Forfatterarkiv: Marianne Borchgrevink-Brækhus

Lakseselskap må betale nær 20 millioner i erstatning til 45 arbeidere

Lederne i laksepakkeriet på Sotra stiftet et nytt selskap på samme sted med samme kunder etter at de gikk konkurs. Men kun arbeiderne som ikke var organiserte i fagforeninger, fikk jobb i den nye virksomheten. De 45 arbeiderne følte seg diskriminert og stevnet laksepakkeriet for retten. Les også: 45 tidligere ansatte saksøker Sund Laksepakkeri: – Vi vil ha rettferdighet Arbeiderne krevde fast jobb, erstatning for tapt lønn og oppreisning for diskriminering. I den enstemmige dommen i saken mot Sund Laksepakkeri og Sund Laks, som falt fredag formiddag, har arbeiderne fått fullt medhold, skriver IntraFish. – Fagbevegelsen har fått fullt medhold i at motparten har brutt fortrinnsrett ved ansettelse etter konkurs, samt diskrimineringsforbudet mot fagorganiserte arbeidere, sier LO-advokat Fredrik Taarvig Wildhagen, som har ført saken sammen med kollega Edvard Bakke på vegne av de 45 fagorganiserte arbeiderne og Norsk Nærings og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). Til sammen er laksepakkeriet dømt å betale nesten 20 millioner i kroner i erstatning til de 45 arbeiderne, ifølge dommen. I tillegg er arbeiderne tilkjent mellom 200-300.000 kroner i erstatning, samt at den tidligere arbeidsgiveren må i tillegg betale alle sakskostnader, skriver NRK.

Algerammede lakseoppdrettere får øke produksjonen

I mai ble flere oppdrettsselskaper i Nordland og Troms hardt rammet av den giftige algeoppblomstringen som tok livet av enorme mengder oppdrettslaks. Ferske tall fra Fiskeridirektoratet viser at over 13.400 tonn laks gikk tapt under algeoppblomstringen, noe som utgjør et tap på over 800 millioner kroner. Analytikere har tidligere anslått at de tapte salgsinntektene trolig komme opp i over én milliard kroner. Produksjonsøkning over fem år Nå har Nærings- og fiskeridepartementet besluttet at de rammede selskapene kan øke produksjonen, skriver E24. – Det er viktig for å bevare arbeidsplasser i lokalsamfunn. Grepene vi tar er basert på møter med hvert enkelt selskap og næringen generelt for å finne en løsning flere kan leve med, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp). Fakta Forlenge Lukke Dette er «dødsalgen» Skadelig oppblomstring av planteplanktonet Chrysochromulina leadbeateri har forårsaket laksedød i Nordland og Troms. Algen er vanlig langs norskekysten, og flyter fritt i vannmassene. Villfisk svømmer vekk fra fjorden eller går dypere ved en slik oppblomstring, men oppdrettslaksen som står i merd har derimot ingen mulighet til å flykte, og fisken dør. Det er studier som tyder på at algearten skiller ut hemolytiske forbindelser. I kontakt med gjellene hos fisken fører dette til skader som kan resultere i at fisken ikke får tilstrekkelig med oksygen og til slutt dør. Ved moderate konsentrasjoner, før det blir dødelig, kan algene føre til at fisken endrer atferd. Den trekker til overflaten og snapper eller gaper. Kilde: Havforskningsinstituttet I dag har oppdretterne en maksgrense for hvor mye fisk de kan ha i merdene. Basert på oppdretternes tap gis de berørte oppdretterne dispensasjon til å øke produksjonen ut over dette de neste fem årene. Grunnen til at produksjonsøkningen kan tas ut over fem år, er for begrense miljøbelastningen og ivareta de små og mellomstore bedriftene, ifølge Nesvik. – De mindre aktørene ville ikke klart å øke produksjonen på samme måte på et år som de store. I tillegg må vi ta hensyn til at noen mistet smolt, mens andre mistet fisk som nærmet seg slaktevekt, uttaler fiskeriministeren til E24. Tror på lavere slaktevolum etter algeangrep 60 prosent kompensasjon Langt fra all fisken som døde var nær slakteklar vekt, noe som innebærer at det reelle tapet i potensiell markedsverdi er langt høyere enn de 13.400 tonnene som gikk tapt. Ordningen som nå innføres gjør at enkeltbedriftene kan kompenseres for 60 prosent av bruttotapet målt i tonn. – Det er sikkert noen som hadde sett for seg å få 100 prosent kompensasjon, men det er ikke hensiktsmessig med tanke på konkurransevridning og miljø, sier Nesvik til E24. Det er Fiskeridirektoratet som skal behandle dispensasjonssøknadene. – Dette må ikke tolkes som at myndighetene overtar den økonomiske risikoen som oppdrettere kan møte i andre situasjoner, som for eksempel ved sykdomsutbrudd. Oppdrettsnæringen bør ikke få forventninger om at det vil komme tilsvarende ordninger i fremtiden, sier fiskeriministeren i en pressemelding.

Britt Mjellem ny styreleder i Endúr Maritime

Endúr Maritime har valgt Britt Mjellem som ny styreleder i selskapet. Det kommer frem i en børsmelding fredag. Mjellem har omfattende erfaring fra både finans-, olje- og energisektoren,  og er hentet inn for å styrke selskapets strategiske ledelse i en fase der selskapet opplever sterkt vekst innenfor flere aktivitetsområder, skriver selskapet i en pressemelding. Mjellem kommer fra stillingen som styreleder i Anders O. Grevstad, og har blant annet nåværende styreposisjon i børsnoterte TTS Group ASA og tidligere styreverv i blant annet DOF ASA og Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS. Tett forhold til industrien I en kommentar til Sysla sier den nye styrelederen at hun er utrolig takknemlig for muligheten. – Industrien, og særlig skipsverftsindustrien, ligger hjertet mitt nært, og jeg har lange tradisjoner herfra, sier hun til Sysla. Mjellem har tette familiære og historiske bånd til den bergenske maritime industrien. Som en av fem døtre til Frantz Mjellem, mangeårig leder og medeier i det tradisjonsrike skipsverftet Mjellem & Karlsen, har Mjellem hatt en oppvekst preget av maritim bedriftskultur og industriutvikling, skriver selskapet i meldingen. Endúr Energy Solutions med klare vekstambisjoner for 2019 Den nye styrelederen ser frem til å arbeide med strategiske prosesser som kan gi selskapet innpass inn mot nye markedsområder og kundesegmenter. – Det har blitt gjort en formidabel jobb i Bergen Group, og nå senere i Endúr-systemet, som gir godt grunnlag til å vokse og ta strategiske posisjoner i markedet, sier hun til Sysla. I fjor høst ble det klart at Bergen Group og oljeserviceselskapet Endúr Fabricom skulle slås sammen. Senere skiftet det nye selskapet navn til Endúr. Hun mener Endúr Maritime på flere områder har klart å opparbeide seg et nasjonalt marked for sine tjenester. – Dyktige medarbeidere med solid kompetanse er avgjørende for videre vekst også inn mot andre områder, sier hun og viser blant annet til selskapets ferske rammeavtale med Equinor knyttet til motorvedlikehold på offshore-installasjoner som trådte i kraft i februar i år. Mjellem blir selskapets første kvinnelige styreleder. Positiv utvikling for selskapet I mai ble det kjent at Hans Petter Eikeland ble ny konsernsjef i Endúr ASA. Eikeland er svært godt fornøyd med å få Britt Mjellem om bord som styreleder i datterselskapet Endúr Maritime AS. -Endúr Maritime er nå inne i en positiv utvikling preget av vekst og økt lønnsomhet innenfor flere av selskapets markedsområder, både knyttet til det sivile og det militære markedet. Samtidig har vi klart å få innpass i nye segmenter, blant annet motorvedlikehold på offshore-installasjoner, sier Eikeland i pressemeldingen. – Britt Mjellem sin omfattende erfaring fra både finans- olje og energisektoren vil være viktig for oss i de strategiske vekstprosessene vi nå er inne i.

Nordlaks tror på lavere slaktevolum etter algeangrep

Nordlaks hadde i 2018 et årsresultat på 931 millioner kroner, opp fra på 99 millioner kroner i 2017. Høye laksepriser ga Nordlaks nær tre milliarder kroner i inntekter og et resultat før skatt på 1,15 milliarder kroner i fjor. Det opplyser selskapet i en melding omtalt i E24. Økte driftskostnadene – Nordlaks oppnådde et svært godt økonomisk resultat også i 2018. Det var noe lavere salgsinntekter og høyere driftskostnader, men på grunn av brønnbåtsalg og lavere finanskostnader, hovedsakelig på grunn av valuta, ble årsresultatet likevel høyere enn i 2017, sier konsernsjef Eirik Welde i Nordlaks. Konsernets salgsinntekter ble redusert med 123 millioner kroner til 2,788 milliarder kroner. Driftskostnadene økte på sin side med 112 millioner kroner til 1,770 milliarder kroner. Rammet av algeangrep Selskapet driver oppdrett av laks og ørret i 12 kommuner i Nordland og Sør-Troms, og var et av selskapene som i mai ble rammet av giftige alger. – På grunn algeoppblomstringen i vår har Nordlaks tapt mye av fisken som skulle slaktes fra november i 2019, så det blir neppe en oppgang i mengden slaktet fisk inneværende år, sier Welde. Styret har ikke satt av penger til utbytte i 2018.

Bakkafrost slaktet noe mindre i andre kvartal

Bakkafrosts slaktevolum endte totalt på 12.600 tonn i andre kvartal av 2019. Det kommer frem i en salgsoppdatering fra oppdrettsselskapet. Slaktevolumet var fordelt på 4.700 tonn fra «Farming West», mens 7.900 tonn var fra «Farming North». Dette er en liten nedgang fra 2018, da slaktevolumet var 12.900 tonn i tilsvarende kvartal. Fôrsalget for andre kvartal i 2019 var på 18.900 tonn. Bakkafrost legger frem sin kvartalsrapport 20. august.

Regjeringen vil utrede havvind utenfor Hammerfest

Regjeringen mener det bør utredes å etablere havvind i havområdet Sandskallen – Sørøya, utenfor Equinors industrianlegg på Melkøya, skriver VG. Dette er det tredje området regjeringen mener kan egne seg til havvindsanlegg. De to første som er foreslått, ligger utenfor kysten av Rogaland og Sørlige Nordsjø II. Ved å legge det tredje utenfor Hammerfest håper regjeringen at Equinor kan la seg friste til å elektrifisere terminalen som tar imot gassen fra Snøhvitfeltet. Dette anlegget alene står for rundt 2 prosent av alt CO2-utslipp i Norge årlig. Kan elektrifisere Melkøya – Vi mener et havvindsanlegg er interessant for å elektrifisere Melkøya og som en ekstra strømforsyningskilde i nord, sier statsminister Erna Solberg. Equinor har tidligere uttalt at selskapet er i ferd med å utrede mulighetene for elektrifisering av anlegget. Informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen, i Equinor sier de undersøker om det teknisk mulig og økonomisk bærekraftig å få det til. Les også: Regjeringen åpner for havvind rett utenfor Rogaland

«Kva vil Norge med havvind?»

Erna Solberg er intervjua i Sysla 26/6 om norsk havvind, der ho blant anna seier: – Vi kan ikke anta at havvind vil ha samme superprofitt som olje- og gassnæringen. Det er ingen av aktørane i havvindindustrien som trur at havvind vil ha same profitt som norsk petroleumsnæring. Hadde det vore slik, hadde heile debatten om rammevilkår for å få styrka og vidareutvikla norsk havvind-industri vore ikkje-eksisterande. Botnfast havvind er veletablert, og i Europa var det 105 havvindparkar med 4543 nettilknytta vindturbinar ved utgangen av 2018 (WindEurope). Kostnadene ved botnfast havvind i Europa har falle med 63 % sidan 2012, blant anna på grunn av større og meir effektive turbinar. Fleire utbyggarar planlegg no parkar til prisar under 50 Euro/MWh, t.d. Dunkirk Offshore Wind Farm i Frankrike, der prisen pr. MWh er sett til 44 Euro. Parken skal vera i drift i løpet av 2022. Denne teknologiutviklinga hadde ikkje vore mogeleg utan ulike offentlege støtteregime.  Les også: Etterlyser statleg selskap for havvind-satsing Det danske energiselskapet Ørsted (tidlegare DONG), som er verdas største havvindselskap, oppsummerer erfaringane frå utviklinga av botnfaste vindturbinar slik: By creating clear and credible market volumes for offshore wind energy, and by sticking to ambitions in times of economic hardship, policymakers allowed for scale. The stable framework conditions made it possible for the industry to invest, build, learn and thereby innovate across the value chain, which in turn lowered costs (Rapporten Making green energy affordable, Ørsted 2019). Finn Gunnar Nielsen og Kristin Guldbrandsen Frøysa. Foto: Marit Hommedal/NORCOWE og Eivind Senneset/UiB Innan flytande havvind er ein framleis i ein pilotfase, med fleire norske aktørar i fremste rekkje. Både utbyggarar som Equinor og leverandørar som Aker Solutions, Kværner, Aibel og Dr. techn. Olav Olsen har teknologi og kompetanse innan flytande havvind. Spørsmålet er korleis Norge som nasjon skal få utnytta denne kompetansen og kva insentiv som trengst for å utvikla næringa. Erna Solberg viser til utbygging av havvind-parkar for å forsyna olje- og gassfelt med straum som den mest naturlege vegen vidare. Hywind Tampen er eit slikt prosjekt, og ei realisering av dette prosjektet vil vera viktig for norsk havvindindustri. Men Hywind Tampen er framleis eit lite prosjekt, og det trengst betydeleg større prosjekt for at flytande havvind skal få den skala-effekten som ein har sett innan botnfast havvind. Det knyter seg derfor stor spenning til kva regjeringa foreslår i høyringsnotatet for Utsira Nord som skal koma før sommaren.  Regjeringa opnar for havvind rett utanfor Rogaland Det er ikkje nok å opne område og så håpa at industrien løyser resten. Det trengst bidrag også frå det offentlege. For oss er det eit paradoks at Norge har ei svært lukrativ leiterefusjonsordning for petroleumsindustrien, men at det ikkje syns å vera vilje til gode insentiv for havvindenergi. Vi håper at det vert etablert rammevilkår som vert gode nok til at norsk industri tør å ta sjansen på flytande havvind i norske farvatn, og slik sikra at norske firma etter kvart kan verta store, internasjonale havvindaktørarar. Om Norge er i ferd med å hamne bakpå i havvind-markedet har vore tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Høyr episoden her:  

Sjømannsforbundet: – Hurtigrutens jomfrutur vil bryte loven

I juni i fjor fastslo Sjøfartsdirektoratet at Hurtigruten brøt loven under en seilas til Svalbard.  Saken bunnet i at MS «Spitsbergen» ble registrert om til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) før det gikk fra kai i Bergen 19. mai. Byttet fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) innebar at rederiet slapp å betale norsk tariff til de ansatte om bord, noe som ga Hurtigruten store besparelser. Forskriften tillater imidlertid kun NIS-registrerte fartøy seilas mellom norske havner dersom det anløper minst to utenlandske havner. MS «Spitsbergens»tur gikk fra Bergen via fem havner på fastlandet til Svalbard, og brøt dermed forskriften. Onsdag legger Hurtigrutens nyeste skip MS «Roald Amundsen» ut på sin jomfrutur fra Tromsø. Nå har Sjømannsforbundet varslet Sjøfartsdirektoratet om at de mener Hurtigruten på nytt vil bryte loven under jomfruturen langs norskekysten. Må anløpe to utenlandske havner I seilingsplanen til den planlagte seilasen står det at NIS-registrerte «Roald Amundsen» kun vil anløpe én utenlandsk havn i Hamburg. På bakgrunn av dette har Sjømannsforbundet varslet Sjøfartsdirektoratet om at jomfruturen vil bryte forskriften. – Sjøfartsdirektoratet har vært tydelige på at fjorårets seilas var ulovlig. Når vi nå har varslet direktoratet om det planlagte lovbruddet med MS «Roald Amundsen» forventer jeg at direktoratet enten politianmelder rederiet eller sletter skipet fra NIS. Det er uakseptabelt at en aktør bevisst velger å ikke forholde seg til vedtatte lover og forskrifter som gjelder langs norskekysten, og registrerer skipet i NIS med kun ett formål for øye, nemlig å kutte kostnader ved å erstatte norske sjøfolk med billig utenlandsk arbeidskraft, sier forbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund. NOR og NIS er begge norske skipsregistre, men har ulike muligheter og begrensninger. Skip som er registrert i NOR krever norsk tariff for de ansatte, og kvalifiserer rederiet til å søke refusjon fra staten. Bakgrunnen for lovverket er at NIS-skip ikke skal utkonkurrere skip langs norskekysten registrert i det ordinære norske registeret (NOR), hvor det er norske lønn- og arbeidsvilkår. I den opprinnelige seilingsplanen til MS Roald Amundsen vises bare ett utenlandsk anløp. Skjermdump, Hurtigruten Ikke oppført i seilingsplanen Etter at Sysla kontaktet Hurtigruten og Sjøfartsdirektoratet, kom det frem at MS «Roald Amundsen» også vil anløpe den tyske havnen Cuxhaven på vei mot Hamburg, selv om dette mandag formiddag fremdeles ikke står oppført i seilingsplanen. Hurtigruten er sterkt uenig i at de bryter forskriften, og viser til at seilasen måtte endres fordi «Roald Amundsen» ble forsinket ut fra verftet. MS «Roald Amundsen» skulle opprinnelig lagt ut på første seilas fra Hamburg torsdag forrige uke, men seilasen ble utsatt seks dager og starter i stedet i Tromsø førstkommende onsdag. Derfra seiler skipet til Nordkapp og Kirkenes, før det seiler sørover som planlagt, og ender i Hamburg. Cruiset er fullbooket. – Den opprinnelige jomfruturen med MS «Roald Amundsen» skulle innom to utenlandske havner. Da vi måtte endre jomfruturen, ble det selvfølgelig tatt høyde for regelverket. Vi har lagt inn en stopp i Cuxhaven i Tyskland på vei mot Hamburg. Derfor er skipet innom to utenlandske havner, og vi bryter ikke noen regler, svarer kommunikasjonsrådgiver i Hurtigruten, Hanne Taalesen. På spørsmål om hvorfor ikke det opprinnelige andre utenlandske anløpet er annonsert i selingsplanen, svarer Hurtigruten at de fyller ekspedisjonscruisene sine med innhold og opplevelser underveis. – Det er en del av reiseopplevelsen. Vi hadde flere alternativer for dette anløpet, og startet salget av seilingen for rundt to år siden før det var bestemt. Derfor ligger ikke Cuxhaven, som vi til slutt landet på, inne i omtalen av ekspedisjonscruiset på våre nettsider, sier Taalesen til Sysla. Hun kan ikke svare på når det ble bestemt å legge inn stopp i Cuxhaven. Anløper havn midt på natten Anløpet i Cuxhaven vil imidlertid skje om natten, uten at det vil legges opp til at passasjerene kan gå i land, ifølge Hurtigruten. Sjømannsforbundet mener seilasen dermed fremdeles bryter NIS-forskriften. – Det står klart i forskriften at dette skal være planlagte og annonserte seilaser og anløp for at de skal kunne komme inn under forskriften for NIS-registrerte skip. At de nå plutselig oppgir å skulle anløpe Cuxhaven midt på natten, etter de ble kontaktet av Sysla og Sjøfartsdirektoratet, virker på meg som et panisk forsøk på å komme seg unna forskriften. Dette er et dårlig forsøk på å snike seg unna et lovbrudd, sier forbundsleder Hansen til Sysla. Han presiserer at passasjerene må få anledning til å gå i land for at anløpet skal være i tråd med forskriften. – Her anløper man en havn midt på natten hvor passasjerene ikke får gå i land. I forskriften står det også at det skal være annonserte anløp, noe det ikke er. Dette er en kreativ fortolkning av forskriften. Hvilken opplevelse får passasjerene av dette? Dette er ikke godt nok, og jeg er spent på hva Sjøfartsdirektoratet vil foreta seg, sier Hansen. Hurtigruten mener på sin side at anløpet er i tråd med NIS-forskriften. – Hurtigrutens juridiske vurdering av dette er at vi operer innenfor rammen av gjeldende regelverk på denne seilingen, sier Taalesen. Næringsministeren mener Sjøfartsdirektoratet handlet riktig Sjøfartsdirektoratet slo i fjor fast at MS Spitsbergens seilas til Svalbard via flere norske havner var i strid med forskriften for NIS-registrerte fartøy. Foto: Karsten Bidstrup/Hurtigruten – For tidlig å vurdere eventuelle sanksjoner Etter at Sjøfartsdirektoratet mottok varselet har de vært i dialog med Hurtigruten. – Vi er i dialog med Hurtigruten, og avventer tilbakemelding fra dem i løpet av dagen. Basert på tilbakemeldingen vil vi vurdere hvordan Hurtigrutens planlagte seilas stiller seg i henhold til regelverket. Vi presiserer at seilasen ikke er påbegynt enda, og det er derfor for tidlig å vurdere eventuelle sanksjoner, sier kommunikasjonsrådgiver Marit Nilsen i Sjøfartsdirektoratet til Sysla. Sanksjonsmulighetene som Hurtigruten kan risikere å stå ovenfor er enten er at fartøyet blir slettet fra NIS-registeret, eller at forholdet blir politianmeldt. Det er Nærings- og fiskeridepartementet som har myndighet til å slette skip fra registeret for brudd på fartsområdebegrensningene. Nilsen påpeker at det i loven fremgår at slettelse er en forholdsvis kraftig sanksjon, og at mindre overtredelser nødvendigvis ikke vil føre til slettelse. Hvis et skip blir slettet, vil eventuelle sertifikater utstedt av flaggstaten bli ugyldige og skipet kan ikke være i drift før det har fått nye sertifikater. For å få dette må skipet registreres i et annet register, i dette tilfellet NOR eller et annet lands register. Sjøfartsdirektoratet legger til at deres erfaring fra tidligere saker er at rederiene innretter seg etter regelverket når de går i dialog med dem. – Sletting er lite brukt, og man vil forsøke å løse saken med mindre inngripende midler før man tyr til sletting, sier Nilsen.

Havforskerne anbefaler å kutte kraftig i torskekvoten i Nordsjøen

Havforskerne mener at torskebestanden er i dårlig forfatning, og reduserer derfor kvoterådet for torsk til 10.457 tonn, noe som er 70 prosent ned fra i fjor, da kvoterådet for torsk ble halvert. Kvoterådene gis årlig av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES), der Havforskningsinstituttet samarbeider med eksperter i landene rundt Nordsjøen. Etter noen år med ganske god tilstand for bunnfiskbestandene, har situasjonen for de viktigste artene blitt dårligere. Kvoterådet for torsk reduseres for å sikre en bærekraftig forvaltning av bestanden i nær fremtid. De første resultatene i et forskningsprosjekt som Havforskningsinstituttet har startet, antyder at høyere temperatur under gyteperioden er en viktig årsak til den reduserte rekrutteringen. Rådene for de andre fiskeartene går også ned, men det i mindre grad enn for torsk. For sei, som er den andre av de to viktigste bunnfiskbestandene, går kvoterådet ned med 15 prosent.

Isen har laget større hull i forliste Northguider på Svalbard

Det er nå et halvt år siden Austevoll-tråleren Northguider mistet kontrollen ved Hinlopenstredet på Svalbard og drev på land. Siden den gang har den drøyt 50 meter lange tråleren stått på grunn i et av verdens mest utilgjengelig og ugjestmilde områder. Store skader Nylig inspiserte Sysselmannens Superpuma-helikopter den forliste trålerens posisjon. Fartøyet har nå en slagside på 70–80 grader. Denne uken dro kystvaktskipet KV Svalbard til Hinlopen for å undersøke skadene på Northguider. Inspeksjonen viste at tråleren har fått store skader under vannlinjen i området rundt maskinrommet. – Fartøyet ligger omtrent i samme posisjon som i januar, men er presset opp på grunnen som det hvilte mot på styrbord side. Å bryte opp all isen i Hinlopen er ikke mulig på det nåværende tidspunkt, sier orlogskaptein Geir-Martin Leinebø, skipssjef på KV Svalbard i en pressemelding. I januar hvilte fartøyet mot fast fjell og hadde en slagside på 17 grader. Hullet som oppsto i sammenstøtet er nå enda større som følge av is, bevegelse og tid. Havarert tråler blir liggende på Svalbard til august Vanskelige arbeidsforhold Oppdraget besto i å inspisere skadene og om mulig bryte opp isen rundt fartøyet. Kystvakten fant overraskende mye is nord av Svalbard og ved Hinlopen er det nå store isflak på flere kilometer med flerårsis, med tykkelse opp til 2 meter, opplyser Sjøforsvaret. Arbeidet med å bryte opp isen har vært tung, selv for en isbryter som KV Svalbard, opplyser Sjøforsvaret. Fartøyet måtte ved et par anledninger gi opp å bryte gjennom isen og heller å gå rundt de tyngste og største isflakene. – Arbeidsforholdene rundt Northguider har vært vanskelige, med tett is rundt fartøyet og nedsatt sikt. Vi måtte vente til strømmen snudde og fikk noen timers værvindu til å operere ROV, sier Leinebø. Northguider ble i januar tømt for diesel gjennom en av de mest komplekse om omfattende bergingsoperasjonene som er utført så langt nord. Tråleren kan ikke fjernes før is-sesongen og hekkeperioden for sjøfugl er over. Skipet gikk på grunn i desember, og mannskapet på 14 ble evakuert i en dramatisk redningsaksjon.