Forfatterarkiv: NTB

Innovasjon Norge leverer 24 prosent mer til næringslivet

I 2017 leverte Innovasjon Norge tjenester for 7,3 milliarder kroner til norsk næringsliv. Det er en økning på 24 prosent fra 2014 til 2017. Samtidig reduserte selskapet driftskostnadene med seks prosent, skriver Innovasjon Norge i en pressemelding. – Det er ingen tvil om at organisasjonen har vært gjennom en krevende periode. Utfordringer er til for å løses, og dette skal vi klare sammen, styret og selskapet. På vegne av alle mine kolleger er det derfor gledelig å kunne presentere 2017-resultatene i dag, vårt beste resultat så langt, sier administrerende direktør Anita Krohn Traaseth. Innovasjon Norge har over en fireårsperiode økt kostnadseffektiviteten med 24 prosent. Det vil si at selskapet leverer mer med mindre ressurser, selv i en krevende intern omstilling. – I 2017 har Innovasjon Norge lagt ned et betydelig arbeid for å følge opp eiernes og oppdragsgivernes ønske om bidrag til et Norge i omstilling, fortsetter Traaseth, og benytter anledningen til å takke sine 700 kolleger for en imponerende arbeidsinnsats. Også styreleder Jørand Ødegård Lunde er fornøyd med fjorårets resultater: – Styret er stolt av sine 700 ansatte og innsatsen de gjør, og vi berømmer administrerende direktør for de flotte resultatene. Fokus: økt tilgang på risikokapital, eksport og internasjonalisering I 2017 har selskapets fokus vært å øke tilgangen på risikokapital til næringslivet, og å bidra til økt eksport og internasjonalisering gjennom risikoavlastning og eksportbistand. Totalt ga Innovasjon Norge 1,5 milliarder i risikolån i 2017, en økning på rundt 50 prosent fra 2016. Ved å inngå en avtale med Det europeiske investeringsfondet (EIF) på totalt 1,2 milliarder kroner, kunne Innovasjon Norge øke risikolån til norske bedrifter med 500 millioner i 2017. Innovasjon Norge har i 2017 jobbet målrettet sammen med norsk næringsliv i deres arbeid for styrket internasjonal konkurransekraft. Kundeeffektundersøkelsen viser at andelen kunder som sier at Innovasjon Norges bistand har hatt stor betydning for eksport, har økt fra 22 prosent i 2014 til 35 prosent i 2017. – Ni av ti bedrifter oppgir at Innovasjon Norges bidrag i høy grad har vært utslagsgivende for at deres prosjekt ble satt i gang. Det viser at vi bidrar til omstillingen av norsk næringsliv, gjennom at nye og etablerte bedrifter utvikler seg. Det er vår rolle, sier Traaseth. Større vekst Den samlede bevilgningen til Innovasjon Norge i 2017 var 3,8 milliarder kroner sammenlignet med 3,7 milliarder kroner i 2016. I tillegg til de årlige bevilgningene bidro utlånsvirksomheten til en samlet innsats i form av tilskudd og lån til næringslivet fra Innovasjon Norge på i alt 7,3 milliarder kroner i 2017 sammenlignet med 6,7 i 2016. Når private investorer og andre går inn med kapital i tillegg, betyr det i alt 20,8 milliarder kroner til innovative virksomheter. Dette er en økning sammenlignet med 2016, hvor vi utløste 20,1 milliarder kroner. Utgjør en forskjell Analyser fra SSB indikerer at støtte fra Innovasjon Norge gjør en forskjell for bedriftene. Beregningene for 2017 viser at bedrifter som benytter Innovasjon Norge har over seks prosent gjennomsnittlig høyere årlig vekst i verdiskaping, sammenlignet med bedrifter som ikke gjør det, målt over en treårsperiode. Produktiviteten har økt to prosentpoeng mer hos dem som har benyttet seg av Innovasjon Norges støtte. -Økt verdiskaping og produktivitet er kanskje de beste indikatorene på at virkemidlene har ønsket effekt på omstillingen av norsk næringsliv. Effekten av finansiering fra Innovasjon Norge holder seg stabilt på et høyt nivå, avslutter Traaseth.

Acer-sjef overrasket og smigret over motstanden

Sjefen for EUs energibyrå Acer synes Norge bør forbli en del av energimarkedet. Han er både overrasket og smigret over den norske motstanden. Albert Pototschnig sier til nyhetsbyrået Europower at han har fått med seg debatten som raser om tilslutningen til EUs tredje energipakke og energibyrået Acer. – Jeg ble både smigret og overrasket, ler Pototschnig. – Smigret fordi folk tror at vi er mye mektigere enn det vi er. Så ble jeg overrasket fordi jeg tror debatten har bommet på hva som er realiteten. Realiteten er i stor grad basert på nasjonale regulatorer, med Acer som koordinerer hva de gjør og hjelper til når de ikke blir enige. Pototschnig understreker at Acer verken vil blande seg inn i Norges energipolitikk eller tvinge fram kabelbygging. Selv om Norge bare kan delta som observatør – fordi vi ikke er medlem i EU – sier han at Norges stemme vil bli hørt i arbeidsgruppene. Acer-sjefen synes det vil være lurt av Norge å bli med. – Ja, helt klart. Norge er en del av det indre kraftmarkedet som vil bli formet i henhold til det nye regelverket. Når dere er del av et marked og må følge regelverket, er det eneste fornuftige å bli med på utformingen av regelverket. (©NTB)

LO-nei til EUs energipakke øker presset på Ap

Presset på Arbeiderpartiet om å avvise EUs energipakke øker i og med at også LO sier nei. Ap må nå velge mellom sine allierte og høyresiden, ifølge SV. – Ut fra den kunnskapen vi har nå, er det full samling i LO om å si nei, sier LO-sekretær Are Tomasgard til NTB. I uttalelsen fra mandagens sekretariatsmøte konkluderer LO at «med det vi vet nå kan ikke LO anbefale at Norge implementerer tredje energimarkedspakke» og tilslutning til EUs energibyrå Acer. Det er først og fremst usikkerhet knyttet til hvilke fullmakter som i fremtiden kan bli lagt under den nye, norske reguleringsmyndigheten RME som får LO til å si nei. – Det er usikkerhet rundt hvordan RME, som er tenkt underlagt NVE, kan komme til å utvikle seg over tid, gitt den dynamikken som ligger i EU-systemet, sier Tomasgard. Det var Frifagbevegelse som først omtalte saken. – Ny situasjon LOs to største forbund Fellesforbundet og Fagforbundet har begge sagt nei til energipakken. Forhandlingene i energi- og miljøkomiteen på Stortinget er nå inne i sluttfasen, og Acer-motstanderne håper LOs nei kan få Ap til å konkludere på samme måte. – Vi har nå en ny situasjon der SV, Senterpartiet og Rødt står sammen med fagbevegelsen og store deler av grasrota i Ap. Det betyr at Ap må gjøre et valg – skal de stå sammen med sine allierte eller høyresiden, sier SV-leder Audun Lysbakken til NTB. – Nå er spørsmålet om Aps ledelse tar en full konfrontasjon med en samlet fagbevegelse ved å gå inn for Acer – eller slutter rekkene mot Frp, Høyre og Venstres forsøk på å overføre makt over vannkraften til EU, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes. For motstanderne handler saken om fremtidig råderett over norske energiressurser og industripolitikk. Ber politikerne lytte LO mener saken nå må utsettes til innholdet i den fjerde energipakken, som EU nå drøfter, er kjent og grundig analysert. Tomasgard understreker at Norge har et godt energisamarbeid med EU og forutsetter at det vil fortsette. – EU er avhengig av norsk energi, på samme måte som medlemmene i de forbundene som er representert i LO-sekretariatet, er avhengig av å få solgt produktene sine. Vi har gjort de avveiningene, men likevel konkludert som vi har gjort, sier han. – Det bør det politiske miljøet lytte til, fremholder LO-sekretæren. Stor motstand Også Ap er sterkt splittet i spørsmålet, og omkring 100 Ap-ordførere har undertegnet et opprop mot energipakken. Partiledelsen besøkte sist helg skeptiske fylkeslag for å overbevise dem om å droppe motstanden. Samtidig skrev DN sist helg at Ap tross intern motstand er klare til å støtte norsk tilslutning, fordi partiet skal ha fått gjennomslag for viktige krav i forhandlingene på Stortinget. Samtalene har blant annet handlet om hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for eventuell bygging av nye utenlandskabler, og om den nye reguleringsmyndigheten RME. Utsatt flere ganger For regjeringspartiene handler norsk Acer-tilslutning om å sikre Norge en plass rundt bordet når viktige energipolitiske beslutninger tas i Europa. Norge vil imidlertid ikke få stemmerett. Regjeringen er opptatt av å sikre like rammevilkår i Norge og EU og viser til at Norge vil beholde full suverenitet over sine energiressurser. – Det er fortsatt norske myndigheter som vil ha ansvar for norsk energipolitikk, heter det. Energi- og miljøkomiteens to proposisjoner i saken skal avgis torsdag. Den tredje proposisjonen, fra utenriks- og forsvarskomiteen, avgis 19. mars.

Fagforbund tror ikke EU vil straffe eksportindustrien for energi-nei

Barbro Auestad i Industri Energi tror ikke det vil gå utover norsk eksportindustri dersom Norge skulle si nei til EUs tredje energipakke. Forbundet er ett av flere som er imot energipakken og EUs energitilsyn Acer, skriver Nationen. Auestad viser til en epost Ap-leder Jonas Gahr Støre har sendt til Aps ordførere etter at det ble klart at svært mange av dem ønsker å si nei til energipakken. – Hørt det før «Sier vi nei til det videre samarbeidet, vil vi gå ut av energisamarbeidet i EØS-avtalen. (…) Det er et betydelig usikkerhetsmoment, særlig for vår eksportindustri», er noe av innholdet i den eposten. Auestad avfeier påstanden. – Dette har vi hørt fra NHO og arbeidsgiversiden tidligere. I 1994 fikk vi høre at det kom til å bli store tap av arbeidsplasser hvis vi ikke gikk inn i EU, sier hun og etterlyser konkret informasjon om hvilke varer og arbeidsplasser som vil bli rammet. – EU handler med oss fordi de vil ha varene våre, sier hun og bruker norsk gass som et eksempel. Jussprofessorer Jussprofessor Hans Petter Graver sier til Klassekampen at det vil være oppsiktsvekkende om EU straffer Norge hardt for et eventuelt nei til energipakken. Samtidig vedgår han at det er vanskelig å si hva konsekvensene kan bli. «Det som er helt sikkert, er at det ikke betyr at vi ‘går ut av energisamarbeidet i EØS-avtalen’. Avtalen sier at hvis partene ikke blir enige om å innlemme nytt regelverk, skal ‘den berørte del av vedlegget’ midlertidig tre ut av kraft. Hva som er berørt av tredje energipakke er ikke så lett å si, men det er i alle fall ikke energisamarbeidet som sådan», skriv Graver i en epost til avisen. Halvard Haukeland Fredriksen, som også er jussprofessor, sier spørsmålet er hva som er «den berørte delen». – Det er det ikke sikkert Norge og EU vil være enig om, sier han og legger til at saken er et spørsmål om politikk, mer enn juss. (©NTB)

Ap-fylkeslag sier nei til oljeutredning i nord

Flere av Arbeiderpartiets fylkeslag sa i helgen nei til konsekvensutredning av oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. I en uttalelse fra Oppland Ap heter det at «vi må bevare de mest sårbare naturområdene vi har.» – Derfor mener Oppland Arbeiderparti at det ikke skal konsekvensutredes i feltene Nordland 6, Nordland 7 og Troms 2, skriver fylkeslaget. Ifølge Sunnmørsposten sa et klart flertall på fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal Ap nei til konsekvensutredning av oljefeltene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, samt på Møreblokkene. Ifølge Natur og Ungdom snudde i helgen også Hedmark Ap om konsekvensutredning av olje i nord, og miljøorganisasjonen håper det kan være et vendepunkt på gang i norsk oljepolitikk. – Flere og flere ser at oljen i disse områdene må ligge, sier Natur og Ungdoms leder Gaute Eiterjord. Trass i sterk motstand fra AUF vedtok Aps landsmøte i fjor vår å gå for delvis konsekvensutredning av oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. (©NTB)

Kraftfullt Ap-opprør mot omstridt energipakke

Ap skal være klar til å støtte norsk tilslutning til EUs energipakke, selv om sterke krefter i partiet ikke vil ha den. Saken avgjøres i Stortinget denne uken. Arbeiderpartiet får en nøkkelrolle når EUs omstridte tredje energimarkedspakke nå skal behandles ferdig i energi- og miljøkomiteen. I helgen forsøkte partileder Jonas Gahr Støre å overbevise skeptikere i Oppland Ap om at Norge bør si ja til pakken. – Sier vi nei til det videre samarbeidet, vil vi gå ut av energisamarbeidet i EØS-avtalen, skriver Støre i en epost til Ap-skeptikere. Men Oppland Ap endte likevel med å vedta flere absolutter: Det skal være nasjonal politisk kontroll over Norges energiressurser, eierskapet til norske vannkraftressurser skal ligge fast, og det er kun Norge som skal kunne fatte beslutninger om at utenlandskabler skal kunne bygges. – Dersom disse forutsetningene ikke innfris, må Arbeiderpartiets stortingsgruppe stemme nei til tredje energimarkedspakke, skriver fylkeslaget. – Noen vilkår Flere andre Ap-fylkeslag har stilt lignende krav, og over 100 Ap-ordførere har sagt nei til pakken. Det har også LOs to største forbund Fellesforbundet og Fagforbundet gjort. Nestleder Hadia Tajik ble utfordret av Acer-motstandere på fylkesårsmøtet til Sogn og Fjordane Ap. – Acer er bare aktuelt på noen vilkår: At krafteierskapet er vårt. At det er vi som bestemmer om det blir utenlandskabler. Og at det er Statnett som skal bygge de eventuelle kablene, sa hun ifølge NRK. Senterpartiet, SV og Rødt sier nei, mens NTB søndag kveld får opplyst at KrF ennå ikke har konkludert i saken om norsk tilslutning til EUs energibyrå Acer. Ifølge Klassekampen kan imidlertid KrF ende med å gå mot energipakken. – Forhandler intenst Men motstand til tross: Det blir ifølge DN trolig flertall på Stortinget for energipakken, fordi Ap får gjennomslag for at eierskap til kraftkabler over landegrensene skal forbeholdes offentlige eiere. – Vi forhandler fortsatt intenst med sikte på gjennomslag og avklaring av våre forutsetninger, er budskapet fra Aps Espen Barth Eide, som er første nestleder i energi- og miljøkomiteen. Forhandlinger pågår først og fremst mellom Ap og regjeringspartiene. – Mye er klart, men noen få viktige punkter må fortsatt falle på plass, særlig knyttet til nødvendige endringer i energiloven for å sikre statlig kontroll og eierskap. Når resultatet av forhandlingene er klart, bestemmer vi oss endelig, skriver han i en sms til NTB. I tillegg til hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for eventuell bygging av nye utenlandskabler, handler samtalene blant annet om den nye norske, nasjonale reguleringsmyndigheten for energi (RME). Utsatt flere ganger For regjeringspartiene handler norsk Acer-tilslutning om å sikre Norge en plass rundt bordet når viktige energipolitiske beslutninger tas i Europa. Norge vil imidlertid ikke få stemmerett. Regjeringen er opptatt av å sikre like rammevilkår i Norge og EU og viser til at Norge vil beholde full suverenitet over sine energiressurser. – Det er fortsatt norske myndigheter som vil ha ansvar for norsk energipolitikk, heter det. I februar konkluderte Justisdepartementets lovavdeling med at overføringen av myndighet til EU i forbindelse med Norges tilslutning til energipakken ikke er så inngripende at den er grunnlovsstridig. Energi- og miljøkomiteens to proposisjoner i saken skal avgis torsdag. Den tredje proposisjonen, fra utenriks- og forsvarskomiteen, avgis 19. mars. (©NTB)

Norsk Industri varsler nulloppgjør

Rett før årets lønnsoppgjør starter, sier direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri har vanskelig for å se for seg noe annet enn et nulloppgjør. Lier-Hansen sier til VG at hans NHO-tilknyttede forbund maksimalt kan gi noen få tiører i sentralt tillegg i årets lønnsoppgjør. – Resten må tas ut i de lokale forhandlingene. Egentlig kan jeg vanskelig se for meg at vi ikke ender med et nulloppgjør, altså null i sentrale tillegg i årets lønnsoppgjør, sier Lier-Hansen. Lederen for det ledende oppgjørsforbundet i NHO mener det likevel vil gi «god reallønnsvekst til alle». Lier-Hansen sier lønnsveksten må ligge under de 2,7 prosentene som er anslått hos våre handelspartnere, dersom Norge skal klare å bedre konkurranseevnen. Med lokale tillegg pluss såkalte tekniske endringer og overheng, ser han for seg en lønnsvekst på 2,5 prosent, selv uten noe sentralt tillegg. – Den gode nyheten er at også Norsk Industri ser at norske arbeidstakere kan få en reallønnsvekst i år, altså at lønningene kan stige mer enn prisene, sier han. Motparten i oppgjøret er lite imponert over argumentasjonen og regnestykket til NHO-toppen. – Vi er vant til at Stein Lier-Hansen driver forpostfektning i mediene i forkant av lønnsoppgjøret. Nå skal vi inn i forhandlinger med NHO. Der har vi med oss vedtaket fra representantskapet, om økt kjøpekraft til alle. Det er det som vil være styrende for LO, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. (©NTB)

Shell selger seg ut av Draugenfeltet

Shell selger seg ut av Draugenfeltet i Nordsjøen og vil også kvitte seg med andeler i flere andre oljefelt på den norske sokkelen, ifølge Reuters. Nyhetsbyrået viser til et salgsdokument de har fått tilgang til, men selv ønsker ikke oljeselskapet å kommentere salgsplanene. Shell er operatør på olje- og gassfeltet Draugen som ligger på Haltenbanken i Norskehavet, om lag 150 kilometer nord for Kristiansund. Shell har en eierandel på 44,56 prosent i feltet, som ifølge dokumentet produserer om lag 225.000 fat per dag. Shell startet produksjonen på Draugenfeltet i 1993, og har ifølge selskapet fortsatt en levetid på 20 år igjen. Ifølge Reuters jobber Shell også med å selge andeler i Gjøa, Kvitebjørn, Valemon og Sindre, alle oljefelt der selskapet ikke er operatør. Ifølge Reuters er salgsprosessen et ledd i det britisk-nederlandske selskapets forsøk på å selge andeler for 30 milliarder dollar innen utgangen av 2018 i kjølvannet av oppkjøpet av det britiske petroleumskonsernet BG Group i 2016. Så langt har selskapet solgt eiendeler for over 25 milliarder dollar. (©NTB)

Norge godtar trolig EUs energibyrå

Det blir trolig flertall i Stortinget for EUs tredje energimarkedspakke. Arbeiderpartiet får etter det Dagens Næringsliv kjenner til viktige gjennomslag. Arbeiderpartiet vil ifølge Dagens Næringsliv få gjennomslag for at eierskap til kraftkabler over landegrensene skal forbeholdes offentlige eiere. Dersom Norge sier ja til EUs tredje energimarkedspakke, vil det innebære at Norge blir underlagt EUs energitilsyn Acer. Ifølge avisen vil en lokal regjeringsmyndighet for energi (RME), som skal være en operativ enhet i Acer-samarbeidet, kunne få noe reduserte fullmakter. – Forhandlingene foregår med full kraft. Det er gode forhandlinger, jeg er optimistisk, sier Aps forhandlingsleder Espen Barth Eide til avisen. Advarer mot å si nei Ifølge Høyres Tina Bru arbeides det med å sikre et bredt flertall. Hun mener det er viktig i en sak som er av så stor nasjonal betydning. – Norge er en energinasjon. Vi har hatt et tett samarbeid i Norden i mange år. Vi eksporterer store mengder gass til Europa. Det er svært risikabelt å sette alt dette i spill ved å si nei, sier Bru. Ap-leder Jonas Gahr Støre advarer om at et norsk nei kan føre til at unionen svarer med å straffe norsk eksportindustri. – Sier vi nei til det videre samarbeidet, vil vi gå ut av energisamarbeidet i EØS-avtalen. Det vil trolig bety at andre deler av avtalen vil bli satt ut av kraft. Det er et betydelig usikkerhetsmoment, særlig for vår eksportindustri, skriver han i en epost til ordførerne, ifølge Klassekampen. – Vi risikerer i større grad å måtte oppfylle klimaforpliktelsene fra Paris på egen hånd. Motsvar en del av avtalen Klassekampen skrev fredag at 97 ordførere har levert et opprop til stortingsgruppa der de krever at partiet sier nei. Også flere fylkeslag er imot. Espen Barth Eide viser til at risikoen for et motsvar er bakt inn i EØS-avtalen: – Så dersom Norge trekker seg ut av energisamarbeidet med EU, vil det trolig komme et motsvar som står i forhold. Vi vet ikke hva det blir, men det vil være en politisk reaksjon, sier Eide Lederen for Arbeiderpartiets energi- og miljøfraksjon peker på at EU ser på Norge som «først og fremst en energinasjon». – Så man skulle kunne anta et svar av samme størrelse som de anser energisamarbeidet for å være. Føre var Det har vært uttrykt frykt for at Norge kan miste kontroll over vannkraften dersom Norge slutter seg til EUs tredje energimarkedspakke og dermed underlegges EUs energitilsyn Acer, men Acer har kun myndighet over grensekryssende infrastruktur. SVs Lars Haltbrekken håper Arbeiderpartiet vender tommelen ned. – Historien har vist at vi kan ha samarbeid med EU på energiområdet uten å avgi suverenitet slik vi står i fare for å gjøre nå. Hva vil Ap gjøre dersom det viser seg at Acer tar langt mer vidtrekkende beslutninger om noen år? Da har vi stilt oss selv i en svært vanskelig posisjon. Her må vi være føre var, derfor håper vi Ap går sammen oss og sier nei til norsk tilslutning til Acer, sier SVs Lars Haltbrekken. I tillegg til SV har også Senterpartiet og Rødt allerede sagt nei, og ifølge Klassekampen ligger Kristelig Folkeparti også an til å gå imot Acer. Dermed vil Ap trolig bli tungen på vektskålen i avgjørelsen. – Ikke i mål Støre lover ordførerne at stortingsgruppa vil si nei «dersom kjerneverdiene som blant annet er nevnt i deres opprop er truet». – Vi er nå i sluttfasen i forhandlingene i Stortinget. Rapportene jeg har fått, tyder på at vi har muligheter til å vinne gjennomslag for de strenge forutsetningene vi har stilt opp på vår liste. Men vi er ikke i mål, sier Støre. (©NTB) EU-byrået for samarbeid mellom energiregulatorer (Agency for the Cooperation of Energy Regulators; Acer) ble grunnlagt 3. september 2009. Byrået har hovedkvarter i Slovenias hovedstad Ljubljana. Direktør siden etableringen er Alberto Pototschnig. Acer skal sikre et integrert energimarked i EU ved å harmonisere medlemsstatenes regelverk på dette feltet. Det er oppnådd enighet mellom EØS/EFTA-landene og EU om hvordan EUs tredje energimarkedspakke, som er rettsgrunnlaget for Acer, skal tas inn i EØS-avtalen. Formelt skal Stortinget behandle samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning av 5. mai 2017 om innlemmelse av energimarkedspakken i EØS-avtalen. Energi- og miljøkomiteen har frist til 15. mars med å avgi innstilling i saken, som skal behandles i plenum 22. mars. (Kilder: ACER, Wikipedia, Stortinget)

Staten mener Høyesterett må avvise klimaanken

Regjeringsadvokaten ser ingen grunn til at miljøorganisasjonenes klimasøksmål mot staten skal gå rett fra tingretten til Høyesterett. Anken fra Greenpeace Norge og Natur og Ungdom direkte til Høyesterett må forkastes, konkluderer regjeringsadvokaten i sitt tilsvar til Høyesteretts ankeutvalg. Staten ble frifunnet i Norges første klimarettssak da Oslo tingrett i januar kom fram til at regjeringens tildeling av 40 blokker for oljeleting i Barentshavet – også kjent som 23. konsesjonsrunde – ikke bryter med Grunnlovens paragraf 112. Den såkalte miljøparagrafen slår fast at alle har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Klimaendringer Miljøorganisasjonene frykter for konsekvensene dersom Høyesteretts ankeutvalg ikke slipper klimasøksmålet direkte inn. – En behandling av saken i lagmannsretten kan forlenge prosessen med over et år. Flere selskaper har varslet at de ønsker å sette i gang oljeleting i et av våre mest sårbare områder allerede til våren. Derfor haster det med en avklaring, sier lederen i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, til NTB. Truls Gulowsen, som leder Greenpeace Norge, sier at klimaendringene ikke venter på ekstrarunder i domstolene. – Klimautslippene fortsetter å øke, og penger blir investert i de tildelte lisensene. Vi ba om en direkte anke til Høyesterett for å få avklart dette viktige spørsmålet raskt. Det er synd at staten ønsker å ta lengste vei til målet, sier Gullowsen til NTB. Ingen risiko Regjeringsadvokaten argumenterer på sin side med at det uansett vil gå mange år med utredninger av lønnsomhet og klimakonsekvenser før det eventuelt blir snakk om mulig produksjon, og at leteboring ikke medfører noen miljørisiko som bryter med Grunnlovens klimaparagraf. Dessuten er 23. konsesjonsrunde, som ble vedtatt av Stortinget i 2016, resultat av en omfattende runde, og sånn sett uansett gyldig, mener regjeringsadvokaten. Som i tingretten, advarer statens jurister også mot en rettsliggjøring av demokratisk forankret politikk med brede og godt forankrede prosesser. Ekstrakostnad For miljøorganisasjonene innebærer det en stor ekstrakostnad å gå det normale rettsløpet. – Rundt 3 millioner kroner er brukt på prosessen til nå. Det blir klart dyrere for oss med tre rettsprosesser enn med to. Men vi skal få det til, enten med kronerulling eller med en kombinasjon av kronerulling og kostnadskutt. Dette er viktig sak for oss, sier Gulowsen til NTB. Han merker seg at regjeringsadvokaten i anketilsvaret går langt i å gi klimaorganisasjonene rett i at klimasøksmålet og spørsmål om tolking av Grunnlovens 112 er av prinsipiell betydning. (©NTB)