Ukrainske myndigheter har bedt skoler om å stenge og fabrikker om å kutte produksjonen etter at Russland nektet å gjenoppta leveringen av naturgass.
Gasskonflikten fortsetter dermed på et tidspunkt der Ukraina er rammet av sprengkulde, og mange innbyggere strever med å holde varmen.
Regjeringen ba fredag alle om å spare på gassbruken.
– Fra og med i dag anbefaler vi at virksomheten i barnehager, skoler og universiteter stanses, sa energiminister Igor Nasalyk til nasjonalforsamlingen.
Krisetiltakene skal gjelde fram til tirsdag, da været er ventet å bli noe varmere. Fredag lå temperaturen i Kiev på minus 9 grader.
I henhold til en kjennelse i en voldgiftsdomstol i Stockholm skulle Russland ha gjenopptatt gassleveringen til Ukraina torsdag. Dommen var ment å få en slutt på en årelang strid mellom de to nabolandene.
Men den russiske gassgiganten Gazprom har uventet satt foten ned. At gassen fortsatt holdes tilbake, begrunnes med at kontrakten ikke er blitt endret i henhold til avtalen som er inngått.
(©NTB)
Mange vedlagre er tømt på grunn av rekordkulda som har rammet spesielt sørlige deler av landet.
Vedkunde Finn Pedersen sier til NRK at det ikke er lett å få tak i ved i Rogaland for tiden.
– Heldigvis ble det blink her i dag. Nå skal jeg hjem og kose meg, sier han etter å ha sikret seg noen sekker ved et utsalg i Sandnes. På tre timer var 38 paller med ved revet bort.
Ifølge kanalen står flere vedlagre nå tomme.
Tidligere i uken meldte flere vedleverandører i Møre og Romsdal, Østfold, Hedmark, Telemark og Trøndelag om en voldsom pågang.
– Vi kunne trolig solgt 50 prosent mer enn i fjor, dersom vi fremdeles hadde hatt ved på lager, sa Geir Venås i Myri Vedproduksjon i Seljord i Telemark til Nationen.
Den kalde lufta fra Sibir, har den siste tiden satt sitt preg på landet og Europa for øvrig. Sprengkulda har krevd 55 liv i og har skapt trafikkaos i flere land.
(©NTB)
Det kalde vinterværet i Storbritannia kan koste samfunnet så mye som 1 milliard pund – hver dag – ifølge beregninger gjort av økonomer.
Dersom «sibirkulda» – som i Storbritannia omtales som «beistet fra øst» – vedvarer, kan veksten i britisk økonomi bli halvert, skriver The Guardian.
Byggebransjen ligger an til å bli hardest rammet av kulda. Stans og forsinkelser kan ha kostet så mye som 2 milliarder pund – eller rundt 22, milliarder kroner – i løpet av de tre verste dagene i kuldeperioden. I tillegg blir økonomien svekket av tog som bryter sammen og trafikkulykker, som både har en direkte kostnad og bidrar til at folk ikke kommer på jobb i tide og at produktiviteten i samfunnet synker. I tillegg er det folk som blir hjemme fra jobben fordi myndighetene oppfordrer dem til å ikke bevege seg utendørs.
Økning på noen områder
Riktignok veies noe av det negative opp av at flere jobber hjemmefra enn normalt, og netthandelen får seg et oppsving når folk ikke kommer seg til butikken.
I tillegg er det beregnet at energisektoren øker sine inntekter med 20 prosent.
I sum betyr likevel det kalde været at hele økonomien går på redusert fart og produksjonen av varer og tjenester synker med rundt 20 prosent, ifølge analyser fra Centre for Economics and Business Research.
– Nettoeffekten får oss til å anslå at den samlede britiske produksjonen er rundt 1 milliard pund lavere hver dag, opplyser analytikerne.
Halve veksten
– Det er mulig at det strenge vinterværet fører til at brutto nasjonalprodukt blir 0,1 prosent lavere enn beregnet i første kvartal, muligens 0,2 prosent dersom været vedvarer, sier økonomen Howard Archer.
Med en beregnet vekst på 0,4 prosent i årets tre første måneder, betyr det at en langvarig kuldeperiode kan spise opp halve den ventede veksten.
(©NTB)
De fleste norske havner styres av kommunene med forskjellige avgifter og standarder. Kystrederiene foreslår et statlig havneorgan etter mønster fra Avinor.
Tidligere i uken slo Riksrevisjonen fast at Samferdselsdepartementet ikke har nådd målene om å flytte mer frakt fra bil til båt og bane.
Kystrederiene, en organisasjon for rederier med 350 båter som i hovedsak går i kystfart, mener et «Havinor» vil kunne hjelpe til med å nå det målet, ifølge Dagens Næringsliv.
De ønsker seg et organ etter mønster av flyplassenes Avinor, som kan bidra til å harmonisere havnenes IT- og logistikkløsninger, stille krav om landstrøm overalt og andre endringer.
– Avgjørende for sjøtransport er at havnene fungerer optimalt som transportterminaler mellom sjø og land. Imidlertid styrer Kystverket som den statlige transportetat bare i farledene. I havneområdene hersker havnestyre og kommune. Havnene faller derfor utenfor den statlig styrte transportstrukturen. Mens hovedveier, jernbane og farleder styres ut fra nasjonale planer, ledes havnene ut fra lokale prioriteringer. Hver havn har sine mål, systemer og avgifter, sier direktør Tor Arne Borge i Kystrederiene.
(©NTB)
Kjell Inge Røkke fikk ikke stoppet forfatter Henrik Langelands bok om Aker. Nå svarer han med å legge manuset ut på nettet.
I et eget forord skriver Røkke at han skulle ha brukt de fire millionene til forlag og forfatter på noe mer nyttig, melder VG.
«Vi i Aker vil derfor gi fire millioner til et godt formål – som en påminnelse og kontrast til denne saken,» heter det i selskapets forord.
Langeland ble i 2014 hyret inn for å skrive en jubileumsbok i forbindelse med Akers 175-årsjubileum. Dagens Næringsliv skrev i november at samarbeidet havarerte, etter uenigheter mellom forfatteren og Røkke. Forhandlingene mellom Aker og Tiden Norsk Forlag endte resultatløst. I januar ble det kjent at forlaget gikk videre med planene om å utgi industrikonsernets jubileumsbok mot hovedeier Kjell Inge Røkkes vilje.
Nå svarer Røkke med å offentliggjøre manuset på selskapets nettside, for å komme forlaget i forkjøpet.
I forordet begrunner Røkke hvorfor han legger ut bokmanuset på Akers hjemmesider:
«Var det viktigere for forfatteren å bekrefte journalistenes mediebilde enn å lage en uavhengig fortelling om Aker? (…) Aker kjøpte og betalte for en tjeneste som til slutt viste seg ikke å holde mål. Vi sitter på opphavsretten og eiendomsretten til boken.»
Røkke referere blant annet til at forfatteren ville ha med mediefremstillingen av Kjell Inge Røkke som en playboy, og mener det ikke har noen relevans til Aker.
Som begrunnelse for at de publiserer boken i sin helhet, skriver de at forlagssjef Richard Aarø mener at manuset er et betydelig verk som må utgis.
– Vi tar forlagssjefen på ordet og overlater til leserne å ta standpunkt, står det i forordet, som er signert Kjell Inge Røkke og konsernsjef Øyvind Eriksen i Aker:
– For det første skal de som er interessert slippe å betale for det. For det andre (…): Det står intet i manuset som vi ønsker å skjule.
NTB jobber med å innhente kommentar fra forlaget og forfatter Henrik Langeland.
(©NTB)
Kombinasjonen av sterk kulde og vind skaper problemer for den norske gasseksporten til Europa. Ved prosessanlegget Kollsnes var kapasiteten nær halvert onsdag.
– Ja, det er riktig at kulda har gitt oss utfordringer. Onsdag kveld hadde vi sterkt redusert kapasitet. Men full innsats fra våre ansatte og Statoils ansatte gjorde at vi nå torsdag formiddag igjen er oppe i ca. 95 prosent kapasitet på Kollsnes, sier kommunikasjonssjef Lisbet Kallevik i Gassco til Aftenbladet.
Hun sier den sterke kulda fører til at viktige måleinstrumenter får nedsatt funksjonalitet, noe som betyr at de i samråd med selgere og kjøpere måtte redusere gjennomstrømmingen av gass. På det verste var kapasiteten redusert med 40 prosent.
Gassco opererer anlegget, men det er gass fra Statoil-feltene Troll, Kvitebjørn, Visund og Fram som behandles og eksporteres via anlegget. Dermed er det først og fremst sistnevnte som merker konsekvensene av redusert kapasitet på Kollsnes.
Statoil har imidlertid ikke tall på hvor mye de har tapt.
– Vi kan ikke si noe eksakt om det. Men det jeg kan si, er at vi har robuste rutiner i slike tilfeller. Vi sørger for at vi oppfyller forpliktelsene våre til kundene, sier Statoils pressekontakt Elin Isaksen til avisen.
Hun viser til at Statoil kan kjøpe gass i markedet, eller skaffe gass fra andre produsenter på norsk sokkel, for å levere det de skal.
Kollsnes er Norges største prosessanlegg for tørrgass. Gasscos to andre prosessanlegg, på Kårstø og i Nyhamna, har foreløpig ikke hatt produksjonsproblemer på grunn av kulda.
(©NTB)
Bilbatterier sliter, fulladede mobiltelefoner dåner, elektroniske dørlåser kan slutte å funke og varmepumper klarer ikke å levere i sprengkulda.
Kuldebølgen over store deler av landet var varslet, men har også medført en del utfordringer ikke alle hadde forutsett.
– Generelt kan vi si at batterier ikke liker kulde så godt. Et godt eksempel er mobilen, som selvfølgelig mange vet, der kapasiteten kan reduseres i kulde. Men også bilbatterier kan få problemer i langvarige perioder med sterk kulde, sier kuldeforsker Arvid Påsche til NTB.
Batterier som skal eksponeres for de lave temperaturene bør nå lades oftere enn ellers.
– Tradisjonelle bilbatterier lades ved kjøring, så det kan være uheldig å la bilen stå for lenge. Batteriet i elbilen bør også lades hyppigere, sier Påsche.
Nedkjølte batterier om vinteren har mindre kapasitet og gir dermed elbilen kortere rekkevidde, så det bør planlegges godt for ladepunkter på lenger strekk.
Dørlås i lås
I rundt 10 prosent av norske boliger er det installert elektronisk dørlås, der man i stedet for nøkkel låser opp med en pinkode. NRK melder at mange opplever at elektronisk lås ikke fungerer i kulda.
– Det som skjer er at kulden fører til at dørmaterialet krymper, og avstanden mellom lås og sluttstykket øker. Låsen kan da bli vanskelig å låse opp og igjen, sier kommunikasjonssjef i TrioVing, Morten Svensen.
Han mener brukere derfor må være påpasselige ved montering av låsen.
Pumpa kan svikte
Arvid Påsche har forsket mye på kuldas påvirkning på materialer og kropp, og driver selskapet Ergopro, som blant annet tester, selger og rådgir rundt produkter og verneutstyr for kaldt klima.
– Man ønsker utstyr som yter når det trengs, men mange vet ikke at de fleste varmepumper mister effekt ved synkende temperatur. Effekten går ned når differansen øker mellom omgivelsene ute og det pumpa skal temperere. For eksempel kan du ha en pumpe med 3 kilowatt effekt ved null grader ute, men som kun klarerer å yte 1,5-2 kilowatt ved minus 20 grader, sier Påsche, og poengterer at det varierer med modeller og årganger, men at de eldre pumpene ofte ytre dårligere i kulda.
Advarsler
Hvis man opplever det som strømnettet yter dårligere for tiden, skal ikke det ha noe å gjøre med at nette fungerer dårligere i kulde, det er bare overbelastet.
– Høyt strømforbruk gir overbelasting på nettet, sier Påsche.
Norsk brannvernforening opplyser til P4 at de får flere henvendelser enn vanlig nå og ber folk endre rutiner og forsøke å spre strømforbruket utover, men ikke om natta. Det betyr å ikke lade elbil, lage middag, sjokkoppvarme huset og sette på vaskemaskin og tørketrommel samtidig.
P4 melder også at forsikringsselskapet IF har åpnet en egen telefontjeneste for kulda, og at forsikringsbransjen ber folk ta vare på hus og hjem for å unngå en reprise på kulderekordåret 2010. Da var det over 15.000 frostskader.
(©NTB)
Elkjøp har solgt 50 prosent flere varmepumper i vinter sammenlignet med samme periode i fjor, til tross for at pumper leverer dårligere jo kaldere det blir.
– Salget av varmepumper har tatt helt av i disse kalde vintermånedene, bekrefter kommunikasjonsansvarlig Madeleine Schøyen Bergly i Elkjøp Norge overfor NTB.
Hun bekrefter også at en varmepumpe kan levere dårligere ved veldig kalde temperaturer ute.
– Dette vil si at man får det like varmt inne, men den vil ikke være like energieffektiv. Vi ser at kundene våre ser på varmepumpe som en helårsinvestering, da de også kan brukes til å kjøle ned huset i sommermånedene, sier hun.
Pumper godkjent for nordisk klima er dokumentert til å tåle ned til minus 25 grader, men pumpa har normalt best effekt ved 7 grader.
Norsk Varmepumpeforening opplyser i sin guide til kjøpere hva de må tas i betraktning ved kjøp og installasjon.
(©NTB)
Regjeringen pålegges å vurdere flere konkrete endringer i arbeidsmiljøloven. Reglene for innleie kan bli strammet inn og nulltimerskontrakter kan bli forbudt.
Stortingets arbeids- og sosialkomité avgir torsdag innstilling til fem representantforslag fra Ap, SV, Sp og Rødt om innleie, midlertidige ansettelser og bemanningsselskaper. Parallelt har det pågått forhandlinger mellom de rødgrønne partiene og KrF, som ikke er representert i komiteen.
Etter torsdagens komitémøte er det i realiteten flertall på Stortinget for en bestilling til regjeringen. I tide til at Stortinget kan fatte vedtak før sommeren må regjeringen ha vurdert en lang rekke endringer i arbeidsmiljøloven. Forslaget fremmes av Ap. Det vil få støtte av KrF i salen samt subsidiær støtte fra SV, Sp og ventelig også Rødt.
– Vi ønsker å stramme inn adgangen til innleie av arbeidskraft, forby nulltimerskontrakter og skjerpe kravene til faste ansettelser, sier Arbeiderpartiets Arild Grande til NTB.
KrF sikrer flertall
I tillegg bes regjeringen vurdere å gi Arbeidstilsynet hjemmel til å føre tilsyn med innleie, så vel som adgang til å innføre sanksjoner ved ulovlig innleie.
Mer vidtrekkende forslag fra rødgrønn side, for eksempel knyttet til et forbud mot innleie i visse bransjer eller regioner, får ikke KrFs støtte
– Innleie er nødvendig i enkelte bransjer. Dessuten er et forbud mot innleie forbundet med en rekke utfordringer knyttet til avgrensninger av bransjer og geografi, sier KrFs Steinar Reiten til NTB.
Når partiet likevel sikrer flertall for det mildere forslaget fra Ap, er det fordi partiet erkjenner at omfanget av innleie har økt og at konsekvensene har vært negative, ikke minst for bygge- og anleggsbransjen i Oslo-området.
Forventninger
Forslaget som vil få flertall på Stortinget ber ikke om annet enn at regjeringen vurderer skjerpede regler og forbud mot faste ansettelser uten lønn mellom oppdrag. Men det er et ris bak speilet, understreker Reiten.
– Vi vil gi regjeringen arbeidsro til å utrede disse endringer. Samtidig gir forslaget som vi vil støtte, klare indikasjoner på hva det er flertall for på Stortinget, sier han.
Regjeringen vil ikke forby innleie av arbeidskraft, men vurderer tiltak for å redusere omfanget, ikke minst i Oslo.
– Vi mener et forbud mot innleie vil være altfor rigid. Vi ser at mange bedrifter og bransjer har behov for den fleksibiliteten fra tid til annen, sa arbeidsminister Anniken Hauglie (H) etter et møte om arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i Oslo mandag.
Samme sted slo LO-sekretær Trude Tinnlund fast at bruken av innleie er ute av kontroll.
– I bransjer med stor andel innleie er det veldig mye useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, sa Tinnlund. Hun mener reglene er nødt til å strammes inn.
(©NTB)
