Innleggsnavigasjon
Norge blir med i en internasjonal gruppe som skal lage en «gullstandard» for hvordan store fond kan bidra til å fremme klimavennlige investeringer.
Det nye initiativet ble lansert av statsminister Erna Solberg (H) under president Emmanuel Macrons klimatoppmøte i Paris.
Da han planla toppmøtet, tok den franske presidenten kontakt med både Norge og andre land med store pensjonsfond. Det ledet fram til en ny arbeidsgruppe der Norge nå skal delta sammen med Abu Dhabi, Kuwait og New Zealand.
Arbeidsgruppen skal utvikle en ny «gullstandard» for hvordan store fond kan trekke klimarisiko inn i vurderingene når de gjør investeringer, forklarer Solberg. I tillegg skal det utvikles regler for hvordan selskaper må rapportere om sitt eget fotavtrykk på klimaet.
Hjemme i Norge har debatten pågått lenge om oljefondets rolle i klimapolitikken. Flere forslag ligger på bordet, for eksempel om å stramme inn reglene for investeringer i olje og gass og om å åpne opp for større investeringer i fornybar energi.
Solberg understreker på sin side at oljefondets overordnede mål fortsatt skal være det samme: å tjene penger.
– Det er viktig for oss å si at pensjonsfondets mål ikke er å være et utenrikspolitisk virkemiddel. Det skal heller ikke være et klimavirkemiddel, sier hun.
(©NTB)
Permafrosten i Arktis smelter fortere enn noen gang tidligere, viser en ny rapport fra USAs føderale etat for hav- og atmosfæreforskning.
Den årlige rapporten fra NOAA viser en liten nedgang på flere målinger sammenlignet med rekordvarme 2016, men forskerne er fortsatt bekymret for at de nordlige områdene varmes opp dobbelt så fort som resten av kloden.
– Det som skjer i Arktis forblir ikke i Arktis. Det påvirker hele planeten. Arktis har stor påvirkning på resten av verden, sier NOAA-sjef Timothy Gallaudet.
Utviklingen i permafrostmålinger har en tendens til å ligge ett år bak mange andre målinger. Vladimir Romanovskij, som har vært med på utarbeid rapporten, sier foreløpige resultater fra USA og Canada viser at det mest sannsynlig vil bli satt nok en varmerekord i landenes permafrostområder i 2017.
– Arktis har tradisjonelt blitt sett på som planetens kjøleskap, men kjøleskapsdøren er blitt stående åpen, sier NOOAs sjef for arktisk forskning, Jeremy Mathis. Det kan være noe av grunnen til at blant annet California opplever ødeleggende skogbranner og andre steder av landet opplever ekstrem kulde.
Permafrost er grunn som er frosset hele året, og finnes i polare og høyereliggende områder. Det tilsvarer omtrent 20 prosent av landarealet på jorden.
(©NTB)
Oljefondets aktive aksjeforvaltere prøver å gjøre det bedre enn markedet, men taper i snitt ti milliarder kroner hvert år, ifølge en ny analyse.
Finansprofessor Richard Priestley ved BI og risikoekspert Halvor Hoddevik, leder i Rann Rådgivning, har analysert oljefondets aktive aksjeforvaltning, skriver Dagens Næringsliv.
Oljefondets aktive forvaltere disponerer omkring 20 prosent av aksjeporteføljen – rundt 1.000 milliarder kroner. Tapet utgjør ett prosentpoeng per år i snitt, som betyr 10 milliarder kroner før forvaltningskostnader.
– Hvor mange flere milliarder skal vi bruke? Hvor lenge skal vi vente? Skal vi bruke ti milliarder kroner i året for at noen i NBIM skal ha det moro på jobben? spør Hoddevik.
Oljefondet forvaltes av Norges Bank Investment Management (NBIM), som med Norges Bank denne uken skal levere en egen analyse til Finansdepartementet om avkastningen til fondet.
– Vi ønsker velkommen en kritisk og kunnskapsbasert diskusjon om forvaltningen av våre felles sparepenger. Tabloid ordbruk og uklare forutsetninger bidrar ikke til dette. Finansdepartementet har satt ned en ekspertgruppe som skal levere en evaluering av forvaltningen i løpet av januar, sier NBIMs kommunikasjonssjef Thomas Sevang. Han legger til at det er naturlig å kommentere forvaltningen ytterligere etter at NBIM og Norges Banks analyse legges fram.
(©NTB)
En gruppe investorer har plassert Statoil som eneste norske selskap på en verstingliste for klimagassutslipp.
Gruppen har plukket ut rundt 100 av de selskapene i verden som har størst utslipp av klimagasser, eller som bidrar mest til klimagassutslipp gjennom produktene de selger, skriver Dagens Næringsliv.
Selskaper som BASF, Chevron, Shell, Coal India, ExxonMobil, Nestlé, Toyota og Volkswagen er i likhet med Statoil på listen.
225 investorer har sluttet seg til kampanjen «Climate Action 100+» og skal i utgangspunktet vare i fem år. Gruppen forvalter til sammen 26.000 milliarder dollar. Investorene har tre krav til selskapene de har pekt ut, men det er foreløpig ikke gjort noen vurdering av i hvilken grad selskapene oppfyller dem per i dag.
– Jeg legger merke til at de ikke selv har gjort noen vurdering av om selskapene på listen i dag oppfyller noen av kravene de setter opp, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil. Han mener selskapet opererer i henhold til klimakravene som gruppen lister opp i sin pressemelding.
– Å få 100 av de bedriftene som er verdens 100 største utslippere av klimagasser, til å tilpasse sin virksomhet til målene i Parisavtalen, vil ha betydelige ringvirkninger, sier Anne Simpson, investeringsdirektør for bærekraft i Californias pensjonsfond CalPERS i en pressemelding.
(©NTB)
Verdensbanken opplyser at den skal slutte å finansiere olje- og gassproduksjon etter 2019.
Kursendringen ble presentert på klimatoppmøtet som Frankrikes president Emmanuel Macron arrangerer i Paris tirsdag.
Formålet er å bidra til at land når sine mål om kutt i utslippene av klimagasser. Unntak fra olje- og gass-stansen kan bli gjort for gassprosjekter i svært fattige land hvis disse er i tråd med landenes klimamål.
Én person er død og 18 skadd i en eksplosjon i et av Europas største gassanlegg i Østerrike.
Én person er død, opplyser myndighetene. I tillegg er 18 personer skadd, blant dem fem med alvorlige brannskader, opplyser Røde Kors’ talskvinne Sonja Keller og en talsmann for brannvesenet.
Eksplosjonen skjedde klokken 8.45. Den utløste en brann med store flammer. Varmeutviklingen var så stor at biler som sto parkert utenfor anlegget, delvis smeltet. Et større område rundt terminalen ble sperret av, og folk ble bedt om å holde seg unna. Etter noen timers innsats fra 240 brannmannskap var brannen slukket.
De materielle skadene er store, opplyser Armin Teichert, talsmann for operatørselskapet Gas Connect Austria.
Politiet opplyser at eksplosjonen skyldtes tekniske årsaker og at en gransking nå er i gang.
Gasseksplosjonen skjedde på landets viktigste gassanlegg i Baumgarten an der March, som ligger øst for Wien, nær grensen til Slovakia. Anlegget er hoveddistributør for naturgass som importeres fra Russland, Norge og andre land. Der blir gassen sendt videre til andre europeiske land. Anlegget transporterer om lag én tidel av all gass som brukes på det europeiske markedet.
Leveransene til Østerrike, Tyskland og Frankrike er ikke blitt berørt av eksplosjonen, men det kan bli problemer med gassleveransene via rørledningen som går til Italia, Slovenia og Kroatia, opplyser Teichert.
(©NTB)
Aktiviteten i olje og gass faller merkbart fra 2021, ifølge konjunkturrapporten fra bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.
Oljeinvesteringene vil stige til 2020 etter en liten dupp neste år. Men deretter er næringen helt avhengig av nye funn for å unngå fall i investeringene fra 2021 og utover, heter det i investeringsprognosen som legges fram tirsdag.
Økte investeringer i 2019 og 2020 skyldes en lang rekke nye prosjekter som nå blir startet. Anslaget for neste år viser en liten nedgang fra 151 milliarder i 2017. Deretter stiger investeringene fram til 2020.
Mer for mindre
– Aktivitetsnivået på norsk sokkel ventes å øke neste år. Når de samlede investeringene likevel blir lavere, skyldes det at industrien har lyktes med å redusere kostnadene. Vi får mer for mindre, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje- og gass.
Investeringene ventes å øke til 153 milliarder kroner i 2019 og ytterligere til 159 milliarder kroner i 2020. Deretter peker pilene nedover. Anslaget for de påfølgende to årene er 136 milliarder kroner og 111 milliarder kroner.
Bekymret
– Det er grunn til bekymring over de langsiktige prognosene. Vi ser at det er behov for mer aktivitet lenger fram i tid, sier Schjøtt-Pedersen.
Utsiktene er preget av usikkerhet, men de neste store prosjektene mangler – understreker han.
– Derfor er det viktig at politikerne sikrer tilgang til nytt areal og rammebetingelser som gjør norsk sokkel konkurransedyktig, lyder oppfordringen fra bransjeorganisasjonens toppsjef.
Ser mot nord
Først og fremst er det nordområdene næringen nå drømmer om. For første gang er investeringsprognosene fordelt på havområdene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Trendene er klare:
– Det mest interessante er at en stadig større andel av investeringene skjer med utgangspunkt i vår nordligste landsdel. Vi ser for oss en økning fra 4 prosent av de samlede investeringene neste år, til 15 prosent i 2021 og 2022, sier Schjøtt-Pedersen.
(©NTB)
Storebrand fjerner energiselskaper fra sitt største rentefond for å gjøre fondet fossilfritt.
I våres lanserte selskapet to fossilfrie aksjefond, og nå fjerner Storebrand fossile investeringer også fra sitt største rentefond, opplyser selskapet i en pressemelding. Endringen kunngjøres i forbindelse med toppmøtet «One Planet» i Paris denne uken.
– Fossilfrie strategier er et kraftig verktøy som hjelper oss med å skifte milliarder bort fra investeringer uten fremtid og til attraktive investeringer med positiv klimapåvirkning. Med denne endringen så viser vi en tydelig posisjon innenfor fossilfrie investeringer, sier administrerende direktør Jan Erik Saugestad i Storebrand Asset Management.
I pressemeldingen beskrives fondet Storebrand Global Kreditt IG som «et aktivt rentefond som hovedsakelig investerer i internasjonale bedriftsobligasjoner». Fondet investerer ikke i energisektoren og unngår dermed selskaper som i hovedsak driver med til kull-, olje- og gassutvinning eller relaterte aktiviteter.
Storebrand skriver også at de oppfordrer investorer til å «flytte pengene sine i en mer bærekraftig retning».
(©NTB)
Staten mener faren for atomulykker har økt. Helsedirektoratet ber kommunene skaffe seg et jodtabletter som kan motvirke kreft etter utslipp av radioaktivitet.
Større trafikk med atomdrevne fartøyer, eldre kjernekraftverk og økt terrorfare har gjort utslipp av radioaktivitet mer sannsynlig enn før, mener norske myndigheter, ifølge NRK.
– Vi vil at kommunene skal bestille tabletter slik at de er nær befolkningen, dersom det skulle bli behov for dem, sier divisjonsdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet.
Tablettene kan hindre kreft i skjoldbruskkjertelen hos barn og unge.
– Men de må tas med en gang og seinest innen fire timer etter man er utsatt for radioaktivitet, sier Lie.
Det er Kriseutvalget for atomberedskap som mener at faren for atomhendelser har økt.
– Det er mer trafikk på kysten med reaktordrevne fartøy nå enn for noen år siden, sier Ole Harbitz, direktør i Statens strålevern og leder for
I en orientering til fylkesmenn og kommuner skriver Helsedirektoratet, Statens strålevern og Statens legemiddelverk blant annet:
«Europas kjernekraftverk eldes og risikoen for alvorlige ulykker øker. Ferdselen med reaktordrevne fartøy langs norskekysten er sterkt økende og en ulykke med et slikt fartøy kan gi radioaktive utslipp som rammer Norge. Sannsynligheten for terroraksjoner har også økt.»
Etter hvert skal jodtabletter selges på apoteket, men i mellomtiden ber Helsedirektoratet kommunene om å bestille tablettene fra lageret i Oslo.
(©NTB)
Stein Lier-Hansen, direktør i NHOs størstes forening Norsk Industri, mener avtalefestet pensjon (AFP) har blitt en for dyr ordning «for godt betalte menn».
– AFP ble innført for å hjelpe de såkalte sliterne til å klare å stå i jobb til de ble 67 år. I dag vet knapt noen hvem disse sliterne er, og ordningen er blitt alvorlig utvannet, sier Lier-Hansen til VG.
– I dag er det blitt en dyr ordning for godt betalte menn. De får et påslag på allerede gode pensjonsordninger, sier han.
Forrige uke slo LO og NHO fast i en rapport at den nye ordningen for AFP i privat sektor holder folk i jobb lenger, slik hensikten var. Rapporten antydet også at ordningen vil bli dyr og underfinansiert i framtiden.
Tre av fire mottakere av AFP i privat sektor i 2016 var menn.
LOs første nestleder, Peggy Hessen Følsvik sier AFP fungerer.
– Å hevde at AFP er blitt en dyr ordning for godt betalte menn, er en urimelig kritikk av en ordning som har bidratt til å løfte pensjonsnivået til mange kvinner over den magiske grensen som gjør at de også kan førtidspensjonere seg om det har behov for det. Sånn sett har AFP en likestillende og inntektsutjevnende effekt, sier hun.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
