– Dette er veldig bra! Jeg er svært positiv, og det sier jeg ikke fordi jeg må, sier Gudmundset til Stavanger Aftenblad.
Forrige uke ble det kjent at Hitecvision avlyser planene om å selge Apply og 19 andre oljeservicebedrifter. Istedenfor etableres industrikonsernet Moreld med totalt 3600 ansatte.
Apply blir den store muskelen i det nye konsernet. Selskapet har mer en dobbelt så høy omsetning og flere ganger så mange ansatte som neste selskap på listen.
– Framover kan vi utvikle oss og samarbeide med søsterselskapene i langt større grad enn da alle var til salgs.
Fakta
Forlenge
Lukke
Apply
Leverer vedlikehold, modifikasjon og driftsstøtte til oljenæringen.
Etablert i 1979.
Hovedkontor på Forus.
Har også kontorer i Bergen, Hammerfest og Polen, samt offshoremedarbeidere.
Totalt om lag 1200 ansatte.
Eid av Hitecvision.
Skal satse på grønn energi
Etter at Hitecvision i oktober 2018 meldte at en rekke oljeleverandører skulle selges, har det hersket usikkerhet rundt veien videre. Hvem skulle være eiere framover? Når skulle salget skje? Situasjonen gjorde det vanskelig å samarbeide fullt ut med de andre selskapene.
Men nå er det altså nye tider.
– Vi får en helt annen slagkraft i markedet. Ved å kombinere selskapene kan vi gi et langt bredere tilbud enn vi klarer alene. Spesielt innenfor vedlikehold og modifikasjon av offshoreanlegg, sier Gudmundset.
Les også: Hitecvision avlyser alle salg – starter milliardkonsern som får 3600 ansatte
Han peker på Karsten Moholt, Leirvik, Align og Global Maritime som noen av søsterselskapene det er mest naturlig å samarbeide tett med.
Framover skal det også ses mot nye markeder, som energieffektivisering og havvind.
Karsten Gudmundset mener bedriften skal vokse kraftig framover. Foto: Kristian Jacobsen
Spår stor vekst
Nå starter jobben med å selge inn den nye forretningsmodellen overfor de ansatte.
– Jeg kommer til å understreke at vi som selskap er veldig positive. Dette sikrer jobbene her og fører til flere ansettelser.
– Vi ser for oss at Apply om få år vil være et langt større selskap enn i dag, sier Gudmundset.
Og blant de ansatte blir nyheten godt mottatt. Åshild Svennevik og Thomas Johansen har jobbet i bedriften i henholdsvis 20 og 16 år og representerer de ansatte i styret.
– Dette er veldig spennende, sier Svennevik.
– Det er en bekreftelse på at eierne har tro på bedriften. Det er veldig bra for oss som jobber her. Hitecvision har vært en god eier og fikk oss gjennom oljekrisen. Vi er glad for at de blir med videre, sier Johansen.
Bikket 2 milliarder
Som mange andre oljeleverandører fikk Apply, eller Apply Sørco som var navnet tidligere, store problemer under oljekrisen.
Fra 2014 til 2016 falt inntektene med 37 prosent, og på tre år var det samlede underskuddet nesten 300 millioner kroner.
Flere hundre medarbeidere måtte gå. På bunnen for noen år siden hadde virksomheten knapt 700 ansatte, men i dag er antallet 1200. Det inkluderer også et datterselskap i Polen.
– Det var veldig kjedelig å se gode kolleger forsvinne, men desto hyggeligere å se mange komme tilbake. Nå er det optimisme igjen her, sier Johansen.
I fjor ble omsetningen den høyeste noensinne. For første gang passerte inntektene 2 milliarder kroner, opp fra 1,7 milliarder i 2018.
– Det er jo en milepæl. Det bidrar til at vi blir sett på som en betydelig aktør, og det er viktig for oss, sier Gudmundset.
Ole Ertvaag og Hitecvision kom inn som Apply-eier allerede i 2007. Foto: Kristian Jacobsen
Svakere lønnsomhet
Selskapet har nå en ordrebok på rundt ni milliarder kroner. Blant annet omfatter det store rammekontrakter for vedlikehold med oljeselskapene Equinor, Vår Energi og Lundin.
Les også: Ertvaag: – Hvis jeg skal få Hitecvision til å vokse, må jeg også satse på fornybarsektoren
Selv om inntektene har vokst raskt, er ikke utviklingen like oppløftende på bunnlinjen. Resultatet før skatt endte på 98 millioner kroner, mot 96 millioner i 2018. Det betyr at Apply sitter igjen med knapt 5 kroner for hver hundrelapp som kommer inn. På toppen var tilsvarende tall 13 kroner.
– Tallene reflekterer situasjonen i markedet. Det er krevende konkurranse og pressede marginer i mange av kontraktene våre, sier Gudmundset.
Mange oljeleverandører er i samme situasjon. De hadde dårlige kort på hånden da nye avtaler ble signert under oljekrisen og preges fortsatt av det.
Kostnader på vei opp
I tillegg viser Gudmundset til kostbare investeringer i ny teknologi og tiltak for å drive mer effektivt. Det mener han også er avgjørende for å bedre lønnsomheten framover.
– Med dagens konkurransesituasjon er prisene omtrent gitt. Derfor må vi hente marginer i måten vi jobber på, sier Apply-sjefen.
Han er imidlertid litt bekymret. De siste årene har det vært mye snakk om å unngå en ny kostnadsspiral som i gullårene før krisen begynte i 2014. Gudmundset er ikke helt fornøyd med utviklingen.
– Vi ser et til dels betydelig høyere kostnadsnivå. Det gjelder kanskje først og fremst innleid personell, men også en del utstyr vi kjøper inn. Dette er en kontinuerlig problemstilling, sier han.
The post Oljeleverandøren Apply passerte 2 milliarder kroner for første gang i fjor appeared first on SYSLA.
I rapporten legges det fram en rekke tiltak for å redusere klimagassutslipp til Norges nest største eksportvare etter olje. For oppdrettslaks foreslås det blant annet å endre innholdet i fiskefôr og sikre full bruk av fiskens biprodukter, som hoder, innmat og rygger.
– Den norske oppdrettsnæringen er flink til å utnytte biprodukt fra laksen, men kan bidra enda mer. Vi må også vurdere om vi kan få mer verdi ut av lite prosessert fisk. Fisken blir sendt til utlandet med liten kunnskap om hva som skjer med den, sier seniorrådgiver Erik Skontorp Hognes i det rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaet Asplan Viak til Aftenposten.
Sammen med forskere fra Sintef og Rise Research Institutes of Sweden, har de kartlagt klimaavtrykket til norsk sjømat i 2017. Rapporten er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.
Les også: Gjør norsk fiskeavfall til næringsrik gjødsel i Vietnam
Utredningen peker på 60 ulike tiltak som gjør det mulig for Norge å halvere ikke-kvotepliktige utslipp innen 2030.
Fôr utgjør opptil 83 prosent av norsk laks’ klimagassutslipp. Det er blant annet fordi fiskefôr inneholder vegetabilske råvarer med høyt klimaavtrykk, som soya.
Mesteparten av soyaen i norsk laksefôr kommer fra Brasil. Der bidrar soyaproduksjonen til blant annet avskoging, noe som fører til høyt klimagassutslipp.
Les også: Virusutbruddet i Kina rammer norsk sjømateksport
Kommunikasjonssjef Leif Kjetil Skjæveland hos fôrprodusent Skretting er kritisk til påstandene i rapporten.
– Vi kjøper bare sertifisert soya. Soyaen som brukes i norsk havbruk, kommer fra gårder som ikke har drevet med avskoging siden 2008, men dette blir ikke tatt hensyn til i vitenskapelige kalkuleringer, sier han.
The post Ny rapport: Nye spisevaner hos oppdrettslaksen kan redusere klimautslipp appeared first on SYSLA.
I 2017 solgte Statkraft seg ut av to britiske havvindprosjekter og er nå ute av alle slike prosjekter. Til Nationen sier Statkraft at de ikke har noen planer om å gå inn igjen.
– Norge har et kraftoverskudd i lang tid fremover og har derfor ikke behov for denne kraften. Kombinert med det faktum at norske havområder i all hovedsak er for dype til bunnfaste løsninger, bør havvind utvikles i andre markeder, der det er behov for den fornybare kraften og kostnadene er lavere, sier kommunikasjonssjef Lars Magnus Günther i Statkraft.
De høye kostnadsnivåene er hovedutfordringen, sier han.
– Kostnadsnivået for bunnfast havvind er rundt fire ganger så høyt som for landbasert, mens flytende havvind er fem til seks ganger så dyrt som landbasert vindkraft, sier Günther.
Les også: Fiskere mener det er for lite kunnskap om effektene av havvindutbygging
I 2017 vedtok Stortinget for tredje gang å åpne ett til to områder for flytende havvindkraft i norske farvann, og Norge har de siste årene satset tungt på å utvikle teknologi for havvindmøller. Ifølge analyser kan dette gi opptil 128.400 årsverk og skape verdier for inntil 117 milliarder kroner.
Günther er enig i at utviklingen av teknologi har noe for seg, men framholder at dette bør skje gjennom målrettet teknologiutvikling og demoprosjekter.
– Permanente subsidier til kraftproduksjon bør ikke etableres. Det vil bare svekke lønnsomheten til fornybar kraftproduksjon, ikke fremme den, advarer han.
Hvor stort havvind kan bli i Norge har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Episoden kan du høre i spilleren under, eller der du lytter til podkast:
?
The post Statkraft sier nei til havvind appeared first on SYSLA.
Geir Inge Sivertsen ble 24. januar utnevnt til ny fiskeriminister i Erna Solbergs regjering, etter at Frp valgte å trekke seg ut.
Han kom da fra stillingen som statssekretær i Nærings- og fiskeridepartement, en stilling han hadde hatt siden 4. november i fjor.
Før han tiltrådte som statssekretær var han ordfører i Lenvik kommune i Troms, som fra 1. januar i år ble slått sammen med tre andre kommuner og ble en del av Senja kommune.
120.000 kroner
Fredag skriver Dagbladet at Sivertsen søkte om, og fikk innvilget, etterlønn som ordfører i en og en halv måned, til tross for at han gikk rett inn i ny jobb.
Det ga ham en etterlønn på i overkant av 120.000 kroner. Dette fikk han samtidig som han jobbet som statssekretær.
Etterlønnen ble innvilget av kommunestyret i Senja 11. desember i fjor. Men ifølge kommuneloven kan ikke kommunestyrer gi folkevalgte ettergodtgjørelser uten at det avkortes krone for krone for annen inntekt.
– Etter loven er det krystallklart. Kommunestyret har ikke frihet til å innvilge etterlønn som ikke avkortes krone for krone for annen inntekt, sier Knut-Marius Sture, arbeidsrettsekspert i Arntzen de Besche, til Dagbladet.
Senja-ordfører Tom-Rune Eliseussen (Sp) sier at vedtaket ser ut til å ha blitt fattet ut fra mangelfulle saksopplysninger til kommunestyret.
Vil betale tilbake
Fiskeriministeren selv innrømmer at etterlønnen skulle ha vært avkortet.
– Ja, jeg har sett nå at det ikke er samsvar mellom det som er vedtatt og kommuneloven. Det skulle vært en avkorting. Jeg har snakket med rådmannen om dette også. Det er for så vidt bra det ble avdekket slik at Senja kommune får oppdatert regelverket sitt.
Han sier at han nå vil tilbakebetale pengene han ikke skulle ha hatt.
The post Den nye fiskeriministeren fikk 120.000 i ordfører-etterlønn mens han var statssekretær appeared first on SYSLA.
Høringen skjer etter at Ap, Sp og SV i november 2019 fremmet forslag i Stortinget om at det skal være norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel.
Program:
10.45 – 10.49: Norsk olje og gass ved konstituert direktør ved driftsavdelingen, Øysten Joranger og leder for politikk og samfunnskontakt, Torbjørn Giæver Eriksen.
10.49 – 10.53: Norges Rederiforbund ved administrerende direktør Harald Solberg, direktør Viggo Bondi og seksjonsleder Thomas Saxegaard.
10.53 – 10.57: LO ved rådgiver Olav Lie og nestleder Peggy Hessen Følsvik.
10.57- 11.01: Norsk Sjømannsforbund ved direktør for politikk og myndighetskontakt, Stian Grøthe,og advokat Terje Hernes Pettersen.
11.01 – 11.05: Norsk Sjøoffiserforbund ved seniorrådgiver Jens Folland og administrerende direktør Hans Sande.
11.05 – 11.09: Det norske maskinistforbund ved administrerende direktør Hege-Merethe Bengtsson og politisk rådgiver Jørgen Andersen.
11.09 – 11.29: Felles spørsmål
The post Se høringen om norske arbeidsvilkår til sjøs direkte appeared first on SYSLA.
Torsdag holdes det åpen høring i Stortinget om lønns- og arbeidsvillkårene i norske farvann.
Dette skjer etter at Ap, Sp og SV fremmet i november 2019 forslag i Stortinget om at det skal være norske lønns- og arbeidsvilkår som gjelder.
Hva er striden?
Sjømannsorganisasjonene frykter at flere rederier skal velge å flagge ut skipene sine. Dette innebærer blant annet at rederiene kan ansette utenlandske sjøfolk med lavere lønn.
Rederiforbundet mener derimot at kravet vil skape usikkerhet om vilkårene for å eie og drive skip i Norge.
Sjømannsforbundene frykter sosial dumping
Sjømannsorganisasjonene frykter at utflagging vil føre til sosial dumping, ved at lønnsnivået i norske farvann og på sokkelen faller til et nivå som norske sjøfolk ikke kan leve av.
Hans Sande, administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund, trekker frem utviklingen innen godstransporten langs kysten, og er redd for at det skal gå samme vei for offshorenæringen.
– Den norske besetningen i kystfraktefarten har gått fra 70 prosent til 20 prosent nå i 2020. Skip som er registrert i det norske NOR-registeret blir utkonkurrert av utenlandske flagg, sier Sande.
I offshore-sektoren har imidlertid de fleste sjøfolkene fortsatt å være norske, selv om også offshorerederiene har mulighet til å flagget ut.
Johnny Hansen, forbundsleder i Sjømannsforbundet, mener dette i hovedsak er på grunn av rederienes lojalitet til det norske maritime miljøet. Dette står nå imidlertid i fare for å endre seg, mener han.
– Etter oljekrisen endret en del eierforhold seg. Det kom blant annet en del banker og finansinstitusjoner inn som eiere. De har ikke samme tilknytning, sier Hansen. Han får støtte fra Sande.
– Vi ser en næring som står i en dyp gjeldssituasjon. Vi frykter at de snur seg rundt og skifter ut norsk besetning for å få ned kostnadene gjennom å flagge ut, sier Sande.
Rederiforbundet: – Truer tilskuddsordningen
Rederiforbundet har på sin side vært sterkt kritiske til forslaget, og sier i et høringsnotat de ikke kan støtte et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på utenlandske skip.
Rederne mener det fortsatt er uklart hvordan et slikt krav skal utformes i praksis og på en måte som både sikrer konkurransekraften til norske sjøfolk og til norske rederier.
Forbundet mener videre at et slikt krav vil være problematisk etter havretten og bilaterale skipsfartsavtaler.
Norskregistrerte skip får i dag offentlig støtte gjennom tilskuddsordningen for å rekruttere norske arbeidstakere og bidra til konkurransedyktige vilkår for rederier med norske sjøfolk.
Ifølge Rederiforbundet vil det ikke være grunnlag for å opprettholde denne ordningen dersom det innføres et krav om like lønns- og arbeidsvilkår for alle skip som opererer i samme marked.
Dersom ordningen fjernes vil dette skape usikkerhet om rammebetingelsene for å eie og drive skip fra Norge, mener rederne.
Skeptisk til proteksjonisme
Rederiforbundet har tidligere gått imot en utredning av saken. Motstanden har også vært sterk i Høyre.
Tidligere næringsminister Monica Mæland har uttalt at hun er skeptisk til å innføre denne typen “proteksjonistiske” reguleringer.
– Vi er helt avhengige av å komme til i andres markeder, da er de avhengige av å komme til på våre, sa Mæland i 2015.
Likevel gikk partiet i 2017 med på en utredning.
Juridisk mulig
En problemstilling har vært hvorvidt et krav om norske arbeidsbetingelser vil bryte med folkeretten, og EØS-rettens regler om fri bevegelighet for tjenesteytelser.
Flere utredninger, både på oppdrag fra regjeringen og fra Sjømannsforbundet og LO har undersøkt saken. Begge har konkludert med at det er juridisk mulig å stille slike krav.
Fått overlevert lovforslag
Tirsdag fikk de rødgrønne partiene overlevert et lovforslag om norske lønns- og arbeidsvilkår fra Nordisk institutt for sjørett på UiO. Lovforslaget var bestilt av Sjømannsforbundet, Sjøoffisersforbundet og LO.
I lovforslaget foreslås det å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår om bord på skip uansett flagg i norske havner, indre farvann og sjøterritorium, samt skip som beveger seg utenfor norsk territorium på vei fra en norsk havn til den neste.
Videre foreslås det at kravet rettes direkte mot arbeidsgiver og rederiet, men at kravet ikke skal gjelde skip i såkalt “uskyldig gjennomfart” og skip som kun anløper én norsk havn på vei til eller fra utenlandsk havn.
Nå håper Sjømannsforbundets Johnny Hansen at Fremskrittspartiet vil slutte seg til de rødgrønne partiene og sikre flertall for norske arbeidsbetingelser til sjøs.
The post Sjøfolk frykter sosial dumping i norske farvann. Her forklarer vi striden. appeared first on SYSLA.
Arbeidsvilkårene til sjøfolk som jobber i norske farvann, ble tema i Stortingets muntlige spørretime onsdag. Ap-leder Jonas Gahr Støre viste til eksempler på ekstremt lave lønninger, også på skip som går mellom norske havner, noe som fører til færre norske sjøfolk.
– Nå har to uavhengige utredninger, én bestilt av regjeringen, vist at det er fullt mulig å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. I går fikk vi også et konkret lovforslag, utarbeidet på Nordisk institutt for Sjørett, på hvordan det kan gjøres, sa Støre.
Les også: Hurtigruten bryter regelverket på nytt. Får gjennomføre omstridte seilinger.
Nå har Ap, SV og Sp foreslått at et partssammensatt utvalg skal settes ned og komme med konkrete løsninger.
– Vil statsministeren sørge for å sette ned et slikt utvalg for å sikre rettferdighet for sjøfolkene som jobber hos oss og for oss? spurte Ap-lederen.
Statsminister Erna Solberg (H) ville ikke love et slikt utvalg, men viste til at regjeringen kommer med en stortingsmelding om maritim politikk til høsten.
– Denne saken byr på mange og ulike avveininger, både juridisk og næringspolitisk. Vi har ikke tatt stilling til dette spørsmålet. Vi er i tett kontakt med partene i næringen og vil ha grundige innspill fra begge sider, sa hun.
The post De rødgrønne vil ha utvalg mot lønnsdumping i sjøfarten appeared first on SYSLA.
Hitecvision går helt nye veier. Siden oppstarten i 2002 har strategien vært å enten kjøpe opp eller starte selskaper, utvikle dem og så selge dem etter noen år.
Men etter 2014 var det tvert stopp. Ingen ville kjøpe noen av de 20 bedriftene som Hitecvision hadde til salgs.
Investor-stopp
– Etter oljeprisfallet og det sterke fokuset på grønne investeringer, har det vært svært vanskelig å få en god nok pris for selskapene våre, sier seniorpartner Atle Eide i Hitecvision til Aftenbladet.
– Investorene har beslutningsvegring, de er generelt i tvil om de skal satse på oljesektoren. Derfor har vi bestemt oss for å droppe alle salg og heller utvikle en helt nytt industrikonsern her i Stavanger.
Eide sier at Moreld etter hvert kommer til å kjøpe opp andre selskaper som passer inn i strategien til konsernet. Det er den nye ledelsen, og styreleder Ola Sætre i Hitecvision, som kommer til å ta slike beslutninger.
Nynorsk navn
Det nye selskapet skal hete Moreld, og det får ca 3.600 ansatte ved oppstarten. Samlet omsetning er 8,8 milliarder kroner i 2019, og samlet driftsresultat (ebitda) var 490 millioner kroner.
– Vi håper og tror at selskapets omsetning skal øke de neste årene, sier Eide.
– Budsjettet vårt tilsier et driftsresultat på 870 millioner kroner i 2020.
Det nye selskapet vil bli det største industrikonsernet i regionen. Målt i antall ansatte er det bare de store oljeselskapene og de største offentlige institusjonene som er større.
Fortsetter
– Hva skjer med de ansatte i de ulike selskapene?
– Alle fortsetter som før, og de ulike datterselskapene skal drives med samme navn. Det gir ingen mening å endre godt innarbeide merkevarer som for eksempel Aarbakke AS, sier Eide.
– Men dere gjør vel dette for å spare kostnader?
– Nei, egentlig ikke, sier Eide. – Alle disse selskapene har gjennomført kostnadsreduksjoner de siste årene, så det er lite å hente der. Vi tror at Moreld som ett selskap vil ha et stort konkurransefortrinn. Moreld vil kunne tilby mer omfattende kontrakter til store kunder. Selskapet vil nå kunne utføre tjenester både innen pumpevedlikehold, elektromotorer, rør, brønntjenester, bygging av boligkvarter og mye annet.
Bærekraft
Det er partner André Ølberg i Hitecvision som sammen med Atle Eide har arbeidet mest med etableringen av Moreld siden like før jul, da beslutningen om ny strategi ble tatt i et partnermøte. Endre Folge i Hitecvision blir ny finansdirektør i Moreld.
– Vi søker nå etter en ekstern administrerende direktør til Moreld, sier Eide.
Les også: Ertvaag: – Hvis jeg skal få Hitecvision til å vokse, må jeg også satse på fornybarsektoren
– Tanken er å finne en person utenfor oljesektoren, for Moreld skal utvikles til et industriselskap med bærekraftig virksomhet på land og til havs. Både offshore vind og offshore havbruk er områder der våre selskaper har unik kjernekompetanse og erfaring.
Fakta
Forlenge
Lukke
Store investeringer
Den totale investeringen i de 20 selskapene i Moreld er på 3,2 milliarder kroner for Hitecvision. Hitecvision har mye større investeringer i andre selskaper som for eksempel Vår Energi, Sval, Neo Energy og Asset Buyout Partner. De samlede investeringene til Hitecvision er på ca 30 milliarder kroner, inkludert Moreld.
Han understreker likevel at oljesektoren vil bli det viktigste for selskapet i mange år framover.
– Men ledelsen i alle de 20 selskapene er utfordret til å finne nye og framtidsrettede satsningsområder. Vi tror Moreld kan bli en viktig aktør i den helt nødvendige, grønne omstillingen de neste årene, sier Eide.
– Handler den nye strategien egentlig om å samle selskapene for så å selge dem under ett?
– Nei, nå skal vi utvikle Moreld til et sunt og framtidsrettet konsern. Så får vi sette oss ned seinere, kanskje om fire-fem år, og vurdere hva vi skal gjøre. Men dette er i utgangspunktet en langsiktig investering.
20 ulike blir én
Hitecvision slår altså sammen 20 ulike selskaper. De fleste er i dag heleid av Hitecvision. Minst er eDrilling i Sandnes med ni ansatte, mens det desidert største er Apply som har nesten 1000 ansatte og en omsetning på over 2 milliarder kroner i 2019.
Det er likevel Aarbakke på Bryne som kan vise til det beste driftsresultatet av samtlige selskaper, nemlig pluss 172 millioner kroner i fjor. Det er det beste resultatet for Aarbakke noen sinne.
Aarbakke er forøvrig et selskap som ikke er heleid av Hitecvision. 50 prosent eies av Inge Brigt Aarbakke.
Blant selskapene som ikke har hatt tilfredstillende drift de siste årene er Teknisk Bureau (TB) og Flux Group (se tabell). Hitecvision har to ganger det siste året tilført ny egenkapital på til sammen 70 millioner kroner i Teknisk Bureau, sist i november i fjor. Også Flux Group har fått 60 millioner kroner i friske penger av Hitecvision.
– Det er likevel slik at de fleste av disse selskapene går godt, og noen av de største hadde sitt aller beste resultat i 2018 eller 2019, sier Eide.
Foreløpig skal alle bedriftene være lokalisert på samme sted som i dag.
The post Hitecvision avlyser alle salg – starter milliardkonsern som får 3600 ansatte appeared first on SYSLA.
Oljeservicekonsernet Kværner fikk et driftsresultat før av- og nedskrivninger (ebitda) på 105 millioner kroner i fjerde kvartal 2019. Til sammenligning er dette en økning på 40 prosent fra samme periode året før.
Det kommer frem i selskapets kvartalsrapport som ble lagt frem onsdag morgen.
– Høyt aktivitetsnivå
Driftsinntektene i kvartalet endte på 2,8 milliarder kroner, opp fra 1,7 milliarder kroner året før.
«Vi er glade for at resultatene er i henhold til planen for 2019. Vi leverte flere viktige prosjekter i fjor, som muliggjorde at kundene våre kunne ta anleggene i bruk i henhold til sine planer eller til og med i forkant av planene. Vi begynner 2020 med et høyt aktivitetsnivå på verftene våre, og ordreboken inkluderer også viktige nye kontrakter vunnet i 2019», skriver selskapet.
I høst opprettet det Kjell Inge Røkke-kontrollerte industrikonsernet to nye satsingsområder innen fornybar energi og flytende produksjonsenheter.
Kort tid etter annonserte selskapet den første kontrakten innenfor fornybarområdet, da Kværner ble tildelt milliardkontrakt for å produsere 11 flytende betongskrog for vindturbinene i Hywind Tampen-prosjektet.
Kværner skriver at de forventer at viktige kontrakter vil bli tildelt i løpet av 2020, 2021 og utover.
Venter lavere inntekter i 2020
Selskapet har tidligere uttalt at de har mål om å nå en omsetning på 10 milliarder kroner årlig innen 2023.
I kvartalsrapporten skriver imidlertid selskapet at årlige inntekter og brutto driftsresultat (ebitda) forventes å bli lavere i 2020. Selskapet forklarer dette med at markedssituasjonen ga få nye ordrer i 2018 og 2019.
Ordrereserven ved utgangen av 2019 var 8,2 milliarder kroner, en nedgang fra 2018 da ordrereserven var på 10,6 milliarder, opplyser selskapet.
Les også: Kværner får milliardkontrakt for Hywind Tampen
Endrer utbyttepraksis
Styret foreslår å betale et utbytte på 0,5 kroner per aksje i utbytte etter fjerde kvartal, noe som tilsvarer en total utbyttebetaling på 134,5 millioner kroner.
Samtidig har styret besluttet å endre utbytteprosedyren.
Tidligere har utbetaling av utbytte vært vurdert to ganger i året, men dette vil nå endres til en gang i året, skriver selskapet.
The post Kværner økte inntektene appeared first on SYSLA.
