Forfatterarkiv: NTB

Libyas oljeinntekter nær tredoblet på ett år

Etter hvert som oljeproduksjonen i Libya tar seg opp igjen, øker også inntektene. Det siste året er de nær tredoblet, ifølge landets sentralbank. Økningen fra 4,8 milliarder dollar i 2016 til 14 milliarder i fjor kommer til tross for at vold og politisk ustabilitet fortsatt rir landet som en mare. Oljenæringen er ryggraden i landets økonomi, men kollapset etter det Nato-støttede opprøret i 2011 som endte med at diktator Muammar al-Gaddafi ble styrtet og drept. Produksjonen falt med mer enn to tredeler, fra 1,6 millioner fat om dagen til under 500.000 mens ulike militsgrupper kjempet om kontroll over oljeterminaler havner og landet. Økningen det siste året har ført til at et stort underskudd på statsbudsjettet er halvert. Men selv om inntektene har økt kraftig det siste året, er de fortsatt langt igjen til nivået fra før Gaddafis fall. Da solgte landet råolje for 50 milliarder dollar i året. Salg av olje står for 90 prosent av statens inntekter og finansierer både lønninger i offentlig sektor og ulike subsidier. En samlingsregjering med internasjonal støtte kontrollerer oljeinntektene i dag, men en rivaliserende regjering øst i landet har etabler sin egen sentralbank. Analytikere ser en revitalisering av oljeindustrien som avgjørende for å få fart på økonomien og gjenopprette sikkerheten i landet. (©NTB)

California vil stanse Trumps oljeplaner utenfor USAs vestkyst

Donald Trump har åpnet for oljeleting utenfor California for første gang på over 30 år, men delstatene vil trolig kunne hindre at letingen blir en realitet. I 1969 ble kysten ved Santa Barbara sør i California rammet av det som da var den største oljekatastrofen i USAs historie. Siden har både miljøvernene og politikere sørget for å få på plass et omfattende regelverk som gjør det svært vanskelig, hvis ikke umulig, for Trump-administrasjonen å starte den omstridte oljeletingen. Trump-administrasjonens plan ble lagt fram av innenriksdepartementet torsdag. Den innebærer at store områder i Atlanterhavet, Stillehavet og Arktis åpnes for oljeleting. Men planen har møtt massiv kritikk både blant miljøvernere og politikere. Guvernør sier nei Californias guvernør Jerry Brown sier han vil gjøre det som trengs for å hindre at det igjen letes etter olje utenfor vestkysten av USA. Guvernørene i Washington og Oregon, begge delstater langs USAs vestkyst, har kommet med samme beskjed. Både byråkrater, naturverngrupper og analytikere i oljeindustrien sier at California har et solid regelverk og en rekke juridiske verktøy til å hindre at Trumps oljeeventyr blir en realitet. En av grunnene er at delstatene kontrollerer farvannet som ligger nærmest kysten, noe som gjøre det umulig for oljeselskapene å bygge oljerørledninger som eventuelt skal knytte plattformene sammen med raffinerier og transportsentre på land, såfremt delstatene ikke sier ja. – Dyr affære – Operatører opererer vanligvis ikke utenfor delstater som ikke ønsker produksjon, sier Kevin Book, analytiker ved ClearView Energy Partners i Washington. Oljeselskapene kan eventuelt omgå problemet ved å bruke skip til å frakte oljen i føderalt farvann i stedet for i farvannene som er under delstatenes kontroll. Men ifølge Book vil oljeutvinningen bli svært dyr som følge av alle problemene selskapene risikerer å støte på. Men dagens oljepriser går regnestykket ikke opp, framholder analytikeren. (©NTB)

2017 var et av de våteste årene noensinne

Nedbørsmengden her til lands var på 120 prosent av normalen i året som gikk. Siden år 1900 er det bare fem år som har vært våtere. Fjoråret var preget av flere store flommer og ekstremnedbør, og det vises altså også igjen på statistikken. Relativt våtest var det på Vestlandet, særlig Rogaland, der flere stasjoner fikk fra 125 til 175 prosent av normalen, opplyser Meteorologisk institutt. Mest nedbør ble det målt på disse stedene: Gullfjellet (Bergen, Hordaland) 5057 mm Kritle (Etne, Hordaland) 4309 mm Hundseid i Vikedal (Vindafjord, Rogaland) 4238 mm Haukeland–Storevatn (Fjaler, Sogn og Fjordane) 4043 mm Brekke i Sogn (Gulen, Sogn og Fjordane) 3986 mm Største døgnnedbør var 173,1 mm, og ble målt på Senumstad (Birkenes, Aust-Agder) den 1. oktober. Man må tilbake til 2011 for å finne et våtere år for landet som helhet. Det året var nedbøren på 130 prosent av normalen, noe som er det høyeste siden målingsserien startet i 1900. Det tørreste året var 1915, med 75 prosent av normalen. Varmt år Fjoråret var også relativt varmt, med en gjennomsnittstemperatur på 1,1 grad over normalen. Siden 1900 er dette det 20. varmeste året, ifølge Meteorologisk institutt. Relativt varmest var det på enkelte stasjoner i indre strøk av Østlandet med omkring 2 graders avvik. Sigdal i Nedre Eggedal i Buskerud hadde fjorårets høyeste temperatur – 31,8 grader den 27. mai. Den laveste temperaturen ble målt 4. januar i Kautokeino, og var på -42,4 grader. 2014 var varmest På disse stedene hadde man den varmeste gjennomsnittstemperaturen i året som gikk: Snittemperatur: 8,9 °C: Lindesnes fyr (Vest-Agder), Kvitsøy–Nordbø (Rogaland) og Ytterøyane fyr (Flora, Sogn og Fjordane). Snittemperatur: 8,8 °C: Færder fyr (Tjøme, Vestfold), Oksøy fyr (Kristiansand, Vest-Agder), Lista fyr (Farsund, Vest-Agder), Slåtterøy fyr (Bømlo, Hordaland) og Røvær (Haugesund, Rogaland) Snittemperatur: 8,7 °C: Utsira fyr (Rogaland), Fedje (Hordaland), Haugesund lufthavn (Karmøy, Rogaland) og Torungen fyr (Arendal, Aust-Agder) Siden 1900 er det 2014 som har vært det varmeste året, da temperaturen var på 2,2 grader over normalen. Kaldest var det i 1915, med 1,7 °C under normalen. (©NTB)

USA åpner store områder for offshore oljeleting

Trump-regjeringen vil åpne store områder i Atlanterhavet, Stillehavet og Arktis for oljeleting i USA. De amerikanske kildene opplyser til nyhetsbyrået AP at planen offisielt skal legges fram senere torsdag. Det skal blant annet åpnes for oljeleting utenfor California for første gang på over 30 år. Også utenfor Georgia og andre områder langs østkysten ønsker regjeringen å tillate leting etter olje og gass for første gang på lenge. Utvidelsen av leteområdene ligger an til å bli den største i USA på flere tiår. Men planen ble umiddelbart møtt med massiv kritikk både fra miljøorganisasjoner og politikere, også fra Det republikanske partiet som president Donald Trump tilhører. Den republikanske guvernøren Rick Scott i Florida mener oljeplanen truer delstatens naturressurser. Innenriksminister Ryan Zinke beskriver regjeringens forslag som en begynnelse på en prosess hvor også kritiske røster vil bli hørt. Han forsikrer at hensynet til Floridas naturressurser har høyeste prioritet. I forrige uke foreslo Trump-regjeringen å fjerne regler som ble innført etter Deepwater Horizon-katastrofen i 2010 for å hindre nye oljeutslipp. Begrunnelsen var at reglene hadde påført oljebransjen store økonomiske tap. (©NTB)

Oljebransjen fornøyd med utfallet av klimarettssaken

Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass er fornøyd med at miljøorganisasjonene ikke vant fram med kravet om å stanse oljeleting i Barentshavet. – Vi konstaterer at retten konkluderer i samsvar med viljen fra et samlet Storting og et bredt flertall av befolkningen. En fortsatt aktiv næring skal sikre fremtidige arbeidsplasser og inntekter til velferdsstaten vi alle nyter godt av, sier direktør for kommunikasjon og næringspolitikk Tommy Hansen i Norsk olje og gass. Han mener at de globale utslippene ville ha gått opp om miljøbevegelsen hadde vunnet fram med sine krav. – For klimaet sin del er det viktigst at oljen og gassen som brukes, kommer fra dem som produserer med lavest utslipp og på en forsvarlig måte. I Norge ligger vi i verdenstoppen, sier Hansen. Det var organisasjonene Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon som saksøkte staten. Tingretten avviste torsdag kravet deres og konkluderte med at risikoen for miljøskade som følge av oljeletingen, kan karakteriseres som begrenset. (©NTB)

MDG vil endre loven hvis klimadom blir stående

MDG er skuffet over miljøorganisasjonenes nederlag i oljesøksmålet. Partiet vil endre lovverket dersom dommen blir stående. Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon tapte rettssaken mot staten om oljeleting i Barentshavet. – Hvis denne dommen blir stående, vil MDG fremme forslag om ytterligere klargjøring av Grunnlovens paragraf 112 som gjør det reelt mulig å få felt en dom i norsk rettsvesen, sier nasjonal talsperson Rasmus Hansson i MDG i en pressemelding. Organisasjonene som saksøkte staten, har ennå ikke bestemt seg for om de vil anke. – Denne dommen er en gedigen skuffelse, først og fremst for våre barn og kommende generasjoner. Hvis vi skal ta vare på miljøet, trenger vi en grunnlov som beskytter fremtidige generasjoners rett til et stabilt klima og en levende klode, sier Hansson. Han sier at partiet nå kommer til å jobbe for at kravet om stans i oljeletingen i Barentshavet i stedet blir vedtatt i Stortinget. (©NTB)

MDG vil endre loven hvis klimadom blir stående

MDG er skuffet over miljøorganisasjonenes nederlag i oljesøksmålet. Partiet vil endre lovverket dersom dommen blir stående. Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon tapte rettssaken mot staten om oljeleting i Barentshavet. – Hvis denne dommen blir stående, vil MDG fremme forslag om ytterligere klargjøring av Grunnlovens paragraf 112 som gjør det reelt mulig å få felt en dom i norsk rettsvesen, sier nasjonal talsperson Rasmus Hansson i MDG i en pressemelding. Organisasjonene som saksøkte staten, har ennå ikke bestemt seg for om de vil anke. – Denne dommen er en gedigen skuffelse, først og fremst for våre barn og kommende generasjoner. Hvis vi skal ta vare på miljøet, trenger vi en grunnlov som beskytter fremtidige generasjoners rett til et stabilt klima og en levende klode, sier Hansson. Han sier at partiet nå kommer til å jobbe for at kravet om stans i oljeletingen i Barentshavet i stedet blir vedtatt i Stortinget. (©NTB)

Miljøorganisasjonene tapte klimarettssaken og må betale sakskostnader

Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon tapte rettssaken mot regjeringen om oljeleting i Barentshavet og må betale statens sakskostnader. Organisasjonene må betale 580.000 kroner til Olje- og energidepartementet, heter det i dommen fra Oslo tingrett torsdag. Greenpeace og Natur og Ungdom gikk til sak fordi de mener tildelingen av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet i 2016, 23. konsesjonsrunde, er i strid med Grunnlovens paragraf 112. Den såkalte miljøparagrafen fastslår at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også de kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Den krever også at staten gjennomfører tiltak i tråd med dette. Oslo tingrett avviser organisasjonenes krav om at vedtaket må kjennes ugyldig og slår også fast at staten har iverksatt tiltak slik loven krever. I dommen slås det fast at miljøparagrafen ikke omfatter utslipp av CO2 i utlandet fra eksportert olje og gass. Tingretten konkluderer også med at risikoen for miljøskade som følge av oljeletingen, kan karakteriseres som begrenset.