I den ene studien, som er publisert av Science Direct og satt sammen av forskere fra seks land, kommer det fram at Europa har plass til 11 millioner vindturbiner, nok til å produsere mer strøm enn verden forventes å bruke i 2050, melder NRK.
Det Norge, Russland og Tyrkia som kommer best ut med hensyn til potensial til lands, der de beskrives som land med «lite vindenergi og store vindressurser – og masse plass».
Havvind så det suser
En annen rapport, Global Offshore Wind Market Report, lanseres onsdag av Norwegian Energy Partners under NORWEP Energy Conference. Ifølge den rapporten vil havvind i verden øke kraftig som energiressurs de kommende årene, i snitt med 24 prosent i hvert av de neste fem årene.
Det vil i så fall innebære at en forventet installert kapasitet på 35 gigawatt i slutten av 2019 vil kunne være 85 gigawatt i 2024.
– Dette er raskere vekst enn tidligere forventet, og en sammenligning med tidligere rapporter viser en akselererende markedsvekst, skriver sjef for NORWEPs arbeid med havvind og solenergi, Jon Dugstad i en epost til NTB.
Les også: Equinors klare tale: Sats på havvind nå, ellers kan det være for sent
Muligheter
Ifølge Wind Europe kom i går 4,2 prosent av norsk energi fra vind, alt fra land, og havvind har til nå kostet mer å produsere enn det har vært verdt.
Nå nærmer imidlertid kostnaden for havvind seg kraftprisen i markedet. Prisen på kraft produsert av havvindturbiner i Europa er ifølge NORWEP konkurransedyktig i stadig flere prosjekter. Større turbiner med høyere tilgjengelighet, nye kraftkabler, redusert installasjonstid og innovative vedlikeholds-løsninger bidrar til lavere kostnader, påpeker Dugstad, som mener det gir store muligheter for Norge.
– I det raskt voksende markedet for havvind er behovet stort for leverandører med ekspertise fra offshore energivirksomhet slik vi kjenner det fra Norge. Det gir store muligheter for utvikling av en sterk norsk leverandørindustri for havvind, og vi tror norsk industri kan eksportere varer og tjenester til havvind for nærmere 50 milliarder kroner i et 10 års perspektiv, sier han.
Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Lerøy Seafood Group hadde en omsetning på 5,34 milliarder kroner i andre kvartal, sammenlignet med 5,04 milliarder kroner i samme kvartal i fjor.
Selskapet overrasker dermed positivt når det gjelder omsetning, men skuffer på resultatet.
Driftsresultatet endte på 774 millioner kroner, ned fra 1 milliard i samme kvartal i fjor, opplyser selskapet onsdag.
På forhånd var det ventet at Lerøy ville levere et justert driftsresultat på 805 millioner kroner, ifølge TDN Direkt.
Lavere pris og høyere uttakskostnader
Lavere inntjening i Havbruk, drevet av lavere prisoppnåelse og høyere uttakskostnader er de viktigste årsakene til resultatfallet, skriver selskapet.
Ekskludert inntjening fra Villfangst, gir dette et driftsresultat per kilo før biomassejustering på 19,0 kroner, ned fra 23,4 kroner i samme periode i 2018.
– Konsernets inntjening i andre kvartal har vært som vi forventet ved inngangen til kvartalet. Men vi vet at potensialet i forretningen vår er høyere, og at konsernets dyktige ansatte jobber iherdig for å ta det ut, sier konsernleder Henning Beltestad.
Algeoppblomstring
Lerøy peker på at de har opplevd en betydelig oppblomstring av toksiske alger i regionen hvor Lerøy Aurora har sine anlegg utenfor Tromsø, samtidig som det i første kvartal 2019 var brann i smoltanlegget til Lerøy Aurora som førte til et tap på 2,6 millioner smolt, noe som har påvirket kostnadsbildet.
For første halvår 2019 rapporterer konsernet en omsetning på 10,09 milliarder kroner, sammenlignet med 10,04 milliarder i tilsvarende periode i fjor.
Driftsresultatet før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler i første halvår 2019 var 1,46 milliarder kroner mot 1,96 milliarder i samme periode i fjor.
Resultat før skatt og verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler i første halvår 2019 var 1,52 milliarder kroner ned fra 2,04 milliarder i samme periode i fjor.
Onsdag slapp det John Fredriksen-dominerte oppdrettsselskapet resultatene for andre kvartal. Dette er det beste andre kvartalet noensinne for oppdrettsgiganten.
Mowi, tidligere kjent som Marine Harvest, hadde et operasjonelt driftsresultat på 211 millioner euro i andre kvartal, opp fra 175 millioner euro i samme periode i fjor.
Det var på forhånd ventet at selskapet ville levere et operasjonelt driftsresultat på 208 millioner euro, ifølge E24.
– Dette var et godt kvartal for Mowi med 26 prosent økning i slaktevolum sammenlignet med samme kvartal i fjor. Det var også gjennomgående solid drift. Kostnadene synker i flere av oppdrettsregionene. På samme tid er salget av både fôr og videreforedlet fisk rekordhøyt, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog i en børsmelding.
Slakter mer fisk
Slaktevolumet i andre kvartal økte fra 78 346 tonn fra samme periode i fjor til 98 483 tonn. Mowi beholder dermed prognosen om et slaktevolum på 430 000 tonn i 2019. Bare i Skottland og Chile klarte Mowi å bedre driftsresultatet per kilo sjømat.
Både i Norge og i Canada falt imidlertid driftsresultatet per kilo laks.
I Norge endte det operasjonelle driftsresultatet per kilo sjømat på 2,45 euro, ned fra 2,56 euro per kilo i andre kvartal 2018.
I Chile økte resultatet per kilo fra 1,86 til 1,87 euro, mens det i Skottland økte fra 2,38 til 2,92 euro.
På forhånd var det ventet et kvartalsutbytte på 2,65 kroner per aksje, ifølge TDN Direkt, men styret har besluttet å holde utbyttet uendret fra første kvartal på 2,60 kroner.
De siste årene har oljebransjen opplevd sviktende rekruttering. Samtidig vil halvparten av de ansatte i Equinor gå av med pensjon innen ti år.
Nå ser trenden ut til å ha snudd. I år mottok Equinor nesten 1700 søknader fra hele landet til om lag 150 lærlingplasser.
Dette er det høyeste søkertallet på fem år.
Forrige uke var lærlingene som slapp gjennom nåløyet samlet på Flesland for å ønskes velkommen i Equinor. De skal jobbe offshore og på landanlegg, blant annet som industrimekanikere, energioperatører og som lærlinger i kjemiprosessfaget.
Fakta
Forlenge
Lukke
Lærlingplasser i Equinor
1673 personer søkte lærlingplass i 2019. Dette er en økning på 24 prosent fra 2018.
Blant søkerne var 221 kvinner, noe som utgjør en økning på 19 prosent.
Søkerne kommer fra 18 fylker.
151 lærlinger har nå fått tilbud om lærlingplass, 35 kvinner og 116 menn.
Equinor har til enhver tid 300 lærlinger.
Det var fullt i salen på Scandic Flesland da de nye lærlingene ble ønsket velkommen i Equinor. Foto: Arne Reidar Mortensen/Equinor.
– Gleder meg til å lære
17 år gamle Turid Elin Tjoland fra Tysvær er en av 35 kvinnelige lærlinger i årets kull.
På selveste 18-årsdagen setter hun kursen mot Gullfaks A, hvor hun skal være lærling i kjemiprosessfaget.
– Det er dette som er drømmen min og det jeg vil jobbe med. Jeg er stolt over utdanningen min, og gleder meg til å lære masse, sier hun til Sysla.
I løpet av de to neste årene venter 16 turer til Gullfaks A. Tjoland er forberedt på å tilbringe både bursdager og høytider borte fra familie og venner, og forteller at mulighetene til å videreutdanne seg i selskapet var en av grunnene til at hun søkte lærlingplass i Equinor.
– Vi vil fortsatt være avhengige av olje og gass, og det vil være jobb på Johan Sverdrup i 50 år fremover. Samtidig har Equinor mye makt til å kunne påvirke utslipp i tiden fremover, sier hun.
– Gode muligheter for fast jobb
Irene Rummelhoff, som er øverste sjef for markedsføring, midstrøm og prosessering i selskapet, representerte konsernledelsen under møtet med de nye lærlingene.
Hun mener de har gode sjanser for å bli tilbudt fast jobb når lærlingtiden er over.
– De siste to årene har vi vært priviligerte. Selv om det er hard kamp om lærlingene i bransjen, kan vi velge fra øverste hylle, sier Rummelhoff til Sysla.
Hun tror det høye aktivitetsnivået i bransjen har gjort lærlingplassene mer attraktive, men tror også navnebyttet kan ha hatt en positiv effekt på søkertallene.
– Jeg tror folk opplever at vi genuint ønsker å utvikle oss i en mer fremtidsrettet og fornybar retning, sier Rummelhoff.
Irene Rummelhoff mener lærlingene har gode muligheter for å få fast jobb hvis de gjør en god jobb i læretiden. Foto: Arne Reidar Mortensen/ Equinor.
Kun en energioperatør
Det er imidlertid kun én av de 151 lærlingplassene som er forbeholdt fornybar energi og havvind.
19 år gamle Daniel Pedersen Skaara er den eneste av søkerne som har fått lærlingplass som energioperatør. Han vil jobbe offshore, på Mongstad og med offshore vindprosjekter, der han sannsynligvis skal til Sheringham Shoal i Storbritannia.
– Jeg synes mulighetene til å jobbe internasjonalt virker spennende. To lærlinger som allerede er utplassert på Sheringham besøkte oss på Dalane videregående skole tidligere i år, og det de fortalte hørtes veldig interessant ut, forteller Skaara.
Les også: Equinor fikk 3000 søkere til 150 jobber
– Mye kan gjøres fra innsiden
I likhet med de andre lærlingene rundt bordet, håper han å kunne jobbe i bransjen resten av livet.
Selv om flere av dem har bekjente som streiket for klima tidligere i år, hindrer ikke dette dem fra å gå inn i bransjen.
– De største forandringene kan man gjøre fra innsiden, mener Jørgen Bråtveit (18) og får støtte fra Erik Nygård (19) og Erik Beckstrøm (19).
– Den livsstilen vi har vendt oss til i Norge, skyldes jo oljerikdommen. Selv om det er stort fokus på klima, tror jeg også det er mange som har vendt seg til en fin livsstil som ikke tenker over alt oljen faktisk benyttes til, mener Beckstrøm.
Hvordan oljebransjen skal klare å rekruttere unge i fremtiden har tidligere vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Fishglobe søkte i 2017 om totalt tre utviklingstillatelser på totalt 2340 tonn over en periode på fem år. Fiskeridepartementet har nå slått fast at de kun vil gi tillatelse til inntil to utviklingstillatelser.
Direktoratet har ennå ikke behandlet søknaden, men «finner likevel grunn til å vurdere behovet for det omsøkte antallet tillatelser».
Fishglobe er en globeformet, lukket flytende produksjonsenhet for oppdrett av fisk som er helt lukket i toppen. Selskapet hevder teknologien er designet slik at man enkelt kan ta ut deler av fisken når den nærmer seg slaktestørrelse, slik at tettheten reduseres og det dermed blir rom for videre påvekst med gjenstående fisk.
«FishGLOBE V6», som søknaden omhandler, vil være et fullskala matfiskanlegg som er dimensjonert for 2325 tonn fisk per enhet ved en tetthet på 75 kilo per kubikkmeter.
Mener to er tilstrekkelig
Fiskeridepartementet påpeker at de ikke kan tildele flere tillatelser enn det som kreves for å kunne foreta tilstrekkelig uttesting.
Mens Fishglobe mener det vil være behov for tre tillatelser for å utvikle og optimalisere de biologiske og økonomiske effektene av teknologien, mener imidlertid departementet at det ikke vil være nødvendig med en så høy biomassetetthet.
Les også: Slik ser fremtidens oppdrett ut
Fiskeridepartementet mener i stedet at det vil være tilstrekkelig å teste ut teknologien med en biomasse på 50 kilo per kubikkmeter, noe som tilsvarer to tillatelser på 780 tonn, totalt 1560 tonn fisk.
«Dette vil etter direktoratets syn gi svar på om konstruksjonen er egnet for en høy fisketetthet, selv om det ikke nødvendigvis gir svar på om konstruksjonen er egnet for planlagt tetthet ved maksimal biomassetopp», skriver departementet.
Første postsmoltanlegg døpes neste uke
Førstkommende mandag er det dåp av det første lukkede postsmoltanlegget til Fishglobe.
I oktober skal den lukkede merden etter planen fylles med 200.000 smolt på 100 gram. Dette anlegget utvikles uavhengig av utviklingstillatelser og skal driftes av Grieg Seafood Rogaland, om lag 100 meter fra land i Lysefjorden.
Endúr ASA fikk i andre kvartal en samlet omsetning på 141 millioner kroner, opp fra 35 millioner kroner i 2018.
Selskapet opplever dessuten kraftig vekst i driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) på 9,4 millioner kroner, opp fra -2,8 millioner kroner i 2018.
Det opplyser selskapet i en børsmelding fredag.
Resultat før skatt endte på positive 4,3 millioner kroner, mot negative 4,7 millioner i andre kvartal i 2018.
I februar skiftet Bergen Group navn til Endúr ASA og fikk ny hovedeier.
Ordrebok på 818 millioner
– Vi har på nytt levert et kvartal som viser lønnsomhet og fortsatt økning i aktiviteten i konsernet. Ambisjonene om videre vekst er fortsatt tilstede, sier konsernsjef Hans Petter Eikeland i en pressemelding fredag.
Ved utgangen av andre kvartal var ordreboken på 818 millioner kroner.
Konsernsjefen er fornøyd med at konsernet i andre kvartal kan vise til økt omsetning og bedre resultat, men uttaler at konsernet fremdeles ser et vekstpotensial innenfor alle de tre segmentene Energy, Maritime og Aqua.
– For Endúr ASA vil det være viktig å prioritere tiltak som kan øke selskapenes attraktivitet og konkurransekraft i de markedene der en allerede har etablerte posisjoner. Samtidig vil det være et sterkt fokus på løpende justeringer av eksisterende drift for å sikre den ønskede lønnsomhetsgraden, sier Eikeland.
Oppe på dekk rusker en svak bris i håret til Sebastian Bringsværd. Det er blitt mye vind på ham i dag, men det er han vant med, skriver Aftenbladet.
Bringsværd leder Equinors arbeid med flytende havvind. Nå har han akkurat kommet med en statusrapport på et arrangement på kailiggende Statsraad Lemkuhl under Arendalsuka, etter å ha gjort det samme på et annet arrangement noen timer tidligere.
Beskjeden fra Equinor og Bringsværd er klar til de som ser for seg at Norge bør satse på havvind nå.
– At ordningene for dette kommer på plass nå, er helt avgjørende for at Norge skal kunne være med på dette. Det er krystallklart. Internasjonalt er trykket så stort på flytende havvind nå, så dette kommer. Hvis Norge ikke er med nå, risikerer vi at toget har gått, sier Bringsværd.
Han opplever stor interesse for havvind under Arendalsuka. Sebastian Bringsværd og Equinor håper på å levere på mer enn bare snakk. Foto: Jarle Aasland.
Tror på havvind for plattformer
Bringsværd har spennende dager i Equinor om dagen. Han gleder seg over at det flytende havvindprosjektet Hywind Scotland etter to år leverer bedre resultater enn noe vindanlegg til havs som Equinor kjenner til i verden. Og så venter Bringsværd spent på om Enova vil støtte det norske søsterprosjektet Hywind, hvor elleve flytende havvindmøller skal gi energi til plattformene på feltene Snorre og Gullfaks.
Equinor har søkt om 2,5 milliarder kroner, fordelt over flere år. En avgjørelse om prosjektet vil få avgjørende statsstøtte er ventet i løpet av høsten og Equinor og de andre partnerne i prosjektet skal ta en investeringsbeslutning i år.
Da må tre ting på plass. Enova-støtten er en, kostnadsreduksjoner en annen, ti tillegg må det være enighet i blant eierne av feltene (lisenspartnerne) om en endelig investeringsbeslutning.
Les også: Hywind Tampen-utbygging kan gi 3000 arbeidsplasser.
Resultatene fra Skottland, hvordan prosjektet er blitt utviklet videre og et tett samarbeid med Enova, gjør at Bringsværd er optimistisk for at Hywind Tampen – de flytende vindmøllene som skal gi strøm til olje- og gassplattformene – skal bli noe av.
– Vi har hatt noen tøffe ambisjoner, for eksempel at kostnadene skal kuttes med opp mot 40 prosent. Det står vi ved, men det viktigste er at vi viser at vi klarer å øke produksjonen, få større turbiner og flere enheter og at det totalt gir en kostnadsreduksjon. Så langt ser det positivt ut, sier Bringsværd.
Er Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Havvind trenger subsidier
Like før sommerferien la regjeringen ut et forslag om å åpne områder for havvind. For at Equinor skal satse på mer havvind hjemme i Norge, blir det endelige resultatet her viktig. Og Equinors havvindsjef er klar på hva han må mener må skje for at flytende havvind kan bli en ny industrisatsing i Norge. For det første har utviklingen kommet så langt – Hywind-utviklingen til Equinor har selv nesten 20 år lang historie – at bransjen nå er kommet forbi behovet for at teknologien må testes i demonstrasjonsprosjekter.
– Det vil vi være veldig tilbakeholdne med å støtte. Vi har ikke noe tro på det. Det er å trå vann, sier Bringsværd.
Les også: Vil ikke etablere eget statlig selskap for havvind
Nå er det snakk om å ta neste steg, inn i kommersialisering og industrialisering. Og da er det snakk om å få avklart hvilke rammebetingelser som gjelder – for eksempel skattemessige spørsmål – og visshet om at det er en forutsigbarhet for en slik satsing.
– Det vi trenger nå er store prosjekter innen flytende havvind, for da kan vi få kostnadene ned. Et marked her hjemme vil være viktig for at vi og andre norske bedrifter kan satse på dette, og også lykkes ute i verden. Norge har fantastiske vindressurser, og de kan vi hente og etter hvert tjene penger på.
– Og subsidier vil være en del av rammebetingelsene?
– Det er helt at det må et element av støtte til hvis dette skal realiseres i den tidsrammen vi har nå. Sammen med den flytende havvindustrien har vi satt oss som mål at flytende havvind skal være konkurransedyktig med andre energikilder i 2030, sier Bringsværd.
Les også: Slik kan vindmøller til havs bli et nytt industrieventyr
Det familiedrevne verftet i Sogn og Fjordane fikk store skader etter uværet som herjet Vestlandet for to uker siden.
Flere hundre kubikk stein, slam og vann trengte seg inn i verftets produksjonslokaler da elven som går bak bygningen trengte seg inn i lokalene.
Tross store skader, har verftet nå startet opp deler av produksjonen igjen.
– Vi står han av. Selv om vi har et stort opprydningsarbeid foran oss, har vi gradvis begynt å ta opp igjen noe av produksjonen på båtene som er under utrustning. Enkelte avdelinger i anlegget er ikke-fungerende, så det blir fortsatt en stund til vi er tilbake i full produksjon, sier daglig leder Tor Øyvin Aa til Sysla, og legger til at han håper bedriften er tilbake i normal produksjon om to måneders tid.
Verftet, som har 170 ansatte, hadde stengt på grunn av ferieavvikling da elvemassene traff bygget. Det var derfor ingen i lokalene da uværet rammet hjørnesteinsbedriften.
Store steinmasser traff verftet. Foto: Brødrene Aa
Må permittere ansatte
Som følge av skadene har verftet foreløpig permittert et 20-talls ansatte.
– Allerede i forrige uke måtte vi permittere en del ansatte. Denne uken er det flere som kommer tilbake etter ferie som vi må permittere, men vi tar inn folk etter hvert som anlegget er oppe og går igjen, forteller Aa.
Mange av de ansatte i hjørnesteinsbedriften bor i området. Aa forteller at hendelsen naturlig nok preger lokalsamfunnet.
– Alle er jo opptatt av det som har skjedd, forteller han.
Flytter deler av produksjonen
I 2017 kjøpte Brødrene Aa Fjord Bases anlegg i Eikefjorden og overtok driftsselskapet Norwegian Marine.
– Heldigvis har vi dette anlegget nå. Vi vil nå flytte deler av produksjonen hit for å komme i gang igjen raskest mulig, forteller Aa til Sysla.
Hjørnestensbedriften har også inngått en avtale med forsikringsselskapet om at ansatte kan delta i deler av opprydningsarbeidet.
Skader for rundt 50 millioner
Aa har ennå ikke full oversikt over skadeomfanget, men anslår at det er skader for rundt 50 millioner kroner.
Da elvemassene trengte seg inn i bygningen var det tre båter under produksjon. Disse kom imidlertid uskadet fra steinmassene.
– En del av utstyret fikk skader og må kjøpes inn på nytt, blant annet en batteripakke. Dette er veldig kostbart, så vi må avvente og se hvor store skadene er på batteripakken, og hvor mye som kan reddes. Dette er utstyr med veldig lang leveringstid, forteller Aa.
Forsinkede leveranser
Den første båten skulle etter planen leveres til Kina allerede i oktober. De to andre båtene skulle leveres i januar og mars.
– Det blir nok en forsinkelse på tre til fire uker på den første leveransen. Avhengig av skadene på batteripakken, er det kanskje tidsfristen i mars som er mest kritisk.
Det familieeide Hyen-verftet ble startet i 1947 av brødrene Olav Aa og Bertel Aa, og var først i verden med ferger laget av karbonfiberkompositter.
De siste årene har Brødrene Aa fått internasjonal oppmerksomhet for skipene «Vision of the Fjords», som er verdens første hybridskip i hydrokarbon og «Future of the Fjords», som er helelektrisk.
«Flytende vind er i dag dyrere enn bunnfast vind, men vil i løpet 5–10 år nå samme kostnadsnivå som bunnfast», skriver ingeniørselskapet Dr.techn. Olav Olsen i en uttalelse til Olje- og energidepartementer (OED).
– Jeg tror det kan bli billigere også, sier Trond Landbø, som er ansvarlig for selskapets Fornybar-satsing i Dr.techn. Olav Olsen AS.
Fra olje til vind
Selskapet, som har 90 ansatte på Lysaker utenfor Oslo og i Trondheim, spilte en sentral rolle da condeep-plattformene ble bygget fra midten av 1970-tallet. Selskapet har ikke bare designet Troll A, men ifølge Landbø, vært involvert i de fleste betongplattformene i verden – målt i betong.
De siste årene har selskapet brukt erfaringen fra offshore olje og gass prosjekter har nå flere forskjellige konsepter og tekniske løsninger for offshore vind.
Et av offshore-konseptene en stjerneformet, delvis nedsenkbar flytekonstruksjon som kan taues med tårn og turbin installert. Konseptet kan bygges både i betong og stål, samt som en hybridløsning, ifølge selskapet.
2. juli var en derfor en merkedag. Olje- og energidepartementet ba om innspill til sitt forslag om å åpne to havområder utenfor Karmøy og Hammerfest til fornybar energiproduksjon.
– Jeg tror jeg var førstemann som svarte på høringen. Vi må utnytte vindressursene og utvikle industrien. Flytende havvind er det som egner oss best for oss, det er skreddersydd for norsk industri, sier Trond Landbø, som er ansvarlig for selskapets Fornybar-satsing.
– Lønnsomt om få år
– Å bygge ned kystnære strøk med vind i noen av de mest verdifulle områdene vi har, bør vi ikke gjøre. Og bunnfaste turbiner er ikke så aktuelt, sier Landbø.
Olav Olsen AS argumenterer slik for at flytende havvind kan blir lønnsomt om ikke altfor mange år:
1. «Flytende vind har større potensial i forhold til turbinstørrelser (kan sammenstilles komplett ved land), og større potensial i forholdt til å redusere kost gjennom standardisering og industrialisering (slipper å tilpasse hvert fundament for variasjoner i bunnforhold og vanndyp)».
2. «Bare i løpet en håndfull demo-turbiner har man klart å komme betydelig ned i kostnader. Dette vil eskalere når man starter masseproduksjon og får bygget fabrikker som kan optimaliseres for samlebåndsproduksjon».
Wintershall Dea har startet boringen av de fire produksjonsbrønnene til Dvalin-feltet i Norskehavet. Det skriver selskapet i en pressemelding mandag.
Siden april har det vært høy aktivitet med installasjon av rørledninger på 400 meters havdyp på Dvalin-feltet, rundt 260 kilometer nordvest for Kristiansund.
Wintershall Dea er operatør for Dvalin som er en undervannsutbygging tilknyttet den Equinor-opererte Heidrun-plattformen 15 kilometer nordvest for feltet.
I juli ble den 3500 tonn tunge gassbehandlingsmodulen ferdigstilt på Aibels verft i Haugesund.
Forrige helg ble den løftet om bord på Heidrun-plattformen i Norskehavet, hvor den skal ta imot produksjonsstrømmen fra de fire brønnene.
Gassen fra Dvalin blir transportert til Heidrun via en 15 kilometer lang rørledning, før den blir videretransportert til Polarled og gassterminalen i Nyhamna. Herfra blir gassen sendt ut til markedene i Europa via Gasled.
De fire produksjonsbrønnene som nå er påbegynt, blir boret til reservoaret som ligger 4500 meter under havbunnen.
Produksjonsstart på feltet vil starte i 2020.
– At vi avslutter sommeren med å starte boringen av fire produksjonsbrønner på Dvalin-feltet, viser tydelig at vi har tro på norsk sokkel og at vi er villige til å investere både i kompetanse og penger for å nå målene våre, sier Hugo Djikgraaf, CTO i Wintershall Dea i en pressemelding.
