– Kombinasjonen av havvind og oppdrett på et felles område er en spennende idé, og det er viktig at vi kommer i gang med slike prosjekt, sier marinbiolog og leder i REV Ocean, Nina Jensen, til Stavanger Aftenblad.
Jensen er en forkjemper for bedre forvaltning av de norske havområdene, og tok tidlig til orde for at Oljefondet burde trekke seg ut av kull og i stedet investere i fornybar energi.
– Flerbruk av havområder gjør at man kan løse flere samfunnsutfordringer samtidig. I dette tilfellet kan energien fra havvind brukes til matproduksjon. Det som er viktig er at det gjøres på en bærekraftig måte, sier Jensen.
Norsk tradisjon å dele kunnskap og erfaring
Stiim Aqua Cluster er et samarbeid mellom rundt 70 bedrifter om utvikling av ny teknologi og nye innovasjoner for bærekraftig vekst i havbruksnæringen.
– Alt ligger til rette for at Norge skal bli ledende innen havbruk til havs, og dette representerer store muligheter for industrien på vestlandet, sier Andreas Heskestad, klyngeleder i Stiim Aqua Cluster.
Les også: – Havvind er neste kapittel for havnasjonen Norge
Tirsdag arrangerte næringsklyngen et seminar om havvind og havbruk til havs i samarbeid med Norwegian Offshore Wind Cluster, Eigersund Næring og Havn og Norsk Industri.
– Tanken er at havvind kan forsyne havbruket med strøm, og på denne måten være en «grønn stikkontakt til havs» for å realisere ambisjoner om en klimanøytral næring.
Heskestad understreker at vi med dagens teknologi ikke kan drive med oppdrett hvor som helst, og må ta steg for steg.
Kart over Indrebakken (Utsira Nord) og Norskerenna Sør, to av områdene som er anbefalt for vindkraft. Utsira Nord er i tillegg anbefalt for havbruk. Foto: Stiim Aqua Cluster
Enormt potensial, men usikker bransje
– Dette er en umoden bransje, men toget går fort. Dersom selskaper vil inn i bransjen må de gjøre det nå, for den blir fort lukket slik som man har sett tendenser til med bunnfast vind, hvor bransjen nesten er lukket, sier Axel Norman, study manager ved Aibel.
Norman mener optimismen er litt for stor, og at olje og gass ikke gir en fribillett inn i havvind- og havbrukssektoren.
– Potensialet er helt enormt, men selskapene som skal være med må tørre å gå inn for en langsiktig satsing. Vi må være åpne for å tenke helt fundamentalt nytt, sier han.
Les også: Freiberg: – Ikke marked for havvind i Norge
Utvikling av teknologi har skutt fart de siste årene, spesielt innenfor fiskeoppdrett.
– I det internasjonale markedet ligger Norge langt framme i teknologien, men vi er nok fortsatt ikke helt i mål. Det er viktig at vi får testet ut nye prosjekt, sier Nina Jensen.
Det er flere utfordringer med å drive oppdrett langt til havs, avhengig av havområdet.
– Mye vær og vind stiller ekstra krav til konstruksjon og hva slags type anlegg man har.
Arctic Offshore Farming er et resultat av samarbeidet mellom Aker Solutions og Norway Royal Salmon, og etter planen vil den være klar i løpet av 2020. Den skal plasseres i området Fellesholmen utenfor Kvaløya i Troms. Foto: ILLUSTRASJON: NRS
– Å skape arbeidsplasser er det viktigste
– Vi har vært heldige som har hatt en gullkrukke av oljeinntekter, men ingen gullkrukke varer evig. Nå må vi bli mye bedre på økonomisk prioritering.
Jensen mener at arbeidsplasser bør være i fokus.
– Nå er vi så heldige som har et enormt oljefond, og dette er en betydelig økonomisk sikkerhet når vi nå går vekk fra oljealderen.
Jensen refererer til våre naboland som bevis på at man kan ha en tilsvarende eller høyere levestandard uten oljeinntekter.
– Sverige og Danmark har klart seg fint uten oljeinntekter. Det dreier seg om å skape nye industrieventyr, som kan være verdifulle drivere for årene som kommer.
Kan havvind bli Norges neste industrieventyr etter oljen? Hvor stort kan egentlig havvind bli? Hør om dette og mer i Sysla-podkasten Det vi lever av:
?
The post Havvind kan være «grønn stikkontakt for fiskeoppdrett til havs» appeared first on SYSLA.
Utredningen Klimakur viser at det er mulig å kutte halvparten av kvotepliktige utslipp innen 2020, men det forutsetter at virkemidlene kommer raskt på plass.
Skipsfarten er sektoren med nest størst potensial for CO2-kutt etter veitransportsektoren, ifølge rapporten, som anslår utslippspotensialet i sjøfart, fiske og havbruk til 7,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030.
Det vil imidlertid kreve omfattende teknologiutvikling. Flere av de utslippsfrie teknologiene er i dag umodne og dyre, påpekes det.
Les også: Nye problemer med batterifergen «Ampere»: 40 kansellerte avganger så langt i desember
– Mange ulike aktører må på banen for å få fortgang i utviklingen av nullutslippsfartøy, sier Einar Vik Arset, direktør for Kystverket.
Størst potensial er det i overgang fra tradisjonelt drivstoff til løsninger basert på strøm, understrekes det.
Foreslår kostholdsendringer og nullvekst i biltrafikken
Miljødirektoratet listet opp flere forslag til hva som kan kuttes, og det er i veisektoren det kan kuttes mest. De mener blant annet at det kan kuttes 11,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i veisektoren gjennom ytterligere elektrifisering av biler og vare- og tungtransport, gjennomføring av nullvekstmålet og bedre tilrettelagt logistikk.
Les også: Lundin vil investere nesten én milliard i fornybar energi
– I løpet av det neste tiåret forventes det at teknologiutviklingen gir et tilstrekkelig utvalg av utslippsfrie kjøretøymodeller som vil dekke tilnærmet alle transportsegmenter og bruksområder. Det innebærer at de politiske målene for nullutslippskjøretøy er mulige å nå, gitt tilstrekkelig ladeinfrastruktur og styrking av virkemidler som legger til rette for raskere innfasing av elektriske kjøretøy, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens vegvesen.
– Forutsetter at forbrukerne endrer vaner
De mener videre det er utslippsreduksjonspotensial i jordbruket på 5,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det største reduksjonspotensialet ligger i mindre matsvinn og endrede kostholdsvaner, ifølge utredningen.
– Tiltaket forutsetter at forbrukerne endrer vaner, heter det.
Deretter må jordbruket tilpasse produksjonen til etterspørselen og øke produksjonen av korn, frukt, bær og grønt der forholdene er egnet.
I utredningen foreslås det videre at bønder gjennomfører ulike fôr- og gjødseltiltak, og at den største barrieren for mange av disse tiltakene er at de ikke er lønnsomme med dagens støttemidler.
The post Klimakur: Skipsfarten må over på strøm appeared first on SYSLA.
I utredningen er mulige utslippsreduksjoner og tiltakskostnader for 60 ulike klimatiltak analysert i flere ulike sektorer.
Miljødirektoratet lister opp flere forslag til hva som kan kuttes. De mener blant annet at det kan kuttes 11,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i veisektoren gjennom ytterligere elektrifisering av biler og vare- og tungtransport, og 5,1 millioner tonn reduksjon i jordbruket.
Foreslår kostholdsendringer og nullvekst i biltrafikken
Direktoratet lister opp flere forslag til hva som kan kuttes, og det er i veisektoren det kan kuttes mest. De mener blant annet at det kan kuttes 11,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i veisektoren gjennom ytterligere elektrifisering av biler og vare- og tungtransport, gjennomføring av nullvekstmålet og bedre tilrettelagt logistikk.
Les også: Lundin vil investere nesten én milliard i fornybar energi
– I løpet av det neste tiåret forventes det at teknologiutviklingen gir et tilstrekkelig utvalg av utslippsfrie kjøretøymodeller som vil dekke tilnærmet alle transportsegmenter og bruksområder. Det innebærer at de politiske målene for nullutslippskjøretøy er mulige å nå, gitt tilstrekkelig ladeinfrastruktur og styrking av virkemidler som legger til rette for raskere innfasing av elektriske kjøretøy, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens vegvesen.
De mener videre det er utslippsreduksjonspotensial i jordbruket på 5,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det største reduksjonspotensialet ligger i mindre matsvinn og endrede kostholdsvaner, ifølge utredningen.
– Tiltaket forutsetter at forbrukerne endrer vaner, heter det.
Deretter må jordbruket tilpasse produksjonen til etterspørselen og øke produksjonen av korn, frukt, bær og grønt der forholdene er egnet.
I utredningen foreslås det videre at bønder gjennomfører ulike fôr- og gjødseltiltak, og at den største barrieren for mange av disse tiltakene er at de ikke er lønnsomme med dagens støttemidler.
Skipsfarten må over på strøm
Skipsfarten er sektoren med nest størst potensial for CO2-kutt etter veitransportsektoren, ifølge rapporten, som anslår utslippspotensialet i sjøfart, fiske og havbruk til 7,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030.
Det vil imidlertid kreve omfattende teknologiutvikling. Flere av de utslippsfrie teknologiene er i dag umodne og dyre, påpekes det.
Les også: Rekordhøy vindkraftproduksjon i Norge i fjor
– Mange ulike aktører må på banen for å få fortgang i utviklingen av nullutslippsfartøy, sier Einar Vik Arset, direktør for Kystverket.
Størst potensial er det i overgang fra tradisjonelt drivstoff til løsninger basert på strøm, understrekes det.
SV og Rødt med klar klimabeskjed til regjeringen: – Gjennomfør!
– Dette er inspirerende og oppløftende og viser at Norge kan gjennomføre store kutt i utslippene av klimagasser, sier SV-leder Audun Lysbakken.
– Men det haster å komme i gang, og regjeringen må slutte å dra føttene etter seg. Vi har bare en beskjed til regjeringen: gjennomfør!, sier han.
Les også: Bergensfirmaet har 25 års erfaring fra romfart. Nå skal teknologien bidra til utslippsfri skipsfart.
Rødt-leder Bjørnar Moxnes stemmer i:
– Klimakur 2030 viser at det er mulig å kutte klimagassutslippene, men da må vi handle raskt. Regjeringen har ikke vist handlekraft tidligere. Det er de nødt til å gjøre nå.
– Vi kan ikke basere de nødvendige klimakuttene på at folk skal endre kostholdet sitt og kjøpe elbiler uten at regjeringen legger om den grunnleggende klimapolitikken, framholder han, men påpeker samtidig at kuttene må skje på en sosialt rettferdig måte.
SV mener samtidig at oljeindustrien, som er Norges største forurenser, ikke må gå fri.
– De må også pålegges store utslippskutt gjennom et nytt klimaforlik, slik SV har foreslått mange ganger, sier Lysbakken.
Er havvind fremtiden til Norsk næringsliv? Hør episoden om havvind i Sysla-podkasten Det vi lever av:
?
The post Klimakur foreslår tiltak som kan kutte utslipp tilsvarende 40 millioner tonn CO2 appeared first on SYSLA.
Mandag skrev Lundin i en melding at styret har foreslått navnbytte i forbindelse med selskapets nye klimastrategi, som innebærer blant annet at de vil bli klimanøytrale innen 2030.
Fredag klokken 11 norsk tid skal selskapet annonsere sine planer for 2020 gjennom årets kapitalmarkedsdag.
I den forbindelse har Lundin sluppet sitt budsjett for året som kommer.
Det innebærer at investeringene økes til 1,27 milliarder dollar, en økning på 30 prosent sammenlignet med fjorårets budsjett. Samtidig venter selskapet at produksjonen vokser fra 93.300 fat per dag til en produksjon på mellom 145 og 165 fat per dag.
I tillegg ventes driftskostnadene å falle fra 4,03 til 3,40 dollar fatet.
Elektrifiserer oljefelt
I mandagens presentasjon av selskapets nye strategi kom det blant annet frem at Lundin ønsker å begrense den gjennomsnittlige karbondioksid-intensiteten i porteføljen til under 4 kilo CO? per fat fra 2020, og til under 2 kilo CO? per fat fra 2023.
Selskapet kunngjorde også at de vil elektrifisere Edvard Grieg-feltet og Johan Sverdrup fase 2 i 2022, for å oppnå en karbondioksid-intensitet på under 1 kilo per fat på feltene.
Administrerende direktør Alex Schneiter sa han er stolt av selskapets strategi for å redusere sitt karbonavtrykk.
Saken oppdateres…
The post Lundin Petroleum varsler enda større investeringer i fornybar appeared first on SYSLA.
Kjemikalierederiet Stolt-Nielsen har solgt seg helt ut av Avance Gas Holding, i en transaksjon som fant sted i fjorårets fjerde kvartal.
Salgsbeløpet var på 25,9 millioner dollar, eller 238 millioner kroner. Dermed realiseres det en gevinst på 10,8 millioner dollar, tilsvarende 99,2 millioner kroner.
Det kommer frem i Stolt-Nielsens kvartalsrapport for fjerde kvartal 2019.
Grunnla Avance Gas i 2007
Det var Stolt-Nielsen selv som grunnla LPG-rederiet Avance Gas Holding i 2007. Men over de siste årene har Stolt-Nielsen trukket seg mer ut av selskapet.
– Vi har stor tro på Avance Gas og VLGC-markedet, men vår investering i selskapet er ikke lenger strategisk for Stolt-Nielsen. Vi har derfor redusert vår beholdning fra 8,5 til 5 prosent, sa konsernsjef Niels G. Stolt-Nielsen til Finansavisen i oktober i fjor, da selskapet først reduserte sin eierandel.
Les også: Svakere enn ventet for Stolt-Nielsen
Gruppen bruker nå mer tid på å utvikle Avenir LNG, selskapets nye satsingsområde innen gass.
Svakere fjerde kvartal enn ventet
Torsdag la Stolt-Nielsen frem kvartalsrapporten for fjorårets siste kvartal, og viste til et sterkt kjemikalietankmarked. Men overskuddet var mindre enn ventet.
Selskapet hadde et driftsresultat på 47 millioner dollar, mot 29 millioner dollar samme periode i fjor.
Er gass redningen for et kullavhengig Europa og en bro til fornybarsamfunnet, eller er den bare en del av problemet? Hva vil gass bety for norsk oljebransje i framtiden? Hvorfor vil ikke oljeselskapene lete etter gass? Og hva er gassens politiske rolle?
Hør mer i Sysla-podkasten Det vi lever av:
The post Stolt-Nielsen selger seg helt ut av Avance Gas appeared first on SYSLA.
Flere medieoppslag de siste ukene har fortalt at dagpendlere og familier som er avhengige av ferjetilbud, risikerer mange tusen kroner i ekstrautgifter på grunn av økte takster etter nyttår. I Nordland, Møre og Romsdal og Hordaland har det vært protester mot prishoppet, og Nordland droppet nylig økningen.
– Det er ikke tvil om at jeg er sterkt bekymret for de prisene jeg ser nå. Den bekymringen deler jeg med fylkespolitikerne og fylkene som er sterkt berørt. Jeg vil med vår nye distriktsminister gå i dialog med fylkene, sier Knut Arild Hareide til VG.
Les også: Nye problemer med batterifergen «Ampere»: 40 kansellerte avganger så langt i desember
Han viser til at det er fylkene som bestemmer prisene og ikke regjeringen, men han håper dialogen vil føre fram.
Krever Autopass-gjennomgang
Ved innføringen av Autopass reiser passasjerer gratis, men bilene blir tillagt en 30 prosent høyere billettpris. En gjennomgang som VG har gjort, viser at billettprisen for en personbil har steget mellom 25 og 59 prosent fra 2015 til 2020 langs kysten mellom Nordland og Rogaland.
Ferjependlere i Sunnhordland ber samferdselsministeren huske hvor han kommer fra, skriver Bergens Tidende.
– Dette er statens ordning. Vi har bedt dem om å vurdere Autopass-ordninga, og det vil vi fortsette å presse på for, sier fylkesordfører Jon Askeland (Sp) i Vestland til BT.
Les også: Fjord1 vil ha slutt på «Tesla-tilstander» for elferjene
Høyre i Vestland mener fylkeskommune selv må evaluere Autopass-ordninga på ferjene. Fylkesordfører Askeland støtter ikke forslaget og mener det er staten ved Hareide og ikke fylket som må ta ansvaret for å evaluere om ordninga fungerer som den skal.
– Han bør se på hele billettprissystemet på ferjene. Det er en ulempe for folk i distriktene, sier Askeland.
Store klimaregninger
Det er 130 ferjesamband i Norge, og innen 2022 kan det være over 70 ferjer med batteri. Men det koster, og flere fylkeskommuner sliter med store regninger etter elektrifiseringen av ferjene langs kysten.
Senterpartiet mener regjeringen må betale for merkostnaden ved klimaomstilling. Hareide sier til VG at fylkeskommunene har fått store summer, og at det ikke er noen rask løsning på problemet.
Les også: Denne fergen bruker strøm for 150 kroner per tur
– Det som er viktig er at vi fortsatt kan få tatt miljø- og klimavennlige investeringer, og der har mange av fylkene tatt et stort løft. Det kan ikke være sånn at vi ikke får tatt den type klimaløft, så vi må finne løsninger her, sier Hareide til VG.
Ap krever umiddelbart grep
Arbeiderpartiet mener at regjeringen allerede i revidert nasjonalbudsjett til våren må bevilge ekstra penger for å få ned prisen på ferjebilletter.
– Ved å sende strømregningen for elektrifisering av ferjene direkte til kystbefolkningen skaper man bare motstand mot den viktige kampen mot klimaendringene, sa Ap-nestleder Bjørnar Skjæran til NTB torsdag.
Statsminister Erna Solberg (H) svarte da at hun har stor forståelse for at folk opplever de høye ferjeprisene som urimelige.
– Men det er altså Ap og Sp som styrer samtlige av de fylkene som nå har trøbbel. Det er de som har valgt å sette opp prisen, sa hun.
Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne tidligere episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
The post Hareide inviterer fylkeskommunene til ferjedialog appeared first on SYSLA.
Laksesykdommen er påvist ved lokaliteten 13246 Voldnes, i et anlegg drevet av John Fredriksen-dominerte Mowi, skriver Mattilsynet på sine nettsider.
ILA-smitten ble bekreftet onsdag 29. januar.
– Påvisningen av sykdommen baserer seg på inspeksjon av fisken ved anlegget, obduksjonsfunn og analyseresultater fra Veterinærinstituttet, ifølge Mattilsynet.
Les også: Nekkar utvikler lukket oppdrettsanlegg som skal være lusefritt
ILA, eller infeksiøs lakseanemi, er en alvorlig, smittsom virussykdom hos laks. Mistanke eller påvisningen av ILA gjør at det ikke kan eksporteres laks fra oppdrettsanlegget til Kina eller laksefisk til Australia eller New Zealand. Viruset er ikke farlig for mennesker.
Veterinærinstituttet varslet Mattilsynet om mistanke ved Voldnes-lokaliteten den 17. januar.
For å forhindre smittespredning er lokaliteten pålagt restriksjoner blant annet med forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse.
Nye muligheter til havs?
Problemer med sykdommer, lus og miljø har satt en stopper for videre vekst i oppdrettsnæringen.
Skal næringen femdobles innen 2050, må oppdretterne finne nye måter å ale opp fisken på, og flere aktører ser store muligheter lenger til havs. Dette har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkastet Det vi lever av. Hør den her:
?
The post ILA-smitte påvist ved Mowi-anlegg appeared first on SYSLA.
Stavanger-milliardær Knut Øgreid solgte i 2016 deler av Atlantic Offshore til seg selv, før han slo offshorerederiet konkurs.
Bostyret mente prisen var for lav, og saksøkte selskapet for inntil 200 millioner kroner. Bostyrer Stine D. Snertingdalen, partner i Kvale Advokatfirma, har til Sysla sagt at bakgrunnen for søksmålet var sterk uenighet i prisen selskapet Aegopodium betalte for flere av datterselskapene i Atlantic Offshore, som igjen inneholdt skip.
Fredag ble Atlantic Offshore frifunnet i saken.
– Vi er lettet og fornøyde, sier Roy Wareberg. Han var administrerende direktør i Atlantic Offshore før konkursen, og har samme jobb samt ti prosent av aksjene i Aegopodium – datterselskapet Atlantic solgte – som overtok 12 av 18 skip og driver dem videre.
Saken oppdateres…
The post Atlantic Offshore frikjent: – Vi er lettet og fornøyde appeared first on SYSLA.
Klimatoll eller CO2-prising – Kina kan velge
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen kobler handelspolitikk og klima på en helt annen måte enn man har sett til nå. På Davos-møtet signaliserte von der Leyen ifølge FT at EU vil innføre CO2-toll på import fra land som ikke fører effektiv klimapolitikk. Dette kan ramme for eksempel import av kinesisk stål. Dersom Kina innfører CO2-prising på linje med EU, vil toll kunne unngås. Von der Leyen sa at EU ønsker å oppmuntre handelspartnere til å innføre CO2-prising, slik at det blir et globalt «level playing field», til alles fordel.
Det er altså både en mulighet og en trussel i denne mekanikken: Kuttes utslipp og CO2-prising innføres, så kan det handles som før. Lar man være å kutte utslipp, så vil produkter bli rammet av en ekstra skatt eller toll.
EU-kommisjonen arbeider med detaljene for en slik CO2-toll eller «carbon border adjustment mechanism». Blant annet må regelverket utformes i tråd med WTO-retningslinjer og rene proteksjonistiske fristelser må unngås.
Dette er en svært viktig del av EUs grønne deal og kan få stor betydning for avkarboniseringen av viktige verdikjeder som stål-, sement- og gjødselproduksjon. Uten at lands ansvar for egne utslipp bortfaller, rettes søkelyset på CO2-avtrykket i et produkt eller en verdikjede. Dette kan lede til mye raskere innføring av nye CO2-besparende teknologier enn vi har sett til nå.
Tørke ga økte utslipp
Tørken sommeren 2018 ga sterk økning i Danmarks CO2-utslipp, viser tall fra Aarhus universitet som nå er oversendt EU og FN og som er gjengitt i Politiken. Tørken ga mindre avlinger enn normalt, og dette ga lavere opptak av CO2 enn vanlig. Det ble også pløyd mindre halm og røtter ned i jorden. Også skogen vokste mindre enn normalt. Funnene viser at effekten av tørken tilsvarer 2 millioner tonn CO2, eller 4 prosent av Danmarks utslipp. Danskene har svært ambisiøse klimamål, og skal kutte 31 millioner tonn innen 2030 for å nå målet om 70 prosent reduksjon fra 1990. De danske utslippene i 2018 var på 54,5 millioner tonn. Danmark hadde betydelig nedgang i utslippene over mange år, men fra 2015 har det stått omtrent stille. Ida Auken, som er klimapolitisk talsperson for De Radikale, sier at det nå haster å komme i gang med «historisk store klimainvesteringer i alle sektorer».
Investerer nær null i fornybar
Det internasjonale energibyåret (IEA) slapp denne uken en veldig interessant rapport om oljesektorens møte med det grønne skiftet. Kortversjon fra CNN her. Store oljeselskapers andel av investeringer innen fornybar energi, biodrivstoff og karbonfangst, utgjorde under én prosent av totalen i disse sektorene fra 2015-2018. Selv innen karbonfangst, som er en liten sektor, og som burde være oljebransjens paradegren, står andre typer selskaper for brorparten av investeringene. IEA skal nå begynne å tracke oljesektorens håndtering av energiskiftet, melder Axios. Oljesektorens utfordringer i møte med mer klimapolitikk er beskrevet veldig godt i denne kommentaren i The Economist.
Frykt for grønne svaner
Klimaendringer kan føre til en ny finanskrise og true den finansielle stabiliteten, sier Basel-baserte BIS (Bank for International Settlements). Denne uken la denne organisasjonen – sentralbankenes samarbeidsorgan – frem en studie som beskriver utfordringene klimaendringer og klimapolitikk betyr for sentralbankene og for myndighetene som regulerer finanssektoren.
Budskapet fra BIS er oppsummert i denne saken fra Reuters.
Klimaendringer kan føre til «grønn svane»-hendelser, heter det. En «sort svane» er i finansspråket store uventede hendelser – med svært store konsekvenser.
BIS mener at vi nå kan få «grønne svaner»:
«Climate change could therefore lead to «green swan» events and be the cause of the next systemic financial crisis. Climate-related physical and transition risks involve interacting, nonlinear and fundamentally unpredictable environmental, social, economic and geopolitical dynamics that are irreversibly transformed by the growing concentration of greenhouse gases in the atmosphere.»
Billig hydrogen kan ordne «alt»
I lys av torsdagens gla’sak fra Vestlandet om at et av Equinors supplyskip skal over fra LNG til ammoniakk, tar vi med denne saken fra Reneweconomy om at kostnadene ved produksjon av ren og fornybar hydrogen kan bli halvert frem til 2030. Bakgrunnen for saken er en studie McKinsey har gjort for det australske hydrogenrådet. Denne studien viser at hydrogen fra fornybar energi kan bli svært konkurransedyktig i mange sektorer – og erstatte fossile innsatsfaktorer i industri og fossile energikilder til mange transport- og oppvarmingsformål. Nøkkelen til store klimakutt er – som vanlig – rikelig tilgang på billig fornybar energi. Derfor fremholdes Chile, Saudi-Arabia og Australia som eksempler på land der store volum fornybar hydrogen kan fremstilles billig og greit.
Denne spalten ble først publisert hos Energi og Klima.
The post EU truer Kina med CO2-toll appeared first on SYSLA.
Torsdag kom de første meldingene om at Tina Bru – Rogalandsrepresentant for Høyre på Stortinget og nestleder i energi- og miljøkomiteen – blir olje- og energiminister etter Sylvi Listhaug (Frp).
Bru var et navn som gikk igjen i mange forhåndsspekulasjoner, og reaksjonene torsdag var positive både innen fornybarlobbyen og oljebransjen – med forbehold at Bru blir bekreftet.
– Slik vi kjenner Bru er hun en hyggelig dame, som er veldig oppegående på energipolitikken. Så vidt oss bekjent, er hun tydelig på at vi fortsatt er avhengig av olje- og energiproduksjon og forutsigbare rammevilkår for bransjen, sier leder Hilde-Marit Rysst i fagforeningen Safe til E24.
Les også: Eidesvik får verdens første utslippsfrie offshorefartøy
– Hun er en erfaren politiker som har vist engasjement for både fornybar energi og klimaet, sier informasjonssjef Aslak Øverås i Energi Norge, og vil heise flagget til topps hvis lekkasjene stemmer.
Tina Bru har i en rekke år markert seg i debatten om oljeutvinning, energiproduksjon og klima.
I oktober støttet hun at regjeringen likevel droppet den hardt kritiserte rammeplanen for vindkraft:
– Vi er nødt til å fortsette å bygge ut mer fornybar energi, også vindkraft, i Norge. Det er avgjørende for å nå våre klimamål. Så vi må fortsatt se på hvordan vi kan få til det og samtidig redusere konfliktene. Vi må balansere hensynet mellom natur og klima. Regjeringen varsler nå at de vil se på konsesjonssystemet og vurdere innstramminger, og det tror jeg er både nødvendig og bra, sa Bru.
Tidligere har Bru også gått ut mot for dårlig kvinneandel i konsernledelsen i Equinor – daværende Statoil – med tre kvinner i en toppledelse på elleve.
– Å tilstrebe å få et mangfold i ledelsen for det som er Norges største selskap, og som på mange måter er denne bransjen i Norge, er viktig om man mener alvor med de ordene man alltid kaster rundt seg om at man trenger flere kvinner, flere unge og mangfold og bla bla bla. Da må man vise det i praksis.
– Dette er et vennligsinnet råd, men jeg reagerer på en manglende evne til å gjøre det de sier de vil og vil være, sa Bru i mai 2018.
Lønnsomhet vil avgjøre
Den nye olje- og energiministeren har også uttalt seg positiv til mer olje- og gassaktivitet i nord, både i Barentshavet og utenfor Lofoten.
Bru kom inn på dette i forbindelse med at sammenslåingen av Eni Norge og Point Resources fikk navnet Vår Energi, et navnevalg hun støttet entusiastisk.
Les også: Equinor skal satse hardt på elektrifisering
– Eni har holdt på og skal holde på i Barentshavet lenge, og da tenker jeg gjerne at Barentshavet blir sett på som The New Frontier, en ny vår, for industrien i nord. Vår kommuniserer optimisme og framtidstro og er et positivt ladet ord, sa Bru i juni 2018.
Hun har uttalt at en konsekvensutredning av leting etter olje og gass utenfor Lofoten uansett vil presse seg fram etter hvert som produksjonen på norsk sokkel faller og inntektene fra industrien svikter, som Aftenbladet skrev i september 2017.
Les også: De største skipsverftene i Norge har tapt 7,6 milliarder på oljekrisen
– Det som en dag kommer til å sette en stopper for denne industrien er lønnsomheten i prosjektene. Det kan hende at norsk olje og gass blir liggende, men da på grunn av at det ikke er lønnsomt. Vi har funnet nye løsninger, det er derfor for tidlig å avskrive mulighetene i nord.
Ja til Eldar, nei til kirken
Hun har også vektlagt at olje og klima kan gå hånd i hånd – og skrytt av konsernsjef Eldar Sætre i Equinor.
– Ingen andre oljenæringer i verden snakker så mye om klima som vår. Du finner ingen Eldar Sætre i USA eller andre steder i verden. Vi må slutte med selvpiskingen og heller være litt stolte av hva vi får til!
Da biskoper i Den norske kirke gikk ut og mente at mye olje måtte bli liggende i bakken, svarte Bru med at dette var dårlig klimapolitikk – og meldte seg ut av kirken.
– Å fase ut oljeproduksjonen er dårlig klimapolitikk, og ikke en klimapolitikk som jeg som medlem av kirken kan stille meg bak. Da mener jeg det er riktig å melde meg ut. Verden trenger mer energi i framtiden, og det vil være rom for olje og gass innenfor FNs togradersmål, sa hun i februar 2015.
The post Tina Bru om olje og klima: Ja til Lofoten og nei til kirka appeared first on SYSLA.
