Innleggsnavigasjon
SV-leder Audun Lysbakken sier det er på tide at oljeminister Terje Søviknes (Frp) innser at Lofoten-slaget er tapt.
– Søviknes må slutte å sutre over at han ikke får flertall for dette meningsløse prosjektet. Det er Frp, H og Ap som hele tiden inviterer til omkamp. Det er på tide å innse at slaget er tapt, og at de har folket mot seg, sier Lysbakken til Avisenes Nyhetsbyrå.
Uttalelsen kommer etter at Søviknes tidligere denne uken sa det er et demokratisk problem at småpartiene SV, Venstre og KrF blokkerer en konsekvensutredning av oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja.
– Hadde det bare vært opp til dere og meg, hadde vi vært i gang for lenge siden. Dette er litt pinlig. Reelt sett er det et stort flertall for å komme i gang, hevdet Søviknes fra scenen da han innledet LOs olje- og gasskonferanse i Stavanger tirsdag.
– Jeg skjønner at det kan være frustrerende for Søviknes å ikke få gjennomført sin dårlige politikk, men det er faktisk sånn at det er småpartiene som ivaretar folkeviljen i denne saken, sier Lysbakken.
(©NTB)
Onsdag 1. november ble to internasjonale standarder for transport og geologisk lagring av CO2 lansert hos Oljedirektoratet i Stavanger. Norske eksperter har deltatt aktivt i arbeidet med standardene som skal bidra til å realisere konkrete fullskalaprosjekter nasjonalt og internasjonalt og dermed styrke innsatsen mot global oppvarming.
– Disse standardene gjør det enklere å ta i bruk CCS og representerer viktig internasjonal kunnskap og erfaring for gjennomføring av det norske fullskalaprosjektet, sier administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus, i en pressemelding.
En ekspertkomité i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO har utviklet de nye standardene som gjelder henholdsvis transport gjennom rørledning og geologisk lagring av CO2. Den norske innsatsen i arbeidet er støttet av Gassnova gjennom CLIMIT-programmet for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering.
Lagringsstandarden som nå lanseres, er allerede blitt referert til i forbindelse med en CCS-avtale Gassnova nylig inngikk med Statoil.
– Internasjonale standarder for CCS støtter vårt løpende arbeid på det norske fullskalaprosjektet. Vi har brukt den nye ISO-standarden for geologisk lagring av CO2 som en referanse i utformingen av vår studieavtale med Statoil, sier Gassnovas administrerende direktør Trude Sundset.
Rundt 20 land har vært representert i arbeidet med å utvikle de to standardene, og flere standarder er under utvikling. Fra norsk side har CCS-eksperter fra næringslivet, myndigheter, forskning og utvikling deltatt.
– Standardene gir industrien en felles plattform til å kvalifisere både lagring og transport av CO2, sier Eva Halland, prosjektleder for CO2-lagring i Oljedirektoratet.
Gassbransjen brukte nesten én milliard kroner på lobbyisme i Brussel i 2016, ifølge en ny rapport. Statoil er blant de mest aktive selskapene.
Aktører i gassbransjen brukte 104 millioner euro på lobbyaktivitet opp mot EU i 2016, viser rapporten , som ble lagt fram denne uka.
Det er Corporate Europe Observatory (CEO) som står bak beregningene. CEO er en organisasjon som arbeider for åpenhet om hvordan lobbyisme påvirker EUs politikk.
Gassaktørene har 1.030 lobbyister i staben, ifølge CEOs tall. I tillegg benytter de seg av en rekke konsulentselskaper og advokatkontorer. Fra november 2014 til august 2017 hadde aktørene i alt 464 møter med de to kommissærene som har hovedansvaret for EUs gasspolitikk.
Beregningene bygger på opplysninger fra EUs eget register for åpenhet om lobbyvirksomhet.
CEO fører Statoil opp som nummer fire blant gassprodusentene som bruker mest penger i Brussel.
Statoil har selv meldt inn til EU at selskapet brukte mellom 2,5 og 2,75 millioner euro på arbeidet opp mot EU i 2016. Det tilsvarer omtrent 24–27 millioner kroner.
Tolv ansatte i Statoil har vært involvert i arbeidet, og seks er akkreditert til EU-parlamentet. Statoil har et eget EU-kontor i Brussel som ledes av Jannik Lindbæk jr.
Statoil-sjef Eldar Sætre skal møte EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete neste uke.
(©NTB)
Amerikanske myndigheter bruker daglig 200 millioner dollar, over 1,6 milliarder kroner, på oppryddingsarbeid etter tre store orkaner og omfattende skogbranner.
Det opplyste Brock Long, direktør for USAs føderale etat for krisehåndtering FEMA (Federal Emergency Management Agency), i en høring i Senatet tirsdag.
Utfordringene som orkanene Irma, Harvey og Maria har skapt, er på et nivå som FEMA aldri før har registrert, opplyste Long. Han fortalte videre om de enorme kostnadene som de store skogbrannene i California har ført til. Skogbrannene har forårsaket de største ødeleggelsene han noensinne har sett, opplyste han til senatorene.
Long takket senatorene for å sikret 52 milliarder dollar (omkring 425 milliarder kroner) i krisehjelp til nå, men la til at det videre oppryddingsarbeidet vil få skyhøye kostnader.
FEMA ber nå Kongressen ta nødvendige skritt for å gjenopprette strømforsyningen på Puerto Rico og sikre at elektrisitetsnettet på øya blir mer solid enn før.
(©NTB)
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) mener det er et demokratisk problem at stortingsflertallet ikke klarer å samle seg om oljeleting i Lofoten.
Fortsatt vern av Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) er et av Venstres viktigste krav som må innfris for at partiet skal gå inn i en regjering med Høyre og Fremskrittspartiet.
– Dette er blant de sakene som står aller øverst på blokka, sier Venstre-nestleder og lederen for energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Ola Elvestuen, til NTB.
Demokratisk problem
På siden av sonderingene mellom regjeringspartiene og Venstre, men sentralt plassert i regjeringen, gir Søviknes uttrykk for frustrasjon:
– Velgerne har gjennom flere stortingsvalg gitt flertall til partier som ønsker en konsekvensutredning og mulighet for å åpne Lofoten, Vesterålen og Senja. Når dette flertallet ikke materialiserer seg gjennom stortingsvedtak, mener jeg det er en demokratisk utfordring for Norge. Vi er et flertallsdemokrati, sier Søviknes til Avisenes Nyhetsbyrå.
Uttalelsen kom etter at han hadde innledet på LOs olje- og gasskonferanse i Stavanger tirsdag.
– Hadde det bare vært opp til dere og meg, hadde vi vært i gang for lenge siden. Dette er litt pinlig. Reelt sett er det et stort flertall for å komme i gang, sa han fra scenen.
– Jeg føler en avmaktsfølelse over det hele, sier han til FriFagbevegelse.
Småpartier blokkerer
Venstre og KrF forhandlet fram vern av LoVeSe i samarbeidsavtalen med regjeringspartiene etter stortingsvalget for fire år siden. Etter valgene i 2005 og 2009 var det SV og Senterpartiet som sørget for vern.
Søviknes avviser at han med sine uttalelser mener at småpartiene, Venstre eller andre, er et demokratisk problem.
– De mindre partiene har all rett til å forhandle sine posisjoner, og et regjeringsprosjekt handler om å gi og ta. Men det er et demokratisk problem at vi gjennom vekslende regjeringsflertall har hatt et flertall på Stortinget som ønsker aktivitet i LoVeSe, uten at det er blitt realisert, sier han til NTB.
– Men da høres det ut som du mener at småpartiene utgjør det demokratiske problemet?
– Det er et demokratisk problem at vi gjennom tolv år, og med vekslende flertall, ikke har funnet en løsning for LoVeSe, all den tid det er et flertall på Stortinget som vil åpne. Men jeg sier ikke dermed at Venstre eller andre småpartier er et demokratisk problem, sier Søviknes.
Støtte fra flertall
Elvestuen stiller seg uforstående til at det kan omtales som et demokratisk problem at et flertall på Stortinget ikke har klart å samle seg om oljeaktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja.
– Alle meningsmålinger viser at vi har et stort flertall i befolkningen bak oss. Og vi kommer til å fortsette å bruke den demokratiske muligheten vi har i Stortinget til å holde LoVeSe oljefritt også i denne fireårsperioden, sier han til NTB.
Elvestuen minner om at stortingsflertallet i forrige periode samlet seg om vern – et flertall Frp var en del av gjennom samarbeidsavtalen.
– Jeg forutsetter at Søviknes også stiller seg bak den enigheten vi hadde i Stortinget i forrige periode, sier Elvestuen.
(©NTB)
Klimaminister Vidar Helgesen (H) advarer mot å stenge døra for oljeselskapene under klimatoppmøtet i Bonn. Han håper EU og Kina vil fylle tomrommet etter Trump.
Gjennomføringen av Parisavtalen blir et hovedtema når klimaforhandlere fra hele verden møtes i Bonn i Tyskland neste uke. Klimaavtalen, som ble undertegnet av 196 land for to år siden, er under press fordi president Donald Trump har besluttet å trekke USA fra avtalen.
Frykten er til stede for at land som Pakistan, Saudi-Arabia og Egypt vil bruke USAs beslutning som et påskudd til å redusere egne ambisjoner.
– Partnerskapet mellom EU og Kina er helt avgjørende. De sa da Trump varslet uttrekk at de var villige til å ta et lederskap, sier Helgesen til NTB. I praksis ser han for seg at EU vil spille en nøkkelrolle i å sammenkalle landene på kritiske tidspunkter og prøve å finne løsninger, men det aller viktigste blir hvordan Kina posisjonerer seg.
– Det er mange store, små og mellomstore land som ser til hva Kina gjør. En konstruktiv oppførsel fra Kina, som vi forventer og antar, vil bidra til å lirke ting på plass, sier han.
Vil unngå fiasko
Selv legger ikke Helgesen lista altfor høyt når det gjelder egne forventninger til klimatoppmøtet.
– Bonn-møtet skal legge forholdene til rette for at 2018-møtet blir en suksess. Det er da de store beslutningene skal tas, om regelverket for Parisavtalen og om hvordan vi sammen skal øke ambisjonene hvert femte år, sier han.
– Det viktigste blir derfor å sørge for at klimaforhandlingene ikke går av sporet. Det kan bli riktig ille hvis klimatoppmøtet ender i skjæring. Hvis man ikke hører så mye fra dette klimatoppmøtet, så er det med andre ord et godt tegn, tilføyer han.
Ved siden av diskusjonene om regelverket som følger Parisavtalen, er spørsmål om finansiering av klimatiltak blant fallgruvene i Bonn.
Vil ha vekk oljeselskapene
Et delikat spørsmål som indirekte angår norske myndigheter, handler om oljeselskapenes adgang til klimakonferansen. Grønne politikere kjemper for å kaste det de kaller oljelobbyen ut av konferansesalene, og EU-parlamentet har vedtatt en resolusjon som brukes som et argument i den retning.
Resolusjonen problematiserer det som beskrives som motstridende interesser og tar til orde for retningslinjer eller prosedyrer som fremmer åpenhet. Den svenske EU-parlamentarikeren Max Andersson fra Miljøpartiet De Grønne sa det tydeligere i plenumsdebatten :
– Den skitne kull- og oljelobbyen kommer også til å være i Bonn. De har en økonomisk interesse i å forsinke, vanne ut eller hindre klimaløsningene. Oljelobbyen bør ikke få lov til å forurense klimapolitikken, sa han.
Helgesen advarer
Ideen om å stenge oljeselskapene ute fra klimakonferansene er noe Helgesen advarer imot.
– Alle aktører som er villige til å være med på det grønne skiftet, har en plass på klimakonferansen. Den skal være inkluderende, sier han.
– Hvis man prøver å stenge enkelte aktører ute fra konferansen, så vil de finne andre og mindre gjennomsiktige måter å prøve å påvirke på. De kommer uansett ikke inn i de viktige forhandlingsrommene. Der er det regjeringene som sitter, tilføyer han.
Trass i USAs varslede uttrekk vil landet være representert under klimatoppmøtet med alle rettigheter. I tillegg vil amerikanske representanter fra by- og delstatsnivå være på plass, blant dem California-guvernør Jerry Brown, som legger turen innom Norge før han reiser til Tyskland.
(©NTB)
Statsråd Monica Mæland (H) varsler at infrastrukturen i Svea og Lunckefjell skal fjernes. Beboerne er i sjokk og mener at lokalsamfunnet deres blir utradert.
Tirsdag fortsatte næringsminister Monica Mæland (H) sitt besøk på Svalbard i forbindelse med regjeringens ønske om å avvikle gruvedriften i Svea og Lunckefjell. I møte med en fortvilt lokalbefolkning står hun knallhard på sitt:
– Det er vanskelige vurderinger som ligger til grunn for avviklingen, men selv etter vårt beste skjønn kan vi ikke se at det å investere opp mot én milliard kroner i fortsatt drift blir lønnsomt. Vi tror ikke dette blir god butikk, sier Mæland til NTB.
Mælands tilstedeværelse på Svalbard kan nærmest tolkes som et endetidstegn av beboerne i Svea. Statsråden sa klart fra om at regjeringen ønsker å fjerne infrastrukturen i området.
– Vi har besluttet å fjerne infrastruktur. Det er kostbart å holde ting som flyplass og havn i gang. Vår vurdering er at dette må ryddes vekk, og området skal i henhold til miljøvernlovgiving tilbakeføres i den stand det var før gruvedriften begynte.
Bekymret for framtiden
Gruveselskapet Store Norske ønsket opprinnelig tilskudd til videre kulldrift i Svea og Lunckefjell. Men da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett 12. oktober, ble selskapet tilgodesett med 141 millioner kroner til å avvikle driften isteden. Gruvesjef Per Nilssen i Store Norske forteller at mange er bekymret for framtiden.
– Selv om det her i Gruve 7 fortsatt skal være drift, er mange i Store Norske bekymret for framtiden. De er oppgitt over at regjeringen har kommet til en annen konklusjon enn vårt styre har kommet til, og at hele samfunnet som er bygget opp i Svea skal raderes fra jordens overflate, sier Nilssen til NTB.
Kritisk til rapport
Nilssen sier beslutningen om avvikling i regjeringens forslag til statsbudsjett kom som et sjokk på selskapet.
– Vi stiller ganske mange kritiske spørsmål til regjeringens konklusjoner, sier han.
Regjeringen har basert sine konklusjoner på en rapport fra konsulentselskapet Deloitte.
– Vi forstår at Deloitte opptrer som en uhildet part i dette, men vi stusser over at ikke hele rapporten er offentlig – bare konklusjonen. Det får oss til å lure på om alle momenter vi mener er viktige, er blitt tatt med, sier Nilssen men understreker at han føler seg trygg på at det utelukkende er bedriftsøkonomiske motiver bak regjeringens beslutning.
Under besøket på Svalbard svarte Mæland på Store Norskes innsigelser rundt Deloitte-rapporten.
– Dette er dokumenter som er knyttet til selskapets virksomheter som ikke bør være offentlige, men våre vurderinger er opplyst i statsbudsjettet, forklarer hun.
Liten tro på snuoperasjon
Saken skal behandles i Stortinget, men gruvesjefen medgir at han øyner lite håp.
– Mæland er veldig tydelig på at dette er en sak som er besluttet. For å være helt ærlig tror jeg det vil sitte langt inne at regjeringens ønske blir omgjort, men det er bestandig håp, konkluderer Nilssen.
Regjeringen vil bruke til sammen 700 millioner kroner de neste tre årene på avviklingen og et omfattende oppryddingsarbeid. Gruve 7 skal drives videre med to skift.
– Framtida er i Longyearbyen
Foreløpig mister ikke de rundt 45 ansatte i Svea og Lunckefjell jobben. Spørsmålet er hva de skal gjøre når oppryddingen er ferdig.
– Oppryddingen gir grunnlag for aktivitet i hvert fall i tre år. Det gir også grunnlag for omstilling. Vi må drive med aktivitet som gir sysselsetting. Framtiden ligger ikke i Svea, men i Longyearbyen, sa næringsministeren da hun kom til Svea mandag.
– Stor Norske skal fortsatt drive på Svalbard, og vi kan drive i ti år og lenger, om det er grunnlag for det, sier Mæland.
(©NTB)
Det er et katastrofalt gap mellom klimaløftene til verdens land og behovet for store utslippskutt, mener Erik Solheim, leder for FNs miljøprogram (UNEP).
UNEP presenterte tirsdag sin årlige rapport om globale utslipp av klimagasser.
– Fortsatt gjør vi ikke i nærheten av det som trengs for å redde millioner av mennesker fra en sørgelig framtid, sier Solheim.
Over 190 land fastsatte frivillige mål om utslippskutt under klimatoppmøtet i Paris i 2015. Hvis disse målene nås, blir verdens klimautslipp betydelig lavere enn om utslippene hadde fortsatt å øke uten noen begrensninger.
Men disse kuttene er sannsynligvis langt fra nok til å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader. Forskere frykter svært alvorlige konsekvenser hvis oppvarmingen blir kraftigere enn dette.
Så langt er jorda blitt omtrent 1 grad varmere, og resultater av oppvarmingen er allerede tydelige mange steder i verden. I år har klimaendringene trolig påvirket flommer i Asia, skogbranner og flere kraftige orkaner, ifølge UNEP.
Neste uke møtes klimaforhandlere fra hele verden i Tyskland for å diskutere gjennomføringen av Parisavtalen. USAs president Donald Trump har imidlertid erklært at han vil trekke USA fra den globale klimaavtalen.
(©NTB)
Avviklingen av mye av gruvedriften på Svalbard er galskap og brent jords taktikk, mener lokalbefolkningen, men statsråd Monica Mæland (H) viker ikke en tomme.
– Jeg reiste opp hit for å møte det engasjementet som er her. Det er en ærlig sak og helt forståelig at folk er engasjert i jobben sin og i lokalmiljøet. Når vi anbefaler en så inngripende beslutning som å avvikle gruvedriften i Svea og Lunckefjell, er det viktig å møte dem det gjelder og fortelle hva vi har tenkt og hvorfor, sier Mæland til NTB.
Gruveselskapet Store Norske ønsket opprinnelig tilskudd til videre kulldrift i Svea og Lunckefjell. Men da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett 12. oktober, ble selskapet tilgodesett med 141 millioner kroner til å avvikle driften isteden. Regjeringen vil bruke til sammen 700 millioner kroner de neste tre årene på avviklingen og et omfattende oppryddingsarbeid.
Det har opprørt både ansatte og Svalbard-samfunnet. Mandag kveld arrangerte Svalbard AUF, LO Svalbard, Gruveklubben og Svalbard Næringsforening fakkeltog mot varselet om nedlegging.
– Ingen lett avgjørelse
I frostrøyken i Longyearbyen ble Mæland møtt med en klar oppfordring om å utnytte verdiene som ligger i gruvene. Flere viste til fjellvettregelen om at det er ingen skam å snu. Andre sammenlignet regjeringens beslutning med brent jords taktikk. Nesten alle spor etter gruvedriften skal fjernes.
I Longyearbyen rister man på hodet over at solide norske arbeidsplasser det har tatt en årrekke å bygge opp, nå forsvinner. Det ble pekt på at fortsatt gruvedrift vil gi 200 årlige arbeidsplasser, 3.000 årsverk i en tiårsperiode og et overskudd det neste tiåret på 2,8 milliarder kroner.
– Jeg skulle ønske jeg kom i et annet ærend, men det gjør jeg dessverre ikke. Dette har ikke vært en lett avgjørelse, men vi har vært opptatt av å ta en grundig avgjørelse, sa Mæland til opprørte og fortvilte motstandere av regjeringens beslutning.
– Viktig nerve
Da næringsministeren ankom Longyearbyen tidligere på dagen gikk hun rett i møter med ansatte og ledelsen i Store Norske. Hun mener selskapet til tross for avviklingen vil ha en svært viktig rolle i Svalbard-samfunnet de neste årene.
– Det har vært en bred innspillsrunde hvor jeg har vært opptatt av at Store Norske fortsatt skal være et viktig selskap på Svalbard og i Longyearbyen. Det skal drive Gruve 7 videre på to skift, og også ha annen virksomhet. Store Norske er en viktig nerve i Longyearbyen og vil økte aktiviteten de neste tre årene på grunn av det omfattende opprydningsarbeidet som nå settes i verk, understreker Mæland.
Selv om styret i Store Norske opprinnelig anbefalte oppstart i Svea, er Mæland klar på at regjeringen og Næringsdepartementet som eier var av en annen oppfatning.
– Det er fryktelig vanskelig å spå om framtiden. Jeg oppfatter at vi har lagt litt ulik vurdering til grunn, men vår vurdering er at det ikke er økonomisk forsvarlig å starte opp driften, sier Mæland.
Sysselsetting
Selve nedbyggingen av gruvedriften i Svea og Lunckefjell startet allerede for ett år siden da kullprisen falt dramatisk. Den midlertidige driftsstansen førte til at selskapet kuttet antallet ansatte fra rundt 350 til om lag 100.
Foreløpig mister ikke de rundt 45 ansatte i Svea og Lunckefjell jobben. Spørsmålet er hva ansatte og familiene deres skal gjøre når opprydningsarbeidet er ferdig.
– Oppryddingen er selvfølgelig en midlertidig periode, men det gir grunnlag for aktivitet i hvert fall i tre år. Det gir også grunnlag for omstilling. Vi må drive med aktivitet som gir sysselsetting. Framtiden ligger ikke i Svea, men i Longyearbyen, sier næringsministeren.
(©NTB)
Næringsminister Monica Mæland (H) møtte mandag ansatte i Store Norske, to og en halv uke etter at det ble klart at gruvedriften i Svea og Lunckefjell avvikles.
– Jeg er her for å forklare hvorfor beslutningen ble tatt og har med to ører jeg skal bruke til å lytte. De ansatte skal få si det de mener. Dette er en viktig beslutning som angår mange, og det er viktig for meg å møte de det angår, sa Mæland til Svalbardposten i forkant av møtet.
Store Norske ønsket tilskudd til videre kulldrift i Svea og Lunckefjell på Svalbard, men i regjeringens budsjettforslag for 2018 som ble lagt fram 12. oktober, fikk selskapet i stedet tilskudd til å avvikle driften.
Det har opprørt både ansatte og Svalbard-samfunnet. Senere mandag ettermiddag arrangerer Svalbard AUF, LO Svalbard, Gruveklubben og Svalbard Næringsforening fakkeltog mot varselet om nedlegging.
Under besøket i Longyearbyen sto også møte med ledelsen i Store Norske, tillitsvalgte, Longyearbyen Lokalstyre og Sysselmannen på programmet.
I forslaget til statsbudsjett får Store Norske 141 millioner kroner til å avvikle driften og rydde opp i gruvene. Selskapet har anslått at dette arbeidet vil koste 700 millioner kroner og pågå over en periode på tre til fire år. Driften i Svea og Lunckefjell har vært midlertidig stanset siden 2016.
Mæland sier regjeringen har vurdert et alternativ med videre drift i en periode på ti til tolv år, hvor Store Norske samtidig avvikler underveis.
– Vi har sett grundig på det, og det er vanskelig å spå framtiden. Det er usikkerhet knyttet til kullprisene fremover, og hvorvidt det ville være lønnsomt, sier Mæland. Hun sier hele regjeringen stiller seg bak forslaget om avvikling.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
