Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine fem utvalgte – pluss en julebonus i form av langlesing fra Michael Liebreich i Bloomberg New Energy Finance. Goldman Sachs dropper Arktis Den amerikanske finansgiganten Goldman Sachs ga denne uken beskjed om at banken nå vil utelukke fremtidig finansiering av oljeleting og boring i Arktis. Banken vil heller ikke putte penger i nye termiske kullgruver. Det skriver The Guardian. Goldman Sachs er en av verdens desidert største investeringsbanker og meglerhus, etablert for nøyaktig 150 år siden. Klimaaktivist Jason Opeña Disterhoft fra Rainforest Action Network (RAN) kommenterer nyheten om å droppe Arktis slik: «Goldman Sachs’s updated policy shows that US banks can draw red lines on oil and gas, and now other major US banks, especially JPMorgan Chase – the world’s worst banker of fossil fuels by a wide margin – must improve on what Goldman has done.» The Guardian skriver at en undersøkelse gjort av avisen tidligere viser at verdens største investeringsbanker i tiden etter undertegnelsen av Paris-avtalen har lånt ut rundt 700 milliarder dollar til de mest aggressive fossilselskapene. Blant annet har JP Morgan Chase lånt ut 75 milliarder dollar til frackingoperasjoner og letevirksomhet i Arktis. Nå vil Goldman Sachs tilby lån tilsvarende 750 milliarder dollar til prosjekter som for eksempel ren energi og bærekraftig matproduksjon. Du kan lese mer i denne gode kommentaren i Financial Times: Goldman Sachs’ commercially driven plan for sustainability. Det kan komme til å stramme seg til for fossilselskaper som trenger finansiering framover. I november besluttet Den europeiske investeringsbanken (EIB) å fase ut finansieringen til fossile prosjekt – inkludert gass som mang en norsk olje- og energiminister i årenes løp iherdig har forsøkt å selge inn som en «klimaløsning». Hetebølge og villbranner herjer Australia Hetebølger har denne uken feid over Australia, hele landet er nesten «som en ovn», skriver avisen Independent. Meteorologer mener at temperaturen kan komme til å tangere Australias eksisterende rekord på 50,7°C, målt sør i landet i 1960. Midt oppi det hele kritiseres statsminister Scott Morrisons for å ha dratt sin kos – på en førjulsferie langt fra hjemlandet. Men størst motbør møter han fordi han ikke ønsker å knytte det økende antallet branner til klimaendringene. Statsministeren blir beskyldt for «øredøvende stillhet» rundt dette forholdet og også det at Australia selv må ta på seg deler av skylden for den globale oppvarmingen. Delstaten New South Wales innførte denne uken en sju dager lang unntakstilstand på grunn av brannene og værvarslene for de neste dagene, skriver The Sydney Morning Herald. The Guardian skrev torsdag at det bare i New South Wales brenner 100 steder. Glenda Wardle, professor ved the University of Sydney, sa til BBC i november følgende om sammenhengen mellom varmen og brannene: «It’s not every weather event that is the direct result of climate change. But when you see trends… it becomes undeniably linked to global climate change.» I den artikkelen kan du også lese andre forskeres analyse av sammenhengen mellom klimaendringene og villbrannene. På nettsiden Copernicus (som omtaler seg selv slik: “European Union’s Earth Observation Programme – looking at our planet and its environment for the ultimate benefit of all European citizens”), kan du lese en ny artikkel som oppsummerer 2019 slik: A year in fire. Boris Johnson kan ta en lederrolle i det globale klimastrevet Storbritannias uavhengige «klimavaktbikkje», The Committee on Climate Change (CCC), leverte denne uken et kravbrev til valgvinner og statsminister Boris Johnson. Komiteen understreker at regjeringens klimahandling kommende år vil definere britenes svar på klimakrisen og at Johnson kan bidra globalt om han spiller sine kort riktig – Storbritannia er nemlig vert for neste års klimaforhandlingsmøte i regi av FN (COP26) i Glasgow. Brevet går langs to akser: Den første gjelder krav om store utslippskutt i industrien, kraftsektoren, bygningsmassen, transportsektoren og landbruket. Komiteen mener for eksempel at det må legges til rette for en raskere utfasing av bensin- og dieselbiler, ideelt sett innen 2030, og at regjeringen må sikre at det bygges ut 40GW offshore vind innen 2030. Flere av kravene er identiske med innholdet i valgprogrammet til Johnsons konservative parti (Manifesto 2019) som ble lansert rett før valget. Den andre hovedsaken i brevet fra CCC gjelder krav om at Storbritannia må gå i gang med utstrakt klimatilpasning og forberede seg på konsekvensene av de klimaendringene som kommer. Sylvi Listhaug i internasjonale medier – Erna Solberg og hennes team arbeider hardt for å svekke Norges omdømme og posisjon i verden, skrev Baard Bergfald i Bergfald Miljørådgivere på sin Facebook-side denne uken – som en kommentar til Bloomberg-artikkelen Norway’s New Oil Chief Has a History Denying Climate Science. Nettstedet er ikke det eneste som har markert minister-byttet i det norske Olje- og energidepartementet. Reuters gjør et nummer av at den nye olje- og energiministeren har kalt vindmøller for «white monsters». Mens vi snakker om Norge i internasjonale medier kan jeg nevne at Financial Times denne uken bød på følgende overskift: «Norway resists growing environmental pressure over oil». Tema i artikkelen var blant annet Norges to ansikter: “With Norway’s centre-right coalition government pushing green policies such as greater use of electric cars and carbon storage, Oslo is facing increasing questions about its status as western Europe’s largest oil producer”. Avisen refererer avtroppende statsråd Kjell-Børge Freiberg som avviser at Norge vil la oljen ligge i bakken. Videre heter det at hans erstatter er den kontroversielle Listhaug fra populistpartiet Frp – kjent for sin kommentar i 2011 om at utslipp fra menneskelig aktivitet ikke fører til klimaendringer. Finansfolket i London vil ha nullutslippsgate En sak av et litt mindre format til slutt – men med stort potensial som forbildeprosjekt: I et forsøk på å bedre luftkvaliteten har City of London Corporation besluttet å gå i gang med et 18 måneders prøveprosjekt. City of London Corporation er det styrende organet for Square Mile, finansdistriktet og også det historiske sentrum av London. Det er i første omgang Beech Street som skal forbeholdes nullutslippsbiler, syklister og fotgjengere. Tiltaket krever godkjenning av Transport for London – den offentlige etaten som har ansvar for hovedstadens transportsystem. Initiativet viser at de siste tiårs notoriske hang til å gi bilen forrang nær sagt overalt, utfordres fra flere kanter. Dersom prøveprosjektet er vellykket kan ordningen bli permanent og utvides til andre områder, heter det i artikkelen «City of London Corporation outlines plans for capital’s first zero-emission street». I London er det også planer for å gjøre hele Square Mile til en nullutslippssone innen 2022 og kutte fartsgrensen til 15 miles per hour – eller snaue 25 km/t. Det kanskje mest interessante med dette initiativet er at det kommer «nedenfra» som forslag fra brukere av byen og ikke som et tvangspålegg fra politiske myndigheter. Apropos transport: Denne uken satte den svenske regjeringen ned et utvalg som innen 2021 blant annet skal foreslå hvordan et forbud mot salg av nye bensin- og dieseldrevne biler skal implementeres. Frist for arbeidet er vinteren 2021. Julebonus: Liebreichs 2019-oppsummering og outlook I og med at Fem på fredag nå tar juleferie legger jeg ved en bonussak. Denne uken kom nemlig Michael Liebreich, grunnlegger av Bloomberg New Energy Finance, med sin årlige oppsummering og outlook: Peak Emissions Are Closer Than You Think – and Here’s Why. Hvilke faktorer Liebreich legger vekt på for året og tiåret som kommer må du lese selv, men artikkelen avslutter slik: «So there you have it – the reasons why I believe we will see peak fossil fuel emissions during the coming decade. Will I be right? That’s the wrong question. The right question is whether you, the reader, can make it so.» Denne saken ble først publisert av Energi og Klima. The post Goldman Sachs nekter å finansiere ny oljeleting i Arktis appeared first on SYSLA.

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine fem utvalgte – pluss en julebonus i form av langlesing fra Michael Liebreich i Bloomberg New Energy Finance. Goldman Sachs dropper Arktis Den amerikanske finansgiganten Goldman Sachs ga denne uken beskjed om at banken nå vil utelukke fremtidig finansiering av oljeleting og boring i Arktis. Banken vil heller ikke putte penger i nye termiske kullgruver. Det skriver The Guardian. Goldman Sachs er en av verdens desidert største investeringsbanker og meglerhus, etablert for nøyaktig 150 år siden. Klimaaktivist Jason Opeña Disterhoft fra Rainforest Action Network (RAN) kommenterer nyheten om å droppe Arktis slik: «Goldman Sachs’s updated policy shows that US banks can draw red lines on oil and gas, and now other major US banks, especially JPMorgan Chase – the world’s worst banker of fossil fuels by a wide margin – must improve on what Goldman has done.» The Guardian skriver at en undersøkelse gjort av avisen tidligere viser at verdens største investeringsbanker i tiden etter undertegnelsen av Paris-avtalen har lånt ut rundt 700 milliarder dollar til de mest aggressive fossilselskapene. Blant annet har JP Morgan Chase lånt ut 75 milliarder dollar til frackingoperasjoner og letevirksomhet i Arktis. Nå vil Goldman Sachs tilby lån tilsvarende 750 milliarder dollar til prosjekter som for eksempel ren energi og bærekraftig matproduksjon. Du kan lese mer i denne gode kommentaren i Financial Times: Goldman Sachs’ commercially driven plan for sustainability. Det kan komme til å stramme seg til for fossilselskaper som trenger finansiering framover. I november besluttet Den europeiske investeringsbanken (EIB) å fase ut finansieringen til fossile prosjekt – inkludert gass som mang en norsk olje- og energiminister i årenes løp iherdig har forsøkt å selge inn som en «klimaløsning». Hetebølge og villbranner herjer Australia Hetebølger har denne uken feid over Australia, hele landet er nesten «som en ovn», skriver avisen Independent. Meteorologer mener at temperaturen kan komme til å tangere Australias eksisterende rekord på 50,7°C, målt sør i landet i 1960. Midt oppi det hele kritiseres statsminister Scott Morrisons for å ha dratt sin kos – på en førjulsferie langt fra hjemlandet. Men størst motbør møter han fordi han ikke ønsker å knytte det økende antallet branner til klimaendringene. Statsministeren blir beskyldt for «øredøvende stillhet» rundt dette forholdet og også det at Australia selv må ta på seg deler av skylden for den globale oppvarmingen. Delstaten New South Wales innførte denne uken en sju dager lang unntakstilstand på grunn av brannene og værvarslene for de neste dagene, skriver The Sydney Morning Herald. The Guardian skrev torsdag at det bare i New South Wales brenner 100 steder. Glenda Wardle, professor ved the University of Sydney, sa til BBC i november følgende om sammenhengen mellom varmen og brannene: «It’s not every weather event that is the direct result of climate change. But when you see trends… it becomes undeniably linked to global climate change.» I den artikkelen kan du også lese andre forskeres analyse av sammenhengen mellom klimaendringene og villbrannene. På nettsiden Copernicus (som omtaler seg selv slik: “European Union’s Earth Observation Programme – looking at our planet and its environment for the ultimate benefit of all European citizens”), kan du lese en ny artikkel som oppsummerer 2019 slik: A year in fire. Boris Johnson kan ta en lederrolle i det globale klimastrevet Storbritannias uavhengige «klimavaktbikkje», The Committee on Climate Change (CCC), leverte denne uken et kravbrev til valgvinner og statsminister Boris Johnson. Komiteen understreker at regjeringens klimahandling kommende år vil definere britenes svar på klimakrisen og at Johnson kan bidra globalt om han spiller sine kort riktig – Storbritannia er nemlig vert for neste års klimaforhandlingsmøte i regi av FN (COP26) i Glasgow. Brevet går langs to akser: Den første gjelder krav om store utslippskutt i industrien, kraftsektoren, bygningsmassen, transportsektoren og landbruket. Komiteen mener for eksempel at det må legges til rette for en raskere utfasing av bensin- og dieselbiler, ideelt sett innen 2030, og at regjeringen må sikre at det bygges ut 40GW offshore vind innen 2030. Flere av kravene er identiske med innholdet i valgprogrammet til Johnsons konservative parti (Manifesto 2019) som ble lansert rett før valget. Den andre hovedsaken i brevet fra CCC gjelder krav om at Storbritannia må gå i gang med utstrakt klimatilpasning og forberede seg på konsekvensene av de klimaendringene som kommer. Sylvi Listhaug i internasjonale medier – Erna Solberg og hennes team arbeider hardt for å svekke Norges omdømme og posisjon i verden, skrev Baard Bergfald i Bergfald Miljørådgivere på sin Facebook-side denne uken – som en kommentar til Bloomberg-artikkelen Norway’s New Oil Chief Has a History Denying Climate Science. Nettstedet er ikke det eneste som har markert minister-byttet i det norske Olje- og energidepartementet. Reuters gjør et nummer av at den nye olje- og energiministeren har kalt vindmøller for «white monsters». Mens vi snakker om Norge i internasjonale medier kan jeg nevne at Financial Times denne uken bød på følgende overskift: «Norway resists growing environmental pressure over oil». Tema i artikkelen var blant annet Norges to ansikter: “With Norway’s centre-right coalition government pushing green policies such as greater use of electric cars and carbon storage, Oslo is facing increasing questions about its status as western Europe’s largest oil producer”. Avisen refererer avtroppende statsråd Kjell-Børge Freiberg som avviser at Norge vil la oljen ligge i bakken. Videre heter det at hans erstatter er den kontroversielle Listhaug fra populistpartiet Frp – kjent for sin kommentar i 2011 om at utslipp fra menneskelig aktivitet ikke fører til klimaendringer. Finansfolket i London vil ha nullutslippsgate En sak av et litt mindre format til slutt – men med stort potensial som forbildeprosjekt: I et forsøk på å bedre luftkvaliteten har City of London Corporation besluttet å gå i gang med et 18 måneders prøveprosjekt. City of London Corporation er det styrende organet for Square Mile, finansdistriktet og også det historiske sentrum av London. Det er i første omgang Beech Street som skal forbeholdes nullutslippsbiler, syklister og fotgjengere. Tiltaket krever godkjenning av Transport for London – den offentlige etaten som har ansvar for hovedstadens transportsystem. Initiativet viser at de siste tiårs notoriske hang til å gi bilen forrang nær sagt overalt, utfordres fra flere kanter. Dersom prøveprosjektet er vellykket kan ordningen bli permanent og utvides til andre områder, heter det i artikkelen «City of London Corporation outlines plans for capital’s first zero-emission street». I London er det også planer for å gjøre hele Square Mile til en nullutslippssone innen 2022 og kutte fartsgrensen til 15 miles per hour – eller snaue 25 km/t. Det kanskje mest interessante med dette initiativet er at det kommer «nedenfra» som forslag fra brukere av byen og ikke som et tvangspålegg fra politiske myndigheter. Apropos transport: Denne uken satte den svenske regjeringen ned et utvalg som innen 2021 blant annet skal foreslå hvordan et forbud mot salg av nye bensin- og dieseldrevne biler skal implementeres. Frist for arbeidet er vinteren 2021. Julebonus: Liebreichs 2019-oppsummering og outlook I og med at Fem på fredag nå tar juleferie legger jeg ved en bonussak. Denne uken kom nemlig Michael Liebreich, grunnlegger av Bloomberg New Energy Finance, med sin årlige oppsummering og outlook: Peak Emissions Are Closer Than You Think – and Here’s Why. Hvilke faktorer Liebreich legger vekt på for året og tiåret som kommer må du lese selv, men artikkelen avslutter slik: «So there you have it – the reasons why I believe we will see peak fossil fuel emissions during the coming decade. Will I be right? That’s the wrong question. The right question is whether you, the reader, can make it so.» Denne saken ble først publisert av Energi og Klima. The post Goldman Sachs nekter å finansiere ny oljeleting i Arktis appeared first on SYSLA.

I november ble det kjent at BKK danner et konsortium med Equinor, franske Air Liquide, rederiene Norled, Wilhelmsen og Viking Cruises. Havneeier Norsea Group, forskningsstiftelsen Norce og den maritime næringsklyngen NCE Maritime Cleantech er også med. Målet er å utvikle mulighetene til å forsyne maritim næring med flytende hydrogen i stor skala. I høst søkte prosjektet støtte fra Pilot-E-programmet. Fredag ble industrigruppen tildelt 33,5 millioner kroner i støtte for å bygge opp en komplett forsyningskjede for flytende hydrogen til den maritime industrien. Fakta Forlenge Lukke PILOT-E-programmet Et finansieringstilbud til norsk næringsliv, etablert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. PILOT-E skal få frem nye, konkurransedyktige bedrifter innen området miljøvennlig energiteknologi. Prosjektet samkjører de tilgjengelige finansieringstilbudene i virkemiddelapparatet og innebærer høyere forutsigbarhet for støtte, tettere oppfølging og sterkere koordinering. PILOT-E skal redusere usikkerhet for bedrifter og gi dem bedre grunnlag for å planlegge – og dermed nå helt frem til markedet med nye løsninger. Prosjektet støttes av Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet. Totalt delte Pilot-E-programmet ut 95 millioner kroner fordelt på fire prosjekter som skal utvikle utslippsfri teknologi. – Ambisiøse prosjekter Foruten den BKK-ledede industrigruppen, mottar også Flakk Gruppen og deres samarbeidspartnere støtte for maritime hydrogenløsninger. Til sammen stikker de to prosjektene av med nesten hele potten, til sammen 71 millioner kroner: Konsortiet ledet av BKK i Bergen mottar 33,5 millioner kroner for å utvikle en storskala forsyning for flytende hydrogen som er tenkt som et første skritt mot en nasjonal infrastruktur for hydrogen. Hellesylt Hydrogen Hub, ledet av Flakk Gruppen i Ålesund får 37,6 millioner kroner for utvikling og produksjon av hydrogen til nullutslippsferger- og cruiseskip i Geirangerfjorden. Enova omtaler de to prosjektene som ambisiøse og begrunner tildelingen med at de vil bidra til at hydrogen raskere kan tas i bruk i den maritim sektoren langs kysten. – Dette er en viktig dag for industrien og for maritim sektor. I Norge pågår det for tiden hydrogenprosjekter innenfor cruiseskip, offshorefartøy, ferge og hurtigbåt, men for å få fart på skipsfartens overgang til nullutslippsløsninger trenger vi å få opp en forsyningskjede for grønt hydrogen. Dette prosjektet gir dermed stort potensial for både industribygging og betydelige utslippsreduksjoner, sier konsernsjef i BKK, Jannicke Hilland. Hvilken rolle kan hydrogen spille i det grønne skiftet? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: Det BKK-ledede prosjektet omfatter hele verdikjeden fra produksjon, lagring og transport av flytende hydrogen, til bruk om bord i Norled, Wilhelmsen og Viking Ocean Cruises sine fartøy. Prosjektet skal dessuten utvikle et nytt og fleksibelt distribusjons-konsept som også omfatter nullutslippsterminaler på NorSea sine baser for lagring og bunkring. Disse hydrogenterminalene vil også gjøre det mulig å forsyne busser og tungtransport. Industrigruppen har som mål å gjøre flytende hydrogen tilgjengelig for kommersiell skipsfart innen første kvartal 2024. Grønnere Geirangerfjord Også i Ålesund mottas tildelingen med jubel. – Vi er både stolte og glade for å ha blitt tildelt finansiering fra Pilot-E-ordningen slik at vi sammen med våre dedikerte og kompetente partnere kan utvikle, produsere og levere grønt hydrogen til bruk i den kjente verdensarvfjorden, sier Knut Flakk som er styreleder og eier av Flakk Gruppen. Hellesylt Hydrogen Hub er en industrigruppe ledet av Flakk Gruppen i Ålesund som ellers består av Hexagon Composites, Hyon, strømleverandøren Tafjord, skipsverftet fiskerstrand, Gexcon, forskningsinstituttet Sintef og Stranda kommune som sentrale samarbeidspartnere. En overgang til hydrogen for fergene som går mellom Hellesylt og Geiranger vil gi nullutslipp og redusere CO?-utslippene i Geirangerfjorden med 2370 tonn per år, skriver Flakk Gruppen i en pressemelding. Produksjonsanlegget vil også kunne levere hydrogen til lastebiler, busser og andre kjøretøy i regionen. Flakk Gruppen i Ålesund får 37,6 millioner kroner for utvikling og produksjon av hydrogen til nullutslippsferger- og cruiseskip i Geirangerfjorden i Møre og Romsdal. Arkivfoto: Halvard Alvik, NTB scanpix Flakk-prosjektet starter opp i januar 2020, med sikte på levering av grønt hydrogen senest i 2023. Foruten de to maritime hydrogenprosjektene, mottok også Skanska og BKK støtte for prosjekter som skal redusere de høye utslippene fra bygg- og anleggssektoren. The post Milliondryss til maritime hydrogenprosjekter appeared first on SYSLA.