Forfatterarkiv: NTB

Regjeringen pålegges å stramme inn på innleie av arbeidskraft

Stortingsflertallet vedtok torsdag Arbeiderpartiets forslag som pålegger regjeringen å stramme kraftig inn på reglene for innleie av arbeidskraft. – Dette er en stor dag for norske arbeidsfolk, fastslår en fornøyd Arild Grande, Aps arbeidslivspolitiske talsperson. Med vedtaket i boks pålegges regjeringen å endre arbeidsmiljøloven for å begrense innleie og verne om at faste, hele stillinger skal være standarden i norsk arbeidsliv. Forslaget fikk støtte fra SV, Rødt, Sp, KrF og MDG. – Dagens vedtak pålegger regjeringen en kraftig innstramming av reglene som regulerer innleie av arbeidskraft og et forbud mot bemanningsbransjens arbeidskontrakter med såkalt «fast ansatt uten lønn mellom oppdrag». I tillegg krever stortingsflertallet strengere kontroll for å fjerne ulovlig innleie, sier Grande. – Det er viktig for å sikre et seriøst arbeidsliv for oss alle, og det er viktig for å sikre tryggheten i hverdagen for den enkelte, fastslår han. De seks partiene pålegger regjeringen å legge fram endringene raskt slik at Stortinget kan behandle saken allerede før sommeren. LO-sekretær Trude Tinnlund er svært fornøyd, og mener vedtaket er et viktig skritt i retning av et mer seriøst arbeidsliv. Hun sier det er en klar bestilling til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies (H) lovproposisjon om endringer i arbeidsmiljøloven, og hva den må inneholde om definisjon av fast ansettelse og innstramming av innleie. – Vi ønsket selvfølgelig å gå lengre, men når KrF nå er med og bidrar til flertallet, er det et sterkt signal om et skifte i arbeidslivspolitikken. Hauglie har selv uttalt at hun vil rydde opp i slavelignende forhold i bemanningsbransjen. Nå må hun levere, sier Tinnlund. (©NTB)

Stortinget gjør retrett om små energiselskaper

For to år siden innførte Stortinget krav om funksjonelt skille for energiselskaper med færre enn 30.000 kunder. Fredag settes lovvedtaket i revers. 90 selskaper vil ifølge KS Bedrift unngå kravet om å innføre et såkalt funksjonelt skille når KrF og resten av opposisjonen etter alt å dømme slutter seg til et forslag fra Senterpartiet. Konkret ber Stortinget om at nettselskap med under 30.000 abonnenter gis fritak fra endringene i energiloven som etter planen skal tre i kraft i 2021. – Vedtaket sikrer at de mindre selskapene kan fortsette den gode jobben de gjør i dag. Det er i tråd med ønskene fra kraftbransjen. Opposisjonen fortjener honnør for at de lyttet til oss, sier leder Jan Olav Andersen i LO-forbundet EL og IT. – Syltynn begrunnelse Funksjonelt skille innebærer at nettselskapet skal driftes uavhengig av annen virksomhet. Dermed kan ledere i nettselskapene ikke delta i ledelsen i andre selskap i konsernet. – Motivet bak kravet var tvangssammenslåing av nettselskaper, men realiteten var at det skulle innføres for å fikse noe som ikke var ødelagt, sier Andersen. Han sier det ikke er dokumentert at større selskap driver energiforsyningen bedre enn små- og mellomstore selskaper. – Der sammenslåing er hensiktsmessig, finner selskapene best ut av dette på egen hånd. Regjeringspartienes tvangsplan hadde rett og slett en syltynn begrunnelse, hevder Andersen. Han mener kravet om funksjonelt skille ville skapt mer byråkrati og tvunget fram sammenslåinger og bruk av innleide energimontører. – Gledelig Det var i 2016 at Stortinget vedtok å innføre funksjonelt skille i energisektoren for alle selskaper. Tidligere gjaldt dette kun for selskaper med mer enn 100.000 kunder. – Skillet vil være byråkratisk og dyrt å gjennomføre, en kostnad som til sjuende og sist legges over på kundene. Når de mindre distriktsverkene slukes av større energibedrifter i byene, vil resultatet være at distriktene tappes for viktige kompetansearbeidsplasser, framholdt direktør Asle Strand i KS Bedrift Energi da det før jul kom signaler om nyorientering i dette spørsmålet på Stortinget. – Dette er en sak vi har jobbet iherdig med. Det er gledelig for bransjen å se at dette arbeidet bærer frukter, sa han. (©NTB)

Nytt batteri i Australia vipper Musk av tronen

Et nytt gigantbatteri i South Australia blir verdens største og vipper batteriet kjendisforretningsmannen Elon Musk fikk bygget i samme delstat av tronen. Det er den britiske forretningsmannen og milliardæren Sanjeev Gupta som står bak planene om det nye gigantbatteriet. Det får en effekt på 120 megawatt, mot 100 på batteriet til Musk. De store batteriutbyggingene i South Australia kommer etter flere år med problemer med strømbrudd. Etter at en voldsom storm i 2016 i praksis mørkla hele delstaten, lovet Elon Musk å bygge verdens største batteri i løpet av 100 dager. Det fikk han til, men nå får altså Musks batteri konkurranse fra et enda større. – Dagens kunngjøring er nok et eksempel på hvordan South Australia er ledende i verden innenfor fornybar energi, sa delstatsminister Jay Weatherill da planene ble lagt fram. Det er Guptas selskap GFG Alliance som skal bygge batteriet, og planen er at det skal kobles til en solcellepark som leverer strøm til et stålverk. (©NTB)

Statoils nye navn får etterspill på Stortinget

Statoil vil endre navn til Equinor, men forslaget møter motbør og kan ende opp i Stortinget. Ap minner om at de tidligere har ønsket å beholde Statoil-navnet. Navneforslaget skal tas opp på Statoils generalforsamling 15. mai, og det er allerede klart at regjeringen vil stemme for endringen, fastslår oljeminister Terje Søviknes (Frp). – Regjeringen gir sin fulle støtte til Statoil-styrets forslag om å skifte navn fra Statoil til Equinor, og vil stemme for forslaget på Statoils generalforsamling. Beslutningen reflekterer at Statoil er i ferd med å utvikle seg til et bredt energiselskap, i tråd med den globale utviklingen i energisektoren, sier han. Ap-motstand Men hos Arbeiderpartiet faller ikke navneendringen i god jord. Partiets energipolitiske talsperson Espen Barth Eide omtalte først navneskiftet som «friskt», men like etter endret partiet syn på saken. – Det å skifte navn på et selskap med så mye historie er et så viktig spørsmål at det tillegger generalforsamlingen å bestemme over, og er ikke noe styret bare kan bestemme. Statoil er mer enn seg selv, det er et selskap som forteller en historie om hvordan Norge håndterte det å bli et oljerikt land uten å gå på de samme tabbene som mange andre land som er rike på naturressurser, sier Barth Eide til Dagens Næringsliv. Både Barth Eide og partileder Jonas Gahr Støre mener Søviknes må komme til Stortinget og informere bredt om saken. De gjør det klart at regjeringen må forsikre seg om at stortingsflertallet stiller seg bak navneendringen. – Jeg kan minne om at Arbeiderpartiet tidligere har vært opptatt av å beholde Statoil-navnet. Høyre har lenge hatt et ønske om å fjerne «stat» fra Statoil, sier Støre til Dagens Næringsliv. – Jåleri Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp), som leder næringskomiteen, skriver på Facebook at det nye navnet «tar avstand fra selskapets historie, hva de driver med og hvem de er». Han omtaler skiftet som «jåleri». Også i Fremskrittspartiet reageres det. – Ærlig talt så høres det ut som de har drukket en mikstur av grønt skifte og nytale. Hvorfor bytte et kjent, stolt navn, spør stortingsrepresentant og leder av utdannings- og forskningskomiteen Roy Steffensen (Frp) på Facebook. Miljøstiftelsen ZERO er langt mer positiv og mener signaleffekten av at Statoil skifter navn er historisk. – Å gå bort fra «oil» i navnet signaliserer at de forlater tanken om at olje for alltid vil være kjernevirksomheten. Navneskiftet signaliserer at de tar inn over seg endringene som skjer i verdens energimarkeder, og at vekst innenfor andre, fornybare energikilder er avgjørende for selskapets langsiktige overlevelse. Det er bra både for klima og AS Norge, sier ZEROs leder Marius Holm. Også Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO), som har 1.300 medlemmer i Statoil, er godt fornøyd med Equinor-navnet. Historisk dag Statoil forklarer valget av navnet Equinor med at det kombinerer ordet «equi», utgangspunktet for ord som «equal», «equality» og «equilibrium» – likhet, likeverd, likevekt og balanse, med «nor» som signaliserer et selskap som er stolt av sin norske opprinnelse. – I nesten 50 år har Statoil tjent oss vel som et flott navn. Men når vi ser fram mot de neste 50 årene, den globale energiomleggingen og hvordan vi utvikler oss som et bredt energiselskap, har det blitt naturlig å endre navnet vårt. Navnet Equinor beskriver vår opprinnelse, våre verdier og hva vi vil være i fremtiden, sier konsernsjef Eldar Sætre.

En av ti nordmenn sier ja til Acer

Kun 8,8 prosent av alle nordmenn er for at Norge skal bli med i EUs energiunion Acer. Det viser en meningsmåling Sentio har gjort på oppdrag fra aksjonen Stopp Acer. Ifølge nettavisen Fri Fagbevegelse sier 52,3 prosent av de spurte nei til at Norge skal bli en del av energiunionen, mens 38,9 svarer vet ikke. Flere medier har den siste tiden skrevet at norske strømkunder kan risikere høyere strømpriser dersom Norge blir med i Acer. Arbeiderpartiet ga tidligere denne uken et betinget ja til norsk tilslutning til Acer. Arbeiderpartiets energipolitiske talsperson Espen Barth Eide tror frykten for høyere strømpriser er hovedårsaken til motstanden mot energiunionen. – Det har vært en stor mobilisering, som vi bare må anerkjenne, av folk som har laget en kobling mellom strømprisen og tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke. Den koblingen mener jeg ikke eksisterer. Kabler skal vi bestemme over her i Norge, som før. Derfor må vi forklare at det ikke henger slik sammen. Det er en stor jobb vi har foran oss som vi skal ta på største alvor. Det er jobb som så vidt har startet, sier Espen Barth Eide til Fri Fagbevegelse. (©NTB)

Statoils nye navn får etterspill på Stortinget

Styret i Statoil foreslår å endre selskapets navn til Equinor. Aps Espen Barth Eide ønsker at endringen skal drøftes på Stortinget før det vedtas. «Navnet Equinor kombinerer «equi», utgangspunktet for ord som «equal», «equality» og «equilibrium» – likhet, likeverd, likevekt og balanse, og «nor» som signaliserer et selskap som er stolt av sin norske opprinnelse, og ønsker å bruke dette aktivt i sin posisjonering» skriver selskapet i en pressemelding. Navneforslaget vil tas opp på Statoils generalforsamling 15. mai. Den norske regjeringen vil stemme for endringen, opplyser oljeminister Terje Søviknes (Frp). – Regjeringen gir sin fulle støtte til Statoil-styrets forslag om å skifte navn fra Statoil til Equinor, og vil stemme for forslaget på Statoils generalforsamling. Beslutningen reflekterer at Statoil er i ferd med å utvikle seg til et bredt energiselskap, i tråd med den globale utviklingen i energisektoren, sier han. Snudde på en halvtime En halvtime etter at Arbederpartiets energipolitiske talsperson Espen Barth Eide omtalte navneskiftet som «friskt», ringte han tilbake til Dagens Næringsliv og meddelte at partiet har endret syn på saken. – Det å skifte navn på et selskap med så mye historie er et så viktig spørsmål at det tillegger generalforsamlingen å bestemme over, og er ikke noe styret bare kan bestemme. Statoil er mer enn seg selv, det er et selskap som forteller en historie om hvordan Norge håndterte det å bli et oljerikt land uten å gå på de samme tabbene som mange andre land som er rike på naturressurser, sier Barth Eide. – Jåleri Barth Eide opplyser at Terje Søviknes må komme til Stortinget og drøfte endringen, og sikre enighet med stortingsflertallet. Det er ikke noe regjeringen bare kan vedta uten å snakke med Stortinget, legger han til. Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp), som leder næringskomiteen, skriver på Facebook at det nye navnet «tar avstand fra selskapets historie, hva de driver med og hvem de er». Han omtaler skiftet som «jåleri». Også i Fremskrittspartiet reageres det. – Ærlig talt så høres det ut som de har drukket en mikstur av grønt skifte og nytale. Hvorfor bytte et kjent, stolt navn, spør stortingsrepresentant og leder av Utdannings- og forskningskomiteen Roy Steffensen (Frp) på Facebook. NITO og ZERO fornøyde Miljøstiftelsen ZERO mener signaleffekten av at Statoil skifter navn er historisk. – Å gå bort fra «oil» i navnet signaliserer at de forlater tanken om at olje for alltid vil være kjernevirksomheten. Navneskiftet signaliserer at de tar inn over seg endringene som skjer i verdens energimarkeder, og at vekst innenfor andre, fornybare energikilder er avgjørende for selskapets langsiktige overlevelse. Det er bra både for klima og AS Norge, sier Marius Holm, leder i miljøstiftelsen ZERO. Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO), som har 1.300 medlemmer i Statoil, er også godt fornøyd med Equinor. – Det henspiller på likevekt og balanse og har også med seg det norske. Vi ønsket et navn som viser at vi er i transisjon til et bredt energiselskap, som driver med mye mer enn olje og gass. Og det har vi fått til, sier NITOs konserntillitsvalgt i Statoil, Stig Lægreid. Historisk dag Statoils konsernsjef Eldar Sætre betegner det som en historisk dag for selskapet. – I nesten 50 år har Statoil tjent oss vel som et flott navn. Men når vi ser fram mot de neste 50 årene, den globale energiomleggingen og hvordan vi utvikler oss som et bredt energiselskap, har det blitt naturlig å endre navnet vårt. Navnet Equinor beskriver vår opprinnelse, våre verdier og hva vi vil være i fremtiden, sier konsernsjef Eldar Sætre.

Statoil skifter navn til Equinor

Styret i Statoil foreslår å endre selskapets navn til Equinor. Forslaget skal tas opp i Statoils årsmøte 15. mai. «Navnet Equinor kombinerer «equi», utgangspunktet for ord som «equal», «equality» og «equilibrium» – likhet, likeverd, likevekt og balanse, og «nor» som signaliserer et selskap som er stolt av sin norske opprinnelse, og ønsker å bruke dette aktivt i sin posisjonering» skriver selskapet i en pressemelding. Navneforslaget vil tas opp på Statoils årsmøte 15. mai. Den norske regjeringen vil stemme for endringen, ifølge pressemeldingen. «For oss er dette en historisk dag. I nesten 50 år har Statoil tjent oss vel som et flott navn. Men når vi ser fram mot de neste 50 årene, den globale energiomleggingen og hvordan vi utvikler oss som et bredt energiselskap, har det blitt naturlig å endre navnet vårt. Navnet Equinor beskriver vår opprinnelse, våre verdier og hva vi vil være i fremtiden,» sier Statoils konsernsjef Eldar Sætre.

Departementet reagerer på oljesluttpakker

Politisk rådgiver Christian Haugen (Frp) i Olje- og energidepartementet mener sluttpakkene i oljeselskapet Total fremstår som «helt ute av proporsjoner». Sluttpakkene kan bli på opp mot fem årslønner pluss halvannen million kroner i kompensasjon for bortfall av AFP-rettigheter, skrev Dagens Næringsliv. Med den særegne petroleumsskatten på 78 prosent, er det indirekte staten som dekker brorparten av sluttpakkene når de kostnadsføres i bedriftens regnskap. – Er de oppgitte størrelsene på kompensasjoner i selskapet riktig fremstår de for meg til å være helt ute av proporsjoner, skriver politisk rådgiver Christian Haugen (Frp) i en epost til Dagens Næringsliv. Han understreker samtidig at denne typen avtaler ikke er noe departementet har noe med å gjøre. Total ønsker ikke å kommentere detaljene i sluttpakkene. Klaus Mohn, professor petroleumsøkonomi, tror skattenivået kan ha noe med størrelsen på sluttpakkene å gjøre. – Insentivene til å spare en krone er skarpere hvis du får beholde mer av gevinsten selv. Mohn sier samtidig at det er grunn til å tro at ansatte i oljenæringen ikke vil være den samme lønnsandelen som de har vært. Dersom lønnsomheten og aktiviteten ikke fortsetter å være like høy, vil det trolig påvirke lønnsutviklingen forklarer han. (©NTB)

Økonomisk optimisme i vest

Næringslivet på Vestlandet er mer optimistiske enn på flere år. Mange tror fisk og havbruk kan bli større enn olje om 30 år. Vestlandsindeksen viser den største fremtidstroen på nesten fem år blant lokale bredriftsledere, skriver Bergens Tidende. – Bedriftene forventer bedring både i investeringer, sysselsetting, etterspørsel og lønnsomhet fremover, sier konserndirektør Ragnhild Janbu Fresvik i Sparebanken Vest. Banken står bak indeksen, som utarbeides hvert kvartal på bakgrunn av spørsmål til 700 bedriftsledere på Vestlandet. Stemningsskifte Optimismen drives i stor grad av at stemningen i oljenæringen har snudd etter at oljeprisen og forventningene til fremtidige investeringer har økt. Oppturen har likevel en viss bismak for banksjefen. – Det er selvfølgelig positivt at offshorebedriftene opplever økt aktivitet og optimisme. Samtidig vet vi at næringen ikke skal tilbake til 2014-nivå. Jeg skulle derfor gjerne sett en beredere oppgang for vekstbedrifter i andre bransjer, sier Fresvik. Fisk er fremtiden Bedriftslederen har også blitt spurt hvilke tre næringer de tror vil være viktigst for Vestlandet om 30 år, skriver Stavanger Aftenblad. 46 prosent tror olje og gass fortsatt vil være blant de viktigste næringene i fremtiden. Hele 65 prosent svarte havbruk og fiske, en næring som bare 45 prosent satte på topp tre i 2013. Sjømatnæringen sto for 1,8 prosent av den landbaserte verdiskapningen i 2016, mens petroleumsnæringen sto for 14,2 prosent. Fresvik har ingen tro på at en eller to bransjer kan bli den samme motoren i økonomien som oljenæringen har vært. Hun mener imidlertid at ingeniør- og teknologikompetanse for petroleumsnæringen kan videreutvikles. Sparebankdirektøren viser blant annet til vindkraft og til norske verft som bygger batteriferger og hybridbåter. (©NTB)

Oljenæringen trenger over 1.000 nye folk

En rundspørring blant de ti største medlemsbedriftene i Norsk olje og gass, viser at de planlegger å rekruttere 850 nye medarbeidere pluss 160 lærlinger. Behovet for nye folk i året som kommer, er størst på ingeniørsiden, ifølge undersøkelsen bransjeorganisasjonen har gjennomført. – Olje- og gassindustrien står foran spennende utfordringer. Vi har ambisjon om å ligge blant de fremste i verden i bruk av digitale løsninger. Mange oppgaver skal automatiseres. Dette er spennende faglige utfordringer, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass. Rundspørringen er gjort i forbindelse med organisasjonens årskonferanse, som starter i Oslo torsdag. Bransjen har vært gjennom noen krevende år med fallende oljepriser. Kostnadskutt har bidratt til at det er mulig å gjennomføre prosjekter til lavere pris, noe som har ført til økt aktivitet, ifølge organisasjonen. – Denne industrien drives fremover av kompetanse. Nå står vi foran en ny tid hvor vi skal ta i bruk ny teknologi og samtidig løfte næringen inn i lavutslipp-samfunnet. Da trenger vi de klokeste hodene, og de mest motiverte ungdommene, sier Schjøtt-Pedersen. Til tross for optimismen i undersøkelsen, er ikke bildet entydig positivt for alle, og Norsk olje og gass påpeker at bemanningsbehovet varierer fra bedrift til bedrift. (©NTB)