En tredjedel av maten som produseres går tapt eller kastet, ifølge en rapport fra Innovasjon Norge. Det vil Rana-baserte Tag Sensors gjøre noe med.
Selskapet produserer små etiketter som kan festes til et produkt eller en pakke, og registrerer temperaturen på varen gjennom livssyklusen fra produsent til leverandør til forbruker.
– Etikettene blir som en ekstra dimensjon for å levere kvalitet, sier daglig leder i Tag Sensors, Knut Nygård, til Sysla.
Les også: Bergensfirmaet har 25 års erfaring fra romfart. Nå skal teknologien bidra til utslippsfri skipsfart.
– Ny og helhetlig løsning
Etikettene klistres på emballasjen til mat eller medisiner, og senere kan kjøper forsikre seg om at varen har holdt seg ved en viss temperatur gjennom fraktperioden.
Teknologien tar i bruk såkalt NFC, eller «Nærfeltskommunikasjon», som lar to enheter kommunisere trådløst over korte avstander, i tillegg til en database som gir oversikt over temperaturloggene over tid.
Videre tilbyr selskapet kundene med egen printer hvor de kan modifisere etikettene med for eksempel en selskapslogo.
– Ideen vil introdusere en ny standard for kjølekjedeadminstrasjon globalt. De eksisterende løsningene i markedet har vært de samme i to tiår, og denne teknologien introduserer en ny og helhetlig løsning til en vesentlig lavere pris, skrev en EU-jury om produktet da Tag fikk tildelt 14,2 millioner kroner i finansiering i fjor.
Les også: Slik skal norske skip bli meir miljøvennlege
Arbeider tett med sjømatsektoren
Selskapet har i dag kunder i 20 land som Atea, McDonald’s og Bakkafrost. I tillegg har tre investeringsfond med base på henholdsvis Wall Street, Londons finansdistrikt og Singapore investert i det norske selskapet.
Nygård har vært tydelig på at Tag vil samarbeide tett med den nordiske sjømatsektoren.
– For det første er de rett utenfor døra vår. I tillegg har Norge den beste sjømaten i verden, men det har ingenting å si om det blir ødelagt i transporten. Dermed kan de bruke Tag for å sjekke temperaturen på veien og være sikre på at produktet blir så bra som det skal være, forklarer han.
Investerte 50 millioner i ny fabrikk
Nå åpner Tag nytt produksjonsanlegg i Mo i Rana. Den helautomatiserte fabrikken har en kapasitet på produksjon av over 33 millioner temperaturetiketter årlig, og er spesielt utviklet for Tag. Prislappen kom på rundt 50 millioner kroner.
– Dette er en unik produksjonslinje som det ikke finnes tilsvarende av i verden, da den er spesielt utviklet for oss. Den er helautomatisert og har en kapasitet på over 33 millioner temperaturloggetiketter årlig, sier Nygård.
Tirsdag ettermiddag sto fiskerminister Geir-Inge Sivertsen for den offisielle åpningen av fabrikken, og klippet snor foran flere selskaper, som IBM, Atea og Kvarøy, i tillegg til NHO og Innovasjon Norge.
– Dette er et produkt som vil forandre verden, sa Sivertsen foran en fullsatt fabrikk.
– Dere åpnet nettopp fabrikk. Hva blir neste?
– Det neste målet er å få etablert oss rundt omkring i verden, sier Tag-sjefen.
The post Vil revolusjonere matbransjen med små etiketter appeared first on SYSLA.
I forrige uke fikk 90 ansatte ved Sund Laksepakkeri vite at selskapet ville gå konkurs.
Blant dem var Dawid Jania (31) fra Polen.
100 kroner mer i timen
Han jobber i dag ved fiskefabrikken på Skaganeset. Det har han gjort i flere perioder siden 2010.
Den gangen var timelønnen 90 kroner. Jania ble med i fagforeningen og kjempet for høyere lønn.
I dag tjener han rundt 100 kroner mer i timen.
– Nå tjener jeg de pengene jeg kjempet for. Jeg er fornøyd, sier han.
Som de andre på Skaganeset, jobber han i en turnus med fem uker jobb og tre uker fri. I friperiodene drar han hjem til familien i Krakow. Der har han kone og en sønn.
– Jeg liker denne jobben fordi jeg jobber her fem uker, og etter det kan jeg være tre uker i Polen. Da kan jeg bruke tiden med familien, sier Jania.
Les også: Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs.
Flere timer, mindre overtid
Etter lønnskampen i 2013 var Jania arbeidsledig en periode, før han fikk jobb ved et annet lakseslakteri på Sotra.
Der jobbet han kortere dager, men hadde også mindre sammenhengende fri.
Det ga mindre tid til familien i Polen, og mer tid på Sotra der han ikke tjente penger. Etter hvert søkte Jania seg tilbake til Skaganeset.
Minstelønnen ved laksepakkeriet på Skaganeset er på 330.000 kroner. Med ansiennitet stiger den til maks 347.000 kroner, ifølge selskapet.
I tillegg kommer overtidsbetaling hvis en arbeidsdag overstiger ti timer, eller en arbeidsuke blir mer enn 50 timer.
Dawid Jania i produksjonslokalene til laksepakkeriet. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Alle fikk tilbud om jobb
– I den forrige jobben hadde vi høyere overtidstillegg, men vi jobbet sjelden overtid. Her kan jeg jobbe flere timer, og vi jobber ofte helg. Det er bedre slik, sier Jania.
Nå sitter han igjen med mer penger totalt sett. Med overtiden kan han tjene opp mot 400.000, sier han.
– Jeg er glad for at jeg fikk jobb på Skaganeset igjen, sier han.
Alle de om lag 90 ansatte ved fabrikken har fått tilbud om jobb i det nye driftsselskapet til Sekkingstad AS.
De fleste av de ansatte er polske.
Jania har tidligere vært tillitsvalgt. I dag har han valgt ikke å være fagorganisert.
Konkurser og nye selskap
Med konkursen forrige uke, har laksepakkeriet i lokalene til Sekkingstad på Sund skiftet eiere tre ganger siden 2012.
To driftsselskap har slått seg konkurs siden 2018. Begge gangene har konkursen kommet i kjølvannet av søksmål fra ansatte.
Nå, som forrige gang, vil trolig kravet forsvinne med det gamle selskapet.
Det vil si at de polske arbeidere som i fjor sommer ble tilkjent til sammen 20 millioner kroner i erstatning, trolig ikke vil få utbetalt en øre.
Disse arbeiderne var fagorganiserte, men ingen av dem fikk jobb etter den forrige konkursen. Det mente retten var diskriminerende.
Sekkingstad AS, som også drev slakteriet før driften ble satt ut til et polskregistrert selskap i 2012, kunngjorde samme dag som konkursen at de ønsker å videreføre virksomheten.
Rotasjonsordning og betingelsene for de ansatte vil være de samme.
Vanskelig å få lokal arbeidskraft
Administrerende direktør Even Hopland i Sekkingstad understreker at det er vanskelig å finne lokal arbeidskraft.
– Det er vanskelig med lokal arbeidskraft uavhengig av arbeidstidsordning. Men jeg forstår at ordningen med fem uker på og tre uker fri ikke er ideell for dem som bor fast lokalt og ønsker familieliv på ettermiddagen, sier Hopland.
Alternativet til denne modellen er ofte at det blir permitteringer, ifølge Hopland.
– Det er ikke gunstig for de ansatte, sier han.
Arbeidstilsynet på besøk
Hopland understreker at de har valgt en modell som er lovlig og at de ansatte får lønn etter allmenngjort tariff.
Allmenngjøring av tariffavtaler har som hensikt å sikre at utenlandske arbeidstakere får lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har.
– Arbeidsforholdene her har også vært gjenstand for tilsyn fra Arbeidstilsynet. De har vært på fabrikken og har ikke hatt noe å si på måten vi har innrettet dette på, sier Hopland.
Kritikk fra LO
LO-advokat Edvard Bakke har tidligere uttalt at Sekkingstad AS har vært gode til å ivareta egne interesser.
– De har beviselig ikke vært opptatt av arbeidstakerinteresser. Og de har etablert ulike selskapskonstruksjoner. Nå konstaterer vi at Sekkingstad AS vil ta tilbake driften på egen kjøl, sier Bakke.
Jussprofessor Hans Frederik Marthinussen ved Universitetet i Bergen mener konkursen i Sund Laksepakkeri er helt dagligdags.
– Det Sekkingstad gjør, er veldig vanlig. Eierne av lokalene ønsker å drive virksomheten videre, hoster opp noe kapital og prøver igjen, sier han.
The post Dawid har en årslønn på 347.000: – Jeg tjener de pengene jeg kjempet for appeared first on SYSLA.
Oljeserviceselskapet Subsea 7 leverte fredag tall som var bedre enn markedet forventet. Omsetningen for fjerde kvartal 2019 ble på 8,3 milliarder kroner, ned fra 9,6 milliarder i samme periode året før.
Brutto driftsresultat (ebitda) endte på 1,57 milliarder kroner, opp fra 1,52 milliarder kroner i samme periode året før.
Les også: Selger fire oljeserviceselskaper for 1,3 milliarder
Skriver ned verdier for nesten en milliard
Det er langt bedre enn forventningene på forhånd – men resultatet blir rødt som følge av en gigantisk nedskrivning, kommer det frem i selskapets kvartalsrapport.
– I segmentet fornybart og tunge løft fortsetter kabelleggingsfartøyene våre å ha mye arbeidstid, men det er tøff konkurranse i markedet for fundamenter. Vi har derfor måttet avskrive goodwill knyttet til denne virksomheten, sier konsernsjef John Evans i børsmeldingen.
En svak utvikling i virksomheten fører til at selskapet må skrive ned verdier for 940 millioner kroner knyttet til goodwill, altså verdier på balansen som ikke er fysiske, som åndsverk og navnrettigheter.
Les også: Mer minus for Eidesvik Offshore
Ordrebok på 48 milliarder
– Etterspørsel etter tjenester for offshore vindturbiner øker, men mer konkurranse presser prisene ned. Dette forventer vi å bedre seg etter som markedet rebalanserer, skriver selskapet i meldingen.
Mye av omsetningsfallet kom av lavere aktivitet i fornybar-segmentet, i tillegg til mindre aktivitet i Afrika.
Ordreboken beløper seg til rundt 48 milliarder kroner.
Subsea venter både høyere omsetning og driftsresultat i 2020, drevet av økt aktivitet i nøkkelmarkedet.
The post Sterk topplinje – men må skrive ned verdier for 940 mill. appeared first on SYSLA.
Det kommer frem i en børsmelding onsdag.
Offshorerederiet omsatte for 142 millioner kroner i fjerde kvartal, noe lavere enn 145 millioner kroner i samme kvartal året før.
Resultat før skatt endte på minus 30,1 millioner kroner, en bedring fra minus 87 millioner kroner i fjerde kvartal 2018. For hele 2019 tapte Eidesvik 142 millioner kroner – også en bedring fra 2018, da rederiet tapte 317 millioner.
Les også: Eidesvik får verdens første utslippsfrie offshorefartøy
– Markedet for forsyningsskip har bedret seg noe. Men det er fortsatt overflødig med fartøy, og markedet er utfordrende, skriver selskapet i sin kvartalsrapport.
Videre skriver offshorerederiet at en varig subsea-bedring enda ikke har materialisert seg. Det til tross holder ledelsen seg positive til segmentet på lang sikt.
I tillegg ventes det en liten bedring i seismikkmarkedet i 2020.
Les også: Bergensfirmaet har 25 års erfaring fra romfart. Nå skal teknologien bidra til utslippsfri skipsfart.
Av nevneverdige nyheter trekker Eidesvik frem femårskontrakten til «Viking Energy» som et høydepunkt i kvartalet som gikk. Offshorefartøyet skal være med på et fullskala-forskningsprosjekt hvor de skal benytte en ammoniakkdrevet brenselcelle for å oppnå nullutslipp. Dette vil gjøre «Viking Energy» til verdens første offshorefartøy uten utslipp, skrev Sysla tidligere i år.
The post Mer minus for Eidesvik Offshore appeared first on SYSLA.
Det skriver VG.
Meldingen blitt sendt ut internt til alle Equinor-ansatte tirsdag kveld.
– Dette er et føre var-tiltak. Vi har ingen opplysninger om at noen av våre ansatte er smittet, vi gjør dette for å være på den sikre siden, sier pressetalsmann Erik Haaland til Aftenbladet.
Meldingen er myntet på ansatte som har besøkt det som er definert som høyrisikoland av myndighetene: Kina, Iran, Sør-Korea og Italia.
– Vi har gode løsninger når det gjelder hjemmekontor, så vi tror ikke dette tiltaket vil få konsekvenser for aktiviteten i selskapet, sier Haaland.
Les også: Virusutbruddet i Kina rammer norsk sjømateksport
Han vet ikke hvor mange ansatte som vil måtte holde seg hjemme.
– Vi har ikke tall på hvor mange som har besøkt disse landene de siste ukene. Noen kan jo har vært der i privat ærend, og derfor velger vi å gå bredt ut med denne informasjonen, sier Haaland.
Equinor har også satt i gang andre tiltak for å være rustet for å takle et eventuelt virusangrep.
– Vi har satt ned en gruppe med personell fra helsetjenesten og andre avdelinger, som følger med på situasjonen. Vi har også innført reiserestriksjoner – nå kreves det godkjenning fra landssjefen før ansatte får reise til visse land, opplyser Haaland.
Også Nordea har pålagt ansatte som kommer fra Kina og Singapore om å holde seg hjemme i to uker.
– Det gjelder et fåtall, men dette er for å ha beskytte ansatte og kunder, sier pressekontakt Synne Ekrem i Nordea til VG.
The post Equinor ber ansatte som har vært på reise om å holde seg hjemme i 14 dager appeared first on SYSLA.
Tirsdag var det høring om ferjepolitikken i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Der ble blant annet Møre og Romsdal utfordret av Njåstad om prioriteringene fylket har gjort.
Fylket har satt opp ferjeprisen, men gikk samtidig med 300 millioner i overskudd i fjor, skriver VG.
– Grunnen til dette er at vi har fått penger til tunnelsikring, som i første omgang ikke lå i statsbudsjettet, men som ble rettet opp slik at vi fikk bevilgninger til tunnelsikring likevel. Vi har et stort etterslep på tunnelsikring, svarte fylkesordfører Tove-Lise Torve (Ap) i Møre og Romsdal.
Les også: Fjord 1 tapte 17 millioner i fjerde kvartal
Frp vil øremerke
I komiteen er Njåstad fra Frp saksordfører for forslaget fra Senterpartiet om å bedre ferjepolitikken i Distrikts-Norge. Etter høringen var han klar på at dersom fylkeskommunen skal få mer penger, må midlene være øremerket.
– Det viktigste budskapet jeg fikk i dag fra kommunene, er at de ikke stoler på fylkeskommunene, men vil ha penger direkte til ferjene. Det er jeg helt enig i, sier Njåstad.
Han viser til at millionoverskuddet til Møre og Romsdal kunne blitt brukt til å redusere prisene.
Frps transportpolitiske talsmann Bård Hoksrud har tidligere sagt at regjeringen ikke bør ta regningen for at fylkene legger om fra diesel til strøm på ferjene.
Les også: Dette er kampen om Fjord 1
Avviser feilprioritering
Fylkesordfører Jon Askeland (Sp) i Vestland avviser feilprioriteringer hos fylkene.
– Vi svarer på en bestilling fra Stortinget. Man kan jo spørre kontant tilbake om stortingsrepresentanten mener at fylkene ikke skal følge opp vedtak fra Stortinget, sier Askeland til Nynorsk pressekontor.
Askeland mener fylkeskommunen har vært lojale mot Sundvolden-erklæringen og mandatet fra Stortinget i 2015, der ferjefylkene ble bedt om å fornye ferjeflåten med nullutslippsteknologi.
– Det har vi gjort, og da må regjeringen ta sin del av regningen. Kostnadene vi har utover det staten kompenserer oss for, er et stort problem for oss. Staten har samme problem på riksveisambandet, men blir kompensert for det, mens fylkene ikke får tilsvarende kompensasjon.
Askeland opplever likevel at stortingspolitikerne er villige til å finne en løsning for ferjefylkene.
The post Ferjefylkene krever mer penger til grønt skifte appeared first on SYSLA.
Fjord 1 leverte en omsetning på 689 millioner kroner i fjerde kvartal, ned fra 772 millioner i samme periode året før.
Resultatet endte på minus 17 millioner kroner – langt verre enn positive 117 millioner da selskapet la frem resultatene for fjerde kvartal 2018.
Les også: Dette er kampen om Fjord 1
Store investeringer bidro til lavere resultat
– 2019 var et overgangsårs med endringer i kontraktsporteføljen og betydelige investeringer. Vi er nå i ferd med å fullføre et omfattende program for fornying av fartøy som vil gjøre fartøysflåten til den største elektrifiserte fartøysflåten i Norge, sier daglig leder Dagfinn Neteland i børsmeldingen.
Totalt for 2019 endte bunnlinjen på 215 millioner kroner, ned fra 540 millioner kroner i 2018. Ledelsen peker på lavere volum og store investeringer i perioden for grunnen til fallet.
– Fjord 1 sin langsiktige strategi og visjon står fast. Selskapet er og vil være en ledende aktør i det norske ferjemarkedet som tilbyr kundene trygg, pålitelig og miljøvennlig transport. I 2020 vil vi fokusere på å få nye fartøy og infrastruktur i full drift for å frigjøre verdiskapingspotensialet som ligger i den store langsiktige kontraktsporteføljen vår, sier Neteland.
Gjennom året fikk selskapet levert ni hybridfartøy.
– Dette vil føre til en stor forbedring av miljøavtrykket vårt. Investeringsprogrammet er et viktig steg på veien mot visjonen vår om å bli den mest miljøvennlige tilbyderen av ferjetransport, sier Neteland.
Les også: Hurtigrute-ansatte går over til Havila Kystruten
Kontrakter for 24,5 milliarder
For 2020 venter selskapet at driftsinntektene økes med mellom 10 og 15 prosent sammenlignet med 2019.
Med seieren av den langsiktige Halsa-Kanestraum-kontrakten for perioden 2021 til 2030, har selskapet nå kontrakter for rundt 24,5 milliarder kroner.
Det har skjedd mye på kort tid i fergeselskapet Fjord 1. I desember i fjor gikk Per Sævik og hans selskap Havila sammen med det amerikanske fondet Vision Ridge og la inn bud på et stort antall aksjer i Fjord1.
11. desember kommer reaksjonen fra storaksjonær Frederik Mohn. Han trekker seg fra styret i Fjord1 med umiddelbar virkning. Selv om Mohn har trukket seg fra styret, kjøper han seg likevel opp i Fjord1 i januar, fra 7,75 til over 10 prosent av selskapet.
To uker senere, 11. februar, tar Mohn et nytt jafs av fergeselskapet, og kjøper aksjer for 360 millioner kroner. Prisen per aksje er 45 kroner, de samme han tidligere avslo å selge til Sævik for. Nå eier Mohn 18,46 prosent av Fjord1.
The post Fjord 1 tapte 17 millioner i fjerde kvartal appeared first on SYSLA.
Laksekjempen Salmar leverte et driftsresultat på 658 millioner i fjerde kvartal, mot 935 millioner under samme periode året før.
For 2019 samlet endte resultatet før skatt på 3,2 milliarder kroner, ned fra 4,5 milliarder i 2018.
Les også: Milliardutbytte for Lerøy
– Svakere enn ventet
– Fjerde kvartal ble svakere enn ventet for Salmar-konsernet. Det skyldes i hovedsak høyt slaktevolum for Midt-Norge i begynnelsen av kvartalet da lakseprisen var på sitt laveste. Samtidig er det tilfredsstillende å se at segment Nord-Norge leverer sterkt forbedrede resultater etter flere svake kvartaler, sier konsernsjef Gustav Witzøe i Salmar i børsmeldingen.
For å redusere biologisk risiko knyttet til lakselus, slaktet segment Midt-Norge tidlig i kvartalet og tidligere enn planlagt fisk satt i sjøen høsten 2018. Dette hadde en negativ innvirkning på snittvekt og kostnader, og ga svak prisoppnåelse i et kvartal der lakseprisen steg med 46 prosent, heter det i meldingen.
Segment Nord-Norge oppnådde et vesentlig lavere kostnadsnivå og høyere volum som følge av slakting fra lokaliteter med bedre biologiske prestasjoner.
Les også: Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs.
Følger nøye med på coronavirus
Slaktevolumet endte på 40.300 tonn i kvartalet, ned 200 tonn fra samme periode året før. Selskapet opprettholder forventningene om et slaktevolum i Norge på 152 000 tonn, fordelt på 103 000 tonn i Midt-Norge og 49 000 tonn i Nord-Norge, og øker forventningen fra 10 000 til 12 000 tonn på Island.
Ledelsen legger til at de venter en økning i det globale tilbudet av atlantisk laks på rundt 4 prosent og gode laksepriser i 2020.
Videre skriver styret at de «følger nøye med på situasjonen rundt coronaviruset da en potensiell markedsreduksjon i enkelte markeder kan ha påvirkning på andre». Nå foreslår styret et utbytte på 21 kroner per aksje.
Les også: Små mengder lakselusmiddel dreper raudåte
The post Svakere enn ventet fra Salmar appeared first on SYSLA.
1,8 prosent av dosen laksen blir badet i, tok livet av halvparten av raudåtene i forsøket. De som overlevde, mistet i stor grad evnen til å stikke av fra rovdyr, viser forskningen.
– Raudåten er en viktig føde for småfisk langs kysten der oppdrettsanleggene ligger. Den formerer seg om våren, når bruken av lusemiddel er på topp. Derfor må vi vite om den kan ta skade av hydrogenperoksid, sier doktorgradsstipendiat Rosa Escobar-Lux ved Havforskningsinstituttet.
– Et bad med 10 prosent av den anbefalte avlusingsdosen for laks, drepte all voksen raudåte, sier Escobar-Lux.
Les også: Nytt virus forklarer høy dødelighet i merdene
I 2018 sa tidligere fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) at han ville forby utslipp av lusemidler ved oppdrettsanlegg.
– Vi ser at det er flere utfordringer knyttet til bruk av hydrogenperoksid og lusebehandling. Inntil vi har mer kunnskap på plass, foreslår vi at det skal være forbudt å slippe ut lusemidler ved oppdrettsanlegg, sa han.
Året etter opplyste Sjømat Norge at laksenæringen kuttet bruken av legemidler mot lus med 25 prosent i 2018. Det ble også brukt 20 prosent mindre hydrogenperoksid, ifølge interesseorganisasjonen.
The post Små mengder lakselusmiddel dreper raudåte appeared first on SYSLA.
Den ubemannede havdronen blir solenergidrevet, og seiler under navnet «Sailbuoy», skriver Aker Biomarine i en pressemelding tirsdag.
Havdronen kan nå en hastighet på opptil to knop.
Den er utstyrt med ekkolodd og miljøsensorer som samler, bearbeider og overfører tetthets- og distribusjonsdata kontinuerlig. Informasjonen lar fiskefartøyer bruke langt mindre tid og ressurser på å lete etter krill, heter det i pressemeldingen.
Les også: Stig Remøy bygger krillfartøy til én milliard
– Endrer hvordan vi opererer
– «Sailbuoy» vil endre hvordan vi opererer. Etter flere år med utvikling er den endelig klar til bruk. Vi kan ha den i nærheten av fartøyet eller sende den til områder lengre unna. Havdronen kan være ute i flere måneder om gangen og fortelle oss hvor og når vi skal bevege oss videre, sier tidligere kaptein og nåværende leder for Aker Biomarines offshore operasjoner, Frank Grebstad.
«Sailbuoy» er bygget av Bergensbaserte Offshore Sensing.
– Dronen vil hjelpe Aker BioMarine med å gå inn i en ny datadrevet æra for en bærekraftig fiskerinæring, sier administrerende direktør i Offshore Sensing, David Peddie, i pressemeldingen.
Les også: Milliardutbytte for Lerøy
Vil utnytte stor krillbestand
Med havdronen vil Aker Biomarine få et mer nøyaktig bilde av størrelsen på biomassen.
– Den vil være våre øyne og ører i Antarktis, og dataene som den samler inn er helt uvurderlig for oss, sier Grebstad.
Tidligere har Aker Biomarine inngått kontrakt med verftsgruppen Vard om å bygge et moderne krill-fartøy til én milliard kroner. Selskapet ble startet i 2006 og fisker krill i Antarktis.
Antarktisk krill er en av verdens største biomasser, med en krillbestand på 63 millioner tonn. Tidligere i år skrev Sysla at Johan Odvar Odfjell og Roger Halsebakk kjøper seg inn i krillselskapet Rimfrost.
The post Røkke skal overvåke havet med havdrone appeared first on SYSLA.
