Verftsgruppen Havyard varsler fredag at de på nytt er i brudd med lånebetingelsene.
I forbindelse med ferske prosjektprognoser har det nå blitt konstatert ytterligere tap for to prototype-prosjekt ved Havyard Ship Technology sitt verft i Leirvik, skriver selskapet i en børsmelding.
Det gjeldstyngede selskapet meldte i vår om større tap på de to prototype-prosjektene i Leirvik. I juli opplyste selskapet at det var gjort endringer i eksisterende låneavtaler, hvor selskapet fikk unntak på lånebetingelsene frem til 1. oktober på bakgrunn av tapene for de nevnte prototype-prosjektene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Havyard Group
Havyard Group maritime teknologiselskap med hovedkontor i Fosnavåg.
Konsernet driver med skipsbygging, skipsdesign, sjømat, energi og transport.
Hovedkontoret for skipsbygging er ved Leirvik i Sogn og Fjordane, med avdeling i Fosnavåg og Tyrkia.
Konsernet har 581 fast ansatte, hvorav 171 er ansatt ved verftet.
Selskapet skulle i tråd med låneavtalene kunne levere minimum 350 millioner kroner i egenkapital og 75 millioner kroner i arbeidskapital fra oktober.
Les også: Verftet bommet med 100 millioner i regnskapet
Forsinket levering
Årsaken til de nye tapene skyldes ifølge verftsgruppen «operasjonelle forhold, herunder økt timeforbruk med påfølgende forsinkelser i ferdigstillingen av de nevnte skipene». Nye planlagte leveringstider er satt til november og desember 2019.
Konsekvensene er at selskapet fra og med fjerde kvartal vil være i brudd med lånebetingelsene når det gjelder krav til egenkapital og arbeidskapital, og vil levere et svakere resultat enn tidligere ventet i tredje kvartal.
Havyard opplyser at de er i dialog med långivere for å minimere effekten av bruddene på lånebetingelsene.
166 kommuner og ti fylkeskommuner kan dele over 450 millioner kroner. Oversikten over hvor mye hver av dem får, ble offentliggjort torsdag.
Årets utbetaling fordeler 458 millioner kroner til oppdrettskommuner og -fylkeskommuner i Norge. Det er kommuner med lokaliteter til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann som mottar midler fra Havbruksfondet.
– Igjen får kommunene som legger til rette for havbruk en velfortjent belønning, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik (Frp) i en pressemelding.
Oversikten over hvor mye din kommune får kan du lese her.
Region Vestland mottar nærmere 93 millioner kroner for havbrukssatsingen, viser oversikten.
Har justert fordelingsnøkkelen
Regjeringen fikk i 2018 på plass en ny ordning, det såkalte trafikklyssystemet, som skal sørge for at veksten er forutsigbar og forsvarlig.
– Vi vil fortsatt stille strenge krav til næringen når det gjelder krav til bærekraft og fiskevelferd. Senere i år skal vi fargelegge kysten, og da må næringen ha orden i sysakene om man skal kunne vokse i sine områder, sier Nesvik i meldingen.
Nærings- og fiskeridepartementet har også justert fordelingsnøkkelen i Havbruksfondet.
For havbrukslokaliteter som krysser kommunegrensene deles nå pengene proporsjonalt med lokalitetenes arealbeslag i hver av kommunene. Tidligere fikk den kommunen hvor den største delen av lokaliteten befant seg, alle inntektene. Dette påvirker utbetalingen for 11 av omtrent 1 000 lokaliter.
Havbruksfondet ble opprettet i 2016 for å ivareta hensynet til kommuner som legger til rette for oppdrettsnæringen. Inntektene kommer fra tildeling av ny kapasitet, hvorav 20 prosent går til staten og 80 prosent til kommunal sektor og fordeles gjennom Havbruksfondet.
Den første utbetalingen via Havbruksfondet kom i desember 2017 og var på 60 millioner kroner. I 2018 ble det utbetalt 2,7 milliarder kroner til 164 kommuner og ti fylkeskommuner.
I september fikk Equinor og partneren SSE av britiske myndigheter muligheten til å realisere verdens største bunnfaste havvindutbygging i Doggerbank-området utenfor norsk sokkel i Nordsjøen.
Under kvartalspresentasjonen på Fornebu torsdag karakteriserte konsernsjef Eldar Sætre tre innkasserte prosjekter i én og samme budrunde som et ekte hat trick.
– Det er faktisk det første norske hat tricket i England siden Joshua King satte tre mot West Ham i 2017, sa Liverpool-tilhenger Sætre.
– Hvor lenge er du motivert for å være kaptein for dette Equinor-laget?
– Jeg har det veldig bra. Jeg håper og tror at jeg blir, og det er bare én tanke i hodet mitt, og det er å stå på hver eneste dag, sier Sætre til Aftenbladet.
– Så ingen sluttdato er satt?
– Hehe, da hadde du sikkert hørt om det, så, nei, jeg har ikke det, sier Sætre.
Les også: Kraftig nedgang for Equinor
Oljelønninger
Lønnsnivået i engelske Premier League er, sammenlignet med de fleste andre bransjer, astronomisk. Heller ikke oljebransjen er i samme liga, men den fryktede lønnsspiralen er nå tilbake, fortalte Erik Jølberg, konsernsjef i slangegiganten Tess, til Sysla i forrige uke.
Sætre peker på «stabile, underliggende driftskostnader på norsk sokkel», men på spørsmål fra Aftenbladet er han ordknapp om lønnsutsiktene framover.
– Jeg skal ikke kommentere på lønn, verken min egen eller andres, det gjør jeg aldri, men generelt er det utrolig viktig ikke å la seg rive med nå, advarer Sætre.
– Vi har vært gjennom en tøffere situasjon enn den vi er i nå. Vi ser vel en industri som begynner å gå litt fortere, litt mer aktivitet, både internasjonalt og på norsk sokkel, og det vi må vokte oss for, er å la oss rive med av det og glemme hva vi vært gjennom. Vi må sikre oss at vi nå biter oss fast i bordkanten og fokuserer på kostnader. Det jobber vi veldig mye med internt. Hvordan kan vi hele tiden holde igjen og prioritere riktig og forbedre oss. Summen av det er at vi har klart å opprettholde kostnadsnivået. Det gjelder alle elementer som definerer kostnadsnivået vårt, sier han.
Equinor-sjef Eldar Sætre mener det er utrolig viktig ikke å la seg rive med nå i en lønns- og kostnadsspiral. Her avbildet under en presentasjon på Fornebu torsdag. Foto: Berit Roald/ NTB Scanpix
Brexit og Bahamas
Brexit er en X-faktor Sætre har jobbet mye med, men han sier at «det blir ingen store konsekvenser for oss», ei heller for olje- og gassleveransene.
– Vi ser ikke at det blir påvirket på noen måte, men vi har mange ansatte i Storbritannia, og litt avhengig av de løsningene man faller ned på, kan det oppstå mer eller mindre praktiske problemer rundt det, sier han.
Konsernsjefen gjentok torsdag at sikkerhet er Equinors viktigste prioritet. Derfor er han ikke fornøyd med antall uønskede hendelser går opp. Det er nå 0,6 hendelser per 1 million arbeidstimer. Snittet i fjor var på 0,5.
– Det kunne ikke vært verre, sier Sætre om orkanen som i månedsskiftet august-september traff Bahamas og Equinors oljeterminal der med full styrke.
Da hadde Equinor 54 ansatte på Grand Bahama. Alle slapp unna naturkatastrofen med livet i behov, men «det var ingen selvfølge», forteller Sætre til Aftenbladet.
– Mange mistet familiemedlemmer, hus og hjem. Sikkerheten til alle disse har vært vår viktigste forpliktelse gjennom hele hendelsen. Vi har vært tydelige på at vi skal rydde opp etter oljelekkasjen. Vi har kommet langt og samarbeider godt med lokale myndigheter, sier han.
Equinor skal gå gjennom Bahamas-hendelsen for å hente ut «maksimalt med læring.» Sætre sier Equinor må være forberedt på at flere slike type hendelser kan inntreffe.
– Tanken også i Nordsjøen er å designe for det aller verst tenkelige, sier Sætre.
Milliardsmell
Tredje kvartal ble blant annet preget av lavere olje- og gasspriser og utsatt gassproduksjon på norsk sokkel til en periode med høyere gasspriser.
Equinors forventninger til økning i oljeprisen er skrudd noe ned til 80 dollar fatet i 2030. Det er også tatt regnskapsmessige tap (nedskrivninger) på over 25 milliarder kroner som i første rekke skyldes noe mer pessimisme knyttet til olje- og gassprisene.
– Kan du si hvor mye har dere redusert produksjonen med og hva den forventede effekten er når den skal tas ut senere?
– Svaret er nei. Men det jeg kan si, er at i samme kvartal i fjor produserte vi faktisk over snittet. Det var et godt pris-kvartal, og vi produserte ganske mye. (…) Jeg kan ikke være presis på dette, for dette er et gassmarked, og et effektivt marked, og jeg føler jeg går langt i det jeg sier, men å kvantifisere, det kan jeg ikke gjøre, sier Sætre.
Johan Sverdrup har allerede oppnådd en dagsproduksjon på over 200.000 fat, og det er ifølge Sætre aldri noe offshore oljefelt som har hatt en så stor produksjon under tre uker etter at det er satt i drift. Full kapasitet ventes å bli nådd neste sommer etter at to til fire brønner er boret.
Konsernsjefen sier han tror Equinor ville klart selv veldig godt selv uten Johan Sverdrup, men understreker at giganten er en veldig viktig bidragsyter.
– Høyre-topper tenker høyt om å endre rammebetingelser for oljesektoren. Sist ut er KrFU som har vedtatt å stenge ned oljenæringen innen 2035. Hva er din vurdering av det politiske bildet i Norge for sektoren nå?
– Jeg opplever fortsatt en sterk støtte for industrien. Jeg observerer, ser og har stor respekt for at det er ulike syn i den politiske debatten, der også den type synspunkt er representert. Jeg respekterer og observerer det, og så skal vi være med i debatten fra vår side, sier Sætre.
PS! Sætre vil ikke kommentere rettssaken mot Equinor-tillitsvalgt Idar Martin Herland i arbeidsretten. Herland fikk en skriftlig advarsel fra Equinor grunnet brudd på lojalitetsplikten ovenfor bedriften. YS og NHO er parter i saken.
I tredje kvartal skrev Equinor nok en gang ned verdiene på selskapets eiendeler i ukonvensjonell olje- og gassproduksjon i USA, ifølge E24.
Equinor la torsdag fram resultater for tredje kvartal. På en pressekonferanse opplyste konsernsjef Eldar Sætre at selskapet totalt har skrevet ned verdier for 9,2 milliarder dollar i USA. Det tilsvarer nær 84 milliarder kroner og skjer etter en rekke opp- og nedskrivninger de siste årene.
– Det er et betydelig beløp, sa Sætre.
Av 2,8 milliarder dollar i nedskrivninger i årets tredje kvartal, var 2,24 milliarder dollar knyttet til landvirksomheten i USA, ifølge Dagens Næringsliv.
Nedgang i justert driftsresultat
I tredje kvartal endte det justerte driftsresultatet på 2,6 milliarder dollar, mot 4,8 milliarder på samme tid i 2018, opplyser Equinor i en pressemelding.
Resultatet ble trukket kraftig ned av lave priser på olje og gass, samt at selskapet har utsatt gassproduksjon for a? oppnå? høyere verdi.
– I dette kvartalet har vi oppdatert våre prisanslag på fremtidig olje og gass med mer forsiktige forutsetninger. Det påvirker verdien av våre eiendeler, sa Sætre under pressekonferansen, ifølge E24.
Underskudd
Resultatet etter skatt ble på minus 1,1 milliarder dollar, ned fra et overskudd på 1,7 milliarder dollar på samme tid i fjor.
Europeiske gasspriser har falt med rundt 40 prosent siden toppen i oktober 2018, ifølge Dagens Næringsliv. Oljeprisen har falt rundt 30 prosent i perioden, noe som slår uheldig ut for norske petroleumsaktører, siden eksport av rørgass til Europa utgjør store deler av deres inntekter.
Equinor og partnerne (se fakta) overleverte fredag sin beslutning og plan for verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen i Nordsjøen, til regjeringen.
Kakefeiring
Dette ble markert med kake på Fornebu fredag, der Stavanger Aftenblad var til stede.
– I dag skrives et nytt kapittel i historien om Norge som energinasjon og havnasjon. Hywind Tampen blir den første havvindparken i Norge og ligger an til å bli den største flytende havvindparken i verden, sa Erna Solberg (H) til hundrevis av tilhørere på Fornebu.
Fakta
Forlenge
Lukke
Hywind Tampen
Elleve flytende havvindturbiner i Nordsjøen.
Statlige Enova støtter prosjektet med 2,3 milliarder kroner. Hywind Tampen er også sikret støtte fra næringslivets NOx-fond med opptil 566 millioner kroner.
Prosjektet tar mål av seg å redusere CO?-utslippene med mer enn 200.000 tonn per år, tilsvarende de årlige utslippene fra 100.000 personbiler.
Vindparken vil få en samlet kapasitet på 88 megawatt (MW) og vil kunne dekke cirka 35 prosent av det årlige kraftbehovet til de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C.
Det er antatt at prosjektet kan gi ringvirkninger tilsvarende 1 550 til 3 000 årsverk til norsk næringsliv.
Hywind Tampen skal opereres fra Equinors kontorsted i Bergen og oppstart planlegges i slutten av 2022.
Gulen Industrihamn i Sogn og Fjordane er valgt som sted for sammenstilling av de flytende vindturbinene til Hywind Tampen før de fraktes ut på feltet i Nordsjøen.
PARTNERE:
Gullfaks-lisensen: Equinor Energy AS: 51 %, Petoro AS: 30 %, OMV (Norge) AS: 19 %
Snorre-lisensen: Equinor Energy AS: 33,3 %, Petoro AS: 30 %, ExxonMobil Exploration and Production Norway AS: 17,5 %, Idemitsu Petroleum Norge AS: 9,6 %, DEA Norge AS: 8,6 %, Vår Energi AS: 1,1 %
Foto: Geir Søndeland
Erkjenner interessekonflikter
– Mye av målet med dette arbeidet er å få ned kostnadene, sier Solberg.
– Det var ikke gitt at det ble en positiv investeringsbeslutning. Lettet?
– Jeg er jo glad for det. Jeg skjønner at man må regne på kostnader knyttet til ny teknologi, og skal du få gjennomslag for ny teknologi, vil du i begynnelsen ofte ha litt ulønnsomme prosjekter, men det gir deg erfaringer som gjør at du får lønnsomhet til slutt. Faren er jo at vi går glipp av de teknologiske innovasjonene, sier Solberg til Aftenbladet.
Statlige Enova støtter prosjektet med 2,3 milliarder kroner. Hywind Tampen er også sikret støtte fra næringslivets NOx-fond med opptil 566 millioner kroner.
Budsjettet for utbyggingen er på rundt 5 milliarder kroner, og prosjektet er underlagt oljeskatteregimet som gjør at Equinor og de andre partnerne kan trekke 78 prosent av investeringene av på skatten.
Resultatet skal bli elleve flytende havvindturbiner i Nordsjøen.
Fra venstre: Equinors Arne Sigve Nylund, statsminister Erna Solberg, statssekretær Rikard Gaarder Knutsen i Olje- og energidepartementet og Pål Eitrheim i Equinor. Foto: Geir Søndeland
– Er staten for snille? Slipper Equinor og partnerne for billig unna, Erna Solberg?
– Dette er en vurdering som Enova har gjort ut fra prinsipper de har og hvilket teknologipotensial dette har. Det er en grunn til at det er en armlengdes mellom politikere og enkeltbeslutninger om penger. Ettertiden vil vise om dette var noe vi betalte for mye for eller ikke, sier Solberg.
– Det kan godt tenkes at dette i framtiden blir en av de mest lønnsomme investeringene vi har gjort, fordi vi faktisk fikk brukt all teknologien og innovasjonskraften som vi har i Norge inn i et helt nytt område, sier hun.
– Er du enig i at teknologi og det store kommersialiseringspotensialet er viktigere enn selve utslippskuttet?
– Ja, det er det jo. Det er jo den store gevinsten som er viktig, og det er et ganske høyt kostnadsnivå knyttet til hva vi bidrar med.
– Er det noe substans i dette med at flytende havvind kan bli et nytt industrieventyr?
– Ja, det er substans i det. Hvis noen tror at det blir like stort som olje- og gassnæringen, så blir det ikke det i form av avkastning til det norske storsamfunnet som sådan, men det kan bli det for de bransjene og leverandørene som skal bygge opp og bidra i denne industrien, og vi må være klar over eksportpotensialet i dette.
– Er det grunn til bekymring for miljø, artsmangfold, fiskeri og slike interesser?
– Det vil alltid kunne være arealkonflikter. Det er derfor vi har integrert havforvaltning, med arealplanlegging, bruksområder og så videre, og de vurderingene skal vi gjøre fortsatt. Vi må bare erkjenne at interessekonfliktene er der, og så skal vi klare å finne gode løsninger, sier Solberg.
Hun minner om at Norges havarealer er seks ganger som store som landområdene. Det gir utfordringer.
– Det er mange brukere av havet og flere kan det komme til å bli. Havvindparker vil bety at flere områder ikke kan brukes for eksempel til tråling. Her vil det være avveininger som vi politikere må ta tak i og finne fram til, sier hun.
Hundrevis av Equinor hadde møtt fram til Hywind Tampen-markeringen på Fornebu fredag. Foto: Geir Søndeland
Equinor vurderte å skrote prosjektet
Vindparken vil få en samlet kapasitet på 88 megawatt (MW) og vil kunne dekke cirka 35 prosent av det årlige kraftbehovet til de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C. I perioder med mye vind vil andelen kunne være betydelig høyere, ifølge Equinor.
– Hywind Tampen er et pionerprosjekt og et viktig bidrag til å redusere utslipp fra Gullfaks og Snorre. Vi jobber med en omstilling der vi skal ivareta og utvikle verdiene på norsk sokkel, samtidig som vi skal redusere klimaavtrykket fra våre operasjoner, sier Arne Sigve Nylund, Equinors konserndirektør for utvikling og produksjon på norsk sokkel.
– Det var ikke gitt at det ble en investeringsbeslutning. Hvor nær var Equinor og partnerne?
– Nei, det, det tror jeg ikke på en måte vil kommentere på annet enn at jeg synes det har vært en konstruktiv prosess, sier Nylund.
Han forteller både om en konstruktiv skepsis og en ekte vilje til å finne løsninger.
Nylund sier dette vil bli omfattet av oljeskatteregimet.
– Hva sier du til dem at da slipper Equinor og partnerne for billig unna med alt av støtte og subsidier?
– Dette er et prosjekt som vurderes på sine egne premisser. Med oppknytningen til Snorre og Gullfaks omfatter prosjektet alle partnerne i lisensen. Vi er operatør og partnere sammen med de andre, så dette er en fellesbeslutning sammen med partnerne i lisensen. Jeg mener dette er et veldig prosjekt for Norge med hensyn til klima, teknologiutvikling og muligheter for leverandørindustrien på lang sikt, og kanskje et mye større perspektiv enn det som vi ser nå, sier Nylund.
Han vil ikke nødvendigvis rangere hva som er viktigst i Hywind Tampen-prosjektet av klimakutt, teknologiutvikling, kommersialisering og industriutvikling.
– Kan havvind bli en ny, prima eksportvare for Norge?
– Jeg håper det. Det er derfor at det å jobbe så godt som mulig med prosjektet, kan åpne muligheter for industrien som vi ikke ser i dag. Hadde vi ikke gjort det, hadde vi i hvert fall ikke fått mulighetene, sier Nylund.
– Gratulerer med dagen, Norge
– Prosjektet vil bidra til omstilling av industrien til en lavkarbonframtid. Det er viktig for Norge som moden oljenasjon å styrke konkurranseevnen for sokkelen ytterligere, sier Petoro-sjef Grethe Moen, som gratulerer Norge med dagen.
Pål Eitrheim, konserndirektør for nye energiløsninger i Equinor, forteller om mye innsats for å redusere kostnader og bedre effektiviteten.
– Vi har klart det til nå, men reisen er ikke over. Hywind Tampen er et eksempel på en positiv kostnadsutvikling, og det er et særdeles viktig skritt på veien mot kommersialisering av flytende havvind, sier han.
Ifølge Eitrheim var det ikke gitt at partnerne ville fatte en positiv investeringsbeslutning. Han tror Hywind Tampen bidrar til å bygge en industri som kan vinne kontrakter i et raskt voksende marked globalt.
– Vi skal alle være stolt i dag, og det er utrolig kjekt å se så mange Equinor-folk samlet på Fornebu på en fredag etter lunsj, sier han til latter fra til frammøtte.
Siste nytt fredag er at fergen MF «Ytterøyningen» brenner i Kvinnherad. Dette er ifølge Sjøfartsdirektoratet første gang det brenner i en batteriferge. Du kan lese mer og følge utviklingen i saken her.
Produksjonsstart på Sverdrup
Forrige helg ble den første oljen hentet opp fra gigantfeltet Johan Sverdrup, mer enn to måneder tidligere enn planlagt. Det var dermed full jubel både onshore og offshore da produksjonen kunne starte på feltet, som er forventet å gi 2,7 milliarder fat utvinnbare oljeekvivalenter.
Samtidig som Equinor kunne juble for Sverdrup, ble det mandag kjent at Martin Linge sprekker med ytterligere åtte milliarder. Den totale er overskridelsen nå på 25,7 milliarder, og konserntillitsvalgt for Safe i Equinor, Bjørn Asle Teige, mener vi nå snart kan bruke ordet skandale om prosjektet, og setter spørsmålstegn ved om det noen gang vil bli lønnsomt.
Foto: Equinor
Onsdag kom det dessuten flere dårlige nyheter for Equinor. Halvannen måned etter orkanen Dorian herjet Bahamas, ble det denne uken klart at det har sluppet ut hele 119 000 fat olje fra Equinors terminal som følge av skadene etter orkanen. Dette tilsvarer rundt seks prosent av de 1,88 millioner fatene med olje som var lagret på lokasjonen. Mesteparten av oljeutslippet har skjedd innenfor eller nært terminalområdet, skriver selskapet.
Etter store svingninger i oljeprisen de siste årene, regner staten med et oljeprisfall på 18 prosent til neste år. Det kom frem da forslaget til neste års statsbudsjett ble lagt frem. Regjeringen ser heller ingen tegn til lysning når det gjelder de svake gassprisene i Europa. Norges nest viktigste vare har falt som en stein så langt i år, og hovedgrunnen for prisfallet er økt eksport av flytende naturgass, særlig fra USA og Russland, kombinert med en mild vinter som førte til lavere etterspørsel.
Tror på løsning for DOF
Etter noen turbulente uker i DOF, kunne vi denne uken melde om at styreleder Helge Møgsters selskap Laco AS er klar til å skyte inn 200 millioner kroner i ny egenkapital i DOF, dersom selskapet oppnår en “tilfredsstillende refinansieringsløsning”. Konsernsjef Mons Aase har tro på at partene i det skadeskutte rederiet skal komme til enighet, og får støtte fra Clarkson-analytiker Sven Sele som mener selskapet nå er nærmere en løsning.
Om en måned, på årsdagen for forliset, vil Havarikommisjonen offentliggjøre en ny rapport om «Helge Ingstad»-ulykken. Tirsdag ble det klart at staten har saksøkt eierne av tankskipet «Sola TS», Twitt Navigation Limited. De økonomiske konsekvensene av kollisjonen ble enorme, og bare operasjonen med å heve skipet kostet 770 millioner kroner alene. Nå skal altså skylden for fregatthavariet fordeles i Bergen tingrett i september neste år.
På Svalbard har bergingsmannskapene som skal fjerne den havarerte Austevoll-tråleren «Northguider» møtt på større utfordringer enn ventet. I en oppdatering fra Kystverket kommer det frem at det kan bli umulig å fjerne vraket i år. Den opprinnelige planen var å vente på godt vær og tette hull i skroget, flytte vraket på en lekter og frakte det til havn. Nå viser det seg derimot at en lengre periode med dårlig vær gjør at reketråleren kan bli liggende i Hinlopenstredet til neste sommer.
Foto: Kystverket/Kystvakten.
Grønn vekst
2018 ble et år med kraftig vekst i norsk fornybarnæring. Det kom frem i en ny rapport utarbeidet av Multiconsult på oppdrag fra Eksportkreditt Norge og Olje- og energidepartementet. Totalt økte omsetningen innen norsk fornybarindustri med hele 71 prosent sammenliknet med 2017, der landbasert vindkraft stod for størsteparten av veksten. Skal fornybar bli en av de viktigste eksportvarene fra Norge må det imidlertid skje mye fremover.
Fredag kom imidlertid beskjeden om at Equinor og partnerne har besluttet å investere fem milliarder kroner i havvindfeltet Hywind Tampen. Av dette bidrar Enova med 2,3 mrd. kroner i støtte og NOx-fondet med opp til 566 millioner. Havvindparken skal gi strøm til olje- og gassfeltene Snorre og Gullfaks, noe som vil spare Equinor for CO?-utslipp tilsvarende 200.000 tonn pr. år.
Mest lest:
Derfor har prisen på Norges nest viktigste vare falt som en stein
Northguider må muligens overvintre på Svalbard
Philip (21) arbeider i toppen av 96 meter høye vindturbiner
Ukens kontrakter:
Wärtsilä skal oppgradere to nye forsyningsskip med hybridløsninger
Equinor tildelt nye letelisenser på australsk sokkel
Nå er beslutningen om å investere endelig klar
Rederiet National Iranian Tanker Company sier i en kunngjøring at tankskipet ble rammet av to separate eksplosjoner, som trolig var forårsaket av missiler. En talsmann for selskapet, Saheb Sadeghi, sier at missilene trolig kom fra saudiarabisk retning.
Ifølge rederiet er mannskapet i sikkerhet, og skipet er stabilt. De sier mannskapet forsøker å begrense skadene. Meldinger om at skipet står i brann, er avvist.
Statlig TV melder at eksplosjonene rammet to lastetanker i tankskipet, 100 kilometer utenfor den saudiarabiske havnebyen Jeddah, mens det var på vei gjennom Rødehavet langs Saudi-Arabias kyst.
Oljesøl
Det halvstatlige nyhetsbyrået ISNA melder at det er store skader på skipet, og at hendelsen har ført til oljesøl i Rødehavet.
Bransjetidsskriftet Tradewinds skriver med det iranske oljedepartementet som kilde at oljelekkasjen først ble stanset, men at det så begynte å renne ut igjen.
Det offisielle nyhetsbyrået IRNA sier at det dreier seg om skipet Sabity, tilhørende det statlige iranske selskapet NIOC. Skipet befant seg i august ved den iranske havna Bandar Abbas.
– Eksperter tror det var et terrorangrep, sier ikke navngitte kilder til nyhetsbyrået ISNA.
Høyt spenningsnivå
Saudiarabiske myndigheter har foreløpig ikke kommentert hendelsen, som skjer mens spenningsnivået mellom de to regionale stormaktsrivalene er høyt.
I september ble viktige oljeanlegg i Saudi-Arabia rammet av et drone- og missilangrep, som USA mener at Iran sto bak. Angrepet førte til at landets oljeproduksjon i noen dager ble halvert.
Fredagens angrep på det iranske tankskipet førte til at oljeprisen steg med over 2 prosent på grunn av ny bekymring for tilbudet.
Den amerikanske marinens 5. flåte, som overvåker regionen, sier de er klar over «meldingene om denne hendelsen» i Rødehavet, uten å kommentere ytterligere.
USA anklaget tidligere i år Iran for å ha angrepet tankskip i nærheten av Hormuz-stredet. Iran har benektet alle anklagene.
Klokken 18.40 torsdag kveld ble det meldt om brann om bord i en batteriferge ved Halsnøy i Kvinnherad.
Fredag morgen eksploderte minst ett av fergens batterier.
– Eksplosjonen opplevdes som ganske intens, og vi har valgt å trekke oss noen hundre meter tilbake. Nå venter vi på eksperthjelp før vi håndterer saken videre, sier Atle Josdal, innsatsleder i brannvesenet i Kvinnherad.
Holder god avstand
Josdal forklarer at det er tre batterier i fergens batterirom. Det er usikkert hvorvidt det er ett eller flere batterier som har eksplodert, og det kan derfor være flere batterier brannvesenet ikke har kontroll på.
– Vi tar ingen sjanser nå, og holder god avstand mens vi legger en plan for den videre håndteringen, sier Josdal til BT.
Politiet rykket ut og sikret et område på 300 meter rundt fergen. Brannvesenet befant seg på dekk da det eksploderte. De evakuerte da straks fra fergen.
Ingen personskader
Brannen oppsto i fergen MF «Ytterøyningen», som går i rute mellom Sydnes, Fjelberg, Borgundøy og Utbjoa. Fergen ligger ved Sydnes kai på Halsnøy.
– Brannen har oppstått i et batterirom under dekk. Men vi vet ikke detaljer om størrelse på brannen og hvor mye skade som er gjort, sa operasjonsleder i politiet, Frode Kolltveit, torsdag kveld.
Det var 11–12 passasjerer om bord. Disse gikk og kjørte i land uten problemer.
To personer ble sendt til legevakten for sjekk.
Ukjent brannårsak
Klokken 21.12 opplyste vaktkommandør Håkon Myking ved 110-sentralen at de hadde kontroll på brannen.
Han mistenkte at det enten var batterier eller kabler som begynte å brenne, men brannmannskapene måtte vente til rommet var nedkjølt før undersøkelsene kunne begynne.
Brannvesenet valgte derfor å gjennomføre regelmessige temperaturmålinger gjennom natten.
Ved 07.00-tiden fredag morgen ble brannmannskapene rystet av den kraftige eksplosjonen.
Fredag morgen var det fremdeles uklart hvordan brannen oppsto.
– Det blir det opp til politiet å etterforske videre. Brannårsaken er foreløpig helt ukjent, sier Atle Josdal i brannvesenet.
Materielle skader
Josdal regner med at det er materielle skader på fergen.
MF «Ytterøyningen» er nylig bygget om til hybridferge, slik at den også kan gå på batteri.
– Det er en cirka ti år gammel båt som ble bygget om i sommer, sier Inge Andre Utåker, regionsjef for fergedriften i Norled.
Wärtsilä har fått oppdraget med å konstruere, levere og installere komplette hybridbatteripakker til to offshore forsyningsskip, melder selskapet fredag.
Forsyningsskipene «Ocean Star» og «Ocean Art» er eid av den norske operatøren Atlantic Offshore, og er begge designet og utstyrt med motorer elektriske systemer fra Wärtsilä.
Batteri-hybridsystemet har en kapasitet på 746 kWh. Ved å konvertere fartøyene til hybrid fremdrift, vil det spares drivstoff og dermed gi mindre utslipp, ifølge Wärtsilä.
Oppgraderingsprosjektet skal gjennomføres ved Fitjar Mekaniske Verksted.
Les også: Slik skal norske skip bli mer miljøvennlige
Kontrakten er den fjerde i rekken for Wärtsilä. Forrige uke ble det kjent at selskapet også skal levere et hybrid fremdriftssystem til offshorefartøyet «Viking Neptun», som er eid av Eidesvik AS.
– Vil redusere klimautslipp
– Wärtsilä sitt fokus på større effektivitet og bedre miljøytelse, blir nok en gang vektlagt når disse to fartøyene nå skal oppgraderes. I tillegg til å spare drivstoff og redusere klimagassutslipp, vil hybridpakken vår gjøre skipene mer attraktive for potensielle befraktere, sier administrerende direktør i Atlantic Offshore, Roy Wareberg i en uttalelse.
Wärtsilä skal også gjennomføre testing og sjøforsøk på alle systemene som skal installeres. Hybridpakkene for begge skipene forventes å være ferdig installert tidlig i 2020.
Grønn skipsfart har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
I september startet Equinor produksjonen av sitt nye gassfelt Utgard i Nordsjøen.
Daglig er det forventet at feltet vil produsere 43.000 fat oljeekvivalenter som vil strømme opp fra havbunnen gjennom en innretning produsert på Radøy.
For to år siden fikk familiebedriften i Alver kommune oppdraget med å produsere brønnrammen og manifolden til det nye gassfeltet.
– Hele Utgard styres fra Sleipner via denne manifolden, forklarer prosjektleder Rune Skarpenes i Radøygruppen.
Brønnrammen er en innretning som forankres i havbunnen, mens manifolden er en samling av rør og ventiler som gjør det mulig å styre brønnstrømmen fra reservoarene. Gassen fra Utgard strømmer dermed opp fra havbunnen, gjennom brønnrammen, via manifolden og videre til Sleipner, hvor brønnstrømmen prosesseres, forklarer Skarpenes.
Fakta
Forlenge
Lukke
Radøygruppen
Feirer i år 50-årsjubileum etter oppstarten i 1969.
90 fast ansatte.
Produserer stålkonstruksjoner og subsea-systemer, hovedsakelig til petroleumsindustrien. Begynte å levere subsea-systemer i 2001, og dette utgjør størstedelen av markedet i dag.
Opplevde et rekordår i 2014 like før oljekrisen startet, der omsetningen økte fra 218 millioner kroner i 2013 til 759 millioner i 2014. I kriseårene 2016 og 2017 sank omsetningen til henholdsvis 121 millioner og 164 millioner kroner. For første gang siden 2014 vil familiebedriften gå i pluss i 2019.
I årets første to kvartaler hadde familiebedriften ordrereserver på cirka 90 millioner kroner, med både internasjonale kunder og kunder på norsk sokkel.
Leverandør for OneSubsea og Equinor, blant annet til feltene Utgard og Vigdis.
Er i gang med hovedstrukturen til Vigdis Boosting Station som er en pumpestasjon som skal øke brønnproduksjonen fra eksisterende brønner.
Kilder: Radøygruppen og Equinor.
Manifolden produsert av Radøygruppen til Equinors gassfelt Utgard. Foto: Radøygruppen
Dette er første gang Equinor leder en utbygging som utvinner ressurser på tvers av skillelinjen mellom norsk og britisk sokkel. For øyeblikket er det to av brønnene som er i produksjon, en på norsk sektor og en på britisk side.
Da Sysla besøkte Radøygruppen i sommer, var manifolden akkurat overlevert til Equinor.
– Utgard har hatt veldig stor betydning for oss. Størrelsen, både fysisk og med tanke på varighet, er større enn det vi tidligere har gjort. Denne gangen leverte vi dessuten et helt ferdig produkt klar til produksjon. Det at vi gjennomfører all testing her på Radøy, i stor grad med våre egne folk, er nytt, forteller Skarpenes til Sysla.
– Kontraktene viser at vi har hatt tillit hos Equinor og OneSubsea til å bidra til et komplett produkt. All verdiskapning har blitt gjort her på Radøy, og det er vi veldig stolte av, sier administrerende direktør Lasse Ståløy.
Nytt prosjekt for Equinor og OneSubsea
Nå er Radøygruppen i gang med neste store prosjekt for Equinor og OneSubsea, denne gang som leverandør til Vigdis Boosting Station.
– Det er mye som skal bygges ut på norsk sektor og mange prosjekter som går globalt. Vi har virkelig merket at vi opererer i en helt annen verden dette året, sier Skarpenes.
Selskapet er også i gang med et prosjekt for Aibel på Mongstad som skal leveres på nyåret.
– Det er veldig kjekt at vi nå har klart å jobbe oss inn igjen på raffineriet via verdikjeden til Equinor etter at området de siste årene har vært preget av store leverandører, sier prosjektlederen.
Vil posisjonere seg innen havvind
Administrerende direktør Lasse Ståløy, forteller at bedriften de neste årene vil se på muligheter innen fornybar energi.
– Vindkraft er noe vi absolutt ser muligheter i, særlig flytende havvind. Vi ønsker å posisjonere oss i dette markedet, sier Ståløy, som forteller at familiebedriften allerede har gjort konkrete tiltak for å kartlegge mulighetene.
– Vi har kartlagt hva vi kan tilby, men nå i høst setter vi inn støtet. Vi vil møte på arenaene hvor de store vindkraftselskapene er. Med lavere produksjonskostnader er virkelig ting i ferd med å skje på dette feltet, sier Ståløy.
Se Equinors video fra prosjektet under.
Sikret mellom 50 og 100 årsverk
Familiebedriften, som hovedsakelig leverer stål- og subsea-systemer til petroleumsindustrien, var inne i et rekordår da oljekrisen rammet i 2014. Fra å gå fra en kvart milliard i overskudd i 2014, opplevde bedriften å gå 13 millioner i underskudd året etter. Omsetningen raste til en tredjedel på ett år.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Utgard-kontrakten har derfor hatt stor betydning, og sikret alene mellom 50 og 100 årsverk for Radøygruppen de to siste årene.
– Vi har også måttet sette ut en del ting til andre tjenesteytere i området, så det har hatt positive ringvirkninger for hele området. Nå har vi virkelig fått vist hva vi kan, sier Skarpenes.
Hva vil gass bety for norsk oljebransje i framtiden? Dette har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Episoden kan du høre her:
