, Equinors Hywind Scotland, rett utenfor kysten.
– De er interessert i å komme hit fordi de ser at potensialet innen havvind er stort i Norge, sier Haraldseid.
Les også: Aibel har gjort havvind til milliardbutikk
Blir vind lønnsomt?
– Jeg er glad for engasjementet og interessen for å få det til har vært veldig bra. Havvind har et kjempestort potensial, sier Woie.
– Men havvind er ikke lønnsomt dag?
– Selskapene etterlyser politikkutvikling for rammevilkårene, og noen peker på den bevisste satsingen i andre europeiske land. Å få på plass et rammeverk er viktig for å skape arbeidsplasser, sier Woie.
The post Stavanger blir vertskap for nasjonal havvindkonferanse appeared first on SYSLA.
I høst skrev Sysla at Nekkar, tidligere TTS Group, var i gang med å utvikle en lukket fiskemerd i samarbeid med en av de store fiskeoppdretterne på Oslo Børs.
Den lukkede merden skal etter planen sikre rømningssikre, lusefrie og miljøvennlige anlegg med god fiskevelferd, ifølge selskapet.
10 millioner kroner
Nå er prosjektet tildelt 10 millioner kroner fra Innovasjon Norge for å utvikle og teste den lukkede fiskemerden.
Konserndirektør i Nekkar, Toril Eidesvik, tolker tildelingen som en bekreftelse på at produktet både er innovativt og viktig for oppdrettsbransjen.
Les også: 280.000 laks har rømt fra norske oppdrettsanlegg
– For det første er støtten fra Innovasjon Norge både en anerkjennelse for prosjektet og en bekreftelse på at vi er på rett vei. For det andre koster det mye å utvikle et slikt prosjekt. Da er det svært viktig å få avlastet noe av risikoen knyttet til utviklingen, sier Eidesvik til Sysla.
Hun er takknemlig for tildelingen, og sier støtten har avgjørende betydning for prosjektet.
Litt forsinket
Oppdrettsanlegget utvikles i samarbeid med en «kjent fiskeoppdretter», men Eidesvik vil ikke foreløpig ikke kommentere hvilken oppdretter det er snakk om.
Les også: TTS er blitt Nekkar: Fra offshore-mareritt til havteknologi
Da Sysla snakket med konsernsjefen i høst var planen å teste merden i fjorden i løpet av et halvt år. Nå forteller hun at prosjektet er litt forsinket.
– For å lykkes er det viktig at så mye som mulig er sjekket ut før vi setter merden i fjorden. Vi må ta den tiden som er nødvendig, men håper å få en merd i fjorden i løpet av året, sier Eidesvik.
Kan forhindre lus og rømning
Lukkede oppdrettsanlegg har blitt heftig debattert, og mange mener det er fremtiden for norsk fiskenæring.
Pådrivere fremhever at lukkede anlegg er bra for miljøet og fiskevelferden, fordi det kan være en effektiv forebygging av lakselus, sykdom og rømming. I tillegg kan anleggene samle opp og gjenbruke fiskens avføring og overskuddsfôr som ellers ville sunket ned til havbunnen.
Dette er også målet med Nekkars prosjekt. Selskapet opplyser at merden skal kunne brukes i de fleste eksisterende lokasjoner.
Hard konkurranse
Lakselusen koster oppdretterne flere milliarder kroner i året i behandling og dødelighet, og Mowi-sjef Alf-Helge Aarskog har tidligere omtalt lakselus som selskapets «største utfordring».
De siste årene er det kommet mange nye oppdrettsselskaper som prøver å løse luseproblemet med lukkede merder.
Les også: Mowi kan komme til å droppe Egget
– Vi håper dette blir en av produktene som vinner. Så langt ser det bra ut, og vi får positive tilbakemeldinger fra industripartneren vår, uttalte Eidesvik til Sysla i høst.
Testperioden av prototypen vil pågå frem til 2023.
De neste årene skal norske oppdrettere satse milliarder på havmerder. Ligger fremtiden til næringen offshore? Dette har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av:
?
The post Nekkar får millionstøtte for å utvikle lukket oppdrettsanlegg appeared first on SYSLA.
Den franske oljegiganten Total skal kutte mellom 20 og 30 årsverk i Norge. Selskapet, som har hovedkontor i Stavanger, har i dag 108 ansatte her.
Roy Hoel er tillitsvalgt for Tekna i Total. Han forteller om sterke reaksjoner blant de ansatte i Dusavika.
– Folk er helt lammet. Dette blir møtt med sjokk og skuffelse, sier han til Stavanger Aftenblad.
Fakta
Forlenge
Lukke
Total E & P Norge
Datterselskap av fransk oljegigant
Hovedkontor i Stavanger
108 ansatte
Eierandeler i om lag 65 lisenser på norsk sokkel
Den fjerde største produsenten på norsk sokkel
De siste årene er antallet ansatte kraftig redusert i Total Norge. I 2017 var det nesten 400 medarbeidere i selskapet. 121 meldte overgang til Equinor da Martin Linge-feltet ble solgt.
I 2018 gikk det mot oppsigelser da 70 stillinger skulle bort, men saken løste seg til slutt med frivillige løsninger.
– Jeg trodde vi var ferdige med slikt nå, sier Hoel.
Roy Hoel, til venstre, er tillitsvalgt for Tekna i Total. Her sammen med kollega Monica Paulsen Reisænen fra Industri Energi ved en tidligere anledning. Foto: Jarle Aasland
Ferdig i mars
Total Norge ber nå de ansatte vise interesse for stillingene som inngår i det nye organisasjonskartet. Fristen er satt til tirsdag 28. Januar. Deretter skal posisjonene fylles. Arbeidet skal være ferdig i mars.
– Vi vil gjennomføre dette relativt raskt. Vi ønsker ikke at det drar ut og skaper langvarig usikkerhet. Samtidig skal det gjøres på en skikkelig måte, sier pressekontakt Leif Harald Halvorsen i Total Norge.
Det er fortsatt ikke avgjort hva som skjer med dem som ikke får plass i den nye organisasjonen.
– De vil få tilbud om sluttvederlag eller andre løsninger, for eksempel ledige stillinger internasjonalt. Eventuelle sluttavtaler vil blant annet avhenge av den enkeltes alder. Som tidligere håper vi å komme i mål ved frivillige løsninger, sier Halvorsen.
Johan Sverdrup-feltet startet produksjonen 5. oktober i fjor. Foto: Jon Ingemundsen
Avviste ny nedbemanning
Det er flere grunner til at omorganiseringen skjer nå, men gjennomgangsmelodien er effektivisering. Halvorsen viser til at det har skjedd endringer som gjør dette til et gunstig tidspunkt. Blant annet startet Johan Sverdrup-feltet, der Total er partner, produksjonen i oktober. Det betyr at selskapets arbeid opp mot feltet blir annerledes enn tidligere.
Ifølge Halvorsen er nye ledergruppe allerede presentert. Prosessen videre omfatter alle andre deler av organisasjonen.
– Men noen avdelinger vil ha større endringer enn andre, sier pressekontakten.
Han peker spesielt på administrative støttefunksjoner og finanstjenester. Deler av finansavdelingen skal flyttes til lavkostlandet Romania, der Total allerede har en stor avdeling.
I et intervju i sommer avviste finansdirektør Ulrich Bollhauer at det var nye kutt på gang i Norge.
– Hva er endret siden da?
– Vi har sett at det er muligheter for å få til ytterligere gevinster gjennom effektivisering, sier Halvorsen.
Martin Linge-prosjektet er kraftig forsinket og har blitt langt dyrere enn planlagt. Totalt er overskridelsen nå på 25,7 milliarder. Foto: Jarle Aasland
Blir i Norge
Total er den fjerde største produsenten på norsk sokkel etter Equinor, Petoro og Vår Energi. Selskapet omsatte i 2018 for 35,1 milliarder kroner på norsk sokkel. Resultatet før skatt økte med 78 prosent – fra 9,8 til 17,4 milliarder kroner.
I 2018 solgte selskapet sine eierandeler i skandaleprosjektet Martin Linge og funnet Garantiana til Equinor. Salgene markerte en endring i strategien: Selskapet skal ikke lenger være operatør, men partner på norsk sokkel.
Total har likevel hevdet at det fortsatt skal satses i Norge. «Total fortsetter å være en betydningsfull aktør og har et langsiktig perspektiv på aktiviteten i Norge,» skrev selskapet i årsrapporten for 2018.
Halvorsen understreker at dette fortsatt gjelder.
– Ja, våre langsiktige ambisjoner står fortsatt ved lag. Nettopp derfor tar vi nå grep for å sikre lønnsomhet og effektivitet fremover, sier Halvorsen.
The post Hver fjerde medarbeider må gå fra Total Norge appeared first on SYSLA.
Havforskningsinstituttet foreslår å redusere antall lakseoppdrettsanlegg på Vestlandet for å få bukt med de store problemene med lus, smittespredning og høye dødsrater i oppdrettsmerdene. Samtidig foreslår de å øke produksjonen på de beste lokalitetene. I utgangspunktet høres dette ut som et radikalt brudd med eksisterende standardiserte reguleringspraksis. Våre studier av lakseoppdrettsnæringen i Tasmania peker imidlertid i retning av at en bør gå enda lengre i en differensiering av reguleringen.
Det aller meste av lakseproduksjonen i Australia foregår i Tasmania. Årlig produserer regionen ca. 55 000 tonn. Dette er relativt beskjedent sett i forhold til den norske produksjonen på 1,3 millioner tonn. Tasmania har likevel utviklet dynamiske koblinger mellom industrien, forsknings- og utdanningsmiljøene og regulerende myndigheter som har resultert i et sofistikert og velfungerende innovasjonssystem.
Les også: Vil ha 60 færre oppdrettsanlegg på Vestlandet
Hovedutfordringen til industrien på Tasmania er å takle klimaendringer i form av havtemperaturøkning. For å møte disse utfordringene, har man utviklet et særdeles effektivt reguleringsregime hvor hensynet til klimaendringene og naturmiljøet kommer i første rekke. Industrien reguleres ved at oppdrettsaktivitetene avgrenses til noen kystområder.
Det totale produksjonsvolumet defineres med utgangspunkt i de særegne naturforholdene i disse områdene. Produksjonen tilpasses stedssæregne strøm, dybde, temperaturforholdene, etc. til det enkelte anlegg. Selskapene kan søke om å flytte et anlegg lokalisert i et «dårlig» egnet kystområde til nyopprettede produksjonsområder. Det er med andre ord bæreevnen til det enkelte kystområde og til det enkelte produksjonsanlegg som definerer hvor og hvor mye laks som kan produseres i Tasmania.
I Tasmania har dette reguleringssystemet bidratt til innovasjoner og en praksis som gir produksjon med mindre miljøavtrykk. Gjennom en differensiering av reguleringen forsøker man å tilføre industrien fleksibilitet til å håndtere «naturlige» svingninger i produksjonen som følge av klimaendringer. For eksempel som følge av temperaturstigninger i havet har de regulerende myndighetene opprettet nye produksjonssoner i eksponerte kystområder som de mener er bedre egnet for oppdrett enn de eksisterende lokalitetene innaskjærs.
Dette har stimulert industrien til å innovere. Blant annet har industrien utviklet mer robuste, fjernstyrte åpne merdanlegg som kan operere i områder med bølgehøyder på opptil ti meter. Dette har bidratt til at en har kunnet flytte produksjon fra «problemområdet» Macquarie Harbor til fordel for produksjon i det eksponerte kystområdet Storm Bay. Resultatet er større produksjonskapasitet.
Om en ser til Tasmania, er det altså gode grunner til å la miljøutfordringene være styrende for reguleringen av lakseoppdrettsnæringen gjennom kontinuerlig overvåking og løpende vurderinger av hvordan næringen samspiller med de ulike marine naturmiljøet den inviteres inn i. Vi tror at en lignende regulering vil kunne bidra til å redusere næringens fotavtrykk også i Norge. Som kjent er det lakselus som utgjør den største miljøutfordring her, både fordi den truer villfiskbestander og fordi den fører til høy dødelighet i laksemerdene.
En tasmansk reguleringsvri vil kunne bidra til å løse dette gjennom å tilrettelegge for at områder av særlig betydning for villfiskbestander, som for eksempel Hardangerfjorden, skjermes for oppdrettsaktivitet, samtidig som det reguleres for økt bruk av mer eksponerte kystområder som er uegnet for dagens merdteknologi. Det kan igjen stimulere til at industrien og relaterte forsknings- og utdanningsmiljøer utvikler ny teknologi som egner seg for eksponerte områder.
I tillegg bør reguleringsmyndighetene åpne for fleksibilitet i valg av produksjonsområde for den enkelte konsesjon, slik at produksjonsselskapene, i takt med den teknologiske utviklingen i næringen, inspireres til utfasing av de dårligste lokalitetene. Muligheter til byttehandler der en dårlig konsesjon innaskjærs skiftes ut til fordel for en ny og mer bærekraftig utaskjærs, kan være det som skal til for å få ekstra fart i både teknologiutviklingen og selskapers omstillingsevne.
Det er med andre ord mye som taler for at en differensiering av reguleringen vil være gunstig både for bedriftene, miljøet og næringens innovasjonsevne.
Hvordan oppdrettsnæringen kan vokse, til tross for sykdommer, lus og miljøproblemer har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
?
The post «Mer differensiert regulering vil styrke norsk lakseoppdrettsnæring» appeared first on SYSLA.
Det britiske olje- og gasselskapet Jersey Oil & Gas kjøper tilbake Equinors eierandel på 70 prosent i lisensen P2170, som inkluderer Veribier-funnet på britisk sokkel.
Det kommer frem i en melding fra selskapet mandag.
TDN Direkt meldte først om saken.
Daværende Statoil kjøpte eierandelen i lisensen av Jersey Oil & Gas ved utgangen av 2016.
Fra før har Jersey en eierandel på 18 prosent i Verbier-funnet, og vil dermed sitte igjen med 88 prosent etter oppkjøpet.
Selskapet regner med at Verbier-funnet har 25 millioner fat utvinnbar olje.
Det britiske oljeselskapets avtale med Equinor for Verbier-andelen er delt opp i flere deler:
Jersey betaler Equinor 3 millioner dollar når britiske myndigheter godkjenner utbyggingen.
Ytterligere 5 millioner dollar utbetales når produksjonen fra Verbier kommer i gang.
I tillegg vil Jersey betale Equinor en «viss provisjon» (royalty) fra inntektene av de første 35 millioner fatene fra feltet.
The post Equinor selger seg ut av Verbier-funnet appeared first on SYSLA.
For to år siden åpnet Equinor havvindparken Hywind Scotland. Det var verdens første park for flytende havvind og produserer strøm til om lag 20.000 husstander. Skottland har planer om flere utbygginger, skriver Klassekampen.
I Norge har vindkraft til havs blitt pekt på som en industrimulighet og en løsning for å unngå konfliktfylte utbygginger på land.
Den skotske organisasjonen for hvitfiskprodusenter SWFPA advarer og mener det ikke er gode eksempler på sameksistens mellom kommersielt fiske og vindparker til havs.
– Vår største frykt er at det ikke er noe sted å fiske igjen, fordi sjøen fylles opp av vindmøller og andre næringer som oppdrett, sier Femke de Boer i organisasjonen til avisen.
Les også: Mener havvind overkjører fiskeriinteresser
De Boers oppfordrer norske fiskere til å bestemme seg for hvilke fiskefelt man absolutt vil beholde og hvilke det er greit å gi slipp på.
Hywind Tampen, Norges første vindpark til havs, skal etter planen sørge for fornybar strøm til oljefeltene Snorre og Gullfaks fra 2022.
Les også: Vil bygge vindturbiner midt i fiskefelt
Olje- og energidepartementet opplyser til Klassekampen at planene er til behandling og at de «gjennomgår den normale saksbehandlingen for utbyggingssaker under petroleumsloven».
The post Skotske fiskere med vindkraftadvarsel til norske kollegaer appeared first on SYSLA.
Det kommer frem i en melding fra selskapet mandag.
Her kunngjør selskapet at de vil bli karbonnøytrale innen 2030.
«I den forbindelse, og for å reflektere dagens virksomhet og de klare målene mot en lavere karbon-fremtid, foreslår selskapet å endre navn til Lundin Energy AB», heter det i meldingen.
Elektrifiserer oljefelt
I presentasjonen av den nye strategien kommer det blant annet frem at Lundin ønsker å begrense den gjennomsnittlige karbondioksid-intensiteten i porteføljen til under 4 kilo CO? per fat fra 2020, og til under 2 kilo CO? per fat fra 2023.
Selskapet kunngjør også at de vil elektrifisere Edvard Grieg-feltet og Johan Sverdrup fase 2 i 2022, for å oppnå en karbondioksid-intensitet på under 1 kilo per fat på feltene.
Administrerende direktør Alex Schneiter sier han er stolt av selskapets strategi for å redusere sitt karbonavtrykk.
Kunngjøringen kommer kort tid etter at Equinor kunngjorde at de vil kutte utslippene på norsk sokkel med 40 prosent innen 2030, og bli utslippsfri innen 2050.
– Navnebyttet representerer vår ambisjon om å bli karbonnøytral, vår posisjon som en ledende leverandør av olje og gass i fremtiden, og anerkjenner vår rolle i en energimiks i endring, sier Lundin-sjefen videre i meldingen.
Styret vil legge frem navneforslaget i forbindelse med Lundins generalforsamling 31. mars.
The post Vil bli klimanøytral innen 2030 – og samtidig bytte navn appeared first on SYSLA.
