Det islandske konsernet anklages for hvitvasking og korrupsjon i Namibia. DNB var en selskapets bankforbindelser. Det er framsatt påstander om at Samherji har kanalisert store beløp til namibiske tjenestemenn gjennom bankkontoer i DNB.
DNB tar saken på alvor og ønsker å komme til bunns i den, forsikrer informasjonsdirektør Even Westerveld i en epost til NTB. Han understreker at selv om saken kan avdekke «forbedringspunkter i bankens arbeid», så er det altså ikke DNB, men Samherji, som er anklaget for korrupsjon eller hvitvasking.
– Vi har hatt god dialog med Økokrim hele veien og at de nå åpner etterforskning betyr at vi har mulighet til å dele alt vi vet i Samherji-saken med dem, inkludert fortrolige kundeopplysninger. Dette har vi vært forhindret fra hittil på grunn av taushetsplikten, sier Westerveld.
640 millioner kroner
Tirsdag 12. november ble det kjent at Samherji, som er Islands største fiskeriselskap, skal ha brukt kontoer i DNB til å sluse minst 640 millioner kroner til et skallselskap på skatteparadiset Marshalløyene.
Noe av overføringene skal ha blitt brukt til å bestikke tjenestemenn i Namibia, ifølge nettavisa Stundin , som har samarbeidet med TV-dokumentarprogrammet Kveikur og den arabiske fjernsynskanalen Al Jazeera om saken. De har fått dokumenter fra WikiLeaks som viser bestikkelser og hvitvasking av penger gjennom skatteparadiser og Kypros.
Samherji skal ha brukt DNB til å overføre inntekter fra fiske i Afrika, ifølge dokumentene. Selskapet fisker blant annet hestemakrell utenfor Namibia, og deler av inntektene skal ha blitt brukt til å bestikke namibiske tjenestemenn for å sikre seg kvoter, ifølge de islandske mediene.
Stengte kontoer etter advarsel
Samherjis direktør gikk av et par dager etter at nyheten ble kjent tidligere denne måneden. Den tidligere justisministeren og den tidligere sjefen for det statlige fiskeriselskapet i Namibia ble pågrepet onsdag denne uken, mistenkt for korrupsjon.
Under et rettsmøte i Namibia, der varetektsfengsling og muligheten for løslatelse kausjon var tema, torsdag kom det fram at de to eksministrene er mistenkt for å ha mottatt bestikkelser på til sammen 10 millioner dollar – tilsvarende drøyt 90 millioner kroner etter dagens kurs, melder det franske nyhetsbyrået AFP.
Begge benekter å ha gjort noe straffbart.
Ytterligere fire personer, blant dem en bankleder, er mistenkt i Namibia for delaktighet i den påståtte fiskerikorrupsjonen.
Stengte Samherjis kontoer
DNB stengte Samherjis kontoer i 2018 etter en advarsel fra den amerikanske banken Bank of New York Mellon. Hva banken gjorde etter dette, og om den påståtte hvitvaskingen er blant de 1.500 sakene som banken årlig rapporterer om til politiet, er foreløpig et ubesvart spørsmål.
– Målet med etterforskningen er å finne ut hva som har skjedd, og om det er begått straffbare handlinger. Det er naturlig at vi samarbeider med myndighetene i andre land som arbeider med sakskomplekset. Vi er i en tidlig fase og kommer ikke til å gi mer informasjon om etterforskningen nå, sier fungerende Økokrim-sjef Hedvig Moe i en uttalelse.
Møter mellom DNB og departementer
Både Nærings- og Finansdepartementet mener saken er alvorlig. Statssekretær Magnus Thue i Næringsdepartementet uttalte i forrige uke til NTB at arbeidet mot hvitvasking er et sentralt tema for staten, som eier 34 prosent av DNB.
– Det har vært tema på flere møter mellom departementet og DNB. DNB gir uttrykk for å ha satt inn store ressurser i arbeidet, sa Thue.
Informasjonsdirektør Westerveld i DNB sier at det ikke er unaturlig å diskutere slike temaer på disse møtene.
– Kampen mot økonomisk kriminalitet står høyt på agendaen i DNB. Arbeidet mot hvitvasking av utbytte fra kriminell aktivitet er derfor et helt naturlig tema i de faste møtene med våre eiere, sa Westerveld til NTB i forrige uke.
The post Økokrim etterforsker DNB i forbindelse korrupsjonsanklager mot islandsk fiskerigigant appeared first on SYSLA.
De to skadde er fraktet med helikopter til henholdsvis Stavanger Universitetssykehus og Haukeland universitetssjukehus. Det sier pressetalsmann Morten Eek i Equinor til VG.
– Jeg kan ikke si noe om tilstanden. Det vi har gjort er å sikre at de får den oppfølgingen de trenger. Pårørende er varslet og ivaretatt, sier han.
Eek sier de ble varslet om ulykken like etter klokken 18. Han sier at to ble skadd i forbindelse med at en flyttbar gassflaske eksploderte. Eksplosjonen førte ikke til ytterligere materielle skader.
Operasjonsleder Olaug Bjørnsen i Sørvest politidistrikt sier til NTB at de ble varslet klokken 19.10. Hun sier politiet har sendt taktiske og tekniske etterforskere til stedet. Hun er ikke kjent med om politiet har dratt til feltet eller om de er på vei.
Til VG sier Bjørnsen at Arbeidstilsynet er varslet.
Redningsleder ved Hovedredningssentralen Siv Namork sier til avisen at de har bistått med redningshelikopter til å hente ut én skadd person.
Heimdal er et gassfelt vest for Sveio i Hordaland i den nordlige delen av Nordsjøen, nord for Johan Sverdrup og sør for Oseberg, nær grensen mot britisk sokkel.
The post To skadd i gasseksplosjon på Heimdal-feltet appeared first on SYSLA.
Norges største offshore-rederi, Solstad Offshore, la torsdag ettermiddag frem tall fra årets tredje kvartal som viser et underskudd før skatt på 998 millioner kroner.
Dette er en liten bedring fra samme periode i fjor da resultat etter skatt endte på negative 1,3 milliarder kroner.
Skrev ned verdier på ni skip
Samtidig har det kriserammede rederiet skrevet ned verdier på ni av skipene sine til en verdi av 250 millioner kroner i perioden og solgt to skip. Som følge av gigantgjelden får Solstad en negativ valutaeffekt på 441 millioner kroner i tredje kvartal.
Den bokførte egenkapitalen synker dermed til negative 2,66 milliarder kroner.
Samlede driftsinntekter i tredje kvartal beløp seg til 1,48 milliarder kroner, opp fra 1,4 milliarder kroner i tredje kvartal 2018.
Driftsresultatet endte på negative 114 millioner kroner, noe som likevel er en solid bedring fra tredje kvartal 2018 da resultatet endte på minus 871 millioner kroner.
En tredjedel i opplag
Solstad Offshore har i lengre tid vært i dyp krise. Om lag en tredjedel av selskapets forsyningsskip, konstruksjonsfartøy og ankerskip har i høst lagt i opplag uten arbeid.
Selskapets siste kvartalsrapport viser at hele 53 av rederiets 136 forsyningsskip, konstruksjonsfartøy og ankerskip lå i opplag ved utgangen av kvartalet.
Offshorerederiet er i brudd med lånebetingelsene og har en rentebærende gjeld på over 30 milliarder kroner.
I starten av november fikk imidlertid rederiet utsatt skjebnedatoen fra kreditorene og fikk forlenget en avtale om rente- og avdragsfrihet med flere kreditorer frem til 31. mars 2020.
Les også: Krise-rederi får storkontrakt, starter omfattende mobilisering
– Uholdbart
«Selskapets finansielle situasjon er uholdbar ettersom egenkapitalen er negativ og likviditeten under press», heter det i rapporten.
Solstad skriver videre at den langsiktige levedyktigheten av selskapet og konsernets virksomhet avhenger av en løsning på den økonomiske situasjonen, og at selskapet er i dialog med sine viktigste kreditorer.
«Forutsetningen om fortsatt drift er basert på styrets syn om at selskapets innsats i denne forbindelse har en mulighet for å lykkes. En løsning forventes å innebære en omfattende restrukturering av selskapets regnskapsbalanse», står det videre i rapporten.
Tror Solstad må skrape skip
I forkant av fremleggelsen av kvartalsrapporten uttalte analyseselskapet Vessels Value til E24 at de tror det gjeldstyngede offshorerederiet presses av flere kreditorer til å selge eller skrape opp mot 20 skip i «nær fremtid».
Også NHH-professor Ola Grytten mener det er sannsynlig at Solstad-forhandlingene vil ende med både gjeldssanering og skraping av skip, skriver E24.
Solstad-sjefen avviser dette ovenfor økonominettstedet.
– Det stemmer overhodet ikke, sier administrerende direktør Lars Peder Solstad.
Da oljekrisen begynte sommeren 2014, var offshorerederiene blant dem som ble hardest rammet. Gjeldsmarerittet har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
The post Milliardtap for Solstad Offshore appeared first on SYSLA.
I Møre og Romsdal har rundt 40 fergeansatte fått beskjed om at de blir omplassert fra nyttår, melder NRK.
Bakgrunnen for avgjørelsen er at fergeselskapet har vunnet nye anbud hvor det legges opp til lavere bemanning som følge av at det innføres Autopass.
– For de det gjelder er det en tung beskjed å få før jul. Enkelte av disse er nødt til å flytte til andre fylker. Usikkerheten rundt innføringen av den nye billetteringsordningen kan skape en problematisk situasjon, sier hovedtillitsvalgt i Norsk Sjømannsforbund, Terje Hals til NRK.
The post 40 fergeansatte blir omplassert i Fjord1 appeared first on SYSLA.
Equinor og partneren Masdar har inngått samarbeid med ORE Catapult om å dele data fra havvindparken Hywind Scotland via datadelingsplattformen POD.
Det kommer frem i en melding fra selskapet torsdag.
Hywind Scotland er verdens første flytende havvindpark, og driftsdata fra vindparken skal nå kunne brukes fritt av leverandørindustrien og forskere.
Vil støtte opp om forskning
Formålet er å tilby et omfattende datasett for havvind i hele Storbritannia for å forbedre forståelsen av hvordan havvindparkene drives under faktiske forhold, ifølge Equinor.
Dataene som deles vil omfatte miljødata, bevegelsesmønsteret til den flytende vindturbinen, og laster i fortøyningssystemet.
Gjennom avtalen kan abonnenter få tilgang til et forhåndsdefinert sett av målinger i full skala fra en av Hyvind Scotlands fem vindturbiner.
Fakta
Forlenge
Lukke
Hywind Scotland
Verdens første flytende havvindpark, åpnet i 2017.
Equinor er operatør og Masdar partner.
Vindparken har en kapasitet på 30MW og ligger 25 kilometer utenfor Peterhead i Aberdeenshire, Skottland.
Forsyner rundt 22.000 britiske hjem med strøm.
Rotorbladene på vindturbinene har en diameter på 154. Vindturbinen har en høyde på 253 meter.
Turbinene er satt sammen på Stord.
Med dette samarbeidet ønsker selskapene å støtte innovativ forskning, prosjekt- og produktutvikling, skriver Equinor i meldingen.
Les også: I dag åpner verdens første flytende vindpark
Mer konkurransedyktig
Det mer langsiktige målet med satsingen å redusere kostnadene for flytende havvind og gjøre teknologien til en industriell og mer konkurransedyktig løsning.
– Dette initiativet viser Equinors sterke satsing på å støtte opp om kunnskapsdeling i Storbritannia og andre land, samt sørge for en plattform for samarbeid på tvers av leverandørindustrien for flytende havvind, sier Sebastian Bringsværd, leder for flytende havvindutvikling i Equinor.
POD-tjenesten ble ifølge Equinor til gjennom finansiering fra skotske myndigheter.
Hvordan de ulike oljeselskapene jobber med digitalisering har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
?
The post Nå skal Equinor dele data fra verdens første flytende havvindpark appeared first on SYSLA.
Kontrakten omfatter andre fase av prosjektet Julimar-Bronello, skriver Subsea 7.
Offshoreservice-selskapet omtaler kontrakten som «betydelig», og oppgir at den har en verdi på mellom 150 og 300 millioner dollar, tilsvarende mellom 1,38 og 2,75 milliarder kroner.
Kontrakten ble tildelt Subsea 7 tidligere i år, men selskapet opplyser at den har vært avhengig av investeringsbeslutningen fra Woodside og partneren Kufpec.
Arbeidet omfatter blant annet design, anskaffelse og installasjon av en korrosjonsresistent gassoverføringsledning.
Julimar-feltet er lokalisert om lag 200 kilometer utenfor nord-vestkysten av Australia.
Aktivitetene offshore vil benytte selskapets konstruksjonsskip, skriver selskapet i børsmeldingen.
– Kontrakten med Woodside viser hva som kan oppnås gjennom sterkt samarbeid og tidlig initiativ, sier sier Subsea 7-sjef for Australia, Andy Woolgar i forbindelse med nyheten.
The post Subsea 7 sikrer milliardkontrakt i Australia appeared first on SYSLA.
I tredje kvartal rapporterer det bergenske riggselskapet å ha solgt riggtjenester for 215 millioner dollar. Dette er en økning fra 181 millioner dollar i samme periode i fjor.
Selskapet øker også driftsresultatet før av- og nedskrivninger (ebitda). I årets tredje kvartal endte driftsresultatet på 94 millioner dollar i perioden, tilsvarende om lag 862 millioner norske kroner, sammenlignet med 62 millioner dollar i tredje kvartal 2018.
Les også: Bli med på innsiden av Odfjells nye superrigg
Ved utgangen av kvartalet hadde Odfjell Drilling en ordrebok på 2,1 milliarder dollar, hvorav 1,1 milliarder er knyttet til faste kontrakter, opplyser selskapet i rapporten som ble sluppet torsdag.
Dette er en liten nedgang fra fjoråret da ordreboken var på 2,5 milliarder dollar.
Resultat etter skatt i tredje kvartal endte på 20 millioner dollar, om lag 183 millioner kroner, opp fra 8 millioner dollar i samme periode i fjor.
2. november i år påbegynte riggen Deepsea Yantai borejobben for Neptune Energy på Duva-feltet. Totalt skal det bores tre produksjonsbrønner på feltet, som skal settes i drift neste år.
Deepsea Yantai ble levert fra verftet i Kina tidligere i år, og dette er de første brønnene riggen borer.
The post Odfjell Drilling øker inntektene appeared first on SYSLA.
I tredje kvartal rapporterer det bergenske riggselskapet å ha solgt riggtjenester for 215 millioner dollar. Dette er en økning fra 181 millioner dollar i samme periode i fjor.
Selskapet øker også driftsresultatet før av- og nedskrivninger (ebitda). I årets tredje kvartal endte driftsresultatet på 94 millioner dollar i perioden, tilsvarende om lag 862 millioner norske kroner, sammenlignet med 62 millioner dollar i tredje kvartal 2018.
Les også: Bli med på innsiden av Odfjells nye superrigg
Ved utgangen av kvartalet hadde Odfjell Drilling en ordrebok på 2,1 milliarder dollar, hvorav 1,1 milliarder er knyttet til faste kontrakter, opplyser selskapet i rapporten som ble sluppet torsdag.
Dette er en liten nedgang fra fjoråret da ordreboken var på 2,5 milliarder dollar.
Resultat etter skatt i tredje kvartal endte på 20 millioner dollar, om lag 183 millioner kroner, opp fra 8 millioner dollar i samme periode i fjor.
2. november i år påbegynte riggen Deepsea Yantai borejobben for Neptune Energy på Duva-feltet. Totalt skal det bores tre produksjonsbrønner på feltet, som skal settes i drift neste år.
Deepsea Yantai ble levert fra verftet i Kina tidligere i år, og dette er de første brønnene riggen borer.
The post Odfjell Drilling øker inntektene appeared first on SYSLA.
– Til nå i år er det blitt rapportert over 20 tilfeller. Det er folk som har blitt stoppet på heliportene fordi de har vært ruspåvirket eller forsøkt å få med seg narkotiske stoffer. Dette er mye. Bare om én slipper gjennom er det for mye, påpeker Tor Greger Hansen, leder i Helikopterbrukerkomiteen, HBK, for alle operatørene på norsk sokkel.
Hansen forteller til Stavanger Aftenblad at det de siste årene er gjort et stort arbeid for å bygge opp kompetanse hos vektere for å se etter tegn og symptomer hos ruspåvirkede personer. Det er også innført spyttester på heliportene for å kunne avdekke ruspåvirkning hos oljearbeidere.
– Rus er en av de største risikoutfordringene i bransjens risikoanalyser, og dette er noe vi har hatt stor oppmerksomhet mot de siste årene. Jeg vil berømme alle operatørene som har stått sammen og samarbeidet godt i dette arbeidet, påpeker Hansen.
Kontrollene virker
Per Steinar Stamnes, sokkelleder i Industri Energi i Equinor, understreker at offshoreansatte som er stoppet og nektet utreise har vært reisende til hele den norske sokkelen. Det ikke er noen miljø eller selskap som utpeker seg.
– Bekymringen i år i forhold til tidligere er at det både er tatt flere som er alkoholpåvirket og flere som har hatt med seg narkotika. Vi har hørt at antallet i år er flere enn tidligere år med en opphopning nå i sommer, sier Per Steinar Stamnes, leder i Industri Energi Equinor Sokkel.
Stamnes mener at antallet personer som er stoppet er et godt bevis på at kontrollfunksjonene inne på heliporten virker. Han forteller at oljearbeidere når som helst etter innsjekking på heliportene kan bli bedt om å teste seg.
Han viser til at det også finnes operatørselskap som gjennomfører tilfeldig rustesting like før avreise. Tilfeldig testing har pågått over to år og har aldri avdekket ruspåvirkning, ifølge Stamnes.
Les også: Equinor endrer letestrategi etter bom i Barentshavet
– Stor sjanse for å bli tatt
På heliportene må offshoreansatte gjennom tre kontrollpunkter før de går ombord i et helikopter.
Først gjennom en identifisering ved ankomst, deretter sikkerhetskontroll av bagasje. Og deretter en siste kontroll en halvtime før ombordstigning med en ny sikkerhetskontroll der både id-sjekk og scanning er en del av rutinen.
– Siden testingen ble intensivert, er det stor sjanse for at de som er ruspåvirket eller forsøker å få med seg rusmidler til oljeinstallasjoner ute i havet blir tatt, sier også Tor Greger Hansen.
Han mener det er vanskelig å anslå hvor stor økningen reelt sett er, siden testingen nå er på et helt annet nivå enn tidligere.
– Når vi nå tester bedre enn vi noengang har gjort, blir også flere tatt. Vi må derfor regne med at mørketallene fra tidligere år er relativt store, understreker Hansen.
Ikke utslag offshore
Per Steinar Stamnes mener rusbruk offshore aldri har vært et utbredt fenomen, men at det var en opphopning nå i sommer.
– Gode rutiner på heliportene har bidratt til at det ikke har gitt utslag offshore. For hadde det vært tilfeller som involverte rusbruk eller mistanke om rusbruk ute på installasjonene, hadde vi hatt kunnskap om det. Det er ingenting som tilsier at det er tilfellet, sier Stamnes.
Han mener at medlemmene hadde merket det gjennom arbeidshverdagen når en arbeider tett opp på hverandre i en så lang periode.
Les også: 10.000 surfere demonstrerte mot Equinors oljeutvinningsplaner i Australia
– Tillat å teste
– Terskelen for å si ifra når noe er unormalt er veldig lav. Og det er bra. Alle vi i Equinor ønsker en trygg og sikker arbeidsplass. Og at alle skal reise hjem igjen like hele og friske som de kom ut. Derfor er det en nulltoleranse for rusmisbruk på sokkelen, fortsetter Stamnes.
Han legger til at det er tillatt å rusteste ved mistanke på alle heliportene.
– Blir det avdekket oppbevaring av illegale rusmidler blir det politianmeldt. Ved alkoholpåvirkning vil Akan (Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani) bli koblet inn i saken samt at saken vil bli tatt opp som en personalsak og håndtert deretter, opplyser Per Steinar Stamnes.
The post Flere oljearbeidere blir avslørt for rus på heliportene appeared first on SYSLA.
I fjor ble det klart at det norske rederiet Havila skal sette inn fire skip på ruten mellom Bergen og Kirkenes fra 1. januar 2021. Skipene skal gå i konkurranse med Hurtigruten på strekningen.
To av skipene som skal trafikkere kyststrekningen, «Havila Pollux» og «Havila Polaris», skulle etter planen leveres fra det spanske verftet Barreras. Kontrakten har imidlertid endt i et mareritt for Havila Kystruten.
Siden august har arbeidet med de to nye skipene stoppet helt opp, som følge av at Barreras har slitt med store økonomiske problemer. Hele toppledelsen i det konkurstruede verftet er fjernet og 1300 ansatte har stått uten jobb i påvente av en løsning.
– Urettmessig
Nå kan administrerende direktør i Havila Kystruten, Arild Myrvoll, fortelle at Havila nylig mottok en kansellering av de to skipene fra det spanske verftet.
– Vi har mottatt det vi mener er en urettmessig kansellering. Den er vi uenig i, sier Myrvoll til Sysla, og utdyper at Havila tolker dette som et signal på at Barreras forbereder likvidering av selskapet.
– Hvorvidt det ender med konkurs for Barreras vil jeg ikke spekulere i, men vi begynner å se konturene av hvordan det kan gå med verftet, sier Myrvoll.
Sysla har vært i kontakt med Barreras som ikke vil uttale seg om saken før situasjonen er løst.
Fakta
Forlenge
Lukke
Havilas kystrute
Fra januar 2021 skal Havila Kystruten seile mellom Bergen og Kirkenes.
Avtalen ble inngått i fjor mellom rederiet og Samferdselsdepartementet, og kontrakten er gitt en varighet på ti år.
De fire skipene «Havila Capella», «Havila Castor», «Havila Polaris» og «Havila Pollux» skal bemanne strekningen. De to førstnevnte blir bygget på Tersan-verftet i Tyrkia, mens de to sistnevnte ble påbegynt på Barreras-verftet i Spania.
Da Barreras fikk oppdraget fra Havila i 2018, oppga det spanske verftet at kontraktsverdien på hvert av de 125 meter lange skipene var rundt 100 millioner euro.
Skipene får en lengde på 122,7 meter og en bredde på 22 meter. De får en kapasitet på 640 passasjerer.
Kan bli aktuelt å starte fra scratch
Situasjonen har nå blitt så kritisk at det norske rederiet har startet jakten på andre verft som kan bygge de to kystruteskipene.
Ifølge Myrvoll kan det bli aktuelt å starte helt på nytt.
– Vi har sett etter alternativer en god stund nå, og har vært i kontakt med flere som kan være aktuelle. Vi har kommet veldig langt med noen verft, sier Myrvoll til Sysla, uten å ville utdype hvilke verft det er snakk om.
I forkant av verftstildelingen i 2018 uttalte styreleder Per Sævik i Havila at det ikke ble aktuelt å bygge skipene i Norge ettersom interessen blant norske verft ikke var veldig stor.
Nå kan derimot norske Fosen og Kleven være aktuelle kandidater, ifølge Nett.no.
Nettstedet melder også at det kan bli aktuelt å bygge de to skipene ved verftet Metalships, som i likhet med Barreras er lokalisert i Vigo i Spania, eller hos tyrkiske Tersan, som bygger de to andre skipene for Havila Kystruten.
Les også: Tersan byggjer to skip til Havila Kystruten
Vil benytte erstatningsskip
Selv om andre verft skulle få oppgaven med å bygge «Havila Pollux» og «Havila Polaris», vil de to skipene uansett ikke bli klare til oppstarten av kystruten i januar 2021.
Myrvoll bekrefter ovenfor Sysla at selskapet vil benytte erstatningsskip i oppstartsperioden.
– Vi ser nå at de to skipene ikke vil bli klare til januar 2021. Sannsynligvis vil de først stå klare senere i 2021, alt etter hva vi går for. Samtidig har vi vært i markedet en stund og har blitt forelagt en del kandidater som vi mener kan brukes som erstatningsskip i mellomtiden, sier Kystrute-direktøren.
Les også: Bevilger 104 millioner for å gi Kystruten hydrogendrift
Risikerer bøter
Tirsdag skrev Nett.no at amerikanske Ritz-Carlton har overtatt kontrollen over det spanske verftet som skal kunne hindre konkurs.
Ifølge nettstedet, som siterer den spanske avisa Faro de Vigo, vil imidlertid Ritz-Carlton i første omgang prioritere byggingen av sitt eget cruiseskip «Evimra», noe som fører til at det ikke blir gjort arbeid på andre skip før «Evimra» er levert.
Dersom de fire skipene som skal gå i kysttrafikk mellom Bergen og Kirkenes ikke er klare til 1. januar 2021, risikerer rederiet dagbøter.
Fremdriften på de to øvrige kystruteskipene «Havila Capella» og «Havila Castor», som bygges hos Tersan, går imidlertid etter planen, ifølge Myrvoll.
The post Konkurstruet verft kansellerer Havilas nye kystruteskip appeared first on SYSLA.
