28. november ble Hovedredningssentralet varslet om at «Astrid Sofie» sto i brann ved Røvær syd for Sveio. Fartøyet var på vei fra fiske i Nordsjøen.
– De klarer ikke slukke brannen. Det for dårlig vær, med mye vind og sjø, til at arbeidet blir effektivt, sa redningsleder Eirik Walle ved Hovedredningssentralen Sør klokken 22.20 til Fædrelandsvennen samme kveld.
Seinere sank båten.
En rapport fra Statens havarikommisjon for transport (SHT) avslører flere brannfeller om bord som ble oversett av både fartøyeier og Sjøfartsdirektoratet.
Sølte brannfarlig væske
Timer før brannen brøt ut, skal det ha blitt sølt ut malingstynner ut over dørken i verkstedet fra en beholder med hull i. I rommet skal det ha vært flere beholdere med brennbart materiale, som ikke var sikret.
Væsken ble tørket opp av mannskapet, og beholderen ble kastet i en container, ifølge Bjørn Kjellby, styreleder i rederiet PK Fisk og eier av fartøyet.
– Men det kan ha ligget igjen brannfarlig væske i rommet, sier Dag S. Liseth, avdelingsdirektør i SHT.
Etter en opprydning i verkstedet, ble døren stående åpen.
Seinere på dagen observerte kapteinen at tre skjermer til systemet for trålsensorene som var i styrehuset, ble svarte. Rett etterpå varslet systemene om brann i verkstedet.
Resten av besetningen ble varslet, som skal ha forsøkt å slukke brannen.
Kort tid seinere sendte kapteinen ut nødmelding om at mannskapet måtte evakuere på grunn av overtenning.
– Alle handlet kjapt, korrekt og gjennomførte slukkeforsøk, nedstengning og evakuering etter alarminnstruks ombord, sier Kjellby.
Brannfarlig vegg
Båten ligger nå på rundt 200 meters dyp. Kommisjonen har derfor ikke hatt mulighet til å inspisere båten, som gjør at jakten på brannårsaken er utfordrende.
– Hvis vi kunne ha hevet båten, ville vi uansett funnet en utbrent båt, sier Liseth.
Kommisjonen er likevel sikre på at brannen enten startet i verkstedet eller i det tekniske rommet i båten, ifølge Liseth.
Silseth peker på to mulige kilder til at brannen oppsto:
Gnister fra elektronikk
Et nødkraftbatteri
I tillegg var det en lettvegg av kryssfinér som skilte verkstedet med brennbart materiale fra det tekniske rommet i båten.
– Uansett hvor brannen oppsto, bidro lettveggen til rask spredning av brannen, sier Liseth.
Ikke godkjent
Sjøfartsdirektoratet har i etterkant av ulykken opplyst av godkjenningen av brannsikkerheten om bord var feil.
I rapporten kommer det frem at lettveggen aldri skull vært godkjent. Likevel fikk fartøyet nytt fartssertifikat av Sjøfartsdirektoratet da rederiet flagget båten til Norge fra Danmanrk. Veggen av kryssfinér var ikke på tegningene av båten som direktoratet godkjente.
Det ble heller ikke oppdaget at nødtavle og nødkraftbatteriene sto i samme rom, som ikke er i henhold til kravene.
Skal gjennomgå rutiner
– Det er for tidlig å kommentere årsakene til at det har skjedd en mulig feil fra vår side, sier kommunikasjonsdirektør i Sjøfartsdirektoratet Dag Inge Aarhus.
Han sier direktoratet vil kalle inn til et møte internt der rapporten vil gjennomgås sammen med fagpersoner i direktoratet.
– Vi har kontinuerlig fokus på at tilsynet blir gjennomført på en skikkelig måte. Men det kan skje menneskelig feil eller så kan feil ved våre rutiner bli avdekket, sier han.
Sjøfartsdirektoratet har endret rutinene sine etter ulykken, og har presisert i sjekklisten som blir brukt under tilsyn av nødkraftkilder skal lokaliseres, ifølge rapporten fra kommisjonen. Direktoratet har derfor ikke mottatt sikkerhetstilråding fra SHT etter ulykken.
– Kan ikke være paranoid
Det er først og fremst reders ansvar å sørge for at et fartøy er bygd etter kravene. Mandalitten Bjørn Kjellby var ikke klar over at veggen var brannfarlig da han kjøpte båten. Han sier firmaet hadde bistand av både byggeverft og separat verft da båten ble flagget inn.
– Man må forvente at en båt som er helt ny er bygget etter standardene. Man skal være rimelig paranoid om man må begynne å kutte hull i veggene for å sjekke om det er brukt riktig materiale, sier Kjellby.
Liseth i havarikommisjonen er enig med Kjellby om at det kan være vanskelig å oppdage mangler.
– Det er i utgangspunktet reders ansvar å sørge for å båten er i henhold til kravene, men det er ikke gitt at hvilken som helst eier kan avdekke dette selv. Man kan man få noen til å bistå ved kjøp av nytt fartøy for sikre at kompetansen er på plass, sier Liseth.
BK Fisk har skaffet seg en ny tråler etter ulykken. Samme mannskap som var om bord «Astrid Sofie» jobber om bord denne, ifølge Kjellby.
I rapporten kommer det også frem at rederiet ikke hadde hatt brannøvelser, og har fått en sikkerhetstilråding som følge av dette. Dette skal ikke ha påvirket hvordan mannskap handlet da brannen brøt ut.
– Det var en uhyggelig opplevelse, men vi er veldig glade det gikk så godt som det gjorde. Nå ser vi fremover og fokuserer på en sunn, sikker og fornuftig drift, sier Kjellby.
Seismikkselskapet Shearwater Geoservices, som er 20 prosent eid av GC Rieber Shipping, har sikret seg en stor kontrakt for en seismikkundersøkelse i Sør-Amerika.
Det opplyser selskapet i en pressemelding onsdag.
Datainnhentingen vil starte i fjerde kvartal, og skal i løpet av seks måneder dekke et område på 8500 kvadratkilometer.
Det er skipet «Amazon Warrior» som skal benyttes i prosjektet. Skipet, som er utstyrt med et Qmarine-streamersystem, har ifølge selskapet jobbet offshore Brasil siden mars 2019.
Tidligere denne uken ble det også klart at Shearwater Geoservices har vunnet seismikk-prosjekter av Lundin Norway og Spirit Energy Norway.
Subsea 7 opplyser mandag morgen at selskapet har sikret en kontrakt offshore Brasil fra Total E&P for utvikling av feltet Lapa North East rundt 300 kilometer utenfor São Paulo.
Kontraktsverdien beskrives som «betydelig», noe selskapet anslår å være mellom 50 og 150 millioner dollar, tilsvarende 460 millioner kroner til 1,3 milliarder kroner.
Kontrakten innebærer transport, installasjon og ferdigstillelse av 35 kilometer med fleksible rørledninger og 20 kilometer med kabler som kobler fem brønner til et flytende produksjonsskip.
Arbeidet offshore har forventet oppstart i fjerde kvartal 2019, opplyser selskapet i meldingen.
John Fredriksens riggselskap Seadrill er tildelt en kontrakt for «West Neptune» med LLOG Exploration Offshore i Mexicogulfen.
Det opplyser selskapet i en børsmelding mandag.
Kontrakten har en varighet på ett år og har en forventet verdi på 74 millioner dollar, tilsvarende 670 millioner kroner.
Arbeidet har forventet oppstart i desember 2019, opplyser selskapet i børsmeldingen.
De lokale aksjonsgruppene skal bestå, men Motvind-organisasjonen skal gi vindkraftmotstanderne en klar stemme mot politikere og andre aktører, skriver NRK.
Leder Eivind Salen i organisasjonen sier til kanalen at problemet etter hans mening er at vindkraftutbyggerne går inn i små bygder i landet der motstand lokalt har vært vanskelig å organisere.
– Vi skal samle og forene alle disse små plassene, sier han.
Den nye aksjonsgruppen ønsker også å hjelpe huseiere og grunneiere som føler seg overkjørt av vindkraftutbyggerne, om så med rettslige skritt.
Organisasjonen skal driftes med medlemskontingent, dersom de ikke får sponsorer som gir dem økonomiske muskler, skriver NRK.
Søndag 8. september varsler den nasjonale aksjonsgruppen demonstrasjon i Oslo.
Equinor og Lundin har fullført begge deler av transaksjonen, som ble kunngjort 7. juli i år.
Dette skjer etter at alle transaksjonsvilkår er oppfylt, inkludert godkjenning av myndigheter og reguleringsorgan, skriver Equinor i en pressemelding fredag.
Oljeselskapet Equinor har solgt en aksjepost på 16 prosent i svenske Lundin Petroleum. I retur har Equinor fått en ytterligere direkte eierandel på 2,6 prosent i Johan Sverdrup-feltet og et kontantvederlag på om lag 650 millioner dollar (rundt 5,8 milliarder kroner).
Med det øker Equinor sin direkte eierandel i Johan Sverdrup til 42,6 prosent.
Den første delen, som innebærer at Sparebank1 Markets kjøper om lag 54,5 millioner aksjer i Lundin Petroleum AB fra Equinor ASA, ble fullført 5. august, ifølge Equinor. Den etterfulgte godkjenningen av transaksjonen fra den ekstraordinære generalforsamlingen i Lundin Petroleum AB, som ble avholdt 31. juli 2019.
Equinors kjøp av eierandelen på 2,6 prosent i Sverdrup-feltet ble fullført 30. august, skriver selskapet i meldingen.
Skal elektrifisere sjøfarten
Denne uken har vi skrevet om den nye batterifabrikken til Corvus Energy på Midtun i Bergen. Strøm skal erstatte diesel på ferger, hurtigbåter og cruiseskip, og den nye fabrikken står klar til å produsere batterier for flere hundre millioner kroner i året med bare to mann på gulvet. Resten styres av roboter. 80 millioner kroner er investert for å kunne produsere et nytt batteri på 30 kilo hvert 6. minutt.
Administrerende direktør Geir Bjørkeli avviser at batteriene vil ende opp som et miljøproblem på sikt.
– De vil stå rundt ti år om bord. Vi ser for oss at de da kan brukes videre som energilager mange steder, som i boligblokker eller i fiskeoppdrett. Og når den tid kommer, kan 99 prosent av batteriene våre gjenvinnes.
Full fart for nye Farstad
I slutten av juni kunne Sysla melde at Sverre Farstad gjorde comeback som offshorereder nesten to år etter at han mistet rederiet sitt til konkurrenten. Det nye rederiet sikret seg båten «Farland» fra Ulstein, og nå har forsyningsskipet sikret seg jobb gjennom høsten.
«Farland» har allerede gått på jobb utenfor Nordsjøen med en ikke navngitt kunde. Sysla kunne også melde at rederiet nå vurderer å skaffe flere båter.
Kjell Inge Røkkes nye superyacht, «Rev Ocean», skal bli en kombinert forsknings- og luksusyacht. Foto: Rev Ocean
Ukens mest leste sak er nyheten om Kjell Inge Røkkes nye superyacht. De siste 18 månedene har skroget til det som blir verdens største yacht vært under bygging ved Vard sitt verft i Tulcea i Romania. Nå er yachten sjøsatt. Målet med det enorme luksusforskningsskipet er ifølge Rev Ocean å fylle kunnskapshull, utvikle innovative løsninger og bygge bro mellom vitenskap, forretningsvirksomhet og politikk for å få frem positiv endring.
Oljenytt
Tirsdag ble det kjent at oljeserviceselskapet National Oilwell Varco Norway varsler nedbemanninger. 95 ansatte står i fare for å miste jobben, ifølge Aftenbladet. Amerikanske NOV er en av verdens største leverandører av komplette boreanlegg, kraner og vinsjer offshore.
– Bakgrunnen for nedbemanningen er markedssituasjonen i vår bransje, fallet i oljepris i Q4 2018, og utsatte investeringsbeslutninger, med den konsekvens at etterspørsel etter varer og tjenester i oljeservicenæringen også faller, skriver selskapet.
Samtidig som selskapet varsler nedbemanninger skal oljeserviceselskapet øke bemanningen med om lag 25 nyansettelser innen områdene software automasjon og robotisering.
– Vi ser vi trenger en annen kompetanse, en annen miks enn vi har nå, sier administrerende direktør Frode Jensen til Aftenbladet. Det er bare noen år siden selskapet var gjennom store nedbemanninger. Mellom 2015 og 2017 gikk selskapet fra 5000 til under 2000 ansatte i Norge.
Hvorfor sliter leverandører når oljeselskapene håver inn? Det har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
?
Senere i uken meldte det tyske oljeselskapet Wintershall DEA at Maria Moræus Hanssen (54) går av som visekonsernsjef i selskapet. Årsaken er at hun vil forfølge nye muligheter og ønsker seg tilbake til Norge og familien, ifølge DN. Før Wintershall og DEA slo seg sammen i fjor var hun toppsjef i DEA. Den profilerte oljetoppen vakte nylig oppsikt da hun uttalte at oljebransjen har et omdømmeproblem.
Dårlig vær på onsdag førte også til at alle flyginger til og fra plattformene i Nordsjøen ble kansellert. 800 oljearbeidere ble strandet på plattformene, og like mange ventet på å dra ut. Torsdag hadde været bedret seg, og helikoptertrafikken gikk som normalt igjen.
13 millioner for å forhindre miljøkatastrofe
28. desember i fjor mistet reketråleren «Northguider» kontrollen ved Hinlopenstredet på Svalbard og drev på land. Mannskapet på 14 ble evakuert i en redningsaksjonen som Sysselmannen på Svalbard beskriver som «helt på grensen av det forsvarlige for å berge liv».
I dagene etter havariet pågikk det en intens aksjon som involverte Kystverket, Sysselmannen, rederiet Opilio, Kystvakten og flere andre aktører for å hindre tråleren i å bli en miljøbombe. Tømmingen av drivstoff i et så værhardt område, med så få tilgjengelige ressurser var en svært krevende oppgave. Dokumenter Sysla har fått innsyn i viser at regningen fra Kystverket og Kystvakten er på over 13 millioner kroner.
Den totale regningen for bergingen av havaristen er imidlertid ventet å bli mye større. Ettersom det er snakk om totalhavari vil forsikringsselskapet Gard dekke hele summen for bergingsarbeidet. Selve bergingen av tråleren har vist seg å være svært vanskelig. Aksjonen er allerede blitt forsinket på grunn av vanskelige værforhold, men ble gjenopptatt i forrige uke og pågår nå for fullt.
Driftstekniker Nina Hafsmo med makrellstørjen som brøt seg inn i lokaliteten Kjørsvikgrunnen som tilhører Lerøy Midt AS, ytterst i Hemnefjorden. Foto: Lerøy.
Beist på 233 kilo i oppdrettsmerd
Tirsdag ettermiddag oppdaget Lerøy at en 233 kilo tung makrellstørje hadde brutt seg inn i et av oppdrettsanleggene deres i Trøndelag. Makrellstørjen ble oppdaget gjennom selskapets fôringskamera, hvor den svømte på rundt syv meters dyp i en av merdene. Det er ikke meldt om rømming som følge av hendelsen.
– Muligheten for at det har rømt laks vurderes til svært liten. Lokaliteten gjennomfører likevel kontrollfiske i en periode avtalt med Fiskeridirektoratet, opplyser samfunnskontakt i Lerøy, Krister Hoaas, til Sysla.
Ukens resultater:
Beste halvår for Torghatten noensinne
Odfjell Drilling holder fortsatt hodet over vannet
Solstad Offshore med solid kvartalstap
NEL med dobbelt så stort underskudd i andre kvartal
Baker Hughes snudde milliardminus til pluss
Kongsberg Gruppen dobler inntektene etter Rolls-Royce-oppkjøp
Ukens kontrakter:
OKEA vinner forsyningsoppdrag
Ukens mest leste:
1. Røkkes luksuriøse forskningsyacht er sjøsatt
2. Makrellstørje på 233 kilo brøt seg inn i oppdrettsmerd
3. Full fart for «nye» Farstad. Nå vil rederiet ha flere båter.
Hold deg oppdatert på norsk næringsliv
Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:
Svenske Dagens Industri skriver om en ny oppdatering fra meglerhuset Pareto Securities. Der framgår det at oljehandlere har fått lasteskjema for råolje fra Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen, vest for Stavanger. Gigantfeltet kan dermed ligge an til å starte opp tidligere enn november, slik Equinor har sagt, og allerede være i gang i begynnelsen av oktober.
Meglerhuset viser til at oljehandlerne er blitt varslet om 400.000 fat per dag i oktober. Dermed forventes det at Johan Sverdrup-feltet kan nå sin såkalte platåproduksjon – altså det maksimale produksjonsnivået – tidligere enn beregnet.
Til Dagens Næringsliv opplyser talsperson Morten Eek i Equinor at forespørselen til markedet er sendt for å ivareta god logistikk. Men selv om varselet gjelder fra begynnelsen fra oktober, er det fortsatt oppstart i november som gjelder for Equinor, opplyser Eek.
Denne uken la Torghatten frem resultatene for første halvår.
Transportkonsernet omsatte for nærmere 5,6 milliarder kroner i årets seks første måneder, en økning fra 4,9 milliarder kroner i samme periode i 2018.
Resultat før skatt endte på 383 millioner kroner, en økning fra 344 millioner kroner i samme periode i fjor.
Med sin virksomhet inne ferger, hurtigbåter, busser og fly er Torghatten et av de største transportkonsernene i Norge.
– God drift i alle virksomhetsområder er vår viktigste suksessfaktor, sier konsernsjef Roger Granheim i en pressemelding.
Driftsresultatet for første halvår endte på 410 millioner kroner opp fra 332 millioner i samme periode året før.
– Mange utfordringer
Inntektene fra fergevirksomheten økte kraftig i første halvår med to nye store anbudskontrakter.
1. januar overtok Torghatten fergesambandene Halhjem-Sandvikvåg i Hordaland og Flakk-Rørvik i Trøndelag.
Overtakelsen har imidlertid ikke gått knirkefritt.
Allerede i oktober i fjor meldte Sysla om de første leveringsforsinkelsene av de fem gasselektriske hybridfergene (LNG) som skal betjene biler og passasjerer på den trafikkerte strekningen Halhjem-Sandvikvåg.
Torghatten måtte derfor leie inn reserveferger, og siden Torghatten overtok fergesambandet har det vært propelltrøbbel, grunnstøting og forsinkede ferger.
Tross oppstartsproblemene leverer likevel Torghatten sitt beste halvår noensinne.
– Vi er fornøyd med at selskapene i konsernet har klart å prestere et godt driftsresultat i en periode med oppstart av mye ny virksomhet. Det har vært mange utfordringer knyttet til å starte opp i nye geografiske områder, med nye ansatte, og å ta i bruk nye ferger med ny teknologi, sier Granheim videre i meldingen.
Maria Moræus Hanssen (54) slutter som visekonsernsjef i det tyske oljeselskapet Wintershall DEA. Før Wintershall og DEA slo seg sammen i fjor var hun toppsjef i DEA.
– Jeg ønsker å forfølge andre muligheter. Dette er også en beslutning om å tilbringe mer tid i Oslo etter å ha jobbet og bodd seks år borte fra Norge, fra hjem, familie og venner, sier hun i en pressemelding. Hanssen skal stå i stillingen ut året, skriver DN.
Den profilerte oljetoppen vakte nylig oppsikt da hun nylig uttalte at oljebransjen har et omdømmeproblem.
– Bransjen vil tape på å trumfe igjennom oljeleting i Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi må ikke bygge ut alt. Ikke fordi vi ikke ville kunne klare å gjøre det på en trygg måte, men fordi vi som bransje alltid må operere med en aksept i samfunnet. Det syns jeg ikke vi klarer nå, sa hun i intervjuet med Aftenposten.
