Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er blitt orientert om de fransk-britiske planene om en militær innsats for å sikre trygg ferdsel gjennom Hormuzstredet. Det opplyser statssekretær Tone Skogen i Forsvarsdepartementet. – Forsvarsministeren ble i går ettermiddag, som en av flere europeiske forsvarsministre, kontaktet av sin britiske kollega og orientert om de fransk-britiske planene for å øke sikkerheten for skipsfarten i Persiabukta, sier hun til NTB. Britene har varslet at Norge vil få mer informasjon om planene. Tidligere har regjeringen fått en henvendelse fra USA om et engasjement i Persiabukta for å bedre sikkerheten for internasjonal skipsfart. Hvordan Norge skal svare, er under vurdering. Europeisk-ledet eskorteordning – Norge søker mer informasjon om planene for å danne et godt beslutningsgrunnlag. Eventuelle norske bidrag vil behandles på ordinær måte, og Stortinget vil bli konsultert på vanlig måte, sier Skogen. Den britiske utenriksministeren Jeremy Hunt skisserte mandag planer om en europeisk-ledet eskortetordning for å sikre skipsfarten i området. Hunt understreket da at Storbritannia ikke stiller seg bak USAs linje om å legge «maksimalt press» på Iran. Får støtte fra flere land Tirsdag ble det kjent at Frankrike, Italia og Danmark støtter Storbritannias plan om en eskorteoperasjon i Persiabukta. Støtten fra de tre landene står i skarp kontrast til den lunkne mottakelsen som europeiske allierte ga USA da Washington tok til orde for en lignende idé i forrige måned. Argumentet den gang var at europeiske land fryktet de ville bidra til å forverre spenningen mellom USA og Iran. – Storbritannias anmodning, fremfor USAs, gjør det enklere for europeerne å stille seg bak dette, sier en høytstående EU-diplomat til Reuters. – Frihet til å navigere er avgjørende, og dette er separat fra USAs kampanje om å legge maksimalt press på Iran, uttaler vedkommende. Storbritannias forslag omfatter verken EU, NATO eller USA direkte, opplyser tre høytstående EU-diplomater etter tirsdagens møte, som var det første formelle EU-møtet etter at britenes utenriksminister Jeremy Hunt la fram sin plan i Parlamentet mandag. Iransk svar Initiativet kommer etter at styrker fra den iranske Revolusjonsgarden sist fredag oppbrakte to tankskip i Hormuzstredet. Det ene, den Liberia-registrerte supertankeren Mesdar, fikk seile videre etter kort tid. Det andre, det svenskeide, britiskregistrerte tankskipet Stena Impero, ble tatt i arrest og brakt til havn i Bandar Abbas i Iran. Iranske tjenestemenn oppga først at en angivelig kollisjon med en fiskebåt var årsaken til at Stena-skipet ble oppbrakt. Representanter for det iranske Vokterrådet uttalte imidlertid lørdag at aksjonen var et svar på britenes oppbringing av den iranske supertankeren Grace 1 ved Gibraltar 4. juli. Ønsker ingen konfrontasjon Saken har vakt skarpe reaksjoner i europeiske land, men de europeiske allierte er lite villige til å legge seg på samme harde linje som USA overfor Iran. Hunt understreket mandag at London ikke har til hensikt å konfrontere Iran, til tross for at landet tar til orde for en militær innsats. Tysklands utenriksminister Heiko Maas har også uttalt at det ikke bør tas skritt i retning av en opptrapping. Verken Tyskland, Storbritannia eller Frankrike vil følge USAs tilnærming overfor Iran, sa han mandag.

– Markedet er fremdeles krevende for offshorerederiene når det gjelder inntjening. Selv om vi har sett en endring i markedet den siste tiden, er det langt fra friskmeldt, sier driftsdirektør i Bømlo-rederiet Eidesvik, Jan Lodden til Sysla. Aksjekursen til Eidesvik Offshore har rast de siste årene. I fjor tapte Bømlo-rederiet 317 millioner kroner. I likhet med de andre aktørene i bransjen, har inntjeningen falt så lavt at Eidesvik har måttet ta av kontantene for å betale renter og avdrag. For første gang siden 2016 har rederiet nå tatt alle forsyningsskipene sine ut av opplag. – Heldigvis er markedet litt bedre i år enn i fjor, sier Lodden. Måtte selge skip Gjennom oljekrisen har Bømlo-rederiet hatt tre av totalt ni forsyningsskip i opplag. Det har vært tøffe år for rederiet, som underveis har besluttet å selge forsyningsskipet «Viking Nereus», samt «Viking Dynamic», som rederiet hadde på management. I sommer ble imidlertid det siste forsyningsskipet tatt ut av opplag. Da hadde «Viking Athene» lagt i opplag siden 2016, mens «Viking Lady» hadde lagt i opplag fra 2016 til februar 2018. Lodden mener det er langt igjen før markedet kan friskmeldes. – Selv om ting ser litt lysere ut nå, kjemper vi dag for dag for å overleve. Går vi ni måneder tilbake hadde vi bare kontrakter på to av totalt syv forsyningsskip inn i 2019. Nylig fikk «Viking Avant» forlenget kontrakt med Equinor for tre år fra 1. januar 2020. Ytterligere tre forsyningsskip har nylig fått lengre kontrakter for å støtte rammekontrakten som Bømlo-rederiet har fått med Aker BP. – Kontraktene med Aker BP har noe lenger horisont enn det vi har sett hittil i oljekrisen med tolv måneder på to av skipene og seks på det tredje, forteller Lodden. Hele rederiet er verdt mindre enn det kostet å bygge denne båten  Han forteller at styret trolig hadde sagt nei så sent som i januar til å ta «Viking Athene» ut av opplag. – Utover våren har vi sett at aktiviteten har tatt seg opp, og at det er etterspørsel av tonnasje. For norsk sokkel skal riggaktiviteten opp fra 24 enheter til 30–31 enheter i inneværende år, og det betyr flere muligheter for oss, sier Lodden. Frykter utenlandske aktører kan kjøpe opp rederier Dersom ikke inntjeningen blir bedre, frykter imidlertid Lodden at flere norske offshorerederier står i fare for å bli kjøpt opp av utenlandske aktører. – Vi har fått til en refinansieringsavtale ut 2022, og hvis ikke inntjeningen øker innen den tid, må vi ta en ny runde med bankene og aksjonærene våre, sier han. Lodden mener at store aktører som Equinor også må ta en del av ansvaret for at de norske offshorerederiene skal overleve. – Når Equinor har så stor andel av markedet må de også ta ansvar og være bevisst på hvordan de behandler leverandørkjeden sin, dersom de ønsker å beholde leverandørene sine de neste ti årene. I Sysla-podkasten Det vi lever av diskuterer driftsdirektøren fremtiden for norske offshorerederier med sjefen for Marine i Equinor, Morten Sundt. Hvordan offshorerederiene skal klare å møte bærekraftsmålene i årene fremover er også tema i denne episoden. Du kan høre hele podkasten her:

Abbas Ali Kadkhodaei omtaler aksjonen som en «gjensidig handling» i en uttalelse til det iranske nyhetsbyrået Fars. Det mektige Vokterrådet uttaler seg sjelden om statsanliggender, men når det gjør det, anses uttalelsene for å reflektere synet til Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei. Det London-registrerte skipet ble stoppet av den iranske Revolusjonsgarden i Hormuzstredet fredag og ble ført til havnebyen Bandar Abbas. Myndighetene opplyste først at skipet skulle undersøkes etter å ha kollidert med en fiskebåt, men fra Vokterrådet kommer det altså en annen forklaring. Mange har satt de to hendelsene i sammenheng, men det er først nå en offisiell kilde i Iran har gjort det. En supertanker som også ble oppbrakt fredag, fikk seile videre etter kort tid. Det gjorde ikke det britiskregistrerte fartøyet. EU bekymret Spenningen i området, særlig i farvannet ved Hormuzstredet, er svært høy. I en uttalelse lørdag slutter EU seg til dem som advarer. – I en allerede anspent situasjon bringer denne utviklingen med seg risiko for ytterligere eskalering og undergraver det pågående arbeidet med å dempe spenningen, heter det. EU ber om at skipet og mannskapet løslates umiddelbart og at navigasjonsfriheten respekteres til enhver tid. EUs utspill kommer etter at Tyskland og Frankrike tidligere lørdag ba Iran om å umiddelbart løslate det svenskeide tankskipet som fredag ble oppbrakt av Irans Revolusjonsgarde. – Oppbringingen av det London-registrerte tankskipet Stena Impero er en ytterligere farlig forverring av en allerede spent situasjon, heter det i den tyske uttalelsen. Tyskland og Frankrike fordømmer Irans arrest. Går bra med besetningen Skipet har 23 personer om bord med en besetning av russiske, latviske, indiske og filippinske sjøfolk. De var lørdag i indirekte kontakt med rederiet Stena Bulk, via en forsikringsrepresentant som fikk komme om bord. Stena Bulks administrerende direktør Erik Hånell sier til nyhetsbyrået TT at det står relativt bra til med dem. – Det var en indirekte kontakt som bekreftet at det går bra med dem, noe som er en positiv nyhet for oss. De er det viktigste vi har. Men vi ønsker selvfølgelig direkte kontakt også, sier Hånell. Hunt skuffet Den britiske utenriksministeren Jeremy Hunt opplyser i en Twitter-melding at han har fortalt den iranske utenriksministeren at han er «ekstremt skuffet» over det som har skjedd. Han viser til at utenriksminister Javad Zarif forrige lørdag forsikret ham om at Iran ville dempe spenningen i området. – Dette må gjøres om til handlinger, ikke ord, hvis vi skal finne en løsning. Britisk skipstrafikk må og vil bli beskyttet, sier Hunt. Iranske myndigheter har reagert sterkt på arresten av et iransk skip i Gibraltar. De har omtalt hendelsen som sjørøveri. Grace 1 ble stanset av den britiske marinen 4. juli, mistenkt for frakt av olje til Syria, i strid med EUs sanksjoner mot landet. Skipet har fortsatt seilingsforbud og ligger i arrest i Gibraltar. Britene advarer Britiske myndigheter advarte lørdag britiske fartøy mot å ferdes i Hormuzstredet. – Skipene bør holde seg borte fra området inntil videre, sier en talskvinne for den britiske regjeringen, ifølge BBC. Utenriksminister Hunt har tidligere sagt at det vil få «alvorlige konsekvenser» dersom Iran ikke løser situasjonen raskt, men understreker at britene vil konsentrere seg om å bruke diplomatiske metoder. Også regjeringene i India og Filippinene sier de jobber med å få Iran til å løslate statsborgere fra de to landene som befinner seg på båten.

Etter at krigsskipet kolliderte med det 250 meter lange tankskipet i Hjeltefjorden, startet en av de mest omfattende bergingsoperasjonene noensinne her til lands. I tillegg til Forsvarets egne folk, var en rekke private aktører involvert i sikringen og hevingen av skipet, en operasjon som i mai i år ble anslått å koste 726 millioner kroner. Ett av de private selskapene som var involvert i arbeidet, er dykkerfirmaet IMC Diving som holder til på Kristiansholm i Bergen. I månedene etter kollisjonen hadde de om lag 20 ansatte som rullerte i turnus på havaristedet. – Hele jobben i seg selv var spesiell. Det er jo en tragisk hendelse, sier daglig leder Jørn Oksnes. Rekordresultat 24 timer i døgnet syv dager i uken dykket de på Ågotnes. Det bidro til rekordhøye inntekter og resultat i 2018. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); Til sammen dro selskapet inn over 68 millioner kroner i fjor – 12 millioner mer enn året før. Omsetningen er en knapp million høyere enn i 2010, som var forrige toppår. Selv om utgiftene også økte, satt de igjen med rekordresultat på slutten av året: Resultatet før skatt var på over 16,5 millioner, 10 millioner mer enn året før. – Arbeidet med KNM «Helge Ingstad» var en bidragsyter til selskapets gode resultat på lik linje med våre øvrige kunder. Omsetningen knyttet til «Helge Ingstad» ble høy da det var aktivitet 24/7 over en måned i 2018, sier Oksnes. Ikke mer gullkantet enn vanlig Det fremkommer ikke hvor mye av rekordinntektene som kom fra arbeidet med KNM «Helge Ingstad». Fakta Forlenge Lukke KNM «Helge Ingstad»-havariet Krigsskipet kolliderte med det 250 meter lange tankskipet «Sola TS» i Hjeltefjorden natt til 8. november i fjor. Krigsskipet til over fire milliarder kroner sank like nord for Sture-terminalen på Ågotnes få dager seinere. Aksjonen for å sikre og heve skipet er blant de mest omfattende som er gjennomført her til lands. Søndag 3. mars i år var vraket av KNM «Helge Ingstad» tilbake på Haakonsvern orlogsstasjon. Det er fortsatt ikke kjent nøyaktig hvor mye aksjonen med å sikre og heve vraket kostet. Forsvaret har besluttet å ikke sette fregatten i stand igjen. – Det var en jobb som kom utenom det andre som var planlagt. Vi måtte bemanne opp med en del folk. Når vi må inn med så mye mannskap, bidrar det til at tallene blir høyere. Det er i utgangspunktet 22 ansatte i selskapet. Under «Helge Ingstad»-aksjonen måtte Oksnes leie inn cirka 10- 15 frilansdykkere for å opprettholde produksjonen. HEVET: Fregatten ble fraktet til Haakonsvern på en lekter etter at den var hevet. Foto: Bård Bøe (arkiv) Kontrakten skal ikke ha vært mer gullkantet enn vanlig, ifølge Oksnes. – Den var standard. Ratene var markedsmessige, og i tråd med det andre kunder blir belastet. Men når du jobber 24 timer i døgnet syv dager i uken blir det mange timer, sier han. Brorparten av inntektene kom i år I mars i år ble fregatten hevet og fraktet til Haakonsvern. Siden sikrings- og hevingsarbeidet skjedde mellom november i fjor til mars i år, vil mesteparten av pengene som er utbetalt for jobben komme på regnskapene for 2019. Dermed vil den totale regnskapsmessige effektene for selskapene som var involvert i aksjonen først være kjent på denne tiden til neste år. Boa Offshore, for eksempel, som fikk oppgaven med å heve fregatten for Forsvarsmateriell, har kun regnskapsført beskjedne inntekter i 2018. Polerer propeller og legger vannrør Selv om arbeidet med fregatten bidro til overskuddet i fjor, kom brorparten av inntektene til IMC Diving fra faste kontrakter. Kundene til dykkerfirmaet er alt fra oppdrettsselskaper til kommuner som Osterøy og Meland som skal legge nye rørledninger under vann, til cruiseskip som vil ha polert propellene eller skiftet en bunnventil mens de ligger til kai langs norskekysten. – Vi har vunnet gode kontrakter, og har fått på plass samarbeid med nye aktører. Nå snuser vi for eksempel på vindmøller utenfor kysten, sier Oksnes. – Vi har også en meget stabil stab og særdeles dyktige dykkere med opptil over 20 års erfaring. Selskapet han leder og eier cirka fem prosent av, har Fyllingen Maskin som største eier. Det selskapet er igjen heleid av FM Gruppen. Oksnes sier at en del av overskuddet vil gå til investeringer i nytt utstyr. Nye regler gjør at dykkerlagene må økes fra tre til fire ansatte, dermed må de også ansette flere folk.