Hittil i år er det betalt inn 790 milliarder kroner i skatt. Det er drøyt 46 milliarder mer enn det som ble betalt i den samme perioden i fjor, ifølge SSB.
Økningen er på 6,2 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå(SSB). Det må sees i sammenheng med at skatteinnbetalingen falt med 6 prosent fra november 2015 til november 2016, fordi oljeselskapene skattet mindre.
Så langt i år er 645 milliarder kroner betalt inn fra personlige skattytere og som arbeidsgiveravgift, mens upersonlige skattytere, som aksjeselskap og institusjoner, har betalt 85 milliarder i skatt. Oljeselskapenes skatt kommer i tillegg.
Skatten er fordelt på 436 milliarder kroner til stat og kommune og 301 milliarder til folketrygden. Statsforvaltningen har fått 13 milliarder i økte skatteinntekter, mens kommunene har fått 7 milliarder mer.
(©NTB)
Statkraft selger sin eierandel i havvindparken Sheringham Shoal til den britiske fondsforvalteren Equitix. Salgssummen er drøyt 6,2 milliarder kroner.
Sheringham Shoal ligger utenfor kysten av Norfolk i Storbritannia og har vært i drift siden 2012. Havvindparken eies av Statoil (40 prosent), et havvindfond forvaltet av Green Investment Group Management Limited (20 prosent) og Statkraft (40 prosent).
Salgssummen for Statkrafts andel er på 558 millioner pund, som tilsvarer drøyt 6,2 milliarder kroner etter dagens kurs.
Statkrafts avtale er i tråd med selskapets strategi om ikke å investere i nye havvindprosjekter, samt selge eksisterende eierandeler i havvindparker.
(©NTB)
SSB har nå tatt høyde for bilbransjens juks med utslippsverdiene fra dieselbiler. Dermed hopper utslippene med opp mot 30 prosent.
– Høsten 2015 ble det avdekket at nyere dieselbiler hadde høyere utslipp av nitrogenoksider (NOX) under virkelig kjøring enn det som til da var målt i laboratorietester. Også faktorene SSB har brukt for utslipp av NOX har på grunn av dette vært for lave i forhold til virkelige utslipp, skriverStatistisk sentralbyrå (SSB).
I årets statistikk har SSB oppjustert utslippsverdiene til riktig nivå, noe som gir tydelige utslag.
– Som følge av de oppdaterte utslippsfaktorene er utslippene av NOX fra dieseldrevne personbiler oppjustert med nesten 30 prosent i 2015 i forhold til fjorårets beregninger. I 2013 og 2014 er de tilsvarende utslippene rundt 25 prosent høyere enn i tidligere beregnet, og videre avtar effekten av endrede utslippsfaktorer gradvis bakover i tid, opplyser det statlige statistikkbyrået.
Det hos biler fra Volkswagen at utslippsjukset først ble oppdaget, og høsten 2015 innrømmet selskapet at de hadde installert programvare i 11 millioner dieselbiler som førte til at bilene viste kunstig lave utslipp ved testing.
Daimler, som blant annet produserer Mercedes, er mistenkt for å ha jukset med utslippstallene for over 1 million dieselbiler, mens BMW er anklaget for å ha hatt et hemmelig samarbeid med VW og Daimler om blant annet utslipp fra dieselbiler.
(©NTB)
Siden toppåret 2007 har de norske klimagassutslippene falt med 6 prosent. Nedgangen fortsatte i 2016.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at de norske klimagassutslippene var 0,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter lavere i 2016 enn i 2015. Til sammen ble det sluppet ut 53,3 millioner tonn klimagasser fra norsk territorium.
– Veitrafikk hadde den største utslippsreduksjonen fra 2015 til 2016 med 3,6 prosent. Også for olje- og gassutvinning, industri og energiforsyning var det en nedgang, mens det var en økning for øvrige utslippskilder, skriver SSB.
Innenfor industrisektoren var nedgangen størst innenfor oljeraffinering og petrokjemisk industri.
– Her var utslippene 0,3 millioner tonn, eller 6 prosent, lavere i 2016 enn året før.
Utslippene fra jordbruket har ligget på omtrent samme nivå siden 1990, men nedgang fra andre utslippskilder, særlig fra industrien, har gjort at jordbruket nå står for en større andel av CH4- og N2O-utslippene enn tidligere.
(©NTB)
Pensjonsselskapet KLP har besluttet å ikke investere i selskaper som har betydelige inntekter fra utvinning av oljesand.
– Beslutningen ble tatt etter en gjennomgang av klima- og miljørisikoen knyttet til ukonvensjonell olje- og gassutvinning. Klima- og miljøkonsekvensene av oljesandutvinning er like store som ved utvinning av kull, sier Anne Kvam, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning.
Selskapet trakk seg ut av kullvirksomhet i 2014.
«Verken kullvirksomhet eller oljesandutvinning er forenlig med oppnåelse av Parisavtalen eller togradersmålet», skriver selskapet i en pressemelding.
KLP har besluttet å ikke investere i selskaper som har 30 prosent eller mer i inntekt fra utvinning i oljesand. Det samme gjelder selskaper som har kombinert inntekt fra oljesandutvinning og kullvirksomhet på over 30 prosent. Hvilke selskaper det gjelder, blir klart senest 1. juni 2018.
Pensjonsselskapet øker samtidig investeringene i fornybar energi, blant annet i utviklingsland.
Statoil solgte seg ut av sine oljesandprosjekter i canadiske Alberta på tampen av fjoråret. Utvinning av tjæresand, eller oljesand, er svært ressurskrevende.
(©NTB)
Aker Solutions, TechnipFMC og OneSubsea har til sammen dratt i land vedlikeholdskontrakter med Statoil til en verdi av 8 milliarder kroner fram til 2023.
Selskapene skal drive vedlikeholdsarbeid og bidra med utstyr til Statoils over 500 subsea-brønner. Tallene inkluderer planlagte brønner på Johan Castberg og Snorre Expansion Project.
I tillegg til de første fem årene fram til 2023, har selskapene opsjoner på ytterligere 20 år.
– Vi har inngått langsiktige avtaler som varer i 25 år med alle opsjoner inkludert. Det gir økt forutsigbarhet og stabile rammebetingelser både for leverandørene og oss, sier direktør for anskaffelser Pål Eitrheim i Statoil.
Mesteparten av vedlikeholdsarbeidet vil bli utført på Ågotnes-basen utenfor Bergen, i tillegg til Polarbase i Hammerfest.
For Aker Solutions del har avtalen en verdi på 3 milliarder kroner, opplyser selskapet.
– Vi ser fram til å levere til en nøkkelkunde som Statoil og til å spille en rolle i å bygge ut Norges nyeste olje- og gassregion i nord, sier administrerende direktør Luis Araujo i Aker Solutions.
(©NTB)
Forskningsprosjektet Arven etter Nansen, som skal kartlegge det nordlige Barentshavet, har nå fått tommelen opp fra Norges forskningsråd.
Det nasjonale forskningsprosjektet har en budsjettramme på 800 millioner kroner og er sannsynligvis det største forskningsprosjektet i Norge noensinne.
Prosjektet er et samarbeid mellom åtte statlige institusjoner og skal ledes av Universitetet i Tromsø. Norge har et stort behov for kunnskap om områdene i det nordlige Barentshavet etter hvert som havisen smelter og stadig større områder blir tilgjengelig.
Nå har Norges forskningsråd godkjent forskningssøknaden og gitt klarsignal til prosjektet.
– Stor betydning
– Arven etter Nansen har fått svært god vurdering fra fagekspertene. Alt ligger til rette for at forskningen vil få stor betydning for havforvaltning og forståelsen av klimaendringene som finner sted, sier administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet i en pressemelding.
I september i år ble det klart at regjeringen vil bevilge 30 millioner kroner hvert år de seks neste årene til dette prosjektet. Norges forskningsråd vil nå bevilge det samme. I tillegg kommer de ti samarbeidspartnerne i prosjektet, UiT Norges arktiske universitet, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetssenteret på Svalbard, Nansensenteret (NERSC) og Akvaplan-niva, til å bevilge totalt 360 millioner kroner.
Nytt forskningsskip
Det første toktet går 19. juli 2018 med det nye forskningsfartøyet Kronprins Haakon. Dette med forbehold om at skipet er klart til den tid. Byggingen av skipet på verftet i Italia er sterkt forsinket, men planen er at skipet ankommer Norge i januar. Det skal deretter gjennom en periode med testing og klargjøring før det kan settes i drift.
Prosjektet Arven etter Nansen har planer om totalt 285 toktdøgn med skipet i årene 2018–2022.
(©NTB)
De fire partiene på borgerlig side skjerper regjeringens ambisjoner for flytende vindkraft til havs, men Miljøpartiet De Grønne frykter planene vil blåse bort.
– Vi får håpe at Høyre i regjering denne gangen følger opp det Høyre på Stortinget ønsker. Det er tredje gang Høyre stemmer for et pilotanlegg for havvind i Stortinget, sier MDGs Per Espen Stoknes.
Han frykter Høyres Lene Westgaard-Halle jubler for tidlig når hun overfor Dagbladet slår fast at en havvind-revolusjon er på trappene.
– Det er veldig bra at Stortinget nå vil åpne ett eller to områder for havvind. Men det blir ingen ekte fornybarsatsing så lenge regjeringen fortsetter med overveldende dominans i petroleumssatsingen. Dette er for lite og for sent, sier Stoknes.
Skjerper ambisjonene
I forbindelse med behandlingen av budsjettinnstillingen fra energi- og miljøkomiteen onsdag gikk Høyre, Frp, Venstre og KrF sammen om å skjerpe ambisjonene for regjeringens havvindsatsing i statsbudsjettet.
– Vi mente at forslaget i statsbudsjettet ikke var offensivt nok, sier Westgaard-Halle til Dagbladet.
Avisen skriver at de fire partiene legger inn et tillegg som slår fast at det skal åpnes ett til to områder for flytende havvindkraft i norske farvann. Det skal også følge med støtte fra Enova, slik at et fullskala pilotanlegg kan komme på plass.
Så fort som mulig
Samme dag som budsjettinnstillingen ble banket i Stortinget, sendte olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) ut en pressemelding som slår fast at ambisjonen er å åpne ett til to områder så snart som mulig.
– Norge har betydelig maritim og petroleumsrettet kompetanse. På sikt vil slik teknologi globalt kunne bidra med mye fornybar energi, og samtidig gi muligheter for økt sysselsetting og industriell utvikling for norske aktører, sier Søviknes.
Flytende vindkraft er en mindre utviklet teknologi enn bunnfaste vindmøller og Søviknes sier regjeringen håper at Norge skal kunne bli et kraftsentrum for slik energi.
Halv kake
Zero-leder Marius Holm mener stortingsflertallet gir en etterlengtet marsjordre til regjeringen, men feirer ikke med mer enn en halv kake.
– De får halve kaka for å åpne for dette slik at bedrifter kan søke. Vi sparer den siste jubelen, og siste delen av kaka, til vi ser at det skjer: At det kommer søknader og at bedriftene har tillit til at dette kan vi få til i Norge, sier Holm til Dagbladet.
SV stemte for forslagene i innstillingen onsdag, men frykter at det hele blir et luftslott.
– Vi hadde mer ambisiøse forslag selv – med støtteordning for vindkraft til havs og et eget demonstrasjonsanlegg – men dette ble stemt ned, sier SV-representant Lars Haltbrekken.
(©NTB)
Stortinget vedtar onsdag at det skal bygges ut anlegg for flytende havvindkraft i Norge.
Det skjer fordi Høyre, Frp, KrF og Venstre under behandlingen av statsbudsjettet på Stortinget bestemte seg for å gå et skritt lengre enn de gjorde i budsjettforhandlingen
– Vi i energi- og miljøkomiteen mente at forslaget i statsbudsjettet ikke var offensivt nok, forteller nyvalgt stortingsrepresentant for Høyre, Lene Westgaard-Halle, til Dagbladet.
De borgerlige partiene legger derfor inn et tillegg som slår fast at det skal åpnes ett til to områder for flytende havvindkraft i norsk farvann. Det skal også følge med støtte fra Enova slik at et fullskala pilotanlegg kan komme på plass.
Målet er ikke å få mer fornybar energi inn i det norske kraftmarkedet, men å legge til rette for at dette kan bli en lønnsom næring for Norge.
– Det finnes to typer havvindmøller. De vindmøllene som står fast på havbunnen og de som er flytende i havoverflaten. De som står fast er det mange som er gode på, men det er ikke tilfellet for flytende vindmøller. Her har Norge et fortrinn. Statoil har akkurat åpnet verdens størst flytende vindpark utenfor kysten av Skottland, påpeker Westgaard-Halle.
(©NTB)
Statoil-ansatte vurderer å trekke seg ut av Safe på grunn av en interessekonflikt. I så fall mister fagforeningen en tredel av medlemmene sine.
De ansatte i Statoil hevder at Safe ikke lenger representerer medlemmene som jobber i oljeselskap godt nok, skriver NRK.
Ifølge de Statoil-ansatte NRK har pratet med, representerer Safe først og fremst interessene til de ansatte i leverandørindustrien, heller enn dem i oljeselskapene. De to har ofte ulike interesser, for eksempel når oljeselskapene må kutte i leverandørkostnader for å bevare egne ansatte.
Konflikten blusset særlig opp etter Safe-kongressen for noen uker siden. Der tapte de Statoil-ansattes kandidat kampen om nestledervervet og deretter trakk de Statoil-ansatte seg fra alle sentrale verv i Safe.
Statoil-klubben har satt ned et utvalg for å utrede alternativer til fortsatt medlemskap i Safe.
Hvis de Statoil-ansatte melder seg ut, mister Safe 2800 medlemmer, en tredel av medlemmene. Leder i Safe, Hilde-Marit Rysst er kjent med utvalget og sier at det vil være dramatisk å miste Statoil.
– Dette henger nok sammen med valget på kongressen, for det har ikke vært noe tema tidligere. Jeg skal selvfølgelig sjekke med Statoil-klubben en ekstra gang om det er noen saker vi ikke har svart godt nok på når det gjelder deres behov, sier Rysst til NRK.
(©NTB)
