Seadrill kunngjorde midnatt at en ny restruktureringsplan er på plass som omfatter over 97 prosent av selskapets banklångivere.
Avtalen medfører at det John Fredriksen-eide oljeboringsselskapet blir tilført 1,06 milliarder dollar, snaut ti milliarder kroner, i ny kapital. Av dette er 860 millioner dollar aksjonærlån, mens 200 millioner dollar er egenkapital.
Omstruktureringsplanen er inngått med over 97 prosent av banklångiverne, rundt 40 prosent av obligasjonseierne, og en investorgruppe ledet av Seadrills største aksjonær Hemen Holding Ltd.
Selskapets utlånsbanker har inngått avtale om å utsette løpetiden på lånene, til sammen 5,7 milliarder dollar, med omtrent fem år uten avdrag fram til 2020.
I tillegg, dersom kreditorene støtter planen, vil Seadrills usikrede obligasjoner og andre fordringer på til sammen 2,3 milliarder dollar bli omgjort til rundt 15 prosent av den nye egenkapitalen, og aksjonærene vil motta rundt 2 prosent av dette.
– Planen vi signerte i dag er omfattende og gir over en milliard dollar i ny kapital og støttes av Hemen Holding. Det støttes av våre banker og omkring 40 prosent av våre obligasjonseiere, sier konsernsjef Anton Dibowitz i Seadrill.
Han mener at selskapet etter dette vil være i en sterk posisjon når markedet kommer seg på beina igjen.
Dagens Næringsliv skriver at gjelden ikke vil gi långiverne konverteringsrett til aksjer, men långiverne vil få tegne seg for aksjer i restruktureringen.
(©NTB)
Arbeiderpartiet står klar til å samarbeide med regjeringen om oljeboring utenfor Lofoten dersom Venstre og KrF ikke lykkes i å binde Høyre og Frp til masta.
Ap-landsmøtet vedtok i vår å åpne områdene sør for Lofoten for konsekvensutredning, men ikke de andre områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja (kjent som LoVeSe) i kommende stortingsperiode.
Sammen med Høyre og Frp kan Ap dermed danne flertall for å åpne en bit av det omstridte området for oljevirksomhet, noe KrF og Venstre til nå har satt en stopper for gjennom sin avtale med de to blå partiene.
Ap-leder Jonas Gahr Støre sa tirsdag at han øynet muligheter for å utnytte den nye situasjonen i Stortinget til å fremme partiets politikk. Det gjelder også denne saken, bekrefter han overfor NTB.
– Vi skal ha gjennomslag for mest mulig av Aps politikk. Jeg deler ikke ut enkeltsaker nå, men dette er en av flere saker jeg skal jobbe for når jeg kommer tilbake til Stortinget.
– Så det kan bli en sak dere kan samarbeide med regjeringen om?
– Ja, en av flere saker.
Viktig for Venstre og KrF
Venstre-leder Trine Skei Grande sier denne saken står øverst på partiets liste når hun skal møte de andre partilederne for å diskutere regjeringsalternativer. Hun er svært klar over at Ap sammen med regjeringen kan gi flertall for oljeleting.
– Det er derfor jeg sitter i dette rommet, sa hun til NTB på vei mellom et møte hos statsminister Erna Solberg (H) og partilederdebatten til NRK tirsdag kveld.
Også for KrF er denne saken er viktig, når partiet nå skal avgjøre hvordan de skal forholde seg til de andre borgerlige partiene.
– Det er med på å prege de debattene og rundene vi har i våre partifora, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.
Frp ønsker å åpne hele Lofoten, Vesterålen og Senja for konsekvensutredning. Partileder Siv Jensen ville imidlertid ikke svare på om hun uten en avtale med KrF og Venstre, er klar til å sende saken til Stortinget.
– Jeg kommer ikke til å forhandle med deg om dette, det kan jeg forsikre, lød hennes korte svar til NTB tirsdag kveld.
Fra sak til sak?
De fire borgerlige partilederne skal møtes neste uke for å diskutere veien videre etter valget. De fikk til sammen 88 mandater, men til forskjell fra tidligere er Høyre og Frp nå avhengig av både KrF og Venstre dersom de vil ha en regjering med et flertall i ryggen.
Mens Grande sier hun holder alle muligheter åpne, inkludert å gå inn i regjering, har KrF gjort det klart at de ikke ønsker å være støtteparti for en regjering der Frp er med.
En eventuell mindretallsregjering uten noen samarbeidsavtale må søke støtte fra sak til sak. Det er en situasjon flere partier står klare til å utnytte, ikke minst Senterpartiet, som har fått sin største stortingsgruppe siden valget i 1993.
– Vi kommer til å fremme tydelig Sp-politikk i Stortinget. Vi kan søke sammen med KrF om distriktspolitikk, landbrukspolitikk og forsvarspolitikk. I rovdyrpolitikken er vi jo mer på linje med regjeringspartiene og kan søke sammen med dem, sa partileder Trygve Slagsvold Vedum tirsdag.
På spørsmål om Sp kan støtte eventuelle nye forslag fra regjeringen om innstramminger i innvandrings- og integreringspolitikken, svarer Vedum at partiet mener det er viktig med brede forlik på dette området.
Senterpartiet har vedtatt at de ikke ønsker å åpne for olje- og gassvirksomhet på Møreblokkene, i Lofoten, Vesterålen, eller utenfor Senja.
(©NTB)
70 ansatte mister jobben ved undervannsavdelingen til Aker Solutions på Ågotnes i Hordaland.
De ansatte ble informert om nedbemanningen tirsdag, ifølge Bergens Tidende. Forrige kuttrunde fant sted så sent som i januar.
– Inntil 70 ansatte, både onshore og offshore, kan bli berørt av tilpasningene. I tillegg vil permittering benyttes som virkemiddel. Tiltakene iverksettes i løpet av andre halvår i år, skriver kommunikasjonsrådgiver i Aker Solutions, Stina Kildedal-Johannessen, i en epost til avisen.
Klubbleder i Industri Energi i Aker Solutions, Tommy Angeltveit, sier beskjeden kom uventet på en del ansatte, men at mange har skjønt tegningen. Særlig ansatte som har jobbet i avdelinger hvor det har vært lite å gjøre.
– Politikere, med Erna Solberg i spissen, har vært tidlig ute med å fortelle at det begynner å gå bra i oljebransjen igjen, men det stemmer åpenbart ikke, sier han.
I 2014 hadde undervannsavdelingen på Ågotnes over 950 ansatte. Etter denne nedbemanningsrunden vil det være under 400 igjen.
(©NTB)
MDG gjorde et dårligere valg enn mange ventet. – Årsaken kan være at man ikke klarte å mobilisere i sluttfasen eller lekket stemmer til SV, mener en analytiker.
TV 2s valganalyseekspert Kjetil Løset presiserer imidlertid at MDG på TV 2s siste målinger bare lå inne med ett mandat, noe som også ble valgresultatet for partiet som på noen tidlige målinger lå an til hele sju mandater.
– På de siste tre målingene våre hadde partiet bare ett mandat, så hos oss har MDG ligget på det nivået, sier Løset.
– Men det er riktig at de lå over dette på gjennomsnittet av målingene den siste uka, og partiet har klart vært overvurdert. Målingene den siste uka varierte mellom 2,7 og 5,7 prosent oppslutning. Det at nivået har vært sprikende hos de ulike byråene, har ført til at partiet lå over snittet i uka før valget, forklarer Løset.
Det kan være flere årsaker til at partiet gjorde det dårligere på selve valgdagen.
– Målinger vi hadde, viste at MDG har hentet ganske mange velgere fra dem som ikke hadde stemmerett ved forrige valg eller fra dem som ikke stemte. Vi vet at det er en betydelig risiko for at man ikke klarer å mobilisere denne type velgere på valgdagen, sier Løset.
Valgdeltakelsen er også generelt lavere hos andre- og tredjegangs velgere, legger han til.
En annen forklaring kan være at partiet har lekket stemmer til SV.
– Framgangen for SV kan ha ført til tap av stemmer for MDG, tror han.
MDG har, som ved valget i 2013 og 2015, en høyere andel av stemmer blant forhåndsstemmene enn på selve valgdagen.
– Det kan dermed bety at MDG ikke klarte å mobilisere så sterkt i sluttfasen, sier han.
(©NTB)
Solberg-regjeringens rekordhøye bruk av oljepenger var med på å sikre valgseier, men strid om oljeutvinning i nord venter, mener utenlandske medier.
Den britiske næringslivsavisen Financial Times spår tøffe tider for den kommende regjeringen og stiller spørsmål ved om den overlever fireårsperioden.
Sveriges Television (SVT) mener Erna Solberg delvis kan takke gunstig konjunkturutvikling for valgseieren.
– Statsminister Erna Solbergs kontroversielle beslutning om å styre sammen med høyrepopulistiske Fremskrittspartiet ser ut til å ha fungert. En sterk økonomi slo beina under opposisjonen, mener SVTs utenrikskommentator Erika Bjerström.
Jonas Gahr Støre ble sett på som «en golden boy» som igjen skulle gi Arbeiderpartiet regjeringsmakt, men gikk på et sviende nederlag, konstaterer hun.
– Støre gikk til valg på klassisk sosialdemokratisk politikk og lovet å skape nye jobber, men budskapet klang hult i et land med Europas laveste arbeidsledighet på 3,2 prosent, mener Bjerström.
Oljeleting
Valget var en skuffelse for Miljøpartiet De Grønne (MDG) konstaterer The Guardian , som viser til partiets løfte om å stanse all prøveboring etter olje og gass i løpet av 15 år og fase ut den sektoren som har gjort Norge til et rikt land.
Solberg er imidlertid avhengig av støtte fra Venstre og KrF som begge ønsker å begrense oljeletingen i sårbare arktiske farvann, påpeker den britiske avisa.
Deutsche Welle tror også at valgresultatet vil få «en betydelig følge» for oljeindustrien i Norge og viser til at den blåblå regjeringens støttepartier ønsker å begrense oljeutvinningen i nord.
MDG-drøm brast
Al Jazeera påpeker også at MDGs drøm om å havne i vippeposisjon brast, noe den arabiske TV-stasjonen tror norsk oljeindustri trakk et lettelsens sukk over.
Høyre og Arbeiderpartiet er for øvrige enige i mange spørsmål, som oljeaktivitet i Arktis, en restriktiv innvandringspolitikk og tett bånd til EU, konstaterer Al Jazeera.
Politisk bragd
Danske Politiken mener Erna Solberg har begått «en politisk bragd av de helt store» ved å bli gjenvalgt.
– Men hun kan sannelig også sende en varm takk til juniorpartneren (Frp), som har bevist at det faktisk kan la seg gjøre for et parti med røtter i protestbevegelsen å ta steget over i regjeringsposisjon, skriver den danske avisa, som mener Frps danske søsterparti Dansk Folkeparti har noe å lære.
The New York Times mener imidlertid at Frp er mer moderate enn Dansk Folkeparti og Sverigedemokraterna.
– I motsetning til disse partiene, har Frp vært med på å styre og har kontrollert viktige statsrådsposter som finans, samferdsel og olje, påpeker avisa, som mener valget i realiteten var en folkeavstemning om skattenivå, innvandring, energipolitikk og europeisk integrasjon.
(©NTB)
FNs sikkerhetsråd har enstemmig godkjent USAs forslag til nye sanksjoner mot Nord-Korea.
Med støtte fra Kina og Russland stemte sikkerhetsrådet 15–0 for å stoppe tekstileksport og for å innsnevre eksporten av oljeprodukter til det lukkede regimet, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Utkastet til nye sanksjoner ble endret etter forhandlinger mellom USA og Kina, ifølge nyhetsbyrået AP. USA ville i første utkast foreslå full oljeembargo for å straffe Nord-Korea.
Grunnen til at USA skal ha gått med på å svekke straffetiltakene, var for å unngå at Kina eller Russland la ned veto mot forslaget. USA ønsker på sin side enda flere sanksjoner mot Nord-Korea for å presse landet til å slutte å utvikle atomvåpen og raketter.
Nord-Korea har advart USA mot å innføre nye «ulovlige og urettmessige» sanksjoner og truer med motreaksjoner.
(©NTB
Temperaturen inne i det nye regjeringskvartalet skal reguleres av sjøvann, hentet opp via en én kilometer lang rørtunnel.
Det sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) til Teknisk Ukeblad. Det vil koste en del å få pumpet sjøvannet opp til sirkulering i det 250.000 kvadratmeter store regjeringskvartalet, men foreløpige beregninger viser at løsningen likevel lønner seg. Den vil spare om lag 10 gigawattimer strøm hvert eneste år, tilvarende forbruket til rundt tusen blokkleiligheter.
– Vi har ikke finregnet på dette, men de foreløpige økonomiske beregningene viser at løsningen vil være lønnsom, sier Sanner.
Sjøvann holder en mer stabil temperatur enn lufta året rundt, og kan gi kjølig innetemperatur på varme sommerdager og varme opp når det er minusgrader på vinteren.
(©NTB)
De som fornekter klimaendringene, kan best beskrives med et vers fra Det gamle testamente der mennesker avfeies som dumme, ifølge pave Frans.
Den katolske kirkens overhode kom mandag med et nytt, kraftig angrep på dem som tviler på om det finnes menneskeskapte klimaendringer.
– De som fornekter dette, må gå og spørre forskerne. De er veldig klare, veldig presise, sa han til journalister om bord på flyet hjem fra sitt besøk i Colombia.
Paven viser til ekspertene som mener at den globale oppvarmingen i hovedsak er menneskeskapt, og påpeker at forskernes råd ikke er «meninger tatt fra løse lufta».
På vei hjem til Vatikanet fløy paven over flere av områdene i USA og Karibia som er blitt hardt rammet av ekstremvær den siste tiden.
– Hvorfor venter vi med å anerkjenne effektene av klimaendringene? spurte paven.
Historien vil dømme dem som ikke makter å ta de nødvendige beslutningene for å hindre klimautslipp, mener han.
– Jeg kommer på et uttrykk fra Det gamle testamente: Mennesker er dumme, egenrådige, blinde.
Det er uklart nøyaktig hvilket vers pave Frans refererte til, men mennesker beskrives som «dumme» flere steder i Bibelen.
Paven har vært en sterk forkjemper for tiltak for å bekjempe klimaendringene. Han har jevnlig minnet om at verdens mest sårbare rammes hardt av økt forurensing, epidemier, kriger og migrasjon.
(©NTB)
Rundt 31 tonn naturgass lekket ut under en lekkasje ved Åsgård-feltet i Norskehavet i mars. Gunstige værforhold bidro til å begrense risikoen.
Petroleumstilsynet har sluttført sin rapport om den omfattende gasslekkasjen på feltet, hvor Statoil er operatør. Det ble funnet fem avvik og ett forbedringspunkt.
Lekkasjen skjedde i forbindelse med at boreinnretningen Deepsea Bergen gjorde arbeid ved feltet.
– Konsekvensen av hendelsen var at gass og kondensat strømmet ut i havet og atmosfæren. Strøm og vindretning var gunstig, slik at gassen i liten grad strømmet inn på Deepsea Bergen, skriver tilsynet.
Statoil har selv beregnet at rundt 31 tonn gass og 1,6 tonn kondensat lekket ut. Ingen personer ble skadd i hendelsen.
– Statoil har gjennomført gassfareanalyser som viser at ved andre værforhold, kunne utslippet gitt antennbar gass i dekksåpningen om bord på Deepsea Bergen. Analysene viser at antennelse av gassen ikke ville truet integriteten til innretningen, men at det kunne ha medført dødsfall dersom det hadde vært personell i området, skriver Petroleumstilsynet.
Tilsynet påpeker blant annet at det ikke var etablert barriere for å hindre utslipp til sjø, og at viktige «bidragsytere til risiko og endring av risiko» ikke var identifisert og behandlet under planleggingen og gjennomføringen av operasjonen.
(©NTB)
MDG-talsmann Rasmus Hansson tror statsminister Erna Solberg (H) bløffer når hun sier det er uaktuelt med samarbeid dersom partiet skulle komme på vippen.
Solberg har gjort at det klart at hun akter å gå av dersom det borgerlige flertallet glipper. Kravene som Miljøpartiet De Grønne (MDG) stiller, gjør det umulig for Høyre å samarbeide med dem, presiserer statsministeren overfor Dagbladet.
– For det første vil de ikke samarbeide med Frp. For det andre vil de stoppe oljeproduksjonen. Det er det helt uaktuelt for Høyre å være med på. Det er flertall i Stortinget for å sikre oljevirksomheten framover, og det flertallet har jeg tenkt å bidra til at får gjennomslag, sier Solberg.
Men nasjonal talsperson Rasmus Hansson i MDG nekter å ta uttalelsen som et endelig avslag. Han mener det er grunn til å se situasjonen an.
– Det betyr at maktpolitikere som Solberg neppe vil gi slipp på regjeringsmakta uten å prøve alt, også å få til et samarbeid med MDG. Jeg kan aldri i livet tenke meg at Erna Solberg går av som statsminister framfor å forsøke å finne en enighet med MDG, sier han til avisen.
Hansson understreker at han ikke vil holde uttalelsen mot Solberg om hun senere skulle endre oppfatning og likevel ønsker å finne til en enighet med MDG.
MDG har gang på gang tegnet et bilde av seg selv som blokkuavhengige, og et parti som er villig til å samarbeide med alle bortsett fra Fremskrittspartiet. Partiet viktigste krav en å få en forpliktelse om at man skal stanse alle leting etter olje og gass og starte en utfasing av petroleumsvirksomheten.
(©NTB)