Inntektene er på 122,5 millioner, som innebærer en nedgang fra 135,8 millioner fra året før, skriver E24. Det er satt av 35 millioner for å dekke kostnadene knyttet til gasseksplosjonen i Sandvika i Bærum i sommer som rammet selskapet hardt, opplyser Nel i en børsmelding.
– Hendelsen på Kjørbø var ekstremt alvorlig, og vi tok i bruk alle ressursene våre for å løse situasjonen. Hovedårsaken ble identifisert som en monteringsfeil på en plugg på en hydrogentank i lagringsenheten for høytrykk, sier konsernsjef Jon André Løkke i Nel.
Hydrogenselskapet leverer et resultat etter skatt på minus 92,8 millioner kroner i andre kvartal, fra minus 38,8 millioner ett år før.
Løkke fastslår at stasjonene i Sør-Korea, Danmark og de fleste i USA er tilbake i drift, mens verifiseringsprogrammet i Europa fortsetter.
Selskapets aksje falt kort tid etter åpningen på Oslo Børs onsdag, men snudde senere til oppgang.
For Peder O. Lie er alderdommen blitt en radikaliseringsprosess. Nå er han nyslått pensjonist.
– Det synes jeg er litt vanskelig. Jeg burde kanskje holdt meg unna nå, men jeg klarer det ikke, sier han til BT.
71-åringen står i naustet ved Liaskjersvegen og skuer mot fjorden. Han anstrenger seg for å oppføre seg som en pensjonist. Han ser litt utålmodig ut.
Her på Libasbruket har han rehabilitert det gamle naustmiljøet som forfedrene etablerte for over 100 år siden. De la grunnlaget for Liegruppen som er blitt et selskap verd over to milliarder kroner, bygget på fisk, salg av koreanske biler og eiendomsutvikling.
Fakta
Forlenge
Lukke
Liegruppens historie
Liegruppen har dype røtter på Sotra. I fjæresteinene ved Liaskjeret startet fisket som danner grunnlaget for dagens virksomhet.
Hans Mathias P. Lie (f. 1856) ble kjent som «Liaskjæren». Han startet fiske med landnot før 1880. Ifølge selskapets historieskriving var «Liaskjæren» sett på som en høvding blant notbasene på Vestlandet. På det meste skal han ha kommandert notsteng på 100 lag med om lag 1000 mann og 200 båtar.
Libasbruket er et kaiområde på Liaskjeret, som er hjemmehavn for Liegruppens båter når de ikke er ute på fiske.
Kilde: Liegruppen
Aldri tjent mer
Aldri tidligere har Liegruppen tjent så mye penger som i fjor. Overskuddet i holdingselskapet endte på 160 millioner. Lie eier selv 80 prosent av selskapet og er god for nærmere to milliarder kroner.
Aldri tidligere har Peder O. Lie og Liegruppen tjent mer penger enn i fjor. Salg av Hansaparken i Bergen og Ågotnes Næringspark i Fjell ga inntjeningen et løft. Foto: Silje Katrine Robinson.
Libasbruket er bygget av gammelt tømmer, men vinduene er i panoramaformat, sofaene myke og møterommet moderne. Innimellom sjøhusene er det hvit sandstrand. En vannskuter er fortøyd til kaien.
Ute ved dypvannskaien ligger en av Liegruppens tre fiskebåter – «Ligrunn». Kvotene fiskes så effektivt at båten ligger til kai nesten halve året.
Les også: Med berre to mann på golvet skal denne fabrikken laga batteri for fleire hundre millionar kroner i året
Året før Lie begynte å øve på å bli pensjonist, gjorde selskapet det godt på alle områder.
Konsernregnskapet viser driftsinntekter på nærmere 303 millioner kroner i 2018. Driftsresultatet endte på 42 millioner, og resultat før skatt på hele 107,5 millioner kroner.
Fiskeriene var vellykket, selskapet Lieco hadde suksess med elektriske modeller av den sørkoreanske bilen Hyundai, og eiendomsselskapene ga høy fortjeneste etter at boligprosjektet Hansaparken i Bergen og næringseiendommen Ågotnes Næringspark ble solgt.
– Det har gitt ekstraordinært høy fortjeneste. Vi kan ikke regne med slike tall hvert år, sier Lies administrerende direktør, Bjarne Risnes Haldorsen.
EFFEKTIV DRIFT: – Vi skal altså drive denne næringen i fremtiden med maksimale utslipp, utbrøt Peder O. Lie da han ikke fikk gehør hos fiskeriminister Harald T. Nesvik. Etterpå ble stemningen bedre. Foto: Silje Katrine Robinson.
Melding til ministeren
Når BT er på besøk har Peder O. Lie samlet datteren Gunnhild Lie Skålevik, sønnen Per William Lie og resten av selskapet i Libasbruket. De har besøk av fiskeriminister Harald T. Nesvik, og Lie har en melding å gi ministeren.
I Cemre i Tyrkia har sotrarederiet under bygging det som omtales som verdens mest miljøvennlige fiskebåt. Det er en kombinert ringnotsnurper og tråler til over 300 millioner kroner som blir den aller første fiskebåt med batteri og gassdrift.
Både Enova og NOx-fondet har gitt støtte til fiskebåten «Libas» som rommer miljøvennlig teknologi, en stor batteripakke og strømproduserende stabilisatortank. «Libas» skal selv produsere strøm når den ruller på bølgene. Neste år skal båten være i drift.
Men Liegruppen mener både miljøet og penger kan spares dersom de får drive de tre fiskebåtene mer effektivt.
Les også: Her mistet de nesten 7000 tonn fersk laks da den nye slaktebåten kom
– Vi har overkapasitet på våre tre fiskebåter, og ønsker å omfordele kvotene mer effektivt. Kan vi få ta mer fisk med den nye båten, og mindre med de gamle, så kan vi spare utslipp tilsvarende 180.000 biler. Vi anerkjenner kvotesystemet og at fiskeriressursene skal fordeles på flere hender, men i dag er reglene for rigide og for lite miljørettet, mener Lie.
Snart sender Liegruppen tre fiskebåter for å fange kvotene på Island. De kunne klart seg med en.
Fiskeriminister Nesvik er skeptisk. Han vil holde på reglene om at kvotene følger båten, ikke rederiet.
– Jeg forstår at det for et rederi både er miljømessige og forretningsmessige fordeler med det dere foreslår, men endringer av reglene vil åpne for helt nye diskusjoner i næringen. En slik ordning vil ikke gi like gode synergier for fiskemottak i Norge og samme konkurranse om råstoffet. En stor båt kan bare levere fisk til ett mottak, og kan like godt velge Færøyene som Norge, svarte Nesvik.
Lie var ikke fornøyd: – Skal vi drive denne næringen i fremtiden med maksimale utslipp, utbrøt han.
FAMILIESAMLING: Peder O. Lie har samlet datteren Gunhild Lie Skålevik som er personalsjef i Liegruppen og sønnen Per William Lie som er styreformann for fiskeridelen. Lies tredje barn, Ole Christer Lie, er daglig leder i fiskerivirksomheten. Foto: Silje Katrine Robinson.
Vil hente mer fisk
Peder O. Lie vil også ha mer fisk til den nye båten, og har blinket ut et helt nytt fiske – etter såkalt mesopelagisk fisk (dyr som lever på mellom 100 og 1000 meters dyp). Ressursen er enorm. Det finnes trolig 10.000 millioner tonn mesopelagisk fisk i verdenshavene – 100 ganger mer enn mengden av villfisk som høstes hvert år.
– Det er verdens største ubeskattede ressurs. Og den finnes over alt – blant annet rett ute i fjorden her. Vi har vært med på forskningsfiske, og tatt 1500 tonn vest for Marsteinen. Det viktige for oss er å få et godt mottaksapparat lokalt, og at vi kan fiske i Norskehavet med kort vei til mottak. Det er umåtelig viktig at vi får satse på dette neste år, sier Lie.
Han mener det er fiske etter mesopelagisk fisk som kan gi vekst i oppdrettsnæringen, med tilgang på nødvendig fiskefor.
– Hvorfor satser du penger på verdens mest miljøvennlige fiskebåt?
– Det er selvfølge på grunn av utslippene. Vi ser hvordan verden utvikler seg. Det blir større og større restriksjoner og avgifter på utslipp. Egentlig har jeg et ganske avslappet forhold til hele klimadiskusjonen, men er opptatt av at den lokale forurensingen må ned. Det er jo nitrist å komme til Bergen med en båt som forurenser. Tiden for «Oster» og de andre gamle båtene er over, sier Lie.
Onsdag slapp Kongsberg Gruppen sin første kvartalsrapport etter at Rolls-Royce Commercial Marine formelt ble overtatt av Kongsberg Gruppen 2. april i år.
I årets andre kvartal hadde selskapet en ordreinngang på 9,6 milliarder kroner, en økning fra 5,3 milliarder i samme periode året før. Rolls-Royce Commercial Marine står for 2,64 milliarder kroner av økningen, opplyser selskapet i børsmeldingen.
Det var i juni i fjor at konsernet inngikk avtalen om kjøpet av Rolls-Royce Commercial Marine for 5,3 milliarder kroner.
På bakgrunn av fusjonen steg også omsetningen til 6,24 milliarder i andre kvartal, noe som nesten er en dobling fra samme periode i fjor da selskapet omsatte for 3,53 milliarder.
– Høy aktivitet
Brutto driftsresultat (EBITDA) for årets andre kvartal endte på 479 millioner kroner, mot 241 millioner i foregående år.
– Vi har hatt høy aktivitet i kvartalet, og vi rapporterer vekst i samtlige forretningsområder som forventet. Integrasjonsarbeidet knyttet til både CM og Kongsberg Aviation pågår med høy intensitet og innsats. Samtidig er det et kontinuerlig fokus på å levere til avtalt tid og til avtalt pris, det være seg forsvarsprosjekter eller prosjekter inn mot det maritime markedet, sier konsernsjef Geir Håøy i Kongsberg Gruppen i en melding fra selskapet.
Resultat før skatt sank fra 114 millioner til 88 millioner kroner (103 millioner etter gamle regnskapsregler).
Styret i Borr Drilling anbefaler at tidligere Schlumberger-sjef Pål Kibsgaard går inn som ny styreleder i selskapet når Fredrik Halvorsen går av som styremedlem 1. september.
Det melder selskapet i en pressemelding torsdag.
Kibsgaard gikk av som Schlumberger-sjef den 1. august, og er nå enstemmig anbefalt av Borr Drillings nominasjonskomité.
Han blir dermed etter all sannsynlighet formelt valgt inn som ny styreleder i slutten av september.
Tor Olav Trøim vil fortsette i styret som visestyreformann, men Patrick Schorn forblir Schlumbergers representant i styret.
Vil øke utnyttelsen
Kibsgaard sier han er fornøyd med å tiltre som styreleder i Borr i en tid der riggmarkedet viser sterke tegn til forbedring.
– Fokuset vil først og fremst bli å øke utnyttelsen av eksisterende rigger ved å øke antallet kontrakter og utvikle forretningsmodellen, sier Kibsgaard i pressemeldingen.
Gjennom disse tiltakene mener Kibsgaard at riggselskapet vil kunne styrke de finansielle resultatene fra de eksisterende riggene.
Kibsgaard har lenge vært en av Norges best betalte nordmenn. I tiden som Schlumberger-sjef tjente Kibsgaard 145 millioner kroner, ifølge Dagens Næringsliv.
– Vi er glade for at Kibsgaard vil gå inn i styret i Borr Drilling. Gjennom hans erfaring, kunnskap og nettverk er vi overbevist om at han vil tilføre selskapet betydelig verdi. Borr Drilling er i en ledende posisjon for å dra full nytte av disse nye bransjetrendene, og ved å utnevne Pål Kibsgaard som vår nye styreleder, har vi sikret en ressurs i verdensklasse for å lede selskapet vårt fremover, sier Trøim i en kommentar.
Torsdag melder oljedirektoratet at Equinor har fått boretillatelse for brønn 32/4-2 Gladsheim i utvinningslisens 921.
Brønnen skal bores fra West Hercules, som er eid og operert av Seadrill, om lag 28 kilometer sørøst for Troll-feltet og 36 kilometer fra Øygarden.
Gladsheim er lokalisert i Norskerenna hvor havdypet er 293 meter. Bunnen består for det meste av silt og leire, og det er ikke koraller i dette havområdet.
Equinor er operatør med en del på 50 prosent. De andre rettshaverne er Petoro med 20 prosent, DNO Norge med 15 prosent og Lundin Norge med 15 prosent.
Utvinningslisens 921 ble tildelt 2. mars 2018, og dette er den første brønnen som blir boret.
Boretillatelsen forutsetter at de andre lisensene og samtykkene som kreves av andre myndigheter er gitt før boreaktiviteten starter.
Statlige Enova har invitert til pressekonferanse i Oslo torsdag ettermiddag.
Ingen kommentarer vil bli gitt før pressekonferansen, og blant dem som vil være til stede er statsminister Erna Solberg (H) og klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Temaet er støtte til Hywind Tampen.
– Ingen kommentarer vil bli gitt før pressekonferansen, opplyser Enova.
Men ifølge Teknisk Ukeblads kilder går staten inn med støtte på flere hundre millioner kroner for å realisere flytende havvind i Norge.
Ifølge Reuters har Equinors markedsandeler for gass i Europa blitt redusert fra 38 prosent til 33 prosent i perioden oktober 2018 til august 2019. Det er første gang på fire år at Equinor opplever nedgang i gasseksporten til Europa, skriver Stavanger Aftenblad.
Også den russiske gassgiganten Gazprom taper terreng på rørgass til Europa. Fra oktober 2018 til august 2019 falt Gazproms andel i det europeiske gassmarkedet med 1 prosent til 32 prosent, det var den første år-til-år-nedgangen siden 2014-15.
Konkurransedyktig?
– Hvordan vurderer Equinor konkurransesituasjonen for gass til Europa?
– Gassmarkedet er fortsatt preget av at tilbudssiden er sterkt, og vi har forventet en økende LNG-eksport fra USA til Europa. Dette skyldes en betydelig oppbygging av eksportkapasitet i USA, men også fordi etterspørselen i Asia har vært godt dekket blant annet på grunn av en mild vinter, sier pressekontakt Eskil Eriksen til Aftenbladet.
– Hvordan skal Equinor håndtere konkurransen fra økende LNG i markedet?
– Vi mener norsk gass vil være konkurransedyktig i det europeiske markedet. Vi produserer på dørstokken til markedet med en velutviklet og fleksibel infrastruktur for gasseksport til Europa. Equinor er også godt posisjonert til å møte økt global gassetterspørsel.
– Hva betyr dette for eksempel som felt som Aasta Hansteen?
– Aasta Hansteen åpner opp et nytt område for gasseksport på norsk sokkel, og vi har et langsiktig perspektiv på utviklingen av dette området. Vi tror at også områdene rundt Polarled-rørledningen vil bidra til konkurransedyktig gass fra Norge til Europa i fremtiden, påpeker Eriksen.
Les også: «Kan Equinor virkelig kalle seg et lavutslippsselskap med utslippene fra dette feltet?»
Tydelig trend
Når pila for Equinors markedsandeler nå peker nedover, skyldes det først og fremst den billige LNG-en som kommer til Europa, skriver Reuters. Med stort tilbud av LNG, har prisen for gass falt i det kortvarige spot-markedet. Også et fall i den nederlandske gassproduksjonen har bidratt til økt rom for LNG til Europa.
Oppsvinget av LNG til Europa er en del av den tydelige trenden som analytiker Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy i Stavanger også ser. Dette er drevet hovedsakelig av mer tilgang på LNG fra Russland og USA samt lavere etterspørsel etter LNG i Asia. Det forventes også et meget høyt nivå for når det gjelder beslutning av nye LNG prosjekter i år.
Gassproduksjonen fra norsk sokkel i år er 1,5 prosent lavere enn på samme tid i fjor. Videre er gassetterspørselen omlag den samme i Europa, men gass har økt andel i produksjon av kraft på 10 prosent i år på bekostning av kull.
– Til tross for lavere gasspriser har Equinor alt i alt solgt mye gass og oppnådd relativt gode priser grunnet kontraktsstrukturen. Men skal Norge beholde vår gassandel i Europa i årene framover, er vi avhengige av at nye gassfelt finnes og bygges ut eller at en tømmer gassmaskinen Troll raskere, sier Guldbrandsøy.
Norsk gasseksport til Europa møter sterk konkurranse fra rimelig LNG. Her fra Gasscos terminal i Zeebrugge i Belgia. Foto: Tor Gunnar Tollaksen.
Mindre penger til Staten
I det reviderte statsbudsjettet som ble lagt fram i mai i år viste at Staten regner en snittpris på 2,20 kroner per standardkubikkmeter gass. Til nå i år har prisene ligget mellom 25 og 30 prosent lavere. Analytiker Tore Gulbrandsøy sa til Aftenbladet i juli at prisene til nå i år hadde vært vel 27 prosent under det staten regner med, noe som gir store utslag i Statens gassinntekter for 2019.
– Hvis vi antar at gassprisen i snitt ligger prosentvis like lavt for andre halvdel som i første halvdel av 2019 sammenlignet med 2018 og ser bort fra indeksering mot andre energikilder, kan inntektsreduksjon fra gass bli om lag 35 milliarder kroner mindre enn det som er budsjettert, forklarte Guldbrandsøy til Aftenbladet.
– Dette er den høyeste fondsverdien vi har hatt ved utgangen av et kvartal, og en effekt av veldig god avkastning de siste fire-fem årene. Mer enn halvparten av verdien på fondet er avkastning vi har fått på pengene som er plassert, sier nestleder Trond Grande i oljefondet.
I andre kvartal var oljefondets avkastning på aksjer på 3 prosent, investeringene i eiendom ga en avkastning på 0,8 prosent og avkastningen på obligasjoner endte på 3,1 prosent. Oljefondets samlede avkastning ble 0,2 prosentpoeng lavere enn referanseindeksen.
Resultatet for Statens pensjonsfond utland, som er det egentlige navnet på oljefondet, ble presentert av Grande og visesentralbanksjef Egil Matsen i Norges Bank i bankens lokaler onsdag.
Varsler svingninger
Nå understreker både Matsen og Grande at man må være forberedt på svingninger i tiden framover.
– Mye av dagens store verdi på fondet er et resultat av avkastning som er kommet i løpet av ikke så veldig mange år. Det er viktig å understreke at det har gått opp mye, men det er også mulighet for fall. Det er også et viktig budskap vi har, at man må være forberedt på svingninger, sier visesentralbanksjefen.
Dermed kan naturligvis sjefene i oljefondet og Norges Bank ikke si når det kan bikke neste rekord, på 10.000 milliarder norske kroner.
– Det er selvfølgelig mulig å nå 10.000 milliarder, men det er også mulig at fondets verdi faller til 8.000 milliarder, sier Grande.
Uro i økonomien
Uro i økonomien og handel dempet aksjeavkastningen i begynnelsen av andre kvartal, mens pengepolitikken i utviklede markeder bidro til oppgangen mot slutten.
Siden den tid har det vært nye, bratte fall på børsene og uro i økonomien, knyttet blant annet til handelskrigen mellom USA og Kina. Nestleder Trond Grande hevder likevel at oljefondet ikke gjør særskilte disposisjoner basert på geopolitiske hendelser.
– Vi har ikke noe spesielt syn på om det er uro eller ikke. Det er nettopp det med å være en langsiktig investor, at man skal kunne stå gjennom svingninger. Hvis du ikke tåler det, så er du ikke en langsiktig investor, sier han.
Nye kroner
Oljefondet har fått satt inn 6 milliarder ferske oljekroner fra Finansdepartementet. Nivået på innskuddet er det samme som i første kvartal.
Det meste av fondet er investert i aksjer (69,3 prosent) i forskjellige selskaper verden over. En annen del er investert i obligasjoner (28 prosent), som er lån til forskjellige stater og institusjoner, og den siste delen er investert i eiendommer (2,7 prosent).
Spotmarkedet for kjemikalietankskip forbedret seg i andre kvartal, noe som gjenspeiles i resultatene til tankrederiet.
Det skriver Odfjell SE i en børsmelding onsdag, hvor selskapet legger frem resultatene for årets andre kvartal.
Kuttet underskuddet
Odfjell melder om et resultat etter skatt på minus 10,1 millioner dollar i andre kvartal 2019, mot minus 120 millioner dollar i samme periode året før. Dette er også opp fra underskuddet på 15,4 millioner fra første kvartal.
Selskapet hadde driftsinntekter på 243,2 millioner dollar i andre kvartal, en økning fra 236,7 millioner dollar i samme periode i fjor.
Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte på 57 millioner dollar, opp fra 37 millioner dollar i andre kvartal 2018.
Tror på bedring i markedet
Spotratene på de største handelsrutene er forbedret med syv prosent, sammenlignet med første kvartal i 2019. Samtidig er kontraktsratene opp 6 prosent hittil i år.
– Vi er fornøyd med å rapportere om fortsatt resultatforbedring i andre kvartal. Forbedringen i både spot- og kontraktsrater er fremdeles beskjeden, men vi tror fortsatt at markedet for kjemikalietankskip er i en tidlig fase av et forbedret marked. Vi forventer at neste kvartal blir noe påvirket av sesongmessig nedgang i kjemikalietankmarkedet, men vi regner likevel med å rapportere tall på nivå med andre kvartal, sier Kristian Mørch, administrerende direktør i Odfjell SE i meldingen.
Onsdag la fergeselskapet frem resultatene for årets andre kvartal.
I perioden omsatte Fjord1 for 689 millioner kroner, en nedgang fra 786 millioner i andre kvartal i fjor.
Brutto driftsresultat (EBITDA) endte på 225 millioner kroner, mot 259 millioner i andre kvartal 2018. Resultat etter skatt ble 104 millioner kroner, en nedgang fra 122 millioner fra andre kvartal i fjor.
Overgangsendringer og høye investeringer
Ifølge Fjord1 skyldes inntektsfallet overgangsendringer i fergeporteføljen, samtidig som selskapet har høye investeringer i tilknytning til nybygg, ombygginger, kaier og infrastruktur for å gi rom til lavere drivstoffutslipp.
I børsmeldingen skriver selskapet at de har investeringer for 266 millioner kroner i andre kvartal.
– Vi er tilfredse med utviklingen i driften i andre kvartal. Selv om vi er i et overgangsår med lavere volum og høye investeringer, har vi positive resultater i alle de fire segmentene og en EBITDA-margin på 33 prosent som er på samme nivå som andre kvartal i fjor, sier administrerende direktør Dagfinn Neteland i meldingen.
Overskuddet halvert
Samlede inntekter hittil i år er på 1,32 milliarder – en nedgang på 176 millioner sammenlignet med 2018.
Resultat etter skatt endte på 118 millioner kroner, noe som er nær en halvering fra første halvår i fjor, da overskuddet endte på 229 millioner.
Fjord1 forventer imidlertid at omsetningen vil øke når nye kontrakter starter i 2020.
Avviklet fergeruter
1. januar i år ble den trafikktunge fergeruten Halhjem-Sandvikvåg langs E39 i Hordaland avviklet til fordel for Torghatten, noe som har ført til lavere omsetning for Fjord1.
Overtakelsen av fergeruten har imidlertid ikke gått knirkefritt.
Allerede i oktober i fjor meldte Sysla om de første leveringsforsinkelsene av de fem gasselektriske hybridfergene (LNG) som skal betjene biler og passasjerer på Halhjem-Sandvikvåg. Torghatten måtte derfor leie inn reserveferger, og siden Torghatten overtok fergesambandet har det vært propelltrøbbel, grunnstøting og forsinkede ferger.
