I mai ble den nye gassmodulen løftet på plass på Troll C-plattformen i NORDSJØEN. Det skjedde etter at partnerne i Fram-lisensen i 2017 besluttet å investere om lag 1 milliard kroner for å øke gassbehandlingskapasiteten på Troll C med 3,5 millioner standard kubikkmeter per dag. Fram-feltet er et olje- og gassfelt  som er knyttet opp til Troll C-plattformen (se faktaboks). Fakta Forlenge Lukke Fram-feltet Fram er et olje- og gassfelt i den nordlige delen av Nordsjøen, om lag 20 kilometer nord for Troll. Feltet omfatter flere forekomster og er delt opp i to utbyggingstrinn Fram Vest og Fram Øst. Begge er bygget ut med to brønnrammer hver og er koblet opp mot Troll C. Brønnstrømmen fra Fram transporteres via rørledning til Troll C for behandling, og oljen transporteres videre til Mongstad. Gassen eksporteres via Troll A til Kollsnes. Rettighetshavere på feltet er Equinor (45%), Vår Energi AS (25%), Neptune Energy Norge AS (15%) og Idemitsu Petroleum Norge AS (15%). Skal videreutvikle feltet – Gassmodulen sikrer akselerert gassproduksjon og kapasitet i Fram-lisenesen for eksisterende og nye brønner i Fram, og for oss derfor god verdiskapning på kort sikt. Samtidig gir gassmodulen potensial for å trekke inn nye fremtidige funn, sier Gunnar Nakken, direktør for Drift Vest i Equinor. Investeringen er ifølge Equinor et viktig ledd i å videreutvikle Troll C som et knutepunkt for området. Modulen på drøyt 400 tonn ble bygget av Aibel i Haugesund, mens prosjekteringen ble gjort av Aibel i Bergen. – Dette er et spennende område. På vegne av Fram-lisensen gjorde vi et av de største funnene på norsk sokkel i 2019 her, Echino Sør. I tillegg har vi flere prospekter som vi vurderer for boring, sier Nakken. Gitt 110 milliarder i inntekter Totalt har 300 personer vært involvert i prosjektet. – Prosjektet var svært viktig for sysselsetning i en tid da få nye kontrakter ble tildelt, og det er levert uten alvorlige hendelser og innenfor kostnadsestimatene, sier Geir Tungesvik, direktør for prosjektutvikling i Equinor. I 2018 opplyste Equinor at feltet har gitt totale inntekter på 110 milliarder kroner siden oppstarten i 2003. Opprinnelig ble det antatt at feltet ville ha en levetid til 2023, men ifølge oljeselskapet vil feltet ha produksjon frem til minst 2030. The post Denne modulen vil øke produksjonen fra Fram-feltet appeared first on SYSLA.

For litt over ett år siden kom DNO for alvor tilbake til norsk sokkel. Oljeselskapet ble etablert allerede i 1971 og satset etter hvert på olje og gass i Midt-Østen. I 2017 kjøpte DNO opp den norske oljemyggen Origo og fikk aktivitet i Norge igjen. Med oppkjøpet av Faroe i 2019 – med et såkalt fiendtlig oppkjøp – var DNO tilbake for fullt. Samtidig har selskapet vært involvert i en klagesak knyttet til tidligere aktivitet i Jemen, skriver Stavanger Aftenblad. – Skal ha lønn Uro i landet ytterst på den arabiske halvøy i 2015 gjorde at DNO i all hast trakk seg ut og gikk til masseoppsigelser av ansatte via SMS og e-post. DNO hadde 242 ansatte i Jemen, nesten alle jemenittiske statsborgere. Siden har de ansatte kjempet mot DNO for å få betalt lønn de mener de har krav på. Så lenge oljeselskapet har lisenser i landet, hevder arbeiderne at de skal ha lønn. Fagforeningen deres har vist til at både Total og OMV har betalt 75 prosent av lønnen til sine ansatte, og har krevd det samme for DNO-ansatte. DNO-aksjen omsettes på Oslo Børs, selskapet har hovedkontor i hovedstaden og Folketrygdfondet er fjerde største eier med en eierandel på 1,63 prosent – nå verdt 153 millioner kroner. Hovedeier i DNO er imidlertid Rak Petroleum – et investeringsselskap også notert på Oslo Børs og med DNOs styreleder Bijan Mossavar-Rahmani som hovedeier. Les også: Flere Jemen-problemer for oljeselskapet DNO Ny klage Industri Energi har engasjert seg i saken og sammen med fagforeningen for de jemenittiske DNO-arbeiderne klaget oljeselskapet inn for OECD –organisasjonen for økonomisk samarbeid og sikkerhet – for brudd på retningslinjene. Første gang var i november 2016. Da konkluderte Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, som behandlet klagen, at DNO ikke gjorde alt riktig da de sa opp ansatte etter urolighetene i 2015. Oljeselskapet kunne konsultert med representanter for de ansatte før sikkerhetssituasjonen tilspisset seg, også fordi dette skjedde gradvis. I september 2018 klagde Industri Energi og fagforeningen i Jemen igjen inn DNO for Norges OECD-kontaktpunkt. Nå var påstanden at oljeselskapet ikke har overholdt nasjonalt rett i Jemen og at det hadde mindre gunstige standarder for arbeidsforhold enn tilsvarende arbeidsgivere. Nektet mekling DNO mente at dette i hovedsak var likt det som var behandlet tidligere og ville heller ikke være med på mekling. Fagforeningene hevder at DNO er dømt i Jemen til å betale 175 tidligere ansatte 75 prosent lønn fram til de får nytt arbeid. Her vises det også til at selskap som franske Total og østerriske OMV har hatt tilsvarende ordninger. Selv avviser DNO at rettsavgjørelsen er tatt på riktig grunnlag, med henvisning til eksempel med at det mot slutten av prosessen ble satt inn nye dommere med «tvilsom juridisk kompetanse». Disse avsa dom to uker etter at de var blitt innsatt og uten at nye forhandlinger hadde funnet sted, påpeker DNO. I sitt svar til klagen avviser selskapet at det har vist liten interesse for å forhandle. DNO uttrykte også liten tiltro til klagebehandlingen hos OECD-kontaktpunktet i Norge. DNO ville da også at selskapets korrespondanse i saken ble holdt konfidensielle – også ovenfor klagemotparten Industri Energi og fagforeningen i Jemen. Finner ikke nok informasjon I sin slutterklæring skriver OECD-kontaktpunktet at det ikke bestrides av noen av partene at det foreligger en dom i saken om lønn og at DNO nekter å rette seg etter den. Men selskapet bestrider altså at dette er en dom selskapet skal rette seg etter, fordi det ikke er snakk om en nasjonal domstol og at den tvert imot er kontrollert av Houthi-opprørere. Men kontaktpunkter har funnet det «så godt som umulig» å behandle klagen på objektivt grunnlag på grunn av situasjonen i Jemen. Likevel blir det bemerket at DNO faktisk har deltatt i domsprosessene mot selskapet i landet, og at det dermed kan se ut til å ha akseptert dem. Likevel mener OECD-kontaktpunktet at det ikke er tilstrekkelig grunnlag til å si at manglende etterlevelse av dommen faktisk innebærer et brudd på retningslinjene. Og det samme gjelder om selskapet har hatt mindre gunstige ordninger enn tilsvarende arbeidsgivere. OECD-kontaktpunktet klarer ikke å få avklart påstandene og konkluderer dermed med at det ikke er grunnlag for å si at DNO ikke har etterlevd OECSs retningslinjer. I prosessen ga DNO flere ganger uttrykk for manglende tiltro til klagebehandlingen og den mangler mandat. Selskapet delte noe informasjon, men insisterte samtidig på at det skulle behandles konfidensielt, noe som gjorde det vanskelig for OECD-kontaktpunntet å vurdere selskapets etterlevelse «i sammenheng med den svært komplekse situasjonen i Jemen». DNOs oppførsel i saken – med manglende vilje og uten oppriktig vilje til å finne en løsning – karakteriseres som uheldig og ikke i tråd med forventningene i OECSs retningslinjer. Kontaktpunktet anbefaler derfor at DNO i framtiden deltar i slike prosesser med størst mulig åpenhet for å vise at selskapet respekterer klageordningen som en sentral del av OECDs retningslinjer. The post Skarp kritikk mot oljeselskapet DNO appeared first on SYSLA.

Fredag presenterte regjeringen sitt nye klimamål: Utslippene av klimagasser skal kuttes med 50 til 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Kunngjøringen fikk Fremskrittspartiet til å rase, og partiets energi- og miljøpolitisk talsperson – Jon Georg Dale – beskyldte Høyre for ettergivenhet overfor Venstre i saken. – Det er bare å gratulere Venstre med en ny seier over fornuften, sa han. Statsminister Erna Solberg (H) mener at Dale ikke har noe å bekymre seg for, og hun understreker at klimatiltakene ikke vil skje på bekostning av olje- og gassnæringen. – Vi står fjellstøtt på at vi skal videreføre et høyt og forutsigbart tempo i tildeling av områder for olje- og gassaktivitet på norsk sokkel. Det er fordi vi vet at verdier må skapes før de kan fordeles, sier statsminister Erna Solberg (H) i en uttalelse til NTB. – Inntektene fra oljenæringen er ikke bare tall i statsbudsjettet, det er også hverdagen til hundre tusen norske arbeidsfolk og familier over hele landet, understreker hun. The post Solberg: Regjeringens petroleumspolitikk står fast appeared first on SYSLA.

Depro på Bryne var blant virksomhetene som ble hardt rammet da oljekrisen begynte i 2014. Bedriften tilbyr produkter knyttet til installasjoner på havbunnen. I 2013 hadde selskapet rekordhøye inntekter på 186 millioner kroner, men i bunnåret 2017 var tilsvarende tall knapt 50 millioner. Resultatet før skatt ble minus 10,9 millioner kroner. – Det var veldig tøffe år. I forkant av nedturen gjorde vi noen valg som ble en stor belastning, forteller administrerende direktør Kåre Stokkeland til Aftenbladet. Fakta Forlenge Lukke Depro AS Oljeservicebedrift på Håland på Bryne. Etablert i 2005. Industrimannen Kjell Olav Hauge er største eier. 45 ansatte. Omsatte for mellom 140 og 150 millioner kroner i fjor. Resultatet er ikke klart. Depros nye verkstedhall sto klar i 2015. Den er blant annet utstyrt med testbasseng. Fra venstre administrerende direktør Kåre Stokkeland og forretningsutvikler Kenneth Olsen. Foto: Pål Christensen Hell i uhell Rett før krisen, da alle piler pekte oppover, ble det bestemt at bedriften skulle bygge splitter nytt verksted og kontorbygg på Håland på Bryne. Samtidig skulle hele datasystemet byttes ut. – Vi kunne vel ikke truffet dårligere med timingen, sier Stokkeland, som har jobbet i bedriften i ti år. Det nye bygget kostet 125 millioner kroner. – Hadde vi ikke gjort disse investeringene, ville vi tjent penger gjennom hele den vanskelige perioden, legger han til. I dag konstaterer han imidlertid at det også var et lurt valg. For da pilene begynte å peke i riktig retning igjen, var bedriften klar med moderne verksted, nye maskiner og oppgraderte systemer. – Og nå går det veldig bra. Vi er inne i en positiv trend, fastslår Stokkeland. Inneklimaet skal være det samme i verkstedet som på kontoret. Dermed kan Gøran Gudmestad gå med kortbukse i februar. Foto: Pål Christensen Mål: 500 millioner I 2018 økte inntektene til 100 millioner kroner, og på bunnlinjen ble det to millioner i pluss. Regnskapet for 2019 er ikke klart, men omsetningen endte på mellom 140 og 150 millioner. – Resultatet er det for tidlig å si noe om. Men det ble iallfall positivt, sier Stokkeland. I år ligger det an til at omsetningsrekorden fra 2013 blir slått. – Dette året handler likevel om å ruste oss for stor vekst de neste årene, sier Stokkeland. Les også: Oppturen i oljeservice ble mye kraftigere enn ventet For de kommende fem årene er det nemlig satt et hårete mål: Inntektene skal passere en halv milliard i 2025. – Vi kunne vokst raskere enn vi gjør nå, men holder igjen. Det koster å vokse, og vi må ha kontrollen, sier Stokkeland. Han viser igjen til de tøffe årene bedriften har vært gjennom. Pengene kan ikke sitte for løst. Selskapet må ha rygg til å bære veksten. – Vi vil ikke havne der vi var sist igjen, sier Depro-sjefen. Kåre Stokkeland har jobbet i bedriften i ti år. Her med en nyprodusert titananretning. Foto: Pål Christensen Mest til utlandet Selv om det går langt bedre i oljebransjens leverandørledd, er det fortsatt mange som sliter med lønnsomheten. Prisene er ikke som før krisen, og bedriftene tjener ikke nok til å ha en sunn økonomi i lengden. – Vi skal hente inn tapte marginer ved å jobbe smartere. Vi kan ikke bare øke prisene. Dette er framtiden, og nødvendig for å konkurrere internasjonalt. Vi omsetter vesentlig mer per hode i dag enn før nedturen, sier Stokkeland. Om lag 90 prosent av Depros salg går i dag til utlandet, ofte via norske kunder. Land som Australia, Kina, USA, Malaysia og Brasil, med mange oljeprosjekter på havbunnen, er store markeder. Les også: Tina Bru: – Vi kan ikke fortsette som før Ansetter Etter hvert er det også aktuelt å se mot nye bransjer, som fiskeoppdrett og mineralutvinning under vann. Vekst betyr nyansettelser. I dag har bedriften 45 medarbeidere. Før krisen var antallet 62 og på bunnen for noen år siden var det 28. I forrige uke ble det ansatt fire nye. Slik blir det ikke hver uke, men antallet skal videre opp. – Samtidig er det slik at maskiner og automasjon tar over en del arbeidsoppgaver. Derfor er det ikke nødvendigvis slik at det blir et voldsomt antall nye medarbeidere, sier Stokkeland. Magne Obrestad gjør klar utstyr som skal til Aker Solutions i Kina. Foto: Pål Christensen Equinor-håp Torsdag presenterer Equinor 2019-resultatet og planene framover på sin årlige kapitalmarkedsdag i London. Det som skjer med oljegiganten, betyr mye for leverandørene. Depro har ikke veldig høy andel av omsetningen derfra i dag, men Stokkeland peker på at Equinor har gått ut med høye mål for mer miljøvennlig produksjon. Trolig blir det lagt fram flere planer i London. Der tror Stokkeland det ligger en mulighet. – Det trengs ny teknologi for å nå målene. Det er midt i blinken for oss. Vi skal være med på dette, sier han. The post – Vi kunne vokst raskere, men nå holder vi igjen appeared first on SYSLA.