Fort Lauderdales ordfører Dean Trantalis sa torsdag at kystvakten og representanter fra fylket har besluttet å la cruiseskipene Zaandam og Rotterdam legge til kai torsdag etter flere dager med venting. Fartøyene var tidligere blitt nektet å legge til kai flere steder i Latin-Amerika, og først satte også myndighetene i Florida foten ned. Om lag 200 av de nesten 2.500 personene om bord har meldt om influensalignende symptomer. Ni har testet positivt for koronaviruset. Fire personer er døde. Les også: Koronarestriksjoner kveler verdens skipsfart – mannskap kommer ikke hjem   The post Florida evakuerer passasjerer fra cruiseskip appeared first on SYSLA.

– Jeg skulle hatt avløsning for 14 dager siden. Det samme skulle to andre av mannskapet, men det er ikke mulig å komme hjem eller få avløsning, sier kaptein Palle Juulsgaard på skipet Hagland Borg, som eies av rederiet Hagland i Haugesund. Skipet har et mannskap på ni og frakter tømmer og sand. Juulsgaard sier rederiet har gjort alt det har kunnet for å få til avløsning. De 135 rederiene i Norges Rederiforbund har 1800 skip. 240 av disse seiler i nærskipsfart, altså i Norge og Europa, som Hagland Borg. I en undersøkelse Rederiforbundet har gjort blant medlemmene, frykter de en omsetningssvikt på 83 milliarder kroner i forhold til prognosene for 2020. Felles for alle skip er at de anløper havner hvor de møter problemer med nasjonale og noen ganger lokale smitteverntiltak. Den norskkontrollerte utenriksflåten alene har nær 80.000 havneanløp årlig verden over. Les også: Solstad avbryter mannskapsskifte på grunn av koronaviruset Innstilte fly skaper problemer Palle Juulsgaard forteller at de rammes av at flyene ikke går, og at mannskapet ikke kommer i land der de er innom, selv om mannskapet i realiteten har vært i karantene om bord i et skip i seks-åtte uker. Dette på grunn av restriksjoner. – Vi er nå i Karlshamn i Sverige. Her kunne vi komme i land, men det er ikke fly til å frakte oss hjem, sier han og forteller at de blant annet venter på en maskinist fra Russland. Situasjonen som Juulsgaard skisserer, er kjent for Norges Rederiforbund, og ifølge administrerende direktør Harald Solberg kommer dette til å bli enda mer prekært i april. Akutt har rederiene løst dette ved at mannskapet som nå er på skipene, står lenger, men de kan ikke fortsette med det. Wilhelmsen gruppen har laget et kart over havner der en ikke kan skifte mannskap. Se kartet her. Harald Solberg sier at han ble overrasket over dramatikken i svarene fra rederiene: Sett under ett tror hele skipsfartsnæringen at omsetningssvikten blir på 35 prosent. Det spesielle med koronakrisen er at den rammer alle deler av skipsfarten. Offshorenæringens problemer forsterkes av oljeprisfallet som får oljeselskapene til å sette bremsene på. Permisjonsvarslene står i kø, men Solberg frykter at vi bare har sett begynnelsen. Jo lengre krisen varer, desto tøffere blir det. Full stans for passasjerrederiene. Foto: Stein J. Bjørge Må holde flyten i gang Solberg minner om at en nå ser at Kina letter på restriksjonene, men at det på grunn av nasjonale restriksjoner blir vanskelig å få vareflyten i gang igjen. – Dette handler om å holde hjulene i gang slik at det er en industri der når vi kommer ut på den andre siden, sier han. Solberg berømmer Stortingets og regjeringens handlekraft i arbeidet med å avhjelpe situasjonen i offshorenæringen. Men det en nå ser av negative konsekvenser for verdenshandelen, er større enn nasjonale hjelpepakker kan løse. Fakta Forlenge Lukke Fakta: Skipsfarten i koronakrise Passasjerskipsfart: Omsetning ned 90 prosent, 5200 permitterte. Offshore servicerederier: To av tre varsler permitteringer, 40 prosent av riggselskapene. Skipsfart Europa-Norge: Hvert fjerde selskap varsler permitteringer. Skipsfart interkontinentalt: Hver femte varsler permitteringer. Kilde: Norges Rederiforbunds medlemsundersøkelse Må løses internasjonalt – Om dette varer, må det etableres en dialog på tvers av landegrenser for å drøfte hvordan man kan ivareta bedrifter i stor skala i det globale markedet, sier Solberg. Han legger til at dette handler om å sikre infrastrukturen i den globale verdikjeden. – Vårt næringsliv er bygget på handel over landegrensene. Vi frakter råvarer fra de ressursrike områdene til Asia, og ferdigvarer tilbake. Stanser dette opp, vil det påvirke utvalg, priser og mulighetene til å skaffe alt vi omgir oss med, sier han. Industrien har ikke lager lenger, men baserer produksjonen på at deler og råstoff leveres punktlig, påpeker han. Tema internasjonalt Koronatiltakenes negative virkning for verdenshandelen er allerede tema internasjonalt. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), som er en FN-organisasjon, har laget en tydelig veileder til alle IMOs 174 medlemsland. Den understreker viktigheten av at varestrømmen opprettholdes, at havnene åpnes, og at man får mulighet til å skifte mannskap. Selv om hele 80 prosent av all varetransport på kloden går på kjøl, er ikke IMOs veiledning bindende. – Det er ikke akkurat tiden for å lage multilaterale bindende avtaler? – Det er nok riktig, men på den annen side: Er det noen gang vi trenger det, så er det nå. Vi må ha effektivt smittevern, men sørge for at det finnes avtaler som gjør at varestrømmen ikke stanses, sier han. The post Koronarestriksjoner kveler verdens skipsfart – mannskap kommer ikke hjem appeared first on SYSLA.

En av verdens største aktører innen markedet for såkalte Offshore Supply Vessels (OSV), det norske Solstad Offshore, meldte tirsdag kveld at de har komme til enighet med majoriteten av sine kreditorer. Siden 2018 har Solstad vært i en restruktureringsprosess, og løsningen på denne blir at omtrent 10 milliarder kroner av deres totale 33 milliarder kroner i gjeld, omgjøres til egenkapital ved utstedelse av nye aksjer. – Det var ventet at Solstad skulle komme med en løsning rundt disse tider og jeg synes det er veldig positivt å se at en sånn løsning kan dras gjennom nå, med tanke på hvordan markedet ser ut nå, sier analysesjef for Offshore i Clarksons Platou, Erik Tønne. Etter konverteringen sitter dagens aksjonærer i det børsnoterte selskapet igjen med omtrent o,4 prosent av aksjene. Deriblant kjente aktører som Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksen gjennom sitt selskap hemen Holding Ltd. «Industrielle aksjonærer», som er administrerende direktør Lars Peder Solstad og hans kontrollerte selskaper, vil få en mulighet til å kjøpe seg opp til 33 prosent i selskapet. Andre aktører kan få en sjanse til å kjøpe seg opp til to prosent. – Aker og Fredriksen vil neppe kjøpe seg opp og benytte seg av de opsjonene de blir tilbudt. Aker har trolig nok med en del andre engasjementer som Aker Energy, Kværner og Aker Solutions i lys av den pågående krisen, sier Tønne. Les også: Kriserammede Solstad Offshore varsler enighet med kreditorer Usikkert om kuttet var nok Selv om Solstad konverterer en tredjedel av gjelden om til egenkapital, mener Tønne det forstatt er grunn til å lure på om gjeldsreduksjonen var nok. – Det er rom for å diskutere om gjeldsreduksjonen var stor nok. Det varierer mye sett fra de ulike interessentenes perspektiv, men for selskapet er dette bra, sier Tønne. Om konverteringen var nødvendig, er en annen sak, mener Tønne. –  Det var et stort behov for omgjøring av gjeld i Solstad, med omtrent 30 milliarder kroner i gjeld og veldig lite egenkapital. Historisk sett er dette en veldig spesiell operasjon, men flere av verdens største aktører i OSV-markedet har gjort dette, som Tidewater og Bourbon, sier han. Erik Tønne Foto: Clarksons Platou Tidligere kutt har ikke vært nok Det internasjonale OSV-markedet har vært i mer eller mindre grad av krise siden oljekrisen inntraff fra 2014. At flere norske aktører vil følge i Solstads fotspor i tiden fremover, utelukker ikke Tønne. Det har forekommet flere restruktureringer fra norske OSV-selskaper siden oljekrisen, men kuttene har ikke vært store nok. – Flere norske aktører har meldt om kortsiktige løsninger og ventes å presentere mer langsiktige løsninger etterhvert. Dof, Havila og Siem har alle vært i en eller annen form for for restrukturering. Men, ved de tidligere kuttene har det vært tydelig at gjeldskuttet ikke har vært nok sett i forhold til hvor svakt markedet har vært og er. I 2019 steg ratene betydelig for store plattformskip og ankerhåndteringsfartøy i Nordsjøen. Det skulle ikke vare lenge. Les også: Sterkt marked for plattformskip avventer koronaviruset – Det var veldig få som så for seg at OSV-markedet kom til å være så svakt så lenge når vi fikk oljekrisen i 2014. Markedet var på vei til å komme i balanse på slutten av fjoråret, men så kommer den største oljekrisen noensinne helt uforutsett, sier Tønne. Vanskelig å spå markedseffekten Det har vært kjent lenge at konkurransen har vært for stor i OSV-markedet og at aktørene har hatt liten forhandlingskraft til oljeselskapene. Når Solstad skal kvitte seg med 37 skip, og flere av de vil bli solgt eller skrapt, forsvinner en betydelig andel tilgjengelige båter i markedet. Effekten av dette er usikker, mener Tønne. – Effekten i markedet av at Solstad tar ut 37 båter fra sin flåte er noe vanskelig å spå, ettersom mange av båtene har vært ute av markedet lenge. Dersom disse, og forhåpentligvis andre båter også, selges ut av OSV-markedet, er dette positivt på sikt i markedet Uttalelser om at det er for mange båter i OSV-markedet mener Tønne også er delvis sant. – At det har vært for mye fartøyer i OSV-markedet er en sannhet, men med modifikasjoner. Det har vært mange båter i opplag som har vært for gamle, uten klassifisering og har vært for dyre til å reaktivere. Det er også sannsynligvis mange av disse båtene som Solstad nå varsler at de skal kvitte seg med Les også: Mener over 60 offshorebåter i opplag aldri vil jobbe igjen Forventede rater er nå irrelevante Når rederiene gjør restruktureringer og legger planer med sine kreditorer er det forventede ratenivået en viktig faktor som legger føring for løsninger. Planene som er lagt, er irrelevante nå, sier Tønne. – De forventede ratene som ble lagt til grunn for de restruktureringene som har vært i OSV-markedet den senere tiden, og for 2020 spesielt, er ikke relevante lenger, sier Tønne. OSV-selskapene ventes å være en stor taper som følge av den doble krisen med koronaviruset og oljeprisfallet. Sistnevnte har gjort at oljeselskapene kutter sine kostnader betydelig og kutter kontrakter til supplyskip. – I 2020 er oljeselskapene ventet å redusere sine letekostnader med mellom 20 og 30 prosent og på toppen av dette kommer store reduksjoner i vedlikehold og andre driftskostnader, som vil komme til å ramme OSV-aktørene hardt, sier Tønne. – Ekstremt få kjøpere Når Solstad skal kvitte seg med 37 skip kan de enten selge skipet, eller selge det som skrap. Hva selskapet velger å gjøre, er ikke sikkert, sier Tønne. – Det er ekstremt få kjøpere av OSV-fartøy i dag. De eneste som kan være interessert er spekulative kjøpere, men også mange av de er satt kraftig tilbake av den pågående krisen. – På grunn av dette er prisene svært lave på fartøyene og i veldig mange tilfeller vil ikke salgsprisen kunne dekke noe særlig mer, om noe, enn gjelden selskapet har på fartøyet. Likviditetseffekten av å selge eller skrape skip er dermed veldig liten, sier Tønne. På bankenes nåde Siden oljekrisen har antall skip blant de norske aktørene solgt unna båter, og dette vil fortsette mener Tønne. Om Solstad får solgt mesteparten eller minsteparten av båtene er Tønne usikker på og mener dette må analyseres båt for båt. – Det er mange skip i markedet som i dag bare kan selges som skrap. For eksempel vil et skip som har ligget to-tre år i opplag, og som allerede er 15 år, nesten ikke være verdt å sette i operasjon igjen, sier Tønne. – For mange av båtene Solstad har solgt har de sagt at det har vært en liten eller ingen regnskapsmessig effekt, sier han videre. Hva som vil skje med de andre aktørene i markedet gjenstår å se. At selskapene tjener lite, eller ingenting, på salget av båtene er ikke avgjørende. – I dagens markedssituasjon faller det ned på hva gjeldshaverne velger å gjøre, om de vil tvinge frem salg av skip eller tørre å vente på en forbedring i markedet og inntjeningen på fartøyene, sier Tønne. The post Solstad Offshore kutter en tredjedel av gjelden: – Usikkert om det er nok appeared first on SYSLA.

I en børsmelding onsdag melder Siem Offshore at de har kommet til enighet med sine pantesikrede långivere, banker, om en langsiktig finansiell løsning. Videre melder selskapet at de frem til 15.mai får utsatt avdrag- og rentebetalinger. Saken oppdateres!   The post Siem Offshore har sikret langsiktig finansiering appeared first on SYSLA.

På generalforsamlingen 31. mars ble administrerende direktør i shippingselskapet GC Rieber, Paul-Christian Rieber, utnevnt som ny president i Norges Rederiforbund. Midt under koronakrisen og oljeprisfallet har toppsjefen takket ja til å ta styringen i interesseorganisasjonen som har 140 medlemmer som omsetter for mer enn 100 milliarder kroner årlig. – Det ingen tvil om at den situasjonen vi nå står i er svært utfordrende for alle rederiforbundets medlemmer. Før koronakrisen kunne Rederiforbundet melde om optimisme i alle segmenter. I løpet av noen korte uker har det snudd til stor usikkerhet, sier nyvalgt president i Norges Rederiforbund, Paul-Christian Rieber, i en pressemelding. Som også Sjøfartsdirektoratet jobber for, ønsker Rieber å gjøre det han kan for å holde motorene varme. – Det aller viktigste nå er at vi klarer å holde flest mulig av hjulene i gang i samfunnet, samtidig som vi bekjemper smitten.  Sjøtransport og opprettholdelse av aktivitetsnivået på sokkelen er i den sammenheng helt avgjørende for oss alle.  Det er et spesielt og ekstra ansvarsfullt tidspunkt å tre inn i et slikt verv på, sier Rieber. En stor utfordring for den norske handelsflåten er oppgraderinger knyttet til kutt i utslipp. Tirsdag kom det en melding fra stortinget om at det vil kjappere enn forventet komme en finanseringsplan for flåtefornyelse og at rammen for handlingsplanen for grønn skipsfart dobler seg med 100 millioner kroner. Rieber har vært administrerende direktør i GC Rieber siden 1990 og er siviløkonom utdannet ved Norges Handelshøyskole i Bergen.   The post GC Rieber-sjef utnevnt som ny president i Norges Rederiforbund appeared first on SYSLA.