Innleggsnavigasjon
Finansdepartementet påpeker at Norges Banks pengebruk på oljefondet «har økt betydelig over tid». Banken ber om mer penger til forvaltningen av fondet.
Banken sender årlig et brev til departementet med anslag for hvor mye forvaltningen av Statens pensjonsfond utland vil koste, og så dekkes dette av departementet – inntil en viss grense, skriver Dagens Næringsliv. Norges Bank mener grensen burde gå ved 0,075 prosent av fondets verdi. Departementet mener derimot at 0,07 prosent er nok. Forskjellen tilsvarer rundet 450 millioner kroner.
I svaret til Norges Bank bemerker Finansdepartementet «at de interne forvaltningskostnadene har økt betydelig over tid» og at en betydelig del av dette skyldes «kostnadsvekst ut over normal pris- og lønnsvekst.» Departementet påpeker blant annet at banken planlegger å øke staben med 46 personer til 630 ansatte.
Første avslag
Dette er første gang banken har fått avslag på et ønske om å øke forvaltningskostnadene. Tidligere er det Norges Banks representantskap som har reagert på kostnadsveksten, skriver Finansavisen og legger til at de samlede kostnadene i år vil passere 5 milliarder kroner.
I 2016 utgjorde administrative kostnader rundt 30 prosent av totalen. Ifølge avisen skyldes disse kostnadene delvis at det er opprettet egne avdelinger for sikkerhet, IT og HR i forvaltningsdelen Norges Bank Investment Management, i tillegg til de eksisterende avdelingene for dette i sentralbanken. Også fondets eiendomsavdeling har til dels egne avdelinger.
Forsvarer kostnadene
Norges Bank forsvarer kostnadene som blant annet begrunnes med at IT-systemene må sikres mot dataangrep og at det skal brukes flere eksterne forvaltere.
– Vi har en høy kostnadsbevissthet, og våre forvaltningskostnader er lavere enn hos sammenlignbare fond internasjonalt. I tråd med fondets strategi for perioden skyldes økningen i ansatte i første rekke ny modell for økt IT-sikkerhet, skriver sentralbanksjef Øystein Olsen i en epost.
(©NTB)
Finansdepartementet påpeker at Norges Banks pengebruk på oljefondet «har økt betydelig over tid». Banken ber om mer penger til forvaltningen av fondet.
Banken sender årlig et brev til departementet med anslag for hvor mye forvaltningen av Statens pensjonsfond utland vil koste, og så dekkes dette av departementet – inntil en viss grense, skriver Dagens Næringsliv. Norges Bank mener grensen burde gå ved 0,075 prosent av fondets verdi. Departementet mener derimot at 0,07 prosent er nok. Forskjellen tilsvarer rundet 450 millioner kroner.
I svaret til Norges Bank bemerker Finansdepartementet «at de interne forvaltningskostnadene har økt betydelig over tid» og at en betydelig del av dette skyldes «kostnadsvekst ut over normal pris- og lønnsvekst.» Departementet påpeker blant annet at banken planlegger å øke staben med 46 personer til 630 ansatte.
Første avslag
Dette er første gang banken har fått avslag på et ønske om å øke forvaltningskostnadene. Tidligere er det Norges Banks representantskap som har reagert på kostnadsveksten, skriver Finansavisen og legger til at de samlede kostnadene i år vil passere 5 milliarder kroner.
I 2016 utgjorde administrative kostnader rundt 30 prosent av totalen. Ifølge avisen skyldes disse kostnadene delvis at det er opprettet egne avdelinger for sikkerhet, IT og HR i forvaltningsdelen Norges Bank Investment Management, i tillegg til de eksisterende avdelingene for dette i sentralbanken. Også fondets eiendomsavdeling har til dels egne avdelinger.
Forsvarer kostnadene
Norges Bank forsvarer kostnadene som blant annet begrunnes med at IT-systemene må sikres mot dataangrep og at det skal brukes flere eksterne forvaltere.
– Vi har en høy kostnadsbevissthet, og våre forvaltningskostnader er lavere enn hos sammenlignbare fond internasjonalt. I tråd med fondets strategi for perioden skyldes økningen i ansatte i første rekke ny modell for økt IT-sikkerhet, skriver sentralbanksjef Øystein Olsen i en epost.
(©NTB)
Over 2.700 kunder i agderfylkene var onsdag morgen uten strøm på grunn av tirsdagens snøvær, opplyser Agder Energi.
I hovedsak skyldes strømbruddene snøtunge trær som ligger inntil linjene, og linjer som ligger på bakken grunnet trefall, opplyser selskapet.
Agder Energi jobbet natt til onsdag for fullt med feilsøking og feilretting, og 3.500 kunder har fått strømmen tilbake. Samtidig oppsto det nye strømbrudd i løpet av natten. Klokken 8 onsdag var totalt 2.753 av Agder Energis kunder uten strøm, opplyser selskapet.
Linjenettet ble tirsdag befart ved hjelp av helikopter. Etter planen fortsetter befaringen med hjelp av fire helikoptre onsdag.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opplyste tirsdag kveld at 9.250 kunder var uten strøm på Sør- og Østlandet. Over 6.000 av disse var i agderfylkene.
Store snømengder rammet hele Sørøst-Norge tirsdag. Det førte til at vei-, tog- og flytrafikken gikk i stå, og strømbrudd førte til både stengte skoler og barnehager. Så mange som 22.400 husstander var uten strøm en periode tirsdag ettermiddag.
(©NTB)
Luftfarten skal bli grønnere, og Avinor-sjef Dag Falk-Petersen sier all norsk flytrafikk skal være elektrisk innen 2040.
Svalbard lufthavn drives delvis av solceller, og på Oslo lufthavn lagres snø om vinteren for å brukes til å kjøle bygningene om sommeren. Det bores også etter geovarme på Gardermoen, melder NRK.
Flyene brenner fortsatt drivstoff som slipper ut store mengder CO2, men det kan gå mot slutten, ifølge konsernsjef Dag Falk-Petersen i Avinor.
– I 2040 skal all flytrafikk her i Norge være elektrisk. Vi starter i det små og utvikler oss og legger til rette for kortbanenettet først og senere for at hele landet skal betjenes med elektriske fly i passasjertrafikken.
Foreløpig finnes det ikke infrastruktur for el-fly i Norge, men det første elektriske flyet er ventet til landet senere i år.
– Hadde du spurt meg for bare noen år siden, hadde jeg ledd, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H), som ikke kan sitte stille og vente på elektrifiseringen.
– Vi vet at luftfarten kommer til å øke kraftig fremover og da er det viktig med miljøtiltak. I første rekke må flytrafikken over på meg biodrivstoff. I dag fylles 1,25 millioner liter biodrivstoff på fly på Oslo lufthavn, men dette skal opp, sier han.
(©NTB)
EU-kommisjonen lover fornyet innsats mot plastforsøpling, men sier foreløpig lite konkret om hvordan målet skal nås.
– Hvis vi ikke endrer måten vi produserer og bruker plast på, vil det være mer plast enn fisk i havet innen 2050, sier EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans.
Han la tirsdag fram en ny strategi for kampen mot plastforsøpling i EU.
Et hovedmål i strategien er at all plastemballasje i EU innen 2030 skal utformes slik at den kan gjenbrukes eller resirkuleres.
I dag genererer europeere 25 millioner tonn plastavfall i året. Mindre enn 30 prosent av dette samles inn til resirkulering.
Tvil om plastavgift
I den nye strategien sier EU-kommisjonen likevel relativt lite konkret om hvordan målet for 2030 skal nås. Tiltakene er i stor grad fortsatt til utredning i EU-systemet.
EUs budsjettkommissær Günther Oettinger foreslo i forrige uke en ny plastavgift for å redusere forsøplingen, men dette tiltaket er ikke inkludert i strategien.
Næringskommissær Jyrki Katainen sier slike avgifter kan komme på bordet, men at det er for tidlig å si noe sikkert.
– Noen medlemsland har innført avgifter for å få ned bruken av plastposer, og det har fungert godt på nasjonalt nivå. Vi vil se på mulige tiltak i samme ånd, men jeg har mine tvil når det gjelder en europeisk plastavgift, sier han.
Eksportvare
Én vei videre for å sikre mer gjenbruk og resirkulering av plastemballasje er strengere krav til utforming av emballasjen. Dette kan føre til endringer i EUs emballasjedirektiv, som også gjelder i Norge.
EU-kommisjonen vil samtidig utrede tiltak for å gjøre det mer lønnsomt å resirkulere plast.
I dag eksporteres omtrent halvparten av plastavfallet som salmes inn. Mer enn 85 prosent av eksporten går til Kina, som nå har bestemt seg for å forby import av visse typer plastavfall.
Det skaper store utfordringer for EU, vedgår Timmermans. Hans håp er at EU skal begynne å resirkulere mer av plasten selv, i stedet for bare å sende den til andre asiatiske land.
Vil skvise plasten ut av tannkremtuben
EU-kommisjonen arbeider også med en separat strategi mot plast til éngangsbruk, som sigarettsneiper, drikkeflasker, korker, bomullspinner, plastposer, sugerør og ballonger. Slikt plastavfall er i dag en av hovedkildene til plastforsøpling langs strendene.
Timmermans varsler at EU-kommisjonen også ønsker å ta i bruk EUs kjemikalieregelverk REACH for å regulere bruken av mikroplast.
– Vi puster og drikker mikroplast, og vi finner det i nesten alle levende vesener, påpeker han.
Ifølge Timmermans vil det komme et forbud mot bevisst å tilsette mikroplast til produkter som vaskemidler, maling og kosmetikk som såper og tannkrem.
Positiv mottakelse i Norge
Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og miljødepartementet er positiv til den nye strategien.
– Denne strategien er viktig for det arbeidet som skal skje i Europa framover for å sikre en mer bærekraftig bruk av plast, sier Lunde til NTB.
Nå er det viktig at strategien følges opp gjennom konkrete tiltak, understreker statssekretæren, som legger til at EUs politikk på dette feltet i stor grad også vil gjelde Norge.
Han er også glad for signalene om et EU-forbud mot mikroplast i kosmetiske produkter. Dette er noe Norge har jobbet for.
– Skal vi få en lovgiving som virkelig monner, er det viktig at det skjer på europeisk nivå, sier Lunde.
(©NTB)
Olje- og energidepartementet tilbyr hele 75 utvinningstillatelser på norsk sokkel i årets tildelingsrunde. Antallet tildelinger er det høyeste noen gang.
– Det er med stor glede jeg i årets TFO-runde kan tilby tildeling av hele 75 nye utvinningstillatelser på norsk sokkel. Antall utvinningstillatelser i årets TFO-tildeling er dermed det største noensinne i en konsesjonsrunde på norsk sokkel. Tilgang på nytt, attraktivt areal er en bærebjelke i regjeringens politikk, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
45 av utvinningstillatelsene er i Nordsjøen, 22 i Norskehavet og 8 i Barentshavet. Til sammen får 34 ulike oljeselskaper tilbud om andeler i én eller flere av tillatelsene, og 19 blir tilbudt operatørskap. TFO-konsesjonsrundene – tildeling av forhåndsdefinerte områder – omfatter de mest utforskede områdene på norsk sokkel.
Arbeidsplasser
– Vi opprettholder med dette et forutsigbart og høyt nivå på tildelinger av nytt leteareal til et bredt mangfold av oljeselskaper. Vår tildelingspolitikk danner grunnlaget for at oljeselskapene kan gjøre funnene vi trenger for å skape aktivitet og lønnsomme arbeidsplasser, oppnå effektiv ressursforvaltning, høy verdiskaping og finansiering av velferdsstaten, sier Søviknes.
DEA er godt fornøyd
Letesjef Svend Erik Pettersson i DEA Norge er godt fornøyd på selskapets vegne:
– Vi fikk de områdene vi på forhånd rangerte som de mest spennende. Til tross for at områdene er godt modne, ser vi potensial for kommersielle funn. Med over 40 år på norsk sokkel, har DEA bygd opp kunnskap og ekspertise på norsk sokkel. Det, sammen med ny teknologi, gjør meg trygg på at vi har det som skal til for å finne og utvikle nye muligheter, sier Pettersson i en pressemelding.
DEA Norge har i løpet av de siste årene gjort flere kommersielle funn, og har vokst til å bli en sentral aktør i norsk olje- og gassindustri. Administrerende direktør i DEA Norge, Hans-Hermann Andreae mener resultatene fra årets TFO-tildeling styrker lisensporteføljen til DEA.
– Med tildelingen anerkjenner norske myndigheter DEA sitt arbeid med å finne, og utvikle, nye muligheter på sokkelen. Med de nye lisensene vil DEA fortsette å vokse, noe som er i tråd med vår overordnede forretningsstrategi, forteller Andreae.
DEA Norge har fra før en solid og lovende lisensportefølje bestående av lisenser lokalisert over hele sokkelen; fra den sydlige delen av Nordsjøen til Barentshavet i nord. Totalt har DEA Norge andeler i 54 lisenser.
– Vi må lete for å erstatte det naturlige produksjonsfallet. Derfor er disse TFO-rundene viktige for DEA som selskap og industrien som helhet, sier Kjetil Hjertvik, Kommunikasjonsdirektør i DEA Norge til enerWE.
Spirit Energy øker aktivitetsnivået kraftig
– Dette er et svært godt resultat for oss. Vi ønsker å vokse på norsk sokkel, og dette er et fint tilskudd til vår norske lisensportefølje, sier letedirektør Steinar Meland i Spirit Energy i en pressemelding.
Spirit Energy øker aktivitetsnivået kraftig på norsk sokkel, og planlegger å bore fire letebrønner inneværende år.
– Vi har sterke leteresultater på norsk sokkel gjennom mange år, og vi kommer til å fortsette å lete etter nye olje- og gassressurser. I så måte er nye lisenser avgjørende for fortsatt å kunne skape verdier, sier Meland.
Nykommeren Pandion Energy har også grunn til å smile
Jan Christian Ellefsen, Administrerende direktør i Pandion Energy, sier følgende i en kommentar:
– Vi er meget fornøyd med tildelingen av disse to lisensene i TFO 2017. Pandion Energy anser de årlige konsesjonsrundene i modne områder som en viktig kilde til attraktivt leteareal. Det svært lønnsomme Cara-prosjektet i PL 636, et av de største olje- og gassfunnene i 2016, ble tildelt i tildelt i TFO 2011 og er et godt eksempel på verdiskapingspotensialet i modne områder. Vi har i vårt søknadsarbeid i utstrakt grad fokusert på teknisk kvalitet og balansert risiko og ser nå frem til å modne frem letekandidater i disse lisensene sammen med våre nye partnere.
Selskaper
Følgende selskaper får tilbud om operatørskap (antall operatørskap i parentes):
A/S Norske Shell (2), Aker BP (14), ConocoPhillips (4), ENGIE (2), Faroe Petroleum (4), INEOS (1), Lundin (6), MOL (2), OMV (3), Petrolia (1), Point (2), Repsol (2), Spirit (3), Statoil (17), Suncor (2), Total (3), VNG (2), Wellesley (2) og Wintershall (3).
Følgende selskaper får tilbud som rettighetshavere (antall andeler i parentes, inkludert andeler som operatør):
A/S Norske Shell (4), Aker BP (23), Capricorn (4), Concedo (5), ConocoPhillips (7), DEA (5), DNO (10), ENGIE (4), Eni (4), ExxonMobil (2), Faroe (8), Idemitsu (1), INEOS (1), INPEX (1), Lime (1), LOTOS (2), Lundin (14), Maersk (3), MOL (3), OKEA (2), OMV (5), Pandion (2), Petrolia (4), PGNiG (2), Point (10), Repsol (3), Skagen44 (1), Spirit (11), Statoil (31), Suncor (5), Total (3), VNG (8), Wellesley (7) og Wintershall (6).
Snøværet det siste døgnet har ført til at nesten 20.000 kunder i Sørøst-Norge har mistet strømmen, melder NVE.
Oppdaterte tall fra strømselskapene klokka 10 tirsdag viser at 19.200 kunder var uten strøm i Agder, Telemark og Buskerud, opplyser Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
– I Agder er det om lag 12.800 uten strøm. I enkelte områder har det kommet opptil 1 meter våt snø som gjør rettearbeidet vanskelig. Feilretting kan derfor ta tid, skriver NVE i en pressemelding, der det understrekes at feilrettingen gjøres fortløpende så sant sikkerheten tillater det.
I Vestfold og Telemark er det omtrent 4.500 kunder uten strøm, og i Buskerud er det meldt om at rundt 1.900 husstander har mistet strømforbindelsen. I de øvrige fylkene rundt Oslofjorden og i Hedmark og Oppland er det kun meldt om mindre strømutfall.
(©NTB)
Vedfyringen går litt ned her i landet, og samtidig har bruken av mer miljøvennlige ovner økt kraftig.
Halvparten av svevestøvutslippet i Norge kommer fra vedfyring, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).
Det ble brent i overkant av 1,1 millioner tonn ved i Norge i 2016. Dette er en liten nedgang fra 2015. Beregningene viser at det ble brent om lag 30.000 tonn mindre ved i boliger i 2016 enn i 2015.
Vedforbruket i fritidsboliger utgjorde 21 prosent av det totale norske forbruket.
Ifølge familie- og husholdningsstatistikken var det 2,3 millioner husholdninger i Norge i 2016. Om lag halvparten, 1,2 millioner, har fyrt med ved i boligene sine.
Samme år hadde 60 prosent av husholdningene som fyrte med ved, ovner med ny teknologi. Ovner med ny teknologi er mer energieffektive enn ovner med gammel teknologi, og de slipper ut mindre svevestøv. Fyring med ved i boliger og fritidsboliger er den største kilden til utslipp av svevestøv.
Ved er fortsatt den viktigste energikilden til oppvarming i norske husholdninger etter elektrisitet.
(©NTB)
Kravet om 20 prosent biodrivstoff i alt drivstoff til veigående transport innen 2020 har møtt motbør. Nå vil regjeringen øke andelen til 40 prosent innen 2030.
Det betyr at satsingen på biodrivstoff, som Venstre lenge har ivret for, trappes opp fremover.
I regjeringsplattformen som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre la fram søndag, heter det at regjeringen vil «følge opptrappingsplanen for biodrivstoff for å nå målene for utslippskutt i transportsektoren.»
Videre fremgår det at man skal «ha et mål om 40 prosent innblanding i 2030, avhengig av teknologiutviklingen og utviklingen av alternative energibærere».
Men satsingen på biodrivstoff har møtt mye kritikk, også fra miljøorganisasjoner.
En SSB-rapport konkluderte i fjor vår med at regjeringens varslede bruk av mer såkalt konvensjonelt biodrivstoff vil øke verdens klimautslipp med flere titusen tonn CO2. Poenget er at det globale klimaregnskapet går i minus, siden deler av biodrivstoffet framstilles av regnskogødeleggende palmeolje i land som Indonesia og Malaysia.
Vedgår dilemmaer
– Biodrivstoff er nødvendig for å få ned klimagassutslippene på kort og mellomlang sikt, men vi er klar over og forholder oss til dilemmaene. Derfor må miljøkravene til biodrivstoff bli bedre, sier Venstres nestleder Ola Elvestuen.
Han viser til at dette er et av flere tiltak for å få en mer klimavennlig transportsektor. Det er dessuten er det et mål å få opp produksjonen av såkalt avansert biodrivstoff, som framstilles av avfall og trevirke og er mer miljøvennlig.
– Da trenger du å etablere et marked for å få økt produksjon, sier Elvestuen. Han mener derfor det er et viktig signal å sette mål fram mot 2030.
– Mellomfase
Norges Automobil-Forbund (NAF) har uttalt at bruk av biodrivstoff er et blindspor for å kutte utslipp fra personbilene, men kontaktperson Inger Elisabeth Sagedal er ikke bare negativ.
– Så lenge mange av de dieselbilene som kjøpes nå skal rulle minst 20 år på veiene, er det riktig å søke etter virkemidler som reduserer utslippene, sier hun til NTB.
Hun er opptatt av å demme opp for verditapet på dieselbiler, og mener biodrivstoff er en mellomfase i overgangen mot nullutslippsbiler. Det er nemlig et mål om at i 2025 skal alle nye biler som selges i Norge være nullutslippsbiler.
– Men vi vil ikke ha palmeolje på tanken, og vi vil ikke ha biodrivstoff der vi risikerer å få ødelagt motoren på bilen. Vi må være trygge på at det som selges på pumpen, er bærekraftig og trygt for bilen, sier Sagedal.
– 2020 viktigere enn 2030
De fleste miljøorganisasjonene har vært skeptiske til å øke andelen biodrivstoff, men Naturvernforbundet er noe avventende i sin umiddelbare kommentar til regjeringsplattformen.
– Hva som skjer fram til 2020 på biodrivstoff, er egentlig mye viktigere enn 2030, sier leder Silje Ask Lundberg til NTB.
– Innen 2030 har vi forhåpentlig greid å redusere behovet for flytende drivstoff vesentlig gjennom bedre arealplanlegging, ny teknologi som reduserer transportbehovet, mer sykkel- og kollektivtransport og vesentlig flere elbiler, sier hun.
Alt tyder på at mengden flytende drivstoff vil gå kraftig ned fram mot 2030, ikke minst på grunn av målet om at alle nye biler skal være nullutslippsbiler innen 2025.
– 40 prosent biodrivstoff av et vesentlig mindre volum flytende drivstoff vil være noe annet enn 20 prosent av dagens høye drivstoffvolum, sier Lundberg.
(©NTB)
Statoil legger opp til å bore mellom 25 og 30 letebrønner i år. Selskapet vender blikket mot Barentshavet i 2018.
– Det er Barentshavet som gjelder, siden regjeringen igjen har stengt Lofoten og Vesterålen, sier konserndirektør Arne Sigve Nylund til Stavanger Aftenblad. Selskapet satser på å bore fem egne brønner og en partneroperert brønn i det nordligste havområdet på norsk sokkel i år.
Nylund sier at hvor mye leting det blir til neste år, kommer an på resultatene av årets letebrønner.
– Det er viktig å understreke at vi også må fortsette å lete etter mer olje og gass nær eksisterende felt. I år skal vi bore mellom 80 og 100 slike brønner, sier Nylund.
Direktør Bente Nyland i Oljedirektoratet er positiv til Statoils planer.
– Skal vi opprettholde det produksjonsnivået vi har, så må vi ha leting. Statoil er det selskapet som har størst planer for leting i år, etterfulgt av Lundin og Aker BP, sier hun.
Til sammen ligger det an til at det blir boret 36 letebrønner på norsk sokkel i løpet av året.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
