For tre år siden bestemte Fritz Rieber og familieselskapet, som da het Atlantis Vest, at de ville investere i kraftmarkedet. Enten det var solceller eller elektrifisering av biler, så de et voldsomt fokus på ren energi, forteller Fritz Rieber. – Elektrifisering er en megatrend, og her på Vestlandet har vi solid erfaring med kraftproduksjon, sier Rieber til BT. Høsten 2019 fikk familieselskapet Rieber & Søn-navnet tilbake , etter at de i 2012 solgte merkevaren til Orkla og med det gikk ut av matvareproduksjon. Nå blir en felles satsing med Fjordkraft første nye investering under det gamle navnet. – Etter syv år kunne vi omsider ta i bruk Rieber & Søn-navnet igjen. Det betyr mye for oss, sier Fritz Rieber. Fakta Forlenge Lukke I 2012 ble matvareselskapet Rieber & Søn ASA solgt til Orkla, og Rieber-familien gikk med det gikk ut av matvarebransjen. Salget omfattet 90 prosent av aksjene i selskapet, og verdsatte hele selskapet til 6,1 milliarder kroner på gjeldsfri basis. Siden 2012 har Rieber-familien bygget opp investeringshuset Atlantis Vest, med Fritz Rieber som leder. Høsten 2019 fikk de tilbake Rieber & Søn-navnet. Fritz Rieber eier 51 prosent av Atlantis Vest/Rieber & Søn. Marianne Rieber eier 38 prosent og Bjarne Rieber eier 9 prosent. Foruten investeringer i mellomstore teknologiselskaper har Rieber-familien investert i shipping, eiendom og verdipapirer. Teknologi til kraftbransjen Med en plan om å ta del i elektrifiseringstrenden ansatte Rieber Johnny Haugsbakk, en mann med 20 års erfaring fra utvikling av programvare til kraftbransjen. Med Haugsbakk på laget kom de i kontakt med Fjordkraft, og oppdaget at de hadde jobbet med noen av de samme ideene. Fjordkraft, som gjennom sine kunders strømmålere håndterer hundrevis av millioner av transaksjoner, hadde allerede jobbet i syv år med å utvikle nye og enklere IT-systemer. Nå går de sammen med Rieber for å kommersialisere løsningene gjennom selskapet Metzum. Det nye selskapet Metzum skal sitte sammen med flere av selskapene Rieber & Søn har investert i. Fellesnevneren er programvare og skytjenester. Fra venstre: Fritz Rieber, sjef for Rieber & Søn, Anders Engeset, investment manager i Rieber & Søn, og Johnny Haugsbakk, daglig leder i Metzum. Foto: Rune Sævig. – Gjennom Metzum gjør vi denne teknologien til hyllevare. Det gjør utviklingen mer kostnadseffektiv enn om vi skulle gjort det selv, ettersom de kan selge den til andre igjen og får større skalafordeler, sier Rolf Barmen, konsernsjef i Fjordkraft, til BT. Eierskapet deler Fjordkraft og Rieber & Søn med 40 prosent hver, mens de ansatte eier 20 prosent. Når fire nyansatte snart er på plass vil selskapet telle ni personer, inkludert to i ledelsen. Med seg får selskapet en femårskontrakt med Fjordkraft. Barmen har stor tro på at de kan bygge opp et teknologimiljø i Bergen, som kan eksportere til andre land. – Gjennom EUs energipakker etableres mange av de samme løsningene i flere land. Jeg er ikke i tvil om at vi skal bygge et programvarehus som har et nasjonalt og internasjonalt fotavtrykk, sier han. Etablerer klynge i Kalfaret Det nye selskapet vil holde til i Riebers ferske kontorfellesskap i Kalfaret. Her sitter også en annen av familiebedriftens investeringer, helsejournalselskapet Avans, og etter planen skal flere inn. Felles for selskapene er at de leverer skybaserte programvaretjenester. Fritz Rieber tror selskapene kan dra nytte av å sitte sammen. – Vi tror at miljøer av denne størrelsen gjør at man kanskje lettere får synergier i det daglige. Man prøver å dele noen ressurser med flere selskaper, sier Fritz Rieber.  Kontorlokalene på Kalfaret har plass til 30 personer i et åpent landskap. I tillegg finnes stille- og møterom, og et felles lunsjområde. – Når selskapene kommer opp i en viss størrelse vil det kanskje være naturlig med egne lokaler. Det er fint når man har 10–15 ansatte, men kommer du opp i 20 vil du gjerne ha noe eget, sier Rieber.  Etter hvert håper Haugsbakk at Metzum kan samarbeide med flere av kraftaktørene i Bergen. – Vi ønsker å vokse på oss, og bli et forholdsvis stort teknologimiljø mot energibransjen, sier Haugsbakk. The post Rieber starter teknologihub i Kalfaret appeared first on SYSLA.

I Bergen er det gode muligheter til å få finansiering for selskaper som er helt i oppstartfasen. Når oppstartselskapene i neste omgang trenger en litt større beløp for å skalere opp virksomheten, blir det imidlertid vanskeligere. Selskapet TicketCo, som leverer billettjenester, fikk flere investeringer i starten fra folk i byen, blant annet fra grüderne bak ItsLearning og KnowIt. Når de så skulle ta det neste steget, måtte de til Stavanger for å finne pengene. Mangler miljø i Bergen – Jeg oppfatter at det ikke er miljøer for dette i Bergen. Det er jo masse kapital her, det investeres masse i eiendom, men det mangler denne type venturekapital. Der ser vi en enorm forskjell mellom Bergen og andre byer, sier Kåre Bottolfsen, daglig leder i TicketCo.  Fakta Forlenge Lukke Venturekapital, eller risikokapital på norsk, er kapital investert i prosjekter med stor risiko for tap, særlig i nye typer virksomheter. Helt i startfasen får oppstartbedrifter gjerne såkornkapital fra private og/eller offentlige investorer. Det neste steget kalles venture kapital, der man finansierer videre utvikling og vekst. Dette deles gjerne inn i flere runder igjen. Kapitaltilgangsutvalget, som ble ledet av professor Aksel Mjøs ved Norges Handelshøyskole, slo fast at kapitalmarkedet i Norge i hovedsak fungerer godt, men pekte samtidig på at det kan være utfordrende for vekstbedrifter med lengre utviklingsløp å få tak i finansiering.   Kilder: Store Norske Leksikon, Investopedia, Regjeringen. Selskapet skulle hente inn 50 millioner kroner for å finansiere videre vekst og etableringer i utlandet. Etter en rask orientering i Bergen ble det klart at de måtte ut av byen. Bottolfsen dro på møter i London, Oslo, Stavanger og Stockholm. Resultatet ble at de hentet det meste av kapitalen i Stavanger og Oslo. -Jeg må ordlegge meg veldig forsiktig her nå, men det virker på meg som at det er mer profesjonell investorkapital i Oslo og andre byer, enn i Bergen, sier Bottolfsen. Han understreker at investeringene de har fått fra Bergen har vært svært viktige, men at det stort sett har dreid seg om mindre beløp helt i startfasen Bottolfsen mener fraværet av venturekapital i byen kan påvirke hvor selskapene ender opp med å være. – Investorene er svært viktige premissgivere for oss. Dermed er vi et bergensselskap som kanskje må trekke ut av Bergen til slutt, sier han. – Kan dere ikke bare dra ut og hente penger, og så ta de med tilbake hit? – Det er jo det vi har gjort. Men det er noe med samspillet mellom investorer og selskapet. Det er en tett relasjon, sier han. Flere i Stavanger Anita Mannes, forretningsutvikler i investeringsnettverket Connect Norge, bekrefter at det er god tilgang på kapital i tidlig fase i Bergen, men at det er et “hull i markedet” for selskaper som har kommet litt lenger og trenger såkalt venturekapital. – Når det er snakk om 20 til 50 millioner, da er det mye vanskeligere i Bergen enn for eksempel i Oslo, sier Mannes. Også Henrik Lie-Nielsen, gründer og mannen bak investorkollektivet Tripod, bekrefter bildet. – Hvis man har et selskap som trenger en betydelig investering, så er det kanskje flere aktuelle investorer i Stavanger. Man har kanskje høyere risikoappetitt der, sier han. Dersom et selskap fremmet det samme forslaget for investorer i Stavanger, Oslo og Bergen, tror han at det ville kommet minst penger inn i Bergen. Lie-Nielsen trekker frem at Bergen er en relativt liten by, og at det så langt har kommet et begrenset antall teknologigründere herfra. Dermed er det færre som kjenner bransjen, og færre som pløyer pengene tilbake i nye prosjekter. For dem som har penger fra før er det gjerne lettere å holde seg til bransjene man kjenner godt, tror han. – I Stockholm har man gjort mer av dette, der for eksempel gründerne av Skype har finansiert flere oppstartsselskaper. I Oslo har man også fått et par fond som gjør dette, sier han. Selv om det har kommet noen tilskudd av denne type investorer i Bergen i det siste, mener Lie-Nielsen at det fortsatt mangler mye. – Det er langt igjen før et knippe bergensinvestorer kan løfte et oppstartsselskap og gjøre det globalt, sier Lie-Nielsen. Treffer investorene senere Ifølge en oversikt fra analyseselskapet Dealroom har såkalte venturekapital-investorer investert 23 ganger i bergensbaserte selskaper siden 2012. Det tilsvarende tallet for Oslo er 181. Magne Uppman er en slik venturekapital-investor. Han driver venturekapitalfondet Snö som holder til i Oslo, og så langt har investert i seks selskaper, alle i samme by. Selv om han mener det er litt tilfeldig at investeringene så langt har vært i Oslo, mener han at bergensselskapene må jobber litt ekstra for å sikre seg kapital. Venture-investorer: Hilde Støle Pettersen i det bergensbaserte fondet Momentum og Magne Uppman i det oslobaserte fondet Snö. – Vi treffer kanskje bergensselskapene litt senere enn vi treffer dem som sitter i Oslo. Vi som er investorer ønsker å bli kjent med selskapene, følge de over litt tid og gjerne møte de et halvt år før de skal hente penger. Det har vi muligheten til å gjøre når vi sitter tettere på selskapene i Oslo, sier han. Uppman oppfordrer bergenselskapene til å være bevisst på dette, og dra ut for å møte investorer før de trenger penger. En start Hilde Støle Pettersen i investeringsselskapet Momentum holder på å bygge opp et likende fond i Bergen.  Når fondet er klart skal det inneholde 300 millioner kroner, og vil kunne gjøre innledende investeringer på mellom fem og tjue millioner kroner, med et tak på 45 millioner kroner i et enkelt selskap. Deres bidrag vil likevel ikke være tilstrekkelig, mener hun. – Dette er en start. Men det hadde vært fint med konkurranse,og et større miljø. Vi kan ikke alt, og vi liker å investere sammen med andre, sier Pettersen. Nylig gjennomførte Momentum en undersøkelse av investeringene de har gjennomført i 2019 og 2018. Da kom det frem til at 20 prosent av de rundt 400 investeringsforslagene som ble vurdert kom til dem gjennom folk de kjente fra før. For selskapen de endte opp med å investere i, var tallet 80 prosent. -Kvaliteten kommer gjennom nettverk, sier hun. The post Måtte til Stavanger for å få finansiering appeared first on SYSLA.

Torsdag lanserte Sparebanken Vest resultatene for fjerde kvartal og for året 2019. Samtidig med resultatene lanserte banken også nye klimamål. Nå vil banken redusere utslippene fra selskapene de låner penger til. Krav til shipping og fisk For utlån til shipping setter banken nå et mål om at kundenes utslipp av CO2 skal reduseres med minst 15 prosent per transportenhet innen 2023. Deretter skal det reduseres med 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 2019-tall. Innen fiskeri og fiskeindustri skal andelen av utlånene som kan kalles “grønn” øke fra rundt 14 prosent til 50 prosent innen utgangen av 2025. Innen næringseiendom, som er den største bedriftskategorien, skal andelen grønne utlån øke fra 10 til 30 prosent innen utgangen av neste år. Fakta Forlenge Lukke Mål for utlån til bedrifter i Sparebanken Vest Sparebanken Vest har tilsammen lån til bedrifter på rundt 44 milliarder kroner. Rundt 17 prosent av dette, eller rundt 7,5 milliarder kroner, er innen sjøfart. For utlån til shipping har banken nå et mål om at kundenes utslipp av CO2 per transportenhet skal reduseres med minst 15 prosent innen 2023. Deretter skal det reduseres med 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 2019-tall. I tillegg skal også minst 75 prosent av bankens utlån til skip være på snittet eller bedre innen sitt segment innen 2023. For å kunne verifisere dette har banken sendt et brev til shippingkundene sine, der de stiller krav om at bedriftene deler bærekraftsinformasjon med banken innen utgangen av mai i år. Innen fiskeri og fiskeindustri skal andelen av porteføljen som defineres som grønn øke fra rundt 14 prosent til 50 prosent innen utgangen av 2025. Jord-, skogbruk og fiskeri er bankens tredje største segment innen bedriftsmarkedet, med 13 prosent av bedriftsutlånene. Det tilsvarer utlån på 5,7 milliarder kroner. For næringseiendom, som er den største bedriftskategorien med tilsammen 36 prosent av bedriftsutlånene, tilsvarende 15,8 milliarder kroner, skal andelen av utlånene som kan kalles “grønne” øke fra 10 til 30 prosent innen utgangen av neste år. Kilde: Sparebanken Vest Konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth sier banken merker et økende engasjement for bærekraft, både fra eiere, kreditorer og andre. Han vedgår at det kan være en mulighet for at banken kan tape noe forretninger på å stille slike krav, men sier at banken ønsker å ligge i forkant av utviklingen de tror vil komme. – Det er et enormt trykk på anti-hvitvasking og bærekraft, og vi tror det er rett rundt hjørnet at vi blir holdt mer til ansvar for hvor mye utslipp utlånsporteføljen vår bidrar med av utslipp, sier Kjerpeseth. Han viser blant annet til at det britiske banken Barclays, som nå venter krav fra aksjonærer om at banken ikke skal låne ut til bedrifter som ikke forholder seg til Paris-avtalen. Forsikringsselskapet Lloyds har kommet slike krav i forkjøpet, ved å innføre egne krav til sine kunder, sier han. – Vi tror at kapitalmarkedet vil bli enda tydeligere på dette de neste årene. Derfor setter vi oss disse målene nå. Vi tror sentimentet, med tanke på bærekraft og bankenes ansvar, vil endre seg veldig de neste to årene, sier Kjerpeseth. Sparebanken Vest merket utviklingen senest i høst, da de utvidet den børsnoterte egenkapitalen sin med 2,5 milliarder kroner,  og fikk inn over fire tusen nye eiere. – Meldingen fra de nye eierne var at de forventer at vi tar grep på ESG [environmental, social, governance, red.anm.], sier Kjerpeseth. Tjener mer på innskudd Banken rapporterte ellers et resultat før skatt på 2,6 milliarder kroner for 2019, noe konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth er godt fornøyd med. – Vi har vårt beste resultat noen gang, sier Kjerpeseth om året. Banken melder blant annet om stabile marginer på utlån, men at de nå tjener mer på innskudd. Kjerpeseth sier lønnsomheten på innskudd kommer fra et unaturlig lavt nivå, og at dagens nivå nærmer seg det normale. – Vi har hatt en periode med negative innskuddsmarginer. At bankene skal tape penger på innskudd er ikke normalt. Det er ikke bærekraftig på lang sikt, sier han. Bankne hadde tap på utlån på 50 millioner kroner for året, hvorav 36 millioner kom i det siste kvartalet. Kjerpeseth sier banken har hatt en periode med lave tap, og at det er naturlig at de kommer litt opp igjen. The post Lanserer mål for utslippskutt hos kundene. – Er et enormt trykk på bærekraft appeared first on SYSLA.

Konkurransetilsynet har over lengre tid kartlagt innkjøpsbetingelsene for aktørene i det norske dagligvaremarkedet. Blant leverandørene i kartleggingen var det multinasjonale godteriselskapet Mondelez, som eier blant annet Freia. I november i fjor la tilsynet frem en rapport basert på kartleggingen, som viser at dagligvarekjeden Norgesgruppen gjennomgående oppnår bedre betingelser fra sine leverandører enn de to andre kjedene Rema 1000 og Coop. Samme dag som rapporten ble kjent gjennomførte Konkurransetilsynet en razzia hos Mondelez Norge. Også Norgesgruppen og Orkla/Lilleborg fikk uanmeldt besøk samme dag. Hensikten var å sikre bevis, ifølge avdelingsdirektør Beate Berrefjord i Konkurransetilsynet. Ber om vurdering av beslaget I razziaen hos Mondelez tok Konkurransetilsynet beslag i en rekke dokumenter. Nå bestrider Mondelez grunnlaget for deler av beslaget i retten. – I etterkant av kontrollen har det vært en diskusjon om hvilke dokumenter som er relevante for saken, eller mer presist som tilsynet har grunnlag for å ta beslag i. Vi ba derfor Bergen tingrett om en vurdering av dette, sier advokat Line Voldstad i DLA Piper, som representerer Mondelez. Det uanmeldte besøket hos Mondelez ble gjort på bakgrunn av en kjennelse i Bergen tingrett, sier Voldstad. Hun legger til at Mondelez Norge i lang tid har samarbeidet med Konkurransetilsynet i deres arbeid med å kartlegge innkjøpsbetingelsene i dagligvaremarkedet. Advokat Line Voldstad (t.h) og advokat Katrine Lillerud representerte Mondelez Norge i Bergen tingrett.  Foto: Bendik Støren -Kan være viktig for etterforskningen Etterforskningsdirektør Kari Bjørkhaug Trones i Konkurransetilsynet sier til Bergens Tidende at tilsynet ikke har sett dokumentene ennå, ettersom venter på utfallet av rettssaken før de eventuelt kan åpne beslaget. Dermed vet ikke tilsynet om de omstridte dokumentene er viktige for etterforskningen eller ikke. – Dette kan være potensielt viktig for etterforskningen. Dokumentene kan bekrefte eller avkrefte mistanke om brudd på konkurranseloven, sier Trones til Bergens Tidende. Etterforskningsdirektør Kari Bjørkhaug Trones i Konkurransetilsynet (t.v), og Advokat Andreas Hjetland (t.h.). Foto: Bendik Støren Tilsynet har i tillegg tatt beslag i mye materiale som ikke er omstridt, sier Trones. Ettersom de ikke vet hva hva som ligger i de omstridte mappene, vet de imidlertid heller ikke hvor stort omfang dette materialet har, sier hun. – Vi kan risikere å gå glipp av bevis dersom vi ikke får medhold i denne saken, sier Trones. Saken går nå i Bergen tingrett. En avgjørelse ventes tidligst om to uker. The post Godterigigant går til retten for å hindre beslag av dokumenter appeared first on SYSLA.