Oljeprisene fortsetter å falle etter at raffinerier langs USAs kyst mot Mexicogolfen har måttet stenge som følge av ekstremværet Harvey.
Amerikansk lettolje ble midt på dagen torsdag omsatt for 49,94 dollar fatet i Singapore, en nedgang på 2 cent. Nordsjøolje falt 1 cent til 50,85 dollar fatet.
Onsdag falt prisen på amerikansk lettolje med 1 prosent og nordsjøolje med 2 prosent.
Ekstremværet som traff land forrige fredag traff med orkan styrke og svekket seg. Siden har regnet pøst ned, noe som har utløst flom, som igjen har ført til at raffinerier på Texas-kysten måtte stenges.
Markedet har reagert med frykt for at stengingen vil føre til at oljen skal hope seg opp på lagrene og sende oljeprisene ned.
En prisoppgang som følge av oljekartellet OPECs forsøk på å styrke markedet ved å kutte produksjonen, er nå lite trolig, frykter analytikere.
– Slik situasjonen er nå har Harvey tatt brodden av prisoppgangen. Nordsjøoljen ligger fortsatt an til å stige i pris, men enhver prisoppgang der vil bli begrenset, fordi 25 prosent av raffinering av all amerikansk lettolje nå er stengt, sier analytiker Jeffrey Halley i meglerhuset Oanda.
Situasjonen vil være uklar i minst en uke framover, mener Halley, som tror raffineriene vil være i gang igjen først om minimum to uker. Hvis raffineriene er påført større skader, kan det ta tre-fire uker før de er i gang igjen, mener Halley.
(©NTB)
Les også:
Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet
Nå er oljeprisen for lav for Norge
Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
En brasiliansk domstol gir to tidligere Petrobras-topper bøter på til sammen 620 millioner kroner i forbindelse med et raffinerikjøp.
To tidligere ledere i Brasils delvis statseide oljeselskap Petrobras har blitt funnet skyldig i å svekke landets økonomi med en forretningsavtale de gjorde over et raffineri i Texas.
Tidligere toppsjef Sergio Gabrielli og Nestor Cervero, tidligere internasjonal direktør Petrobras, har blitt bøtelagt for til sammen 620 millioner kroner av en brasiliansk domstol.
I 2006 kjøpte selskapet 50 prosent av et oljeraffineri i Pasadena fra belgiske Astra Oil for 360 millioner dollar. En klausul i aksjonæravtalen tvang Petrobras til å kjøpe resten av anlegget da det i 2008 oppsto uenighet om driften. Til sammen betalte Petrobras 1,2 milliarder dollar for raffineriet, langt over markedsverdi.
Flere brasilianske næringsledere og politikere har blitt etterforsket i en omfattende korrupsjonssak rundt Petrobras siden 2014. Blant annet er tre av landets presidenter blitt siktet for korrupsjon i løpet etterforskningen, som har fått navnet «Operasjon bilvask».
(©NTB)
USAs største oljeraffineri er stengt på grunn av flommen i kjølvannet av ekstremværet Harvey.
Driftsselskapet Motiva Enterprises har stengt produksjonen ved raffineriet i Port Arthur i Texas. Årsaken er oversvømmelsene i området øst for storbyen Houston, nær grensa til Louisiana.
Tirsdag ble det kjent at produksjonen var redusert til 40 prosent av det normale, og onsdag melder CNN at raffineriet er midlertidig stengt. Harvey ført med seg enorme nedbørsmengder over Texas, og Houston er hardt rammet.
Motiva er eid av Saudi Aramco, det statlige oljeselskapet i Saudi-Arabia.
(©NTB)
Antall varsler om oppsigelser og permitteringer til Nav ble halvert i perioden januar til juli sammenlignet med samme periode i 2016.
I løpet av årets sju første måneder har Nav fått varsler fra bedrifter om oppsigelser og permitteringer som berører 14.800 personer. Tallene for samme periode i 2016 var 29.700, viser statistikk fra Nav.
– At antall varsler holder seg på et lavt nivå forsterker inntrykket vi har av en økende optimisme blant bedriftene, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.
Antall varslinger i juli måned er nå nede på et normalt nivå igjen, etter uvanlig høye tall i 2015 og 2016. Summen av juni og juli er dessuten lavere enn i de to foregående årene.
Fordelingen av oppsigelser og permitteringer ligger dessuten nå på omtrent samme nivå, mens det i 2016 var en mye større andel varsler om oppsigelser.
– Det ser ut til at bedriftenes virkemiddel i situasjoner med driftsinnskrenkninger er økt bruk av permitteringer sammenlignet med i fjor. Det tyder på at de ønsker å beholde kompetansen, fordi de oppfatter at utfordringene er av midlertidig karakter, sier Vågeng.
I Rogaland har det vært en sterk nedgang i antall varslinger, fra 10.000 fra januar til juli i 2016, til 2.300 varsler i den samme perioden i 2017. Likevel er det kun i Oslo som har sendt ut flere varsler, med 4.100.
Industrinæringen står for omtrent en tredel av varslene på landsbasis.
(©NTB)
Antall varsler om oppsigelser og permitteringer til Nav ble halvert i perioden januar til juli sammenlignet med samme periode i 2016.
I løpet av årets sju første måneder har Nav fått varsler fra bedrifter om oppsigelser og permitteringer som berører 14.800 personer. Tallene for samme periode i 2016 var 29.700, viser statistikk fra Nav.
– At antall varsler holder seg på et lavt nivå forsterker inntrykket vi har av en økende optimisme blant bedriftene, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.
Antall varslinger i juli måned er nå nede på et normalt nivå igjen, etter uvanlig høye tall i 2015 og 2016. Summen av juni og juli er dessuten lavere enn i de to foregående årene.
Fordelingen av oppsigelser og permitteringer ligger dessuten nå på omtrent samme nivå, mens det i 2016 var en mye større andel varsler om oppsigelser.
– Det ser ut til at bedriftenes virkemiddel i situasjoner med driftsinnskrenkninger er økt bruk av permitteringer sammenlignet med i fjor. Det tyder på at de ønsker å beholde kompetansen, fordi de oppfatter at utfordringene er av midlertidig karakter, sier Vågeng.
I Rogaland har det vært en sterk nedgang i antall varslinger, fra 10.000 fra januar til juli i 2016, til 2.300 varsler i den samme perioden i 2017. Likevel er det kun i Oslo som har sendt ut flere varsler, med 4.100.
Industrinæringen står for omtrent en tredel av varslene på landsbasis.
(©NTB)
Borgermesteren i Houston har innført portforbud fra tirsdag kveld til onsdag morgen på grunn av oversvømmelsene Harvey har ført med seg.
– Grunnet den nåværende situasjonen, og det faktum at mange mennesker er evakuert, at strømmen er borte og at det fortsatt er farlig å være ute i gatene om natten, har jeg innført portforbud fra i kveld, sa borgermester Sylvester Turner på en pressekonferanse tirsdag.
I tillegg er det opprettet flere nye tilfluktsrom for å dempe presset på George R. Brown Convention Center i sentrum av byen der det nå oppholder seg 10.000 mennesker. Vest i Houston, der mer enn 3.000 hjem er oversvømmet, er det også åpnet en nytt større senter for de evakuerte.
Trump tok roret
President Donald Trump og førstedame Melanie Trump besøkte den flomrammede kystbyen Corpus Christi sør for Houston tirsdag.
Med en USA-baseballcaps på hodet og et Texas-flagg i hendene forsøkte han å slå an en samlende tone da han roste redningsarbeidet som ble utført.
– Vi ønsker at folk skal se tilbake på dette som måten å gjøre det på, om fem år, om ti år fra nå. Vi elsker dere, dere er spesielle, vi er her for å ta vare på dere. Det er historisk, det er episk, men jeg sier dere, det skjedde i Texas – og Texas kan takle hva som helst, sa presidenten.
Exxon-utslipp
Oljeselskapet Exxon Mobil melder om utslipp av forurensende stoffer i luften fra et raffineri. Det skyldtes at et flytende lokk på en tank i Baytown sank under nedbørsmengdene. Andre utslipp ble gjort da raffineriet stengte anlegget før Harveys ankomst.
En talsmann for Environmental Protection Agency sa selskapet meldte at 6 kilo med det kreftfremkallende løsningsmiddelet benzen ble sluppet ut på grunn av stormskader.
Uværet har ført til at om lag 15 prosent av landets raffinerikapasitet er borte, og har sendt bensinprisene opp.
Enorme skadebeløp
Eksperter anslår at orkanen Harvey har ført til materielle og økonomiske ødeleggelser for om lag 325 milliarder kroner. Stadig flere områder rammes.
Tallet steg fra om lag 230 milliarder til 325 milliarder kroner over natten, som følge av ødelagte demninger og stadig flere rammede områder både i Texas og nabodelstaten Louisiana.
Harvey, som traff land som en kategori 4-orkan, kan dermed bli en av de fem dyreste ekstremværhendelsene i USAs historie.
Orkanen Katrina ble i 2005 USAs dyreste storm noensinne med en prislapp på over 900 milliarder kroner, etter at den første til at dikene rundt New Orleans brast og byen ble liggende under vann.
(©NTB)
Selskapet bak Dakota Access-rørledningen saksøker Greenpeace, og hevder de var grunnen til at norske investorer trakk seg. Investorene sier dette ikke stemmer.
NTB, Storebrand, Nordea og pensjonsstiftelsen KLP er alle nevnt i søksmålet rettet mot Greenpeace og andre miljøorganisasjoner, skriver Reuters.
Ifølge selskapet bak den omstridte rørledningen, Energy Transfer Partners LP (ETP), var den dårlige reklamen miljøgruppene forårsaket grunnen til at investorene trakk seg ut og at selskapet som følge av det tapte milliarder av dollar. KLP uttaler til nyhetsbyrået tirsdag at dette ikke er tilfelle.
– Vi solgte oss ikke ut av ETP på grunn av press fra Greenpeace, og hadde gjerne opplyst dette til selskapet om de hadde svart på meldingene våre, sier Annie Bersagel, som leder ansvarlige investeringer i KLP.
Konsernsjef Odd Arild Grefstad i Storebrand mener ETP overvurderer innflytelsen til miljøorganisasjonene. Det er leder for ansvarlige investeringer i Nordea, Sasja Beslik, enig i.
– Det er ingen mulighet for at overhode noen ikke-statlige organisasjoner kunne få Nordea til å «gi etter», slik saksøkeren hevder, sier Beslik.
Rørledningen på over 1.900 kilometer begynte å sende olje fra North Dakota via South Dakota og Iowa til en oljeterminal i Illinois 1. juni. Byggingen ble utsatt i flere måneder som følge av uenighet om hvorvidt prosjektet var lovlig. Urbefolkningen i området og en flere andre grupper protesterte mot rørledningen, som de frykter vil skade miljøet.
(©NTB)
Fem vinnere av Nobels fredspris ber de to norske statsministerkandidatene om å stanse alle nye tildelinger av leteområder til oljeindustrien.
Shirin Ebadi (nobelprisvinner 2003), Tawakul Karman (2011), Mairead Maguire (1976), Rigoberta Menchú Tum, (1992), Jody Williams (1997) har undertegnet et brev til Erna Solberg (H) og Jonas Ghar Støre (Ap), der de ber dem om å se forbi olje og gass.
«For å sikre barn og barnebarn en fremtid de kan være stolte av».
Nobelprisvinnerne, som er med i gruppen, The Nobel Women’s Initiative, viser til Parisavtalen og mener at tiden er inne for et modig klimalederskap.
– Som vinnere av Nobels fredspris har vi en spesiell forbindelse til Norge. Alfred Nobel følte sterkt at nordmenn legemliggjorde forståelsen av fred, likhet og rettferdighet. Nå appellerer vi til disse verdiene, heter det i brevet.
Nobelprisvinnerne skriver også at ny produksjon av fossile drivstoff er en farlig avsporing som bare undergraver viktigheten av en rask omstilling, og i stedet forlenger de tragiske følgene for ressurser og for klimaet.
De ønsker permanent beskyttelse av de sårbare havområdene i Barentshavet, som av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Bellona-leder Frederic Hauge er begeistret over utspillet.
– Våre statsministerkandidater bør absolutt lytte til disse kloke stemmene. Som de skriver: Her har Norge en mulighet til å gå foran og bli et godt eksempel for alle andre oljeproduserende land. Vi har også et særlig ansvar som en forvalter av den sårbare naturen i Arktis, skriver Hauge i en epost til NTB.
(©NTB)
Statoil frykter for konkurransedyktigheten hvis Miljødirektoratet finner ut at utslippene ved oljeraffineriet på Mongstad ikke er forsvarlige for miljøet.
Statoil har fram til nå ikke hatt noen utslippsgrenser ved Mongstad, men nå skjerper myndighetene kontrollen med utslipp av tungmetaller og andre miljøgifter fra det store oljeraffineriet, melder NRK.
Ifølge kanalen har Statoil i årevis sluppet ut over 30 ulike miljøgifter både i luften og i sjøen, uten noen utslippsgrense. Blant annet er det de siste ti årene sluppet ut 12 kilo arsen, 20 kilo bly og 3 kilo kvikksølv hvert år.
Nå vil Miljødirektoratet se nærmere på omfanget av utslippene og vurdere om mengden er forsvarlig.
– Det er veldig forskjellig fra stoff til stoff hvor stor skade de kan gjøre. Et metall vil være i miljøet til evig tid og blir ikke brutt ned. Kvikksølv i luft kan drive nordover og dukker opp i arktiske strøk, sier seksjonsleder Harald Sørby i Miljødirektoratet.
Resultatet kan føre til at Statoil kan bli pålagt begrensninger på utslipp, noe de altså ikke har hatt fram til nå. Dette bekymrer Statoil ettersom de frykter at kostnadene vil bli en stor ulempe i konkurransen med utenlandske oljeraffinerier.
– Vi ønsker ikke særnorske krav, men utslippskrav som harmonerer med EUs, sier pressekontakt Elin Isaksen i Statoil. Hun peker på at Statoil uansett tar egne målinger av utslippene, og at deres egne fagfolk ikke mener at utslippene har hatt konsekvenser for miljøet.
(©NTB)
