En fersk undersøkelse viser at et flertall er enige i at norske klimagassutslipp må reduseres med minst 80 prosent fram til 2050. Et fåtall tror vi vil lykkes. Enova, som jobber for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet, har fått gjennomført en opinionsmåling om folks tro og meninger om den politiske målsettingen om at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. En målsetting som også ligger i den ferske regjeringserklæringen. Undersøkelsen, som er gjort i anledning Enovakonferansen som åpner i Trondheim tirsdag, viser at 55 prosent helt støtter målsettingen, mens 33 delvis støtter målsettingen. Bare 31 prosent tror derimot at Norge faktisk når målet. – Det er svært interessant at 88 prosent støtter klimamålene helt eller delvis, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova i en kommentar til NTB. – Men undersøkelsen viser også at bare et mindretall tror vi når målet. 31 prosent er for lavt, men likevel et godt utgangspunkt å bygge videre på, mener han. Kvinner støtter I undersøkelsen går det fram at kvinner med lang utdannelse er de sterkeste støttespillerne til målsettingen om kuttene i klimagassene. Menn som er 28 år eller yngre som er bosatt i sentrale til mindre sentrale kommuner, følger deretter. Svakest støtte finner man blant menn som er bosatt i de minst sentrale kommunene. Bare 31 prosent tror altså at Norge når målsettingen om kutt i klimautslipp. Men 55 prosent tror at utslippene vil være lavere i 2050 enn i dag. Undersøkelsen viser også at flertallet tror på klimavennlig teknologi, mer gjenbruk og mer fornybar energi. Hele 82 prosent mener at klimamålet krever en sterk satsing på utvikling og bruk av ny og klimavennlig teknologi. 58 prosent mener at vi må redusere forbruket vårt betydelig. Bare 33 prosent tror at klimamålet krever at man utvikler en større delingsøkonomi, som for eksempel bildelingstjenester. Teknologi er ikke nok – Enovas budskap er at den teknologiske innovasjonen ikke er tilstrekkelig for å nå lavutslippssamfunnet. Den teknologiske innovasjonen må også utløse strukturelle og sosiale endringer, der blant annet transportbehovet vårt reduseres, eller dekkes på andre måter enn i dag, sier Nakstad. – Vi må endre livsstil noe for å nå målene, for eksempel kan det bety at vi ikke nødvendigvis må ha en bil i garasjen. Men det betyr ikke dårligere livskvalitet, eller at man får mindre frihet. Her finnes det mange løsninger, som bildeling og nye måter og bo og leve på, sier Nakstad. Han forteller at den to dager lange Enovakonferansen skal drøfte hva grønn omstilling innebærer, og hvilke valg norsk næringsliv står overfor på veien mot et lavutslippssamfunn. (©NTB)

I et eksperiment finansiert av tyske bilfabrikanter, ble testpersoner utsatt for en gass som finnes i dieseleksos, avslører lokale medier. Testene var bestilt av en nå nedlagt miljø- og helseforskningsrguppe grunnlagt av Volkswagen, Daimler og BMW, skriver Stuttgarter Zeitung og Süddeutsche Zeitung. «Ingen reaksjoner» Forskningsgruppen ville ha en studie av «kortvarig inhalering av nitrogendioksid av sunne mennesker». Bestillingen kom mellom 2012 og 2015 og førte til at et institutt ved universitetssykehuset i Aachen undersøkte 25 personer etter at de hadde pustet inn ulike mengder nitrogendioksid. Testpersonene ble utsatt for avgassen i flere timer, men forskerne fant «ingen reaksjoner» på inhaleringen. Daimler, som står bak bilmerker som Mercedes og Smart, gikk søndag ut for å ta «eksplisitt avstand» fra det menneskelige eksperimentet og fra forskningsgruppen selskapet var med på å stifte. – Vi er sjokkert over omfanget av disse testene og måten de ble gjennomført på. Vi fordømmer dem på det sterkeste, sier Daimler i en uttalelse og legger til at forskningsgruppen har handlet i strid med Daimlers «verdier og etiske standarder». Lot aper puste inn eksos De tyske reportasjene kommer bare noen dager etter at New York Times avslørte at aper innesperret i et lufttett rom ble eksponert for eksos fra en Volkswagen Beetle i 2014. – Vi er overbevist om at metodene som ble valgt den gangen var feil. Det hadde vært bedre å droppe testene i utgangspunktet, sa Volkswagen om apeforsøket. I 2015 ble det avslørt at selskapet hadde manipulert tallene for utslipp av nitrogendioksid fra sine biler for å komme innenfor de amerikanske kravene. (©NTB)

Statsminister Erna Solberg (H) og regjeringssjefer fra en rekke kyststater går sammen om et initiativ for bærekraftig bruk av havet. Solberg lanserte planene for et slikt internasjonalt høynivåpanel under det økonomiske toppmøtet i Davos torsdag. Panelet skal ledes av Solberg selv, og statsministeren og regjeringssjefer fra ulike verdenshjørner skal delta – inkludert politiske ledere fra utviklingsland. – Havet har et enormt potensial for å møte verdens ressursbehov og skaffe arbeidsplasser og økonomisk og sosial utvikling. Dette kan bare utløses gjennom bærekraftig vekst i havnæringene globalt, sier Solberg. Vil bruke norske erfaringer Arbeidet skal komme i gang i løpet av våren og vil løpe fram til 2020. Panelet skal jobbe tett med FN og sammen med andre internasjonale havinitiativ. Blant annet skal det levere en rapport om havøkonomiens betydning for bærekraftig utvikling. – Jeg ønsker å bruke de norske erfaringene med å kombinere vern og bruk. Norge kan hav, og det innebærer at vi har mye å bidra med. Vår kompetanse er etterspurt internasjonalt, sier Solberg. Bakgrunnen for initiativet er at befolkningsveksten betyr at verden trenger mer ressurser og tjenester fra havet, som mat, energi, medisiner, mineraler og transport. Solberg ønsker at panelets arbeid skal bidra til å skape økt forståelse for at bærekraftig bruk og god miljøstandard gir høy verdiskapning og kan dekke sentrale behov. Jobber mot bærekraftmål Statsministeren sier Norge med dette initiativet tar en internasjonal lederrolle og gir et konkret bidrag til oppnåelsen av FNs bærekraftmål. – Norge blir allerede sett på som en ledende aktør og en ettertraktet samarbeidspartner. Dette gjelder ikke minst i vårt internasjonale arbeid mot marin forsøpling, der FNs miljøforsamling, etter forslag fra Norge, før jul ble enig om en nullvisjon om utslipp av plast og mikroplast, sier hun. (©NTB)

Et forbud mot bensin- og dieselbiler i Oslo kan komme allerede om seks år. Byrådet utreder nå hvordan området innenfor Ring 3 kan bli fossilfritt i 2024. Byrådet har bedt Klimaetaten finne ut hvordan området innenfor Ring 3 kan bli fossilfritt i 2024. Utredningen er ett av flere tiltak i en ny handlingsplan for bedre luftkvalitet i Oslo, som byrådet legger fram torsdag. – I løpet av de siste to årene har byrådet levert på de fleste tiltakene i den gamle handlingsplanen, men selv om vi har gjort mye, viser de faglige utredningene at vi må gjøre mer for å få ned den farlige luftforurensningen, sier miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til NRK. Det er Miljødirektoratet som har pålagt Oslo kommune å revidere den gamle planen fra 2015 for å komme under grenseverdiene for helsefarlig NO2 innen 2020. Høyre kaller tiltaket ytterliggående. – Hvis byrådet virkelig vurderer et totalforbud mot bensin- og dieselbiler innenfor Ring 3, så er det et ytterliggående tiltak som vil skape enorme problemer i hverdagen for veldig mange, sier Høyres gruppeleder i Oslo bystyre, Eirik Lae Solberg. Han anbefaler byrådet å satse mindre på tvang og forbud og viser til at elbilene utgjorde 40 prosent av nybilsalget i Oslo i desember og at andelen er økende. (©NTB)