Ad hoc-gruppen av kreditorer som tidligere ikke ville godkjenne et forslag til løsning mellom DOF og selskapets kreditorer, har nå gått med på en rekke endringer i redningsforslaget. Samtidig trekker Ad hoc-gruppen sitt alternative forslag til løsning.
Det går frem av børsmeldinger fra selskapet fredag. DOF-aksjen stiger over 20 prosent etter nyheten.
Les også: Kreditorgruppe i Dof Subsea-lån setter seg på bakbeina: Vil ikke støtte redningsforslag
Ad hoc-gruppen har tidligere uttrykt at de «ikke støtter forslaget på nåværende tidspunkt», ifølge en innkalling. Gruppen sitter på over en tredjedel av lånet «DOFSUB 07», som er på 467 millioner kroner, og kan dermed blokkere forslag.
Løsningsforslaget fra DOF ble fredag godkjent av obligasjonseierne i datterselskapets tre børsnoterte obligasjoner, med endringer blant annet i obligasjonslånet der Ad hoc-gruppen hadde blokkert. Dermed utsettes en innbetaling i dette obligasjonslånet på 100 millioner kroner som hadde forfall i dag.
Les også: DOF: Fått nye utsettelser, tror på løsning før nyttår
Endringene i DOFSUB07 innebærer blant annet høyere rentebetalinger, mot et tidligere forslag om en høyere opsjonspris. Forfallet for obligasjonslånet DOFSUB08 utsettes til januar 2025 mot tidligere foreslått august 2024, og det siste lånet DOFSUB09 utsettes til mai 2025 fra tidligere foreslått desember 2024.
Samtidig har styreleder Helge Møgster gjennom selskapet Laco AS gått med på å konvertere sine eiendeler i lånet DOFSUB07 på 60 millioner kroner i nominell verdi til aksjer i DOF.
I tillegg har DOF gått med på å kansellere all gjelden de eier i sitt eget selskap.
Løsningen skal formelt godkjennes på et møte i januar.
The post Enighet mellom DOF Subsea og långivere appeared first on SYSLA.
Statkraft har tatt en investeringsbeslutning om å bygge vindmølleparken Windy Rig i Skottland, for så å selge den til Greencoat UK Wind når den er ferdig. Parken er på 43 megawatt.
Også vindparken Twentyshilling på 38 megawatt skal selges til samme selskap, etter en endelig investeringsbeslutning for prosjektet i 2020.
Prisen for de to parkene 104 millioner pund, tilsvarende 1,2 milliarder kroner, ifølge en melding fra Greencoat.
På dette området på Moorbrock Estate, ti km sør for New Cumnock i Sørvest-Skottland skal Statkraft bygge vindkraft. Foto: Statkraft.
Subsidiefrie parker
– Windy Rig er vår første subsidiefrie prosjekt i Storbritannia, og denne investeringsbeslutningen er i tråd med våre ambisjoner om å utvikle en ordrebok og utplassere 600 megawatt med fornybar energi i Storbritannia innen 2025″, sier David Flood, administrerende dirketør for Statkraft UK i en pressemelding.
De to prosjektene er lokalisert i Dumfries & Galloway sørvest i Skottland. Twentyshilling består av ni turbiner, mens Windy Rig består av 12. Prosjektene ble utviklet av selskapet Element Power, som Statkraft kjøpte i september i 2018.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Skal drifte parkene
Byggingen av de to prosjektene ventes å starte snarlig. Windy Rig ventes ferdigstilt i andre kvartal 2021, mens Twentyshilling ventes ferdig i tredje kvartal samme år.
I tillegg til byggingen av parkene vil Statkraft stå for driften når de er ferdig.
Vindkraft til havs har nylig vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
?
The post Statkraft selger vindparker i Skottland for 1,2 milliarder kroner appeared first on SYSLA.
Statkraft har tatt en investeringsbeslutning om å bygge vindmølleparken Windy Rig i Skottland, for så å selge den til Greencoat UK Wind når den er ferdig. Parken er på 43 megawatt.
Også vindparken Twentyshilling på 38 megawatt skal selges til samme selskap, etter en endelig investeringsbeslutning for prosjektet i 2020.
Prisen for de to parkene 104 millioner pund, tilsvarende 1,2 milliarder kroner, ifølge en melding fra Greencoat.
På dette området på Moorbrock Estate, ti km sør for New Cumnock i Sørvest-Skottland skal Statkraft bygge vindkraft. Foto: Statkraft.
Subsidiefrie parker
– Windy Rig er vår første subsidiefrie prosjekt i Storbritannia, og denne investeringsbeslutningen er i tråd med våre ambisjoner om å utvikle en ordrebok og utplassere 600 megawatt med fornybar energi i Storbritannia innen 2025″, sier David Flood, administrerende dirketør for Statkraft UK i en pressemelding.
De to prosjektene er lokalisert i Dumfries & Galloway sørvest i Skottland. Twentyshilling består av ni turbiner, mens Windy Rig består av 12. Prosjektene ble utviklet av selskapet Element Power, som Statkraft kjøpte i september i 2018.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Skal drifte parkene
Byggingen av de to prosjektene ventes å starte snarlig. Windy Rig ventes ferdigstilt i andre kvartal 2021, mens Twentyshilling ventes ferdig i tredje kvartal samme år.
I tillegg til byggingen av parkene vil Statkraft stå for driften når de er ferdig.
Vindkraft til havs har nylig vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
?
The post Statkraft selger vindparker i Skottland for 1,2 milliarder kroner appeared first on SYSLA.
Samtidig er Frp-nestleder Terje Søviknes tilbake i statsminister Erna Solbergs (H) regjering. Han overtar Listhaugs jobb som eldre- og folkehelseminister, mens Kjell-Børge Freiberg (Frp) er ferdig som olje- og energiminister.
Både Solberg og Listhaug ble straks utfordret på den omstridte Frp-toppens tidligere uttalelser om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte.
Les også: Equinor-tillitsvalgt: – Freiberg har vært for oljevennlig
– De som lyttet til valgkampen i år, har hørt at hun var klar og tydelig på at hun mener klimaendringer er menneskeskapte. Hun har også hele tida stilt seg bak regjeringens politikk på disse områdene, sier Solberg.
– Også menneskeskapt
Listhaug brukte under nøkkeloverrekkelsen i departementet mye tid på å skryte av de anslagsvis 170.000 menneskene som jobber i olje- og gassnæringen i Norge. Frp-nestlederen ble hardt presset på tidligere uttalelser om klimaendringene.
– Jeg har stått bak regjeringens politikk hele veien, helt siden 2013, sier Listhaug.
Les også: Sylvi Listhaug blir ny olje- og energiminister
– Jeg mener at vi skal ta dette på største alvor, ha et føre var-prinsipp og sørge for at vi gjør verden grønnere med den fantastiske teknologiutviklingen som finner sted i Norge.
Frp-toppen fremholdt videre at hun vil utvikle oljenæringen videre, og at norsk gass bidrar til et grønt skifte i Europa. På gjentatte direkte spørsmål om hun mener klimaendringene er menneskeskapte, svarte hun:
– Jeg mener at de også er menneskeskapte.
– Tilføre realisme
En test på Listhaugs evne og vilje til å inngå kompromisser i oljepolitikken vil komme allerede til våren. Da skal regjeringen bestemme hvor den såkalte iskanten i Barentshavet går. Saken avgjør i praksis hvor langt nord det vil være lov å lete etter olje – og den splitter regjeringen.
Mens Venstre ønsker å flytte iskanten sørover – og dermed verne store områder – ønsker Frp en «dynamisk» iskant – at grensen settes der iskanten til enhver tid går.
Solberg unngikk å kommentere iskantstriden direkte, men håper Listhaug vil være i stand til å løfte debatten om hvor viktig olje- og gassnæringen er for norsk økonomi og norsk velferd.
– Alle de temaene som også må løftes i de debattene, er viktige for å få kanskje litt mer realisme inn i avveiningen av olje og gass og andre utslipp, sier Solberg til NTB.
Utfordret
I regjeringsplattformen står det at regjeringen vil «fastslå definisjonen av iskanten i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og i lys av anbefalinger fra Faglig forum».
Internt i Frp er det en oppfatning av at Freiberg ikke klarte å løfte oljenæringens profil og betydning for Norge, noe håpet er at Listhaug skal kunne bidra til.
Listhaug er kjent for sin ofte uforsonlige tone i asyl- og innvandringspolitikken. I fjor måtte hun gå av som justisminister etter å ha anklaget Ap for å være mer opptatt av å beskytte terroristers rettigheter enn nasjonens sikkerhet.
Samtidig satt Listhaug ved forhandlingsbordet både da Venstre i fjor og KrF i år gikk inn i regjeringen, noe som krevde betydelig kompromissvilje også fra Frp.
Bakteppet for regjeringsendringene er vedvarende svak oppslutning om de fire partiene, som samlet sett gjorde et elendig lokalvalg i høst. Frp håper nå Listhaug skal finpusse partiets profil i oljepolitikken og tiltrekke seg velgere som har begynt å tvile på Høyre og Ap på dette området.
The post Frp topper laget før oljeslaget i nord appeared first on SYSLA.
Oljeselskapet vil bore en letebrønn i Australbukta sør i Australia.
For å få prosjektet godkjent måtte Equinor først få godkjent sin miljøplan av det australske petroleumstilsynet NOPSEMA, noe tilsynet i en pressemelding onsdag bekrefter at de har gjort.
– Milepæl
– Dette er en viktig milepæl for prosjektet vårt i Australia. Etter en lang og grundig prosess har myndighetsorganet NOPSEMA akseptert vår miljøplan. Dette viser at vi har laget en plan som ivaretar sikkerheten og miljøet i Australbukta, sier Erik Haaland, pressetalsmann for Equinors internasjonale virksomhet, til NTB.
Les også: Equinor har levert ny miljøplan for leteboring i Australia
Planene om leteboring i dette området har blitt kraftig kritisert av miljøvernere i både Norge og Australia. Ifølge miljøorganisasjonen Wilderness Society demonstrerte 10.000 personer i Australia mot Equinors oljeplaner i Australbukta tidligere i år.
– Vil søke juridisk bistand
I en pressemelding fra miljøorganisasjonen sier de at de vil søke juridisk bistand om lovligheten rundt avgjørelsen.
Les også: 10.000 surfere demonstrerte mot Equinors oljeutvinningsplaner i Australia
– Vi er lamslåtte over at NOPSEMA har klart å godkjenne en plan som flere eksperter har kritisert kraftig. Majoriteten av australiere ønsker ikke oljeboring i Australbukta, og vi vil nå se på de juridiske mulighetene vi har til å beskytte australierne mot en slik risikofylt og uønsket boring, sier Peter Owen, leder for The Wilderness Society i Sør-Australia.
– Hårreisende
Også Greenpeace Norge reagerer, og ber Equinor om å trekke seg ut fra prosjektet.
– Denne avgjørelsen er hårreisende, både for det sårbare miljøet i Australbukta og for verdens klima. Vi håper de neste stegene på veien mot klimafiendtlig oljeboring gjør at Equinor må trekke seg ut av Australbukta, sier leder Frode Pleym i Greenpeace Norge.
Les også: Equinor tildelt nye letelisenser på australsk sokkel
Erik Haaland sier at Equinor vil fortsette dialogen med lokalbefolkningen og interessegrupper i Sør-Australia og sier at det fremdeles gjenstår mye arbeid før en beslutning tas.
Boring ved årsskiftet
– Vi vil nå sette i gang prosessen med å anskaffe en rigg og se på mulighetene for å få inn en partner i prosjektet, sier Haaland.
Boringen kan tidligst starte ved årsskiftet 2020/2021.
Godkjenningen av miljøplanen er den andre av fire godkjenninger som kreves før Equinor kan begynne leteboringen.
Også BP var tidligere interessert i borelisenser i området, men trakk seg ut av prosjektet.
The post Grønt lys for Equinors miljøplan i Australia appeared first on SYSLA.
Norges Rederiforbund og Det internasjonale rederiforbundet foreslår å innføre en avgift for skipsfarten på to dollar per tonn drivstoff, som skal gå til et internasjonalt fond for utvikling av ny utslippsfri teknologi.
Fondet ventes å bli på 5 milliarder dollar, tilsvarende rundt 45 milliarder kroner, over en tiårsperiode.
Harald Solberg, administrerende direktør i Rederiforbundet, sier forslaget over tid kan bidra til å kutte store utslipp i skipsfarten.
– Det finnes ikke teknologi for å seile utslippsfritt på lange strekninger. Da må vi tenke helt nytt. Derfor foreslår vi dette fondet for å finansiere forskning og utvikling av ny teknologi, sier han.
Foto: Reuters/Lucy Nicholson
Vil fremmes for medlemmene i IMO
Fondet vil ligne på NOx-fondet i Norge, der næringslivet betaler inn en avgift per kilo utslipp av NOx-gasser. Solberg sier erfaringene fra NOx-fondet er gode, og at det har bidratt til at Norge ligger langt fremme i utviklingen av lav- og nullutslippsteknologi for ferger og offshoreskip.
Norges Rederiforbund har ifølge Solberg vært blant initiativtakerne til det internasjonale fondet. Nå skal forslaget fremmes for medlemsstatene i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen, IMO, på neste møte i mars.
IMO har allerede vedtatt mål om å redusere utslippene fra skipsfarten med 50 prosent innen 2050, uavhengig av vekst i handelen, og full dekarbonisering av sektoren kort tid etter det. Målene er ikke kompatible med fortsatt langsiktig bruk av fossile drivstoff, heter det i en pressemelding fra Det internasjonale rederiforbundet.
Shipping står for to prosent av verdens CO2-utslipp. Dersom verden skal nå Parismålene er en rask dekarbonisering av sektoren nødvendig, slår organisasjonen fast.
Forslaget om fondet vil være næringens bidrag til å konkretisere disse målene, sier Solberg.
– Her kan man komme et langt skritt på veien for å utvikle og skalere nullutslippsløsninger. Vi må ha disse løsninger på plass senest i 2030 for å kunne nå målet i 2050. Derfor er vi veldig ivrig på å få på plass et slikt system som kan finansiere dette, sier Solberg.
Opp til myndighetene
Solberg mener det aldri har kommet noe så offensivt fra noen internasjonal næringen tidligere. Nå blir det opp til myndighetene å ta stilling til forslaget.
– Hele den internasjonale skipsfartsnæringen går sammen om dette, også direkterepresenterte forbund, slik som de internasjonale foreningene for lasteskip, ferger, og så videre. Alle er enig om dette forslaget. Nå står det på politisk vilje om det blir gjennomført, sier Solberg.
Forslaget er i første omgang tiltenkt skip på over fem tusen bruttotonn, ettersom slike skip allerede rapporterer inn forbruk av drivstoff. Dermed kan avgiften implementeres uten store problemer, sier Solberg.
Etter hvert kan ordningen utvides til å gjelde skip av alle størrelser, sier han. Ordningen vil i gjelde alle flaggstater, slik at ingen kan slippe unna avgiften.
Fondet vil være en ikke-statlig organisasjon som drives under oppsyn av IMOs medlemsstater.
The post Foreslår internasjonalt CO2-fond for shipping appeared first on SYSLA.
Vår Energi overleverte tirsdag prosjektet Balder Future til Olje- og energidepartementet, i form av en endret plan for utbygging og drift.
Planen innebærer økt utvinning og forlenget levetid for både Balder- og Ringhorne-feltet. Investeringene er beregnet til 19,6 milliarder kroner, ifølge en melding fra departementet.
Balder ligger i den sentrale delen av Nordsjøen. Feltet er bygd ut med havbunnsbrønner som er koblet til et produksjons- og lagerskip, Balder FPSO. Ringhorne-forekomsten ligger ni kilometer nord for Balder-skipet, og er inkludert i Balder-komplekset.
14 nye brønner
Prosjektet inkluderer et nytt undervannsanlegg med flere nye havbunnsrammer og 14 nye brønner.
Produksjonsskipet Jotun tas til land for oppgradering og levetidsforlengelse og plasseres deretter nærmere produksjonsskipet Balder og Ringhorne-plattformen.
Jotun A i Balder X-prosjektet til Vår Energi. Foto: Vår Energi
Planlagt produksjonsstart er i 2022. Prosjektet innebærer en økning av utvinnbare reserver fra feltet med 136 millioner fat oljeekvivalenter.
3000 årsverk
Operatøren forventer at rundt 70 prosent av leveransene til prosjektet vil komme fra norske leverandører. De samlede sysselsettingsvirkningene av prosjektet er beregnet til nærmere 3000 årsverk gjennom perioden 2018-2045, heter det i meldingen.
– Balder er det første funnet på norsk sokkel. Jeg er svært glad for at selskapene ønsker å investere i forlenget levetid for Balder og Ringhorne. Dette prosjektet er viktig for å øke utvinningen og verdiskapingen i området, sier olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg fra Fremskrittspartiet.
Rettighetshaverne i Balder og Ringhorne er Vår Energi med 90 prosent og Mime Petroleum med ti prosent.
– Prosjekter for økt utvinning og levetidsforlengelse gir store muligheter til mer arbeid for vår konkurransedyktige leverandørindustri til glede for ansatte, deres bedrifter og lokalsamfunn og storsamfunnet. Det er Balder Future et svært godt eksempel på, sier Freiberg
The post Investerer 19,6 milliarder i Balder og Ringhorne appeared first on SYSLA.
Vår Energi overleverte tirsdag prosjektet Balder Future til Olje- og energidepartementet, i form av en endret plan for utbygging og drift.
Planen innebærer økt utvinning og forlenget levetid for både Balder- og Ringhorne-feltet. Investeringene er beregnet til 19,6 milliarder kroner, ifølge en melding fra departementet.
Balder ligger i den sentrale delen av Nordsjøen. Feltet er bygd ut med havbunnsbrønner som er koblet til et produksjons- og lagerskip, Balder FPSO. Ringhorne-forekomsten ligger ni kilometer nord for Balder-skipet, og er inkludert i Balder-komplekset.
14 nye brønner
Prosjektet inkluderer et nytt undervannsanlegg med flere nye havbunnsrammer og 14 nye brønner.
Produksjonsskipet Jotun tas til land for oppgradering og levetidsforlengelse og plasseres deretter nærmere produksjonsskipet Balder og Ringhorne-plattformen.
Jotun A i Balder X-prosjektet til Vår Energi. Foto: Vår Energi
Planlagt produksjonsstart er i 2022. Prosjektet innebærer en økning av utvinnbare reserver fra feltet med 136 millioner fat oljeekvivalenter.
3000 årsverk
Operatøren forventer at rundt 70 prosent av leveransene til prosjektet vil komme fra norske leverandører. De samlede sysselsettingsvirkningene av prosjektet er beregnet til nærmere 3000 årsverk gjennom perioden 2018-2045, heter det i meldingen.
– Balder er det første funnet på norsk sokkel. Jeg er svært glad for at selskapene ønsker å investere i forlenget levetid for Balder og Ringhorne. Dette prosjektet er viktig for å øke utvinningen og verdiskapingen i området, sier olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg fra Fremskrittspartiet.
Rettighetshaverne i Balder og Ringhorne er Vår Energi med 90 prosent og Mime Petroleum med ti prosent.
– Prosjekter for økt utvinning og levetidsforlengelse gir store muligheter til mer arbeid for vår konkurransedyktige leverandørindustri til glede for ansatte, deres bedrifter og lokalsamfunn og storsamfunnet. Det er Balder Future et svært godt eksempel på, sier Freiberg
The post Investerer 19,6 milliarder i Balder og Ringhorne appeared first on SYSLA.
Rune Hersvik i Norsk Vind påpeker at Norsk Vind ser på det som en selvfølge at lover og regler skal følges på anleggene hvor det bygges vindkraftverk.
– Vi er nå opptatt av at vi rydder opp i dette på en skikkelig måte med våre underleverandører. Vi har en klar avtale med leverandøren Simens Gameza om at de skal følge alle relevante norske lover og regler for arbeidslivet, inkludert minimumslønn, sier Rune Hersvik til Aftenbladet.
Under 100 kroner i timen
Mandag satt han og kollega Anna-Louise Helvig i møter med Roger Myklebust og Morten Larsen i Fellesforbundet Rogaland. Flere av arbeiderne som jobber på lave lønnsvilkår i det danske selskapet Fair Wind har meldt seg inn i Fellesforbundet for at deres rettigheter skal bli ivaretatt.
Les også: – Vindkraftarbeidere tjener mindre enn 100 kroner timen
Det var i forrige uke det ble klart at det er lønnsavtaler som varierer mellom litt under 100 kroner og opp til 130 kroner for arbeidstakere i prosjektet som Norsk Vind er prosjektutvikler for. Norsk Vind har inngått avtale med Siemens Gamesa som igjen har avtale med det danske selskapet Fair Wind som setter opp vindkraftanlegget i Bjerkreim. Det er Fair Wind som har inngått avtaler med sine arbeidstakere som ikke er i henhold til norske lønns- og arbeidsvilkår.
– Hvordan kunne dette skje?
– Dette er våre underleverandører som har inngått disse avtalene. Siemens Gamesa har gjennomført flere store prosjekter i Norge og har forsikret oss om at dette var i orden. Vi har på-se-plikt og kan dokumentere denne tilbake til møter i mai i år. Vi har også etterspurt og purret på kontrakter siden den tid. Men vi har ikke sett kontrakter før i november, sier Anne Louise Helvig i Norsk Vind.
– Har dere brukt Siemens Gamesa på andre prosjekter?
– Ja, men vi kjenner ikke til eller har erfart lignende.
– Når ble dette oppdaget?
– 9. desember ble vi klar over deler av dette og fredag 13. desember tok Fellesforbundet kontakt med oss, svarer Anna Louise Helvig i Norsk Vind.
Roger Myklebust fra Fellesforbundet utenfor porten til vindkraftanlegget som bygges i Bjerkreim. Foto: Jon Ingemundsen
Fornøyde i Fellesforbundet
Fellesforbundets Roger Myklebust og Morten Larsen er fornøyde med at Norsk Vind nå tar tak i saken.
– Dette handler om at noen ikke har fått den lønna de har krav på. Vi er nå blitt enige med Norsk Vind om at de rydder opp, og at arbeiderne nå skal få tilbake det de har krav på, sier Myklebust.
– Dere sa selv at uansett hvordan saken vris og vendes på, kommer ikke Norsk Vind utenom ansvaret sitt, står det fortsatt ved lag?
– Ja. Norsk Vind er hovedansvarlig for utbyggingen og hvem de inngår kontrakter med.
– Hersvik?
– Ja. Vi har ivaretatt på-se-plikten vår og er i kontakt med våre underleverandører og vært tydelige på at alle fakta skal fram, sier Rune Hersvik i Norsk Vind.
Rune Hersvik sier han er overrasket over de arbeidsforholdene han er presentert om lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere ved vindkraftprosjektet i Bjerkreim. Han understreker at det er en forutsetning at spillereglene i norsk arbeidsliv skal følges.
Fellesforbundets Morten Larsen og Roger Myklebust er ikke like overrasket.
– Av erfaring vet vi at når det kommer et firma fra et land med arbeidere fra andre land til Norge, vet vi at det som hovedregel betyr at de lønnes lavere enn de skal i Norge.
Rune Hersvik, til venstre, i Norsk Vind sier han er overrasket over arbeidskontraktene som underleverandørene opererer med. Roger Myklebust, til høyre og Morten Larsen, begge fra Fellesforbundet. Foto: Pål Christensen
Arbeidet fortsetter
Norsk Vind vil foreløpig ikke stanse arbeidene i Bjerkreim i påvente av at det er ryddet opp i arbeidsforholdene. Dette er heller ikke noe krav fra Fellesforbundets side.
– Vi har i dag fått en forsikring fra Norsk Vind om at det ryddes opp i forholdene og at arbeidere ivaretas etter norske lønns- og arbeidsvilkår og får tilbakebetalt det de har krav på. Dette forventer vi blir gjort innenfor en tidsramme før jul.
Det skal være rundt 160 arbeidere i sving fra Norsk Vinds underleverandør Siemens Gamesa og selskapets underleverandører, blant dem altså Fair Wind.
Det har ikke lykkes Aftenbladet å få noen kommentar fra Siemens Gamesa eller Fair Wind.
The post Norsk vind vil rydde opp for underbetalte arbeidere appeared first on SYSLA.
Rune Hersvik i Norsk Vind påpeker at Norsk Vind ser på det som en selvfølge at lover og regler skal følges på anleggene hvor det bygges vindkraftverk.
– Vi er nå opptatt av at vi rydder opp i dette på en skikkelig måte med våre underleverandører. Vi har en klar avtale med leverandøren Simens Gameza om at de skal følge alle relevante norske lover og regler for arbeidslivet, inkludert minimumslønn, sier Rune Hersvik til Aftenbladet.
Under 100 kroner i timen
Mandag satt han og kollega Anna-Louise Helvig i møter med Roger Myklebust og Morten Larsen i Fellesforbundet Rogaland. Flere av arbeiderne som jobber på lave lønnsvilkår i det danske selskapet Fair Wind har meldt seg inn i Fellesforbundet for at deres rettigheter skal bli ivaretatt.
Les også: – Vindkraftarbeidere tjener mindre enn 100 kroner timen
Det var i forrige uke det ble klart at det er lønnsavtaler som varierer mellom litt under 100 kroner og opp til 130 kroner for arbeidstakere i prosjektet som Norsk Vind er prosjektutvikler for. Norsk Vind har inngått avtale med Siemens Gamesa som igjen har avtale med det danske selskapet Fair Wind som setter opp vindkraftanlegget i Bjerkreim. Det er Fair Wind som har inngått avtaler med sine arbeidstakere som ikke er i henhold til norske lønns- og arbeidsvilkår.
– Hvordan kunne dette skje?
– Dette er våre underleverandører som har inngått disse avtalene. Siemens Gamesa har gjennomført flere store prosjekter i Norge og har forsikret oss om at dette var i orden. Vi har på-se-plikt og kan dokumentere denne tilbake til møter i mai i år. Vi har også etterspurt og purret på kontrakter siden den tid. Men vi har ikke sett kontrakter før i november, sier Anne Louise Helvig i Norsk Vind.
– Har dere brukt Siemens Gamesa på andre prosjekter?
– Ja, men vi kjenner ikke til eller har erfart lignende.
– Når ble dette oppdaget?
– 9. desember ble vi klar over deler av dette og fredag 13. desember tok Fellesforbundet kontakt med oss, svarer Anna Louise Helvig i Norsk Vind.
Roger Myklebust fra Fellesforbundet utenfor porten til vindkraftanlegget som bygges i Bjerkreim. Foto: Jon Ingemundsen
Fornøyde i Fellesforbundet
Fellesforbundets Roger Myklebust og Morten Larsen er fornøyde med at Norsk Vind nå tar tak i saken.
– Dette handler om at noen ikke har fått den lønna de har krav på. Vi er nå blitt enige med Norsk Vind om at de rydder opp, og at arbeiderne nå skal få tilbake det de har krav på, sier Myklebust.
– Dere sa selv at uansett hvordan saken vris og vendes på, kommer ikke Norsk Vind utenom ansvaret sitt, står det fortsatt ved lag?
– Ja. Norsk Vind er hovedansvarlig for utbyggingen og hvem de inngår kontrakter med.
– Hersvik?
– Ja. Vi har ivaretatt på-se-plikten vår og er i kontakt med våre underleverandører og vært tydelige på at alle fakta skal fram, sier Rune Hersvik i Norsk Vind.
Rune Hersvik sier han er overrasket over de arbeidsforholdene han er presentert om lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere ved vindkraftprosjektet i Bjerkreim. Han understreker at det er en forutsetning at spillereglene i norsk arbeidsliv skal følges.
Fellesforbundets Morten Larsen og Roger Myklebust er ikke like overrasket.
– Av erfaring vet vi at når det kommer et firma fra et land med arbeidere fra andre land til Norge, vet vi at det som hovedregel betyr at de lønnes lavere enn de skal i Norge.
Rune Hersvik, til venstre, i Norsk Vind sier han er overrasket over arbeidskontraktene som underleverandørene opererer med. Roger Myklebust, til høyre og Morten Larsen, begge fra Fellesforbundet. Foto: Pål Christensen
Arbeidet fortsetter
Norsk Vind vil foreløpig ikke stanse arbeidene i Bjerkreim i påvente av at det er ryddet opp i arbeidsforholdene. Dette er heller ikke noe krav fra Fellesforbundets side.
– Vi har i dag fått en forsikring fra Norsk Vind om at det ryddes opp i forholdene og at arbeidere ivaretas etter norske lønns- og arbeidsvilkår og får tilbakebetalt det de har krav på. Dette forventer vi blir gjort innenfor en tidsramme før jul.
Det skal være rundt 160 arbeidere i sving fra Norsk Vinds underleverandør Siemens Gamesa og selskapets underleverandører, blant dem altså Fair Wind.
Det har ikke lykkes Aftenbladet å få noen kommentar fra Siemens Gamesa eller Fair Wind.
The post Norsk vind vil rydde opp for underbetalte arbeidere appeared first on SYSLA.