I juli tapte Sund Laksepakkeri en rettssak i tingretten mot 45 tidligere ansatte i selskapet Norse Production, som drev laksepakkeriet. Dommeren slo fast at at de fagorganiserte arbeiderne hadde blitt diskriminert etter at ingen av dem fikk tilbud om arbeid, mens 85 uorganiserte fikk jobb.
Les også: 45 tidligere ansatte saksøker Sund Laksepakkeri: – Vi vil ha rettferdighet
I tillegg fikk arbeiderne medhold i at motparten hadde brutt regelen om fortrinnsrett ved ansettelse etter konkurs. 45 arbeidere ble tilkjent tilsammen 18,1 millioner kroner i erstatning.
Sund Laksepakkeri anket saken til lagmannsretten.
Les også: Lakseselskap må betale nær 20 millioner i erstatning til 45 arbeidere
Tirsdag møttes partene i Bergen for mekling, men uten å komme frem til en enighet. Det var Frifagbevegelse som først omtalt saken.
Nå skal saken opp i Gulating lagmannsrett 27. april.
Les også: Laksepakkeri anker dom i arbeidsrettssak
Har selvtillit etter seier i tingretten
Advokat Edvard Bakke i LO, som representerer de 45 arbeiderne sammen med advokat Fredrik Taarvig Wildhagen, sier til Sysla at seieren i tingretten gjorde at de la listen høyt for å gå med på et forlik.
Bakke sier det var Sund laks som tok initiativet til rettsmeklingen i lagmannsretten før ankebehandlingen. Slike meklinger er ikke obligatorisk, men er en mulighet for partene til å kunne komme frem til en løsning uten å gå inn i en omfattende rettssak.
LO: (f. venstre) Fredrik Taarvig Wildhagen og Edvard Bakke. Foto: Rune Sævig
– I forkant av tingrettsbehandlingen sa vi i LO som vi alltid gjør at vi er prinsipielt for å løse saken med mekling, siden det er mindre belastende for arbeidstakerne. Men da var ikke Sund laks interessert. Så fikk vi denne dommen i tingretten, som, hvis jeg skal være ubeskjeden, var knakende god og helt krystallklar. Da var det Sund laks som tok initiativet og ba om rettsmekling.
Bakke sier det er klart at de er villige til å forhandle, men at tilbudet fra motparten ikke var bra nok.
– Når vi har en så god dom, og det ikke er noen grunn til å tro at saken har blitt noe dårligere, tvert i mot, så måtte det være gode løsninger for at det skulle være aktuelt. Og det var ikke godt nok det som kom i går, sier Bakke.
Mener det ikke har funnet sted diskriminering
Advokat Dag Borgen Nødtvedt sier Sund Laksepakkeri mener det ikke har funnet sted noen ulovlig diskriminering.
– Vi er helt klart uenig i resultatet av dommen, og de begrunnelsene som ligger bak, sier Nødtvedt.
Han er heller ikke enig Bakkes beskrivelse av hvem som tok initiativ til mekling i de forskjellige instansene, og viser til at det er domstolene som tilbyr meklingen.
Fra venstre: Jannike Fredin og Dag Borgen Nødtvedt. Foto: RUNE SÆVIG
– Jeg kan faktisk ikke huske hvem som tok initiativ i tingretten. Men rettsmekling er et tilbud fra domstolen, og noen ganger er man interessert, andre ganger ikke. Når dommerne holder planleggingsmøte er det første de går gjennom om partene ønsker rettsmekling. Så si at den ene eller andre tar initiativ blir litt feil, sier Nødtvedt.
Nødtvedt ønsker ikke å kommentere nærmere på innholdet i meklingen tirsdag.
– Når det ikke ble noen løsning i rettsmeklingen viser det vel bare at man ikke klarte å møtes, sier han.
The post Tidligere Sund laks-arbeidere avslår meklingstilbud etter “knakende god dom” appeared first on SYSLA.
Økokrim har tatt ut tiltale mot Georg Eide for miljøkriminalitet og brudd på forurensningsloven og avfallsforskriften.
I tiltalen heter det at Eide, som leder for Eide-gruppen, sammen med andre sørget for at skipet Tide Carrier ble tatt ut av opplag, og at skipet 20 februar 2017 startet seilas mot Gadani i Pakistan der det skulle hugges opp på en strand.
Det var Stord24 som først omtalte saken. Rettssaken skal opp i Sunnhordland tingrett 27. april.
Les også: «Tide Carrier, er alt under kontroll?»
Utenfor Jærstrendene i Klepp dagen etter fikk skipet motorhavari og kom i drift. Skibet ble så slept til kai i Gismarvik, og fikk seilingsforbud dagen etter.
Les også: På hver sin side av Hardangerfjorden bygde Georg Eide og Gerhard Alsaker opp hvert sitt lille kongedømme
I tiltalen heter det at skipet blant annet inneholdt materialer med asbest, elektriske avfallsprodukter og flere typer oljer.
Eides forsvarer, Arild Dyngeland, ønsker ikke å kommentere saken.Det har ikke lyktes å komme i kontakt med førstestatsadvokat Tarjei Istad, som fører saken for økokrim.
The post Økokrim tatt ut tiltale mot Georg Eide appeared first on SYSLA.
Advarselen sendes ut etter at Iran har lovet å hevne USAs likvidering av den iranske generalen Qasem Soleimani.
I Persiabukta befant det seg mandag 45 skip som enten er norskkontrollert eller registrert i Norge, opplyste Rederiforbundet til Børsen.no.
Les også: Oljeprisen stiger etter USA-angrep på iransk general i Irak
Sjøfartsdirektoratet gjorde fredag en ny vurdering av situasjonen i Persiabukta, men endret ikke sikkerhetsnivået som alt er på det nest høyeste.
Rederiforbundet mottok tirsdag advarselen fra USA, bekrefter direktør John Hammersmark i beredskapsavdelingen.
Les også: Oljeprisen over 70 dollar
– Det sier ikke stort mer enn Sjøfartsdirektoratet også sier – de ber om økt årvåkenhet og ekstra aktsomhet i regionen. Vi råder alle norske rederier til å bruke rapporteringssentrene når de skal inn og ut av området, sier han til E24.
The post USA advarer skip i Midtøsten appeared first on SYSLA.
Equinor vil investere “titalls millioner dollar”, tilsvarende hundrevis av millioner kroner, i det amerikanske selskapet Kobold Metals for en eierandel på rundt ti prosent. Det skriver Financial Times mandag, og viser til kilder med kjennskap til saken.
Kobold Metals ble grunnlagt i 2018 og er basert i Berkeley i California. Fra før er blant andre Bill Gates og Jeff Bezos på eiersiden gjennom fondet Breakthrough Energy Ventures, samt Silicon Valley-fondet Andreessen Horowitz.
Kobold Metals fokuserer på leting etter nye ressurser av kobolt, som er en viktig innsatsfaktor i lithium-ion-batterier som brukes blant annet i el-biler. I dag står Den demokratiske republikken Kongo for rundt 60 prosent av den globale produksjonen av kobolt, og har vært anklaget for menneskerettighetsbrudd og korrupsjon.
Det er imidlertid ikke kobolt-leting Equinor er interessert i. Kobold Metals utvikler en ny metode for å øke effektiviteten i letevirksomheten, kalt maskinprospektering, som benytter store mengder data og maskinlæring til å analysere dataene. Det er denne teknologien Equinor er interessert i.
– Hovedårsaken bak denne investeringen er måten de jobber med dataanalyse og maskinlæring. Dette er teknologi vi kan se på som aktuell innen leting etter olje og gass, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor til Sysla.
Eriksen sier kjøpsavtalen ble gjort sent i 2019. Selskapet ønsker ikke å kommentere størrelsen på kjøpet, verken i form av kjøpesum eller eierandel.
Investert gjennom Equniors fornybar-fond
Investeringen er gjort gjennom Equinor-fondet Equinor Energy Ventures, som har som ambisjon å investere i vekstselskaper innen fornybar energi, sier Eriksen.
– Hvordan harmonerer denne investeringen med målet om investeringer i fornybar energi?
– Dette kan være teknologi som kan gjøre det mulig å lete og utvinne olje og gass mer bærekraftig. Vi ønsker å utvikle olje og gass med så lave utslipp som mulig. Hvis vi kan lete mer effektivt, så ønsker vi å utforske det, sier han.
Et potensielt resultat kan for eksempel være at selskapet kan redusere antallet letebrønner. Eriksen understreker imidlertid at de akkurat har startet samarbeidet med Kobold, og at det er for tidlig å konkludere om bruksområdene og mulige effekter.
Lisa Rebora, konserndirektør for leting i Eqionor, sier at analyse av store datasett bli viktigere å senke kostnadene og utslippene fra olje- og gassfunn fremover, ifølge FT.
– Partnerskap med selskap som Kobold Metals vil gi oss verdifull innsikt og anvendelse av nye teknikker i den samlede leteprosessen, sier Lisa Rebora ifølge FT.
Google Maps for jordskorpen
Kurt House, som er sjef for Kobold og har en doktorgrad i geofag fra Harvard, har ifølge Quartz startet flere selskaper som bruker teknologi til å effektivisere utvinningen av olje og gass. Blant grunnleggerne er også tidligere sjefingeniør for reservoirer ConocoPhillips, Jeff Jurinak. Blant selskapets 22 ansatte har 18 tatt en doktorgrad.
Ifølge Bloomberg bygger selskapet en database av geogoliske data, som de mater inn i en algoritme som leter etter tegn på høyere konsentrasjon av kobolt.
– Det vi bygger en egentlig et Google Maps for jordskorpen og nedover, sier Connie Chan, partner i Andreessen Horowitz, ifølge Bloomberg.
Digitalisering av oljebransjen har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post Equinor vil investere hundrevis av millioner i Bill Gates-selskap appeared first on SYSLA.
Equinor vil investere “titalls millioner dollar”, tilsvarende hundrevis av millioner kroner, i det amerikanske selskapet Kobold Metals for en eierandel på rundt ti prosent. Det skriver Financial Times mandag, og viser til kilder med kjennskap til saken.
Kobold Metals ble grunnlagt i 2018 og er basert i Berkeley i California. Fra før er blant andre Bill Gates og Jeff Bezos på eiersiden gjennom fondet Breakthrough Energy Ventures, samt Silicon Valley-fondet Andreessen Horowitz.
Kobold Metals fokuserer på leting etter nye ressurser av kobolt, som er en viktig innsatsfaktor i lithium-ion-batterier som brukes blant annet i el-biler. I dag står Den demokratiske republikken Kongo for rundt 60 prosent av den globale produksjonen av kobolt, og har vært anklaget for menneskerettighetsbrudd og korrupsjon.
Det er imidlertid ikke kobolt-leting Equinor er interessert i. Kobold Metals utvikler en ny metode for å øke effektiviteten i letevirksomheten, kalt maskinprospektering, som benytter store mengder data og maskinlæring til å analysere dataene. Det er denne teknologien Equinor er interessert i.
– Hovedårsaken bak denne investeringen er måten de jobber med dataanalyse og maskinlæring. Dette er teknologi vi kan se på som aktuell innen leting etter olje og gass, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor til Sysla.
Eriksen sier kjøpsavtalen ble gjort sent i 2019. Selskapet ønsker ikke å kommentere størrelsen på kjøpet, verken i form av kjøpesum eller eierandel.
Investert gjennom Equniors fornybar-fond
Investeringen er gjort gjennom Equinor-fondet Equinor Energy Ventures, som har som ambisjon å investere i vekstselskaper innen fornybar energi, sier Eriksen.
– Hvordan harmonerer denne investeringen med målet om investeringer i fornybar energi?
– Dette kan være teknologi som kan gjøre det mulig å lete og utvinne olje og gass mer bærekraftig. Vi ønsker å utvikle olje og gass med så lave utslipp som mulig. Hvis vi kan lete mer effektivt, så ønsker vi å utforske det, sier han.
Et potensielt resultat kan for eksempel være at selskapet kan redusere antallet letebrønner. Eriksen understreker imidlertid at de akkurat har startet samarbeidet med Kobold, og at det er for tidlig å konkludere om bruksområdene og mulige effekter.
Lisa Rebora, konserndirektør for leting i Eqionor, sier at analyse av store datasett bli viktigere å senke kostnadene og utslippene fra olje- og gassfunn fremover, ifølge FT.
– Partnerskap med selskap som Kobold Metals vil gi oss verdifull innsikt og anvendelse av nye teknikker i den samlede leteprosessen, sier Lisa Rebora ifølge FT.
Google Maps for jordskorpen
Kurt House, som er sjef for Kobold og har en doktorgrad i geofag fra Harvard, har ifølge Quartz startet flere selskaper som bruker teknologi til å effektivisere utvinningen av olje og gass. Blant grunnleggerne er også tidligere sjefingeniør for reservoirer ConocoPhillips, Jeff Jurinak. Blant selskapets 22 ansatte har 18 tatt en doktorgrad.
Ifølge Bloomberg bygger selskapet en database av geogoliske data, som de mater inn i en algoritme som leter etter tegn på høyere konsentrasjon av kobolt.
– Det vi bygger en egentlig et Google Maps for jordskorpen og nedover, sier Connie Chan, partner i Andreessen Horowitz, ifølge Bloomberg.
Digitalisering av oljebransjen har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post Equinor vil investere hundrevis av millioner i Bill Gates-selskap appeared first on SYSLA.
Nesten ni av ti bedrifter i Sør-Norge mener bærekraft er “noe eller svært viktig”. Det viser Sparebank 1 SR-bank sitt konjunkturbarometer, der 800 bedrifter i Vestland, Rogaland, Agder og Stor-Oslo har blitt spurt.
Det er i Vestland fylke oppmerksomheten om bærekraft størst. Her mener over 90 prosent av de spurte bedriftene at bærekraft er viktig for dem, mens i overkant av 80 prosent av bedriftene i Rogaland mener det samme. For alle områdene samlet er tallet 87 prosent.
Langt flere har endret strategi
Det er også i Vestland flest bedrifter oppgir å ha lagt om strategien på grunn av hensyn til bærekraft. Nesten 65 prosent av bedriftene i Vestland oppgir å ha justert kursen av hensyn til bærekraft det siste halvåret, mot rundt 55 prosent i Rogaland, og 60 prosent samlet sett.
Les også: Banktopp tror lønningene på Vestlandet vil øke. Det mener hun vi må unngå.
Til sammenligning oppga tilsammen under halvparten av bedriftene å ha endret strategi av hensyn til bærekraft i forrige rapport, som kom for et halvt år siden. Endringen har vært størst i Stor-Oslo, der andelen bedrifter som hadde justert strategien gikk fra under femti prosent til nå å ligge på over seksti prosent.
Samtidig oppgir fire av ti bedrifter at de har endret investeringsplanene på grunn av hensyn til bærekraft, og nesten annenhver bedrift sier de har lagt om driften av samme grunn. Det er en økning fra henholdsvis under 35 prosent og under 40 prosent i forrige undersøkelse.
Mer bærekraftig laks
Et av selskapene som har tatt grep i bærekraftig retning er lakseprodusenten Lingalaks. Selskapet har hovedkontor i Nordheimsund, og virksomhet i Nordhordaland, Hardangerfjorden og på Bømlo.
Daglig leder Kristian Botnen trekker frem blant annet endringer i fôret, elektrifisering av anleggene og en selvpålagt lav andel lakselus som eksempler på mer bærekraftig virksomhet.
– Vi pleier å si at det er her vi bor. Da må vi ta vare på de ressursene vi har for å kunne drive videre, sier Botnen.
I dette oppdrettsanlegget i Hardanger har laksen vokst på algeoljer. Foto: EIRIK BREKKE
Han sier selskapet nå ligger an til å signere en kontrakt for en ny helelektrisk båt til en pris mellom fem og ti millioner kroner. Dersom båten hadde gått på diesel kunne prisen vært i nedre del av intervallet, men nå blir den nok nærmere midten, sier han.
– Det blir fort en til to millioner kroner dyrere å gjøre det elektrisk, sier Botnen.
Netto produsent
Når det kommer til CO2-utslipp i lakseproduksjonen sett under ett står imidlertid fôret til fiskene for 80-90 prosent, sier Botnen. For å redusere dette har selskapet delvis gått over til et fôr basert på algeolje, til erstatning for det vanlige fiskeoljebaserte fôret. Så langt er 30 prosent av fôret byttet ut.
– Vi har ikke klart å erstatte alt ennå. Det kommer nok, men foreløpig er det for dyrt, sier Botnen.
I produksjonen av fiskeoljen som går inn i det vanlige oppdrettsfôret brukes gjerne mindre fisk fanget i havet, forklarer Botnen. Når Lingalaks erstatter fiskeoljen med algeolje har selskapet på én lokalitet klart å være en netto produsent, som vil si at de bruker mindre enn en kilo fisk for å lage en kilo laks.
Les også: Fremtidsoptimisme på Vestlandet tross brexit og handelskrig
– Det er det ikke mange som har klart. Det koster penger, men det er et valg vi har tatt, sier Botnen.
Botnen mener tiltakene på kort sikt stort sett vil være en utgift, selv om incentivordninger fra myndighetene kan hjelpe på. Men både blant kunder og i næringen generelt ser han en dreining i retning mer bærekraftig drift.
Les også: Bedriftene på Vestlandet ble spurt om klima-ambisjoner. Slik svarte de.
– Tesco, som er verdens tredje største dagligvarekjede, har sagt at de bare skal kjøpe fisk som er bærekraftig produsert. Så man risikerer å ikke få solgt fisken, sier Botnen, før han legger til at pris fortsatt er den viktigste faktoren for mange.
Sterkt økt interesse fra investorer
Aker Solutions er et annet selskap som har kommunisert en dreining i noe grønnere retning i det siste. I høst lanserte de mål om at 45 prosent av omsetningen skal komme fra fornybar energi eller lavkarbonløsninger innen 2030.
Bergensbaserte Linda Litlekalsøy Aase, som er konserndirektør for Brownfield-prosjekter i Aker Solutions, sier interessen for bærekraft har vært økende fra flere hold.
– Alle bryr seg om bærekraft i dag. De siste årene har det vært økende interesse blant kunder, ansatte og nyutdannede, og 2019 markerte en sterk økning i oppmerksomhet rundt disse spørsmålene fra investorer, skriver Aase i en epost til Sysla.
Linda Aase, Aker Solutions. Foto: Adrian B. Søgnen
Aker Solutions har de siste 50 årene satset tungt på olje og gass. Når selskapet nå posisjonerer seg innen fornybar energi vil satsningen i stor grad dreie rundt havvind. Innen det som kalles lavkrabon handler det mye om karbonfangst, men også løsninger som reduserer utslipp fra olje og gassproduksjon slik som elektrifisering og ubemannede plattformer.
– Vi har jobbet med karbonfangst på Sleipner siden 1996, så dette har pågått lenge. Men nå ser ut til at teknologien har modenhet og er klar for kommersialisering og industrialisering. Havvind har vi sett på siste par årene. Det er kanskje det tydeligste eksempelet på en ny retning for oss, sier Aase.
Størst optimisme i oljebransjen
Konjunkturbarometeret viser ellers at 2020 ser ut til å bli et bedre år for bedriftene enn 2019. Blant de 800 spurte bedriftene venter en av tre at omsetningen vil øke, og 60 prosent venter økt lønnsomhet. 56 prosent planlegger å ansette flere, mens 53 prosent vil øke investeringene.
– Det er ingen tvil om at vi er inne i en kraftig opptur og at veksten i 2019 har vist seg å være
overraskende høy. Når vi nå går over i 2020 vil veksten fortsette, men i et roligere tempo, sier
sjeføkonom i SpareBank 1 SR-Bank, Kyrre M. Knudsen.
Det er eksport- og olje- og gassbedriftene som er mest positive til de kommende tolv månedene. Selv
om veksten i 2020 blir mer dempet enn i 2019, er optimismen sterk. Likevel er det store forskjeller –
også innad i næringene.
– I olje- og gassnæringen tjener oljeselskapene godt og konsulentene er igjen ettertraktet. Men
driver du med rigger eller skip, hvor det ble investert mye og tilbudet økte, er det fortsatt
utfordrende, sier Knudsen.
The post Vestland-bedriftene er mest opptatt av bærekraft appeared first on SYSLA.
I november mottok Havila en kansellering fra det spanske verftet Barreras for byggingen av de to Kystruteskipene Havila Pollux og Havila Polaris. Skipene utgjør halvparten av rederiets flåte som skal seile mellom Bergen og Kirkenes fra første januar 2021.
I slutten av november uttalte administrerende direktør i Havila Arild Myrvoll at de hadde sett etter alternativer en god stund, og hadde vært i kontakt med flere verft.
I sluttforhandlinger med tyrkisk verft
Det tyrkiske verftet Tersan er et av verftene Havila nå er i en sluttfase av forhandlingene med, sier Per Sævik, styreleder i Havila Kystruten. Til Nett.no uttalte Sævik forrige uke at Tersan har sagt seg klar til å overta byggingen av de to skipene, og at partene var nær en endelig konklusjon.
– Tersan har den fordelen at de bygger de to første, sier Sævik til Sysla, men understreker at de ikke har to streker under svaret ennå.
Sævik sier han hadde trodd at de skulle klare å konkludere en avtale før jul, men konstaterer at det ikke gikk.
– Det var ikke noe spesielt som gjorde det. Vi forhandlet helt opp til jul, så det er rart med det. Det er en del forhold som må avklares i forhold til Barreras, sier Sævik, men ønsker ikke å gå i nærmere detalj.
Selskapet har også hatt møter med det spanske verftet Metalships, som ligger i samme by som det havarerte Barreras-verftet, i Vigo i Spania, sier Sævik. Til sammen har Havila hatt møter med tre-fire forskjellige verft, og håper å konkludere så fort som mulig.
– Vi har i hvert fall ikke veldig god tid. Jeg tror ikke du skal regne med at vi venter lenger enn nødvendig, sier Sævik.
For tunge skrog
Enn så lenge ligger de halvferdige skrogene ved verftet i Spania, der det ikke har vært aktivitet siden august i år. Skipene har hatt problemer med vekt og dybdegang, noe det tyrkiske verftet som bygger de to andre skipene har løst ved å flytte mer vekt nedover i skipet samt å bygge de to øverste etasjene i aluminium, skriver Nett.no
Sævik er enig i at mye kunne løst seg dersom Tersan tok over byggingen av de to siste skipene også, men legger til at løsningen som brukes der også kan brukes av andre.
– Ja, det er en nokså effektiv løsning på vektproblemene. Men den løsningen tror jeg du vil se uansett hvem som bygger de, sier han til Sysla.
Har inspisert erstatningsskip
Dersom skipene som skal gå i kysttrafikk mellom Bergen og Kirkenes ikke er klare til 1. januar 2021, risikerer Havila å bli ilagt dagbøter.
Sævik sier selskapet har hatt folk på inspisering av potensielle erstatningsskip de siste to ukene, men at det ikke er tatt noen konklusjon her heller.
– Slik vi tenker er ikke det en spesielt vanskelig sak. Men vi må ha det godkjent av departementet, sier Sævik, som legger til at “alle forstår” at skipene i Spania ikke vil være klar ved oppstart av ruten. Han regner med at det blir en løsning for erstatningsskipene “i god tid”.
Med det tar også Per Sævik ferie, og gir følgende situasjonsbeskrivelse på oppløpet til julekvelden.
– Jeg tror du skal regne med at vi er inne i en situasjon nå der vi er innstilt på jul. Vi vil nok nyte i lange drag, sier Sævik.
The post Havila i sluttforhandlinger om nye skip: – Trodde på løsning før jul appeared first on SYSLA.
Gjennom høsten har det kriserammede rederiet DOF forhandlet med obligasjonseiere og banker for å få på plass en langsiktig løsning for finansieringen av selskapet.
Underveis har de fått innvilget flere kortere utsettelser på gjeldsinnbetalinger, både fra banker og obligasjonseiere. En gruppe obligasjonseiere, den såkalte Ad Hoc-gruppen, har flere ganger holdt igjen og ikke villet gå med på utsettelser, og heller fremmet forslag om mer informasjon og kortere frister.
Ved utgangen av november håpet selskapet på en løsning før nyttår. Nå tror selskapet at en løsning er oppnåelig i “tidlig første kvartal”.
DOF-sjef Mons S. Aase. Foto: Jan. M. Lillebø
– Det har tatt litt lenger tid enn vi trodde det ville ta tidligere. Det er viktig å holde en stram tidsplan, men det har gått litt saktere enn vår optimistiske plan tilsa, sier konsernsjef Mons Aase til Sysla mandag.
Bankene gjenstår
Fredag oppnådde selskapet enighet med Ad Hoc- gruppen av obligasjonseier, og hadde dermed oppnådd enighet med samtlige obligasjonseiere.
Fortsatt gjenstår imidlertid en enighet med bankene. Mandag skriver selskapet i en melding at forhandlingene fortsatt pågår, og at bankene utviser vilje til å oppnå et positivt resultat.
“Et par av bankene, som representerer mindre enn ti prosent av den utestående lånebalansen, viser tilbakeholdenhet, men vil forhåpentligvis gå med på en fortsatt fordelaktig deltakelse”, heter det i meldingen fra DOF mandag.
DOF er i dialog med bankene som har gitt lån til flåten som ligger under DOF Rederi AS, og sammen med datterselskapet DOF Subsea med “store finansinstitusjoner” i Brasil.
DOF har flere ganger rapportert at det har vært vanskelig å få refinansiert banklånene.
I første kvartal i år skrev datterselskapet DOF Subsea at “noen banker har signalisert tilbakeholdenhet med å finansiere eiendeler innen OSV-industrien”. OSV står for Offshore Support Vessel, som altså er offshorefartøy.
Er ukuelig optimist
Konsernsjef Mons Aase ønsker ikke å gå i detaljer om hvorfor bankene er tilbakeholdne, eller om det er de samme som fortsatt holder tilbake, men sier han er “ukuelig optimist” med tanke på å finne en løsning.
– Dette har jeg tro på at vi skal få på plass, sier Aase.
Med en eventuell løsning med bankene vil alle kreditorene være på plass, og det vil være duket for at aksjonærene skyter inn mer penger i selskapet gjennom en emisjon. Majoritetseier Helge Møgster har allerede gjort det klart at han er villig til å investere 200 millioner kroner.
– Da er det vel dags for å gjøre en emisjon. Vi har tidligere sagt at vi ønsker å likebehandle alle aksjonærer, sier Aase til Sysla.
Når Sysla ringer Aase lille julaften er han akkurat ferdig med en lengre skitur på Voss. Nå legger han forhandlingene på hyllen en periode, og har ikke planer om å returnere til kontoret før sjette januar.
The post DOF tror ikke lenger på kriseløsning før nyttår appeared first on SYSLA.
Fekltet er et landbasert olje- og gassfelt i Vest-Sibir, der Equinor eier en tredjedel og Rosneft to tredjedeler.
– Dette er en viktig milepæl i fellesprosjektet vi har arbeidet med i syv år, sier Elisabeth Birkeland Kvalheim, landsjef for Equinor i Russland i en pressemelding.
North Komsomolskoye-prosjektet var en del av den strategiske samarbeidsavtalen som ble inngått av Rosneft og Equinor i mai 2012.
Illustrasjon: Equinor
Siden 2018 har partnerne gjennomført prøveproduksjon på feltet for å bedre forstå reservoaregenskapene og legge grunnlaget for beslutningen om fullfeltutbygging, skriver Equinor i en pressemelding.
Elisabeth Birkeland Kvalheim, landsjef for Equinor i Russland. Foto: Ole Jørgen Bratland / Equinor
– Gjennom årene har vi bygd opp et sterkt arbeidsforhold til Rosneft og vist at vi kan levere effektivt og sikkert sammen. Dette er et godt grunnlag for de neste fasene av prosjektet, sier Kvalheim.
Samlede utvinnbare volumer i fase 1 anslås til 250 millioner fat olje og 23 milliarder kubikkmeter (bcm) gass.
The post Equinor starter utbygging i Sibir appeared first on SYSLA.
Ad hoc-gruppen av kreditorer som tidligere ikke ville godkjenne et forslag til løsning mellom DOF og selskapets kreditorer, har nå gått med på en rekke endringer i redningsforslaget. Samtidig trekker Ad hoc-gruppen sitt alternative forslag til løsning.
Det går frem av børsmeldinger fra selskapet fredag. DOF-aksjen stiger over 20 prosent etter nyheten.
Les også: Kreditorgruppe i Dof Subsea-lån setter seg på bakbeina: Vil ikke støtte redningsforslag
Ad hoc-gruppen har tidligere uttrykt at de «ikke støtter forslaget på nåværende tidspunkt», ifølge en innkalling. Gruppen sitter på over en tredjedel av lånet «DOFSUB 07», som er på 467 millioner kroner, og kan dermed blokkere forslag.
Løsningsforslaget fra DOF ble fredag godkjent av obligasjonseierne i datterselskapets tre børsnoterte obligasjoner, med endringer blant annet i obligasjonslånet der Ad hoc-gruppen hadde blokkert. Dermed utsettes en innbetaling i dette obligasjonslånet på 100 millioner kroner som hadde forfall i dag.
Les også: DOF: Fått nye utsettelser, tror på løsning før nyttår
Endringene i DOFSUB07 innebærer blant annet høyere rentebetalinger, mot et tidligere forslag om en høyere opsjonspris. Forfallet for obligasjonslånet DOFSUB08 utsettes til januar 2025 mot tidligere foreslått august 2024, og det siste lånet DOFSUB09 utsettes til mai 2025 fra tidligere foreslått desember 2024.
Samtidig har styreleder Helge Møgster gjennom selskapet Laco AS gått med på å konvertere sine eiendeler i lånet DOFSUB07 på 60 millioner kroner i nominell verdi til aksjer i DOF.
I tillegg har DOF gått med på å kansellere all gjelden de eier i sitt eget selskap.
Løsningen skal formelt godkjennes på et møte i januar.
The post Enighet mellom DOF Subsea og långivere appeared first on SYSLA.
