Utsalg og leverandører i Midt-Norge er helt tomme for ved – midt under kuldebølgen som pågår. Også i Hordaland er det i ferd med å gå tomt.
For tiden herjer et kraftig utbrudd av kaldluft fra Sibir i Norge og Europa, noe som kan gi de kaldeste sen-vinterdagene på 60 år i Trøndelag, skriver Adresseavisen. Og midt oppi dette er regionen preget av vedmangel:
– Vi ringer rundt og prøver å framskaffe det som går an fra leverandørene, først og fremst gjennom de avtalene vi har, men status er at alle er tomme, sier kategorisjef i Coop Midt-Norge Svein Jensen.
Vedselgere nord i Trøndelag bekrefter at også de er tomme.
Markedet beskrives som en støvsuger
Så langt har Coop allerede solgt 40 prosent mer ved denne sesongen enn i hele forrige vinter. Senest lørdag morgen fikk de inn et nytt vedlass med på Lade i Trondheim, og de 1.760 40-literssekkene med var borte innen klokka 12 samme dag.
– Det var nesten som en støvsuger, det var borte med en gang, sier byggevaresjef på Coop Obs Lade Rune Bakken til avisen.
Han opplever at noe har endret seg de siste årene, og at folk i mindre grad kjøper inn all veden på høsten slik at de er skodd for vinteren. I stedet kjøper de når kulden setter inn.
Bakken forteller også at det er blitt færre norske produsenter, og at det dermed ikke er like lett å få tak i ved på kort varsel. Varehuset har fått 160 vogntog-leveranser med ved, hovedsakelig fra Balkan, denne sesongen.
Mangel også i Hordaland
Også i Hordaland ser folk ut til å fyre for fullt for tiden.
– Vi gikk tomme for ved før helgen, sier gartner Anne Heggstad på Plantasjen i Åsane i Bergen til Bergens Tidende.
Hun sier de har hatt jevnt med leveranser fra Øst-Europa.
– Men da kuldevarselet kom, gikk bergenserne mann av huse for å hamstre ved. Vi får ikke inn mer før tidligst onsdag, sier Heggstad.
I Oslo sitter Sunnmøringen Trond Fjørtoft og styrer vedforsyninger landet rundt.
– Det har kommet vanvittig mange bestillinger fra Bergen den siste uken, sier han.
Fjørtoft driver nettstedet Kortreistved, som beskrives av BT som en slags Uber for ved.
De fleste fikk en lønnsvekst på rundt 2,5 prosent i fjor, viser ferske tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU).
Nøkkeltallene som vil danne grunnlaget for årets lønnsoppgjør, ble lagt fram mandag.
Sammen med tall for prisveksten utgjør tallene over lønnsvekst de viktigste parametrene for lønnsforhandlingene.
Ifølge TBU var lønnsveksten i de største forhandlingsområdene fra 2016 til 2017 på 2,5 prosent i gjennomsnitt. Ansatte i staten fikk en lønnsvekst på 2,3 prosent, mens veksten var på 2,5 prosent i kommunene.
Veksten var som ventet, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom.
– Når vi treffer så bra, samtidig som de andre store forhandlingsområdene følger opp, viser det at frontfagsmodellen fungerer som den skal, sier hun i en pressemelding.
Også innen NHO-området er det liten spredning i lønnsveksten. For gruppene industriarbeidere, industrifunksjonærer, byggevirksomhet, transportsektoren samt hotell og restaurant er lønnsveksten beregnet til 2,5 prosent.
TBU anslår samtidig at konsumprisen vil vokse med rundt 2 prosent fra 2017 til 2018.
I fjor ble prisstigningen på 1,8 prosent.
Det betyr at reallønna etter skatt anslagsvis steg med mellom 1 og 2,2 prosent for lønnsmottakere med gjennomsnittslønn i disse områdene. Før skatt er reallønnsveksten beregnet til mellom 0,5 og 2 prosent.
Lønnsoverhenget til 2018 er foreløpig beregnet til 1,1 prosent i industrien samlet i NHO-området. For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra 0,6 til 1,4 prosent.
