30. desember 2015 døde en oljearbeider på riggen Cosl Innovator på Troll-feltet da en bølge traff riggen. Etter denne hendelsen avsluttet Statoil (den gang) kontrakten med boreselskapet Cosl Drilling Europe.
Nå melder Dagens Næringsliv at Troll-lisensen hvor Equinor er operatør betaler 188 millioner dollar til Cosl (China Oildfield Services Limited) i et forlik i saken.
Etter ulykken kansellerte den gang Statoil kontrakten med Cosl Drilling Europe – noe som førte til at Cosl gikk til rettssak.
Les også: Har avdekket en rekke avvik på ulykkesriggen Cosl Innovator
Betalte 3,5 milliarder
I 2018 ble Equinor i Oslo tingrett dømt til å betale Cosl fire milliarder kroner etter at retten konkluderte med at Equinors kansellering av kontrakten var urettmessig. Det førte til at Equinor måtte betale den manglende leien på vel 4 milliarder kroner til Cosl, skriver Dagens Næringsliv.
Det var ettertid ikke entydig om det var en ekstraordinær bølge som traff riggen, eller om det var at riggen lå nede i en bølgedal da en ny bølge traff riggen, som forårsaket de fatale konsekvensene. En lugarrute til lugaren, hvor en oljearbeider befant seg, ble slått inn.
En oljearbeider, som arbeidet for Aker Solution, omkom i ulykken. I ettertid ble det pekt på at Cosl Innovators såkalte «air gap», avstanden mellom nederste dekk og sjø, var for kort.
Riggen fikk omfattende skader og det ble satt i verk arbeid for å utbedre andre rigger også for å hindre at lignende skulle skje.
Les også: – To brudd på regelverket da 53-åring omkom på COSL Innovator
Partene fornøyde
Dommen i 2018 ble anket av begge parter, og saken skulle tirsdag denne uken behandles på nytt i lagsmannsretten. I stedet ble det altså inngått forlik.
– Vi har inngått et forlik, og forliket innebærer at Troll-lisensen betaler Cosl 188 millioner dollar. I tillegg inngår vi en uforpliktende rammeavtale med Cosl for eventuelt fremtidig samarbeid på norsk sokkel. Vi er fornøyde med å ha fått til en løsning utenfor rettssalen, sier pressekontakt Lise Andreassen Hagir i Equinor til Dagens Næringsliv.
Til samme avis sier også Frank Tollefsen, administrerende direktør i Cosl Drilling Europe, at selskapet er fornøyd.
– Nå får vi endelig lagt denne saken bak oss. Det var ikke erstatningsbeløpet som var det viktigste for oss. For oss var det viktigste å få en anerkjennelse av oss som selskap og av riggene våre, sier han.
The post Equinor betaler én milliard kroner etter dødsulykke appeared first on SYSLA.
– De fleste har forstått at dette er en ganske dårlig idé, sa hun under åpningen av NHOs årskonferanse.
Tema for konferansen er hvordan Norge skal bygge opp nye, bærekraftige næringer som gir arbeidsplasser og inntekter til velferdsstaten og samtidig løser klimautfordringen.
Statsministeren åpnet imidlertid konferansen med en støtteerklæring til norsk oljeutvinning og trakk fram både åpningen av det nye, store Johan Sverdrup-feltet og Equinors planer om elektrifisering av sokkelen.
– Slike investeringer forutsetter stabile rammebetingelser, understreket hun.
Les også: Erna «åpnet» Sverdrup-feltet: Gratulerte oljearbeiderne
Solberg skyter også ned SVs idé om å ta initiativ til en avtale mellom produsentland om en styrt avvikling. Hun påpekte at dette vil åpne for nye kamper og forhandlinger, og viser til at det var krevende nok å bli enige om Paris-avtalen.
– Verden har ikke tid til mer forhandlinger. Vi må nå handle, ikke fortsette å forhandle, sa hun og la til at Norges politikk må være å støtte Paris-avtalen slik den er utformet.
– Alt annet ville være uansvarlig, konstaterte hun.
The post Solberg: Styrt avvikling av oljenæringen er en dårlig idé appeared first on SYSLA.
Prisen på amerikansk lettolje (WTI) hoppet så mye som 4,53 prosent til 65,54 dollar fatet, før den flatet seg noe ut.
Prisen på nordsjøolje gikk opp med 2,73 prosent til 70,20 dollar etter angrepet.
Samtidig falt Nikkei-indeksen i Tokyo med nesten 2,5 prosent da nyheten om rakettangrepene kom, mens den bredt sammensatte Topix-indeksen falt mer enn 2 prosent.
– Dette kommer ikke til å bli en fin dag, sier oljetrader Stephen Innes i valutameglerselskapet AxiTrader til AFP.
Les også: Oljeprisen over 70 dollar
Både Iran og Pentagon bekrefter at det natt til onsdag lokal tid ble avfyrt et titalls raketter mot basen Ain al-Assad i Irak, hvor blant annet amerikanske og norske styrker holder til.
En kilde opplyser til CNN at irakiske soldater er drept i angrepet. Så langt meldes det ikke om døde nordmenn eller amerikanere.
Iransk statlig TV kaller det hevn etter at USA likviderte den iranske generalen Qasem Soleimani i et droneangrep fredag.
Les også: Sju norske skip i Persiabukta – sikkerheten vurderes
The post Oljeprisen opp og aksjene ned etter Iran-angrep i Irak appeared first on SYSLA.
MS Fay forliste mens det var mye vind i området og to meter høye bølger. Nå ligger verftet og rederiet i en rettslig konflikt om stabiliteten til skipet.
Årsaken er at fiskefartøyenes største tillatte lengde har lenge vært styrt av kvotegrunnlaget som fartøyet fisker på, skriver Skipsrevyen.
MS Fay var 20,99 meter langt, noe som er én fattig centimeter innenfor maksgrensen for skipets kvotegrunnlag.
Samtidig var skipet 10 meter bredt og fem etasjer høyt fra lasterom til rorhus. Å bygge skipene bredere og høyere enn de normalt ville vært konstruert, er blitt vanlig for å kunne holde seg innenfor regelverket. Disse skipene har fått tilnavnet «paragrafbåter».
– Regelverket skal ikke styre fartøykonstruksjonen, understreker fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) overfor Skipsrevyen.
Les også: Havarikommisjonen vil granske fiskebåtforlis
Fiskebåt – som er havfiskeflåtens organisasjonen – har etter ulykken med MS Fay tatt til orde for å skrote begrensninger på lengde og bredde og heller legger begrensninger på lastevolumet til fartøyene.
Nesvik mener at å ta inn bredde og høyde som parameter i tillegg til lengde der hvor dette brukes, antakeligvis vil skape enda større utfordringer i forhold til skipsregelverket.
Han understreker at alle fartøy har strenge krav til stabilitet.
The post Rederi og verft krangler om stabiliteten til forlist fiskefartøy appeared first on SYSLA.
– På grunn av påkjenningene den siste tiden, vil Hans Majestet Kongen ikke delta ved åpningen av Johan Sverdrup-feltet som planlagt, skriver Kongehuset i en kort melding på sine egne nettsider mandag ettermiddag.
Kong Harald skulle egentlig ha deltatt i åpningen av det nye oljefeltet tirsdag sammen med statsminister Erna Solberg (H) og olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp).
Kongens tidligere svigersønn Ari Behn tok sitt eget liv i romjulen. Før jul var også kongen sykmeldt med en virusinfeksjon, som gjorde at han ikke kunne delta i statsråd 20. desember.
Fikk kritikk
Equinor fikk søndag kritikk av MDGs Une Bastholm for å involvere kongen til åpningen av det nye feltet.
– Equinor og regjeringen burde latt være å sette kongen i en situasjon der han må kaste glans over et oljeprosjekt som vil bidra massivt til klimakrisen, sier hun.
Tidligere mandag gikk Solberg ut og forsvarte kongens deltakelse på den offisielle åpningen av oljefeltet Johan Sverdrup.
Nå blir altså ikke kongens deltakelse noe av.
The post Kong Harald deltar likevel ikke under åpningen av Johan Sverdrup-feltet appeared first on SYSLA.
Han begynner det nye året med å gå av som sjeflobbyist for Norges største og viktigste næring.
For den tidligere stortingsrepresentanten og statsråden for Arbeiderpartiet var det nok.
– Nesten fem år er veldig lang tid i en sånn virksomhet. For bransjen har det vært tidvis ganske tøft. Nå er det tid for at noen andre tar over, sier Schjøtt-Pedersen til Aftenbladet.
– Slutter du etter eget ønske?
– Jeg har tenkt på dette en god stund. I dialog med styret kom vi før jul fram til at dette kunne være et fornuftig tidspunkt, sier han.
– Krevende
Det var E24 som første meldte om avgangen fredag. Kilder sier til avisen at flere av medlemsbedriftene har ønsket en grønnere profil og at interesseorganisasjonen har vært for lite opptatt av det grønne skiftet.
Selv mener Karl Eirik Schjøtt-Pedersen at han har levert på det som var bestillingen da han startet i jobben våren 2015: Få fram oljeindustriens syn i den offentlige debatten.
– Vi har også klart å få Norsk olje og gass til å omfatte fornybar energi til havs, og også hydrogen og karbonfangst og -lagring, sier han.
Schjøtt-Pedersen legger ikke skjul på at jobben har vært krevende.
– Også Norsk olje og gass har vært gjennom omstilling og har redusert budsjettene våre med én tredel. Å skulle gjennomføre nedbemanning og se at gode medarbeidere slutter, har uten tvil vært det mest krevende. Samtidig skal den løpende debatten håndteres, sier han.
– Uenighet blir til løgn
Den erfarne politikeren – han satt på Stortinget fra 1985 til 2009, og har vært både fiskeriminister, finansminister, og statsråd og stabssjef ved Statsministerens kontor – har i rollen som oljebransjens talsperson opplevd at den offentlige debatten er blitt mer polarisert.
– Jeg har lang erfaring fra politisk debatt, men dette har vært annerledes. Jeg er blitt tillagt meninger jeg ikke har, og er blitt beskyldt for løgn når noen har vært uenig med meg. Det har jeg reagert sterkt på.
Schjøtt-Pedersen mener det framfor polarisering vil være viktig å jobbe sammen for å få til de omstillingene som er nødvendige – selv om man i utgangspunktet ser forskjellig på hvilke løsninger som trengs for å nå målene.
– Også for oljebransjen må erkjenne at de vi argumenterer mot, har noen poeng. Bransjen vår må tydeligere erkjenne at den er en del av problemet og at verden trenger mindre fossil energi. Samtidig trenger verden nye løsninger og vi har kompetansen for å utvikle det som er nødvendig, sier han.
Les også: Fred. Olsen: – Greta Thunberg er sint. Jeg er rasende
– Viktig utålmodighet
Han mener også at utålmodigheten som for eksempel miljøbevegelsen står for, er viktig.
– Vi må erkjenne at det må gjøres mye, mye mer for at målene skal nås. Men samtidig er det ikke svart-hvitt. Fakta som oljeindustrien har, må også være med. Vi jobber for å være relevante også i lavutslippssamfunnet. Verden er avhengig av at utslippene reduseres, men også av å ha nok energi, sier Schjøtt-Pedersen.
Han passerte 60 år sist høst. Hva han skal gjøre når ny administrerende direktør er på plass i Norsk olje og gass, vil han ikke si noe om nå.
– Nå er det viktigste for meg å legge til rette for min etterfølger. Så er jeg fra mitt politiske liv vant med å tenke i fireårsperioder. At jeg fortsatt skal bidra til solid verdiskapning og fordeling, er jeg veldig trygg på, sier Schjøtt-Pedersen.
The post Schjøtt-Pedersen mener oljebransjen tydeligere må erkjenne at den er en del av problemet appeared first on SYSLA.
Her er den første utgaven av Fem på fredag i 2020 med mine utvalgte saker. Det måtte bli Australia på topp. Apokalypsen blir den nye normalen, skriver Paul Krugman i New York Times.
Australia brenner
Tørke. Unormalt høye temperaturer. Ikke regn. Katastrofen som utspiller seg i Australia viser at klimaendringene er her. Titusenvis av mennesker evakueres. Brannmenn kjemper for å dempe skadene. De menneskelige og økonomiske tapene er store. Daily Mail oppsummerer slik: 17 døde, 18 savnede, 1400 hjem ødelagt, 5 millioner hektar brent – og 500 millioner dyr døde.
Brannene fører også til at store mengder CO2 går opp i atmosfæren – omkring 350 millioner tonn, tilsvarende to-tredeler av Australias årlige utslipp. Det kan ta 100 år før skogen vokser til og «reparerer» for utslippene denne brannsesongen har medført, ifølge forskerne som er kilder i denne saken i Sydney Morning Herald.
I denne bloggen postet hos Scientific American viser klimaforskeren Nerilie Abram sammenhengen mellom klimaendringene og de voldsomme skogbrannene som rammer Australia. Økende temperatur, tørke, forandrede nedbørsmønstre – alt dette bidrar til at risikoen for flere og kraftigere branner tiltar. Det som skjer er i tråd med varslene FNs klimapanel har gitt gjennom mange år – at klimaendringer øker intensiteten og frekvensen av skogbranner i Australia.
Her er klimaforskeren Michael Manns beskrivelse av sitt opphold i Australia nå – han ser farlige klimaendringer utspille seg. Manns råd til australske velgere er at de stemmer ut ledere som ikke tar klimatrusselen landet – og verden – står overfor, på alvor.
Sydney Morning Herald har løpende dekning av utviklingen i brannene.
Australias meteorologiske institutt har akkurat sluppet 2019-tallene, som viser at året vi har lagt bak oss var det varmeste og tørreste som noensinne er målt i landet. Gjennomsnittstemperaturen var 1,52 grader over snittet fra 1961-90, og godt over det varmeste året hittil, som var 2013. Det har siden målingene startet heller ikke vært et år med så lite regn som i 2019.
Kalde fakta om brannene som pågår er samlet i denne saken fra BBC.
Australias statsminister Scott Morrison har kommet under stadig hardere press etter hvert som brannene har utviklet seg gjennom jule- og nyttårshelgen. På en pressekonferanse torsdag fastholdt han at landets klimapolitikk har vært tilstrekkelig kraftfull, og han har forsvart landets fortsatte satsing på kullgruver og kulleksport. Men hva skjer når støvet fra brannene etter hvert legger seg? Mange røster vil kreve skjerpet klimapolitikk, viser denne teksten fra Economist.
I australsk politikk har klima vært et stridsspørsmål i mange år, og tidligere statsminister Tony Abbott er klimafornekter. I et nylig intervju med israelsk radio snakker han om at verden er i hendene på en «klimakult».
Støvet fra skogbrannene legger seg som et grått lag på isbreene på New Zealand.
At Australia er sårbart for klimaendringer har vært kjent lenge, sjekk for eksempel denne saken fra Rolling Stone fra 2011.
Hva bør så Australia gjøre for å bli mer motstandsdyktig mot klimaendringene, samtidig som politikken skjerpes? Her er noen ideer i en kommentar i Australian Financial Review, blant annet om å slutte med landbruk og beite på arealer som kan være mer egnet for dyrking av planter/skog som gir karbonlagring. Å slutte med subsidier til kullkraft – samt satse på hydrogen, er andre forslag som nevnes. Også kobling til EUs kvotemarked løftes frem.
Og samtidig som brannene herjer Australia, er Indonesia rammet av ekstremregn og flom. Det bøtter ned. Titusenvis er evakuert. Dødsfallene mange, skadene store.
Oppløftende tall fra Storbritannia
Energi og Klimas lesere vil være vant med oppløftende meldinger om hvordan det britiske kraftsystemet gradvis blir grønnere. Britenes svar på Statnett, National Grid, har allerede offentliggjort 2019-tall som viser at CO2-fri elektrisitet fra vind, sol og kjernekraft i fjor leverte mer strøm enn kull, gass og olje til sammen. Bildet er helt annerledes nå enn det var ved inngangen til forrige tiår, viser denne saken i The Guardian.
Fra Storbritannia tar vi også med at prins William, som i sin tur vil arve den britiske tronen, brukte romjulen til å lansere en ny stor klimapris. «Earthshot»-prisen skal hvert år det neste tiåret gå til fem tiltak som kan løse de største utfordringene kloden står overfor.
Belgiske firmabiler – bare på strøm
Belgia har svært gunstige regler for firmabiler og annenhver nye bil som selges er en firmabil. Firmabilene kjøres i gjennomsnitt dobbelt så langt som privateide bilder. Å endre firmabilbeskatningen slik at det bare blir elbiler som nyter godt av subsidier/særordninger drøftes nå i forbindelse med regjeringsforhandlingene i landet. Det diskuteres å innføre krav om at alle nye firmabiler skal gå på el fra 2023 eller 2024. Siden firmabiler utgjør en svært stor del av nybilsalget i mange europeiske land, er regelverket for firmabiler svært viktig med tanke på utfasingen av fossilbiler.
Litt annet elbil-nytt med tall fra 2019-oppsummeringene: Tesla 3 var Danmarks mest solgte bilmodell i desember. Men elbiler utgjorde bare 2,5 prosent av bilsalget i Danmark i 2019. Endringene skjer raskere i Nederland, der elbilandelen var 12,6 prosent i fjor.
Danmark setter nye rekorder
De danske vindmøller produserte i 2019 strøm tilsvarende 46,9 prosent av Danmarks strømforbruk, viser tall fra WindDenmark. Det plasser Danmark på verdenstoppen. Ikke noe land har noensinne hatt så stor andel i vindkraft i sin kraftproduksjon. I 2018 utgjorde vindkraft 40,7 prosent. Bransjeorganisasjonen WindDenmark tror milepælen om 50 prosent vindandel vil bli nådd i 2020 eller senest 2021 – når den store havvindparken Kriegers Flak – på 600 MW – settes i drift.
Regnes solstrømmen med, så nådde Danmark i 2019 en andel på over 50 prosent, ifølge Energinet.dk.
Vi tar også med en lenke til tysk energistatistikk. Fornybarandelen nådde 46,1 prosent i kraftproduksjonen i fjor. Kullkraftandelen sank, men tyskerne har fortsatt en lang vei å gå.
Østerrike: grønne og konservative i koalisjon
Østerrike har fått en ny regjering – en koalisjon mellom det konservative partiet ledet av statsminister Sebastian Kurz og De Grønne, som ledes av Werner Kogler. Dette er første gangen et grønt parti går sammen med høyresiden i regjering i et EU-land. Regjeringsprogrammet innebærer at Østerrike skal være klimanøytralt i 2040 – et tiår før EU. All elektrisitet skal være fornybar i 2030. Samtidig innføres flyskatt, mens annen kollektivtransport blir billigere. Dette er grønne stempler på politikken, som ellers innebærer skattelettelser for næringsliv og lønnsmottakere – og at forbudet mot bruk av hijab i skolen utvides til å gjelde jenter opp til 14 år mot 10 år tidligere.
Denne spalten ble først publisert hos Energi og Klima.
The post Australia nå – dette er hvordan klimaendringer ser ut appeared first on SYSLA.
Avisen skriver at Schjøtt-Pedersen trolig blir sittende til en etterfølger er utpekt.
Schjøtt-Pedersen begynte i jobben i 2015.
Han har tidligere vært finansminister, fiskeriminister og statsråd ved Statsministerens kontor for Arbeiderpartiet. Han var i en årrekke en av tidligere statsminister Jens Stoltenbergs mest betrodde støttespillere.
Norsk Olje og Gass er en interesseorganisasjon for olje- og gassnæringen.
The post Schjøtt-Pedersen går av som leder i Norsk Olje og Gass appeared first on SYSLA.
– Nullutslipp er det klare målet vårt, sier direktør for teknologi og bærekraft i Odfjell Drilling, Per Lund.
Bergensselskapet har nå igangsatt et nytt prosjekt for å gå over til hybriddrift og batteripakker på flere av riggene i flåten.
Løsningen Odfjell har valgt å bruke baserer seg ikke bare på batterier, men er en skreddersydd hybridløsning for borerigger, ifølge Lund.
– Vi er i gang med et prosjekt på Deepsea Atlantic. Denne løsningen baserer seg blant annet på såkalt «svinghjulteknologi» som innebærer effektiv lagring av bevegelsesenergi. Dette gir betydelig raskere kraftoverføring enn hva dagens batteriteknologi er i stand til, sier han.
Les også: En oljerigg med batteri? Ja, du leste riktig.
På boreriggene preges kraftforbruket av store svingninger. Dette har ført til at riggene hittil har måttet holde flere dieselgeneratorer i drift på lav kapasitet, som igjen har gitt høyere utslipp.
– Den nye teknologien gjør oss i stand til å jevne ut kraftbehovet slik at vi kan kjøre færre generatorer på optimal last, og likevel opprettholde nok beredskapskraft til å håndtere store svingninger i kraftforbruket, forklarer bærekraftdirektøren.
Konkrete planer om nullutslipp
De siste årene har det skjedd mye i bransjen.
Nå mener Odfjell Drilling det er realistisk å oppnå nullutslipp fra sine eksisterende rigger. Hvordan riggselskapet skal klare dette, vil imidlertid ikke Lund si noe om ennå.
– Vi har konkrete planer om å bore brønner med nullutslipp fra våre rigger om et par år. Dette avhenger også av kundene våre, men det er et viktig fokus i tiden fremover, og noe vi bruker mye ressurser på å få til, sier Lund.
Hybridløsningene kan han derimot fortelle mer om.
For å oppnå best mulig effekt, understreker Lund at det er viktig å finne løsninger som er spesialtilpasset de ulike riggene.
– Energibehovet på riggene kjennetegnes av hyppige variasjoner som gjør at rene batteriløsninger ikke gir optimal effekt. For oss er det viktig at vi går for hybridløsninger som er skreddersydd for rigg, sier Lund.
Utslippskutt på 40 prosent
Nå planlegger også Odfjell å installere hybridløsninger på de andre riggene i flåten, og har allerede mottatt støtte fra NOx-fondet for ombygging av Deepsea Stavanger.
– Vi håper på det samme for Deepsea Nordkapp, legger Lund til.
Les også: Solberg vil utrede elektrifisering av Melkøya, Mongstad og Kårstø
Bærekraftdirektøren er klar på at bransjen nå er inne i en viktig omstilling.
– Bare de siste årene har det blitt et voldsomt økt fokus på å redusere utslippene. Med de nye hybrid- og batteri-installasjonene i kombinasjon med andre tiltak, regner vi med utslippskutt på 40 prosent på hver brønn, sier Lund.
Deepsea Atlantic skal få en skreddersydd hybridløsning. Arkivfoto: Odfjell
Konkurransemessig fortrinn
Også Seadrill, som opprinnelig kjøpte verdens første hybriddrevne borerigg, West Mira, utforsker mulighetene for flere av sine rigger.
– Vi ser på hybriddrift for West Linus og West Elara, men har ingen detaljer klare ennå, sier europadirektør i Seadrill, Henrik M. Hansen til Sysla.
Hansen er imidlertid usikker på om hybriddrift vil bli den nye standarden i bransjen, men mener det er en klar konkurransemessig fordel å være mer energieffektiv.
Det sier Maersk Drilling-toppsjef Jakob Korsgaard seg enig i.
– Det er ingen tvil om at det miljømessige fotavtrykket er viktig for oss. Produksjonen på norsk sokkel og i internasjonal konkurranse er noe av det reneste som produseres, og det er vi en viktig bidragsyter til, sier Korsgaard.
Jakob Korsgaard. Arkivfoto: Fredrik Refvem.
I november offentliggjorde Maersk Drilling planer om å oppgradere den oppjekkbare riggen Maersk Integrator til hybriddrift.
Fra tidligere hadde riggselskapet allerede bestemt seg for å installere batteripakker på Maersk Intrepid, hvor den hybride driften skal kombineres med datadrevet teknologi for å redusere energiforbruket og minske Co2-utslippene ytterligere.
Nå skal Maersk Integrator gjennomgå lignende oppgraderinger.
Maersk har inngått en egen kompensasjonsordning med Aker BP for å finansiere prosjektet, og i likhet med Odfjell mottar Maersk også støtte fra NOx-fondet.
Fakta
Forlenge
Lukke
NOx-fondet
Stiftet i 2008. 14 næringsorganisasjoner og Klima- og Miljøverndepartementet signerte en Miljøavtale om NOx med formål om å kutte NOx-utslipp i næringslivet og bidra til å oppfylle Norges forpliktelser i Gøteborgprotokollen.
Fondet gir støtte til konkrete nitrogenoksid-reduserende tiltak for virksomheter omfattet av NOx-avtalen. Hovedmålet er å redusere NOx-utslipp.
Fondet er et spleiselag der virksomhetene som er med betaler inn etter mengde utslipp og kan søke om støtte til utslippsreduserende tiltak.
NOx er en fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2. NOx kan føre til alvorlige helseskader hos mennesker, blant annet luftveissykdommer. NOx er også ansvarlig for smog og den typiske brune skyen som dekker større byer og gir dårlig luftkvalitet.
I Norge er kildene til utslipp av NOx først og fremst forbrenning av fossilt brensel i olje- og gassvirksomhet, industrien og mobile kilder på land og til havs.
Kilde: NOx-fondet
– Omstillingen kunne skjedd raskere
Tilbake hos bærekraftsdirektøren i Odfjell er Per Lund takknemlig for NOx-finansieringen. Samtidig mener han utviklingen kunne skjedd enda raskere.
– Vi har fått fantastisk god støtte fra NOx-fondet, men finansieringsmodellen synes å skape en en flaskehals i hele næringen. Utbetalingene skjer først 12 måneder etter anleggene er satt i drift, og det er nok en viktig faktor til at utrullingen går en del tregere enn det som ellers hadde vært mulig, sier Lund.
– Det er viktig å skru på de kommersielle mekanismene slik at disse løsningene også svarer seg økonomisk, sier han.
Sysla-podden Det vi lever av hadde nær 300.000 avspillinger i 2019. Hør denne ferske spesialepisoden om sakene som har preget næringslivet i året som nettopp er gått:
The post Slik vil riggselskapene kutte utslipp appeared first on SYSLA.
På oljeraffineriet på Mongstad har Daniel Pedersen Skaara (19) de siste månedene fått opplæring i hvordan han skal håndtere ventiler, pumper, motorer og diverse måleutstyr.
Da Equinor presenterte årets lærlinginntak tidligere i høst, var Daniel den eneste søkeren som fikk lærlingplass som energioperatør. Totalt mottok oljegiganten nesten 1700 søknader fra hele landet til de 150 lærlingplassene de lyste ut.
Praksis på vindpark
Daniel er snart ferdig med grunnopplæringen, og skal etter hvert sette kursen offshore for å spisse kompetansen mot et av Equinors store satsningsområder om dagen – havvind.
– Nøyaktig hvor jeg skal, vet jeg ikke ennå, men det blir uansett veldig kjekt å komme ut på en vindpark og få prøvd seg offshore, sier han.
Siden Daniel begynte som Equinor-lærling i august er det mye som har skjedd på havvind-fronten.
Equinor besluttet i høst å realisere milliardprosjektet Hywind Tampen etter å ha fått 2,3 milliarder kroner i statlig støtte fra Enova.
I september ble det dessuten kjent at oljeselskapet skal utvikle verdens største havvindpark, Doggerbank, som skal levere strøm tilsvarende forbruket til 4,5 millioner britiske hjem.
Like etter kom nyheten om at Equinor hadde inngått havvindsamarbeid i Kina.
I november inngikk Equinor partnerskap med en irsk energileverandør for å bygge havvindmøller i Irland.
Hvor stort havvind kan bli, og hvorfor det skjer så mye rundt havvind nå har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den ferske episoden her:
– Det er en veldig spennende bransje å være i for tiden. Jeg er jo den tredje fornybarlærlingen noensinne i Equinor, så det er veldig spennende å få være en del av den nye satsingen helt fra starten av, mener han.
Sammen med Irma Denic (20) og Daniel Pedersen Skaara (19) er de tre energioperatør-lærlingene Equinors første lærlinger innen fornybar energi.
Med alle havvindprosjektene som er lansert den siste tiden, ser de for seg å jobbe med dette fagfeltet hele sin karriere.
Irma Demic (20) er en av Equinors aller første fornybarlærlinger. Foto: Privat
Høyt over havet
Irma og Philip ble tatt opp som energioperatør-lærlinger i fjor. I åtte måneder jobbet de offshore på den Equinor-opererte vindparken Sheringham Shoal i Nordsjøen.
Her må Irma og Philip kunne sies å ha hatt et åpnere kontorlandskap enn de fleste– i toppen av 96 meter høye vindturbiner.
Under oppholdet reiste de hver dag ut med båt til vindparken som ligger om lag 20 kilometer utenfor kysten av Norfolk. Selve båtturen tok mellom 40-60 minutter, avhengig av bølgene. Derfra tok Irma og Philip seg opp i toppen av de nesten hundre meter høye vindturbinene.
– Vi har heldigvis heis inne i vindturbinene som vi vanligvis bruker, men det hender også at vi må klatre opp, forklarte Irma tidligere i høst.
I oktober returnerte Equinor-lærlingene til Mongstad, hvor de skal tilbringe de siste månedene av lærlingtiden før fagprøven i februar.
– Det er dette som er fremtiden, og det er veldig fint å kunne være med i utviklingen fra starten av, sier Philip.
The post Daniel (19) skal spesialisere seg på havvind i Equinor appeared first on SYSLA.
