Innleggsnavigasjon
Første dagen i mars – årets første vårdag – starter med kulderekorder flere steder i Sør-Norge.
Natt til 1. mars ble det målt minus 41,8 grader i Folldal i Hedmark. Det er 0,2 grader varmere enn onsdag, da Folldal var kaldest i landet.
– Men det er solid rekord for mars, sier statsmeteorolog Eldbjørg Moxnes ved Meteorologisk institutt til NTB. Den forrige mars-rekorden ble registrert i 2013, med minus 32 grader.
Også på Tynset i samme fylke er det notert kulderekord for vårmåneden mars.
– Der er det i natt målt minus 39,7 grader. Rekorden for mars inntil i dag var minus 36,7, og den ble satt i 2005, sier Moxnes.
Leirflaten i Oppland var nest kaldest i landet med minus 40,3 grader natt til torsdag.
Det er også målt svært lave temperaturer på Vestlandet og det er ventet at det også der vil bli satt flere nye mars-rekorder, ifølge meteorologen.
(©NTB)
Sibirkulden som har lagt over store deler av landet, har sendt vedsalget til værs. Leverandører melder om dobling i salget, tomme lagre og tidenes sesong.
– Nå er det helt vilt – telefonen står nesten ikke stille. Nye værmeldinger om russerkulde får folk til å handle ved som aldri før, sier daglig leder Ole Eidsvik i Vedbilen.no i Ålesund til Nationen.
Avisen har snakket med vedleverandører i Møre og Romsdal, Østfold, Hedmark, Telemark og Trøndelag. Alle melder om en voldsom pågang, og flere har allerede tømt hele lageret sitt.
– Vi kunne trolig solgt 50 prosent mer enn i fjor, dersom vi fremdeles hadde hatt ved på lager, sier Geir Venås i Myri Vedproduksjon i Seljord i Telemark.
Norges største vedprodusent, Roy Vermundsberget, melder også om knallsalg.
– I januar hadde vi økt vedsalget med hele 70 prosent i forhold til samme tid i fjor – og dette er helt klart vår beste sesong noensinne, sier Vermundsberget, som også har tømt lageret.
Produsentene sier at de merker ekstra effekt av sprengkulden som har rammet den siste uken. Tidligere har flere butikker i Trøndelag og Hordaland meldt at de er tomme for ved.
– Meldinger om vedmangel denne uka skaper ekstra stor pågang – særlig fra eldre folk som frykter de skal gå tom for brensel før påske, sier Eidsvik.
(©NTB)
Overføringen av myndighet til EU i forbindelse med Norges tilslutning til EUs energiunion er ikke så inngripende at den er grunnlovsstridig.
Det er konklusjonen i en juridisk vurdering som lovavdelingen i Justisdepartementet har foretatt.
I svaret heter det at en myndighetsoverføring slik regjeringen legger opp til, er «lite inngripende», og at en avtale med EU om tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke derfor kan inngås uten grunnlovsbehandling av spørsmålet.
Svarbrevet ble sendt til Stortinget tirsdag og kunngjort på Olje- og energidepartementets hjemmesider onsdag.
Formelt ba departementet 9. februar Justisdepartementets lovavdeling vurdere konstitusjonelle sider ved tilsynsorganet ESAs vedtakskompetanse, sett i sammenheng med kravet om uavhengighet for den norske nasjonale reguleringsmyndigheten for energi (RME).
Stortingets behandling av Norges tilslutning til energipakken er allerede utsatt én gang. Energi- og miljøkomiteen har nå frist på seg til 8. mars med å avgi innstilling, før saken etter den gjeldende tidsplanen skal behandles i plenum 22. mars. Senterpartiet har imidlertid bedt om en ytterligere utsettelse av behandlingen.
(©NTB)
Sprengkulden fortsetter Sør-Norge. Onsdag morgen ble det registrert hele 42 minusgrader i Folldal i Hedmark.
Temperaturen i Folldal er på nivå med de aller laveste temperaturene registrert i Norge de siste 30 årene.
Av de fem kaldeste stedene registrert i Norge i løpet av natt til onsdag, var fire i Hedmark fylke, med henholdsvis Sel kommune (39,7 minusgrader), Tynset (37,5 minusgrader), Alvdal (30,8 minusgrader) og Drevsjø (29,5 minusgrader).
Årsaken til de uvanlig lave temperaturene er at Europa får inn kaldluft fra Sibir i Russland, og kulden ser ikke ut til å gi seg med det første.
– Onsdag er forventet å bli den kaldeste dagen denne uken, sier vakthavende meteorolog Per Egil Haga ved Meteorologisk institutt til NTB.
Mens kulda setter inn for alvor i den sørlige delen av landet, melder Haga at temperaturen fortsetter å stige i nord.
– Her i Sør-Norge blir det ganske vinterlige temperaturer utover dagen. Det er jo lite skyer annet enn noen skyflak her øst for vannskillet, og det blåser ganske godt. I nord vil temperaturene vil stige litt, sier Haga.
Meteorologisk institutt advarer dessuten mot sterke vindkast, blant annet i Folldal.
– Det kan være farlig å ferdes i fjellet. Sterke vindkast kan føre til lokale strømbrudd, og trær som har blåst over ende kan ligge i veibanen. Løse gjenstander som trampoliner og hagemøbler kan blåse av gårde. Vær forsiktig når du ferdes utendørs , advarer meteorologene på nettstedet Yr.
(©NTB)
To Greenpeace-aktivister er dømt til to måneder i fengsel etter at de tok seg inn på et atomkraftverk i Frankrike for å demonstrere.
Dommen falt i en regional domstol tirsdag, skriver avisen Republicain Lorraine. I tillegg er seks aktivister og lederen for gruppens atomkraftmotstand i Frankrike dømt til fem måneders betinget fengsel.
Greenpeace Frankrike er ilagt en bot på 20.000 euro etter aksjonen i Cattenom nærgrensen mot Tyskland i oktober i fjor. Beløpet tilsvarer drøyt 190.000 kroner etter dagens kurs.
Aktivistene fyrte av fyrverkeri inne på atomkraftverkets område, i det Greenpeace sier var et forsøk på å rette oppmerksomheten mot den dårlige sikkerheten ved anlegget.
Greenpeace sier det er første gang deres aktivister er dømt til fengsel og sier organisasjonen vil anke den «ekstremt strenge» straffen.
En tysk domstol har avgjort at byer i Tyskland kan innføre forbud mot dieselbiler i bysentrum. I Roma vil det også bli dieselforbud, varsler ordføreren.
Kjennelsen falt i en domstol i Leipzig tirsdag og omfatter i første omgang Düsseldorf og Stuttgart. Men dette kan bane vei for at andre byer også kan innføre forbud mot eller begrensninger på dieselbiler.
Men Tysklands miljøminister Barbara Hendrick sår tvil om kjennelsen, og mener at det ikke nødvendigvis blir kjøreforbud.
– Domstolen har ikke utstedt noe kjøreforbud, men har skapt klarhet i loven. Mitt mål er at det ikke skal bli et kjøreforbud, sier Hendriks.
Roma-forbud
I sentrum av Roma vil bruk av dieselbiler bli forbudt fra 2024, varsler ordfører Virginia Raggi på
– Vi må handle raskt av hensyn til klimaendringene. Og hvis vi skal være seriøse, må vi vise at vi har mot til å ta tøffe beslutninger, skriver Roma-ordfører Virginia Raggi på Facebook.
Store konsekvenser
I sin tur kan det føre til konsekvenser for Tysklands store bilindustri. Fram til 2015 hadde over 50 prosent av nye biler i Europa dieselmotorer.
Dieselbruk begynte å bli en kontroversiell sak da det i 2015 ble kjent at Volkswagen, og etter hvert også andre bilprodusenter, hadde jukset med testresultater for å skjule de reelle utslippene fra dieselmotorer.
Kjennelsen var resultat av et søksmål fra forbruker- og miljøvernorganisasjonen DUH (Deutsche Umwelthilfe), som i flere år har levert søksmål mot tyske byer med krav om å innføre strengere krav for å redusere luftforurensing.
Saken har dermed ingen direkte sammenheng med dieselskandalen som hadde sitt utgangspunkt i Volkswagen, men henger sammen med at luftkvaliteten i mange tyske byer er dårligere enn det loven tillater. Ifølge tall fra tyske myndigheter dør årlig rundt 6.000 mennesker for tidlig som følge av høye nivåer av nitrogenoksid (NOx). Rundt 60 prosent av NOx-utslipp kommer fra kjøretøyer, og i særdeleshet fra dieselmotorer.
Det finnes over 15 millioner biler med dieselmotor på tyske veier, i tillegg til flere millioner lastebiler, busser og tunge kjøretøyer som også bruker diesel.
(©NTB)
Oljefondet er fortsatt tungt inne i flere store kullselskaper, ifølge miljøorganisasjonene Greenpeace, Verdens naturfond (WWF) og Framtiden i våre hender.
– Det finnes ingen gode grunner til at oljefondet skal investere i kullselskaper, sier rådgiver Martin Norman i Greenpeace.
Organisasjonene viser til at oljefondet blant annet har investert nærmere 1,4 milliarder kroner i tyske RWE, som eier kullkraftverk over hele Europa og utvinner brunkull i både Polen og Tyskland.
I tillegg har fondet investert drøyt 900 millioner i australske Aurizon, et selskap som ifølge organisasjonene har som hovedvirksomhet å transportere kull, og over 760 millioner kroner i tyske Uniper, ett av verdens største kraftselskaper som bygger nye kullkraftverk.
Lite gehør
I 2016 vedtok Stortingets nedsalg i kraftselskaper med mer enn 30 prosent andel i kull, og samme år ble 59 kullverstinger kastet av oljefondet. I fjor skjedde det samme med ytterligere ti selskaper.
Nå må finansminister Siv Jensen (Frp) sørge for at oljefondet også dumper de siste kullaksjene, krever organisasjonene.
Hos oljefondet får de imidlertid lite gehør for kravet.
– Nå har vi gjennomgått hele listen og tatt ut de selskapene som vi mener skal tas ut, sier leder i oljefondet Yngve Slyngstad til NTB.
– Men det er klart at 30-prosentregelen vil føre til at noen selskaper går ut og noen går inn over tid, fordi de endrer sammensetningen av energimiksen, sier han.
Tre krav
Miljøorganisasjonene mener oljefondet må trekke investeringene i kraftselskaper der kullandelen i strømmen som produseres, utgjør 30 prosent eller mer, som RWE. Ifølge organisasjonene har RWE 54 prosent strøm fra kull i energimiksen.
I tillegg vil de ha ut selskaper som bygger nye kullkraftverk, selskaper som produserer store mengder kull og selskaper som har hovedvirksomheten sin knyttet til kull.
(©NTB)
Statens pensjonsfond utland – eller oljefondet – fikk en avkastning på drøyt 1.000 milliarder kroner i fjor. Det er mer enn dobbelt så mye som året før.
Årsrapporten for oljefondet ble lagt fram i Norges Bank tirsdag.
– Hovedstyret er tilfreds med at avkastningen både i 2017 og over tid har vært god og høyere enn avkastningen på fondets referanseindeks, sier lederen for hovedstyret i Norges Bank, Øystein Olsen.
Aksjeinvesteringene ga mest avkastning, 19,4 prosent. Unoterte eiendomsinvesteringer fikk en avkastning på 7,5 prosent, mens avkastningen på renteinvesteringene var 3,3 prosent.
Samlet ligger avkastningen 0,7 prosentpoeng høyere enn på referanseindeksen.
19. september i fjor passerte fondet den historiske milepælen 1.000 milliarder dollar. 31. desember i fjor utgjorde den totale beholdningen 8.488 milliarder kroner.
Samlet utgjør avkastningen etter at fondet ble startet opp i 1996, 4.000 milliarder dollar.
– En firedel av dette ble opptjent i 2017, etter et meget godt år for fondet, sier oljefondets leder Yngve Slyngstad.
I fjor var det et netto uttak fra fondet på 61 milliarder kroner.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
