Et russisk tankskip med norsk gass i lasten har brukt bare seks og et halvt døgn gjennom Nordøstpassasjen, uten bistand fra isbryter. Det er ny rekord.
300 meter lange Christophe de Margerie er verdens første kombinerte gasstanker og isbryter og kan ta seg gjennom is som er opptil 2,1 meter tykk, ifølge BBC.
President Vladimir Putin møtte selv opp i Sabetta på Jamalhalvøya for å gratulere mannskapet om bord med rekordseilasen.
Den spesialbygde gasstankeren, som tilhører russiske Sovcomflot, var lastet med norsk gass som skulle til Sør-Korea.
Issmelting
Skipet er det første i en planlagt flåte med 15 slike skip og holdt en snittfart på 14 knop under seilasen gjennom Nordøstpassasjen, til tross for at isen enkelte steder var over en meter tykk.
Den globale oppvarmingen har ført til issmelting i Arktis, og ved å bruke Nordøstpassasjen, reduseres tiden det tar for skip å seile fra Europa til Asia med mellom 12 og 15 dager.
Dette innebærer en betydelig reduksjon i fraktkostnader, og det vil også kunne redusere skadelige klimautslipp ettersom skipsfart er en stor synder når det gjelder dette.
Stor risiko
Miljøvernere advarer imidlertid mot risikoen knyttet til skipsfart gjennom sårbar arktisk natur.
– Dette er ikke det samme som å seile i åpent farvann, og selv om man har skip som er klassifisert for bruk i is, så øker risikoen dramatisk, sier John Maggs i organisasjonen Seas at Risk til BBC.
Foruten fare for ulykker og utslipp frykter Maggs også at noen av skipene som trafikkerer Nordøstpassasjen, vil benytte tyngre og mer forurensende drivstoff, noe som kan forurense snø og is og bidra til ytterligere issmelting.
– Miljørisikoene er enorme, mener Maggs.
(©NTB)
Krisen i oljesektoren fører til at Aker Solutions må kutte i produksjonsavdelingen i Tranby. Inntil 140 stillinger forsvinner i løpet av første halvår 2018.
De ansatte i bedriften fikk den tunge beskjeden på et møte torsdag ettermiddag. Krisen har tidligere også ført til store nedskjæringer i Tranby, men da hovedsakelig innen engineering og blant kontoransatte, skriver Drammens Tidende.
– Nå mister inntil 140 ansatte som er i eller tilknyttet produksjonen jobben, sier Arne Chr. Rødby, klubbleder i verkstedklubben i Fellesforbundet ved Aker Solutions på Tranby.
De ansatte i produksjonen har hittil vært forskånet fra nedbemanninger som følge av oljenedturen fordi selskapet har hatt langsiktige store ordrer. Men disse ordrene nærmer seg nå slutten uten at bedriften har fått inn nye og like omfattende bestillinger.
– Dette er noe vi har fryktet en stund, men vi håpet det skulle ordne seg, sier Rødby.
Klubben skal nå i forhandlinger med ledelsen for å se på muligheter for naturlig avgang, tidligpensjon eller jobb i andre deler av konsernet.
(©NTB)
Etter tidligere i sommer å ha fått en kontrakt på britisk sokkel vil riggselskapet North Atlantic Drilling trenge nærmere 160 nye medarbeidere.
Etter å ha opplevd en nedtur som førte til at rundt 1.000 kolleger har mistet jobben, begynner det nå å snu for riggselskapet North Atlantic Drilling, skriver Sysla.
– Vi har vært gjennom en tung nedtur med masseoppsigelser og rigger i opplag. Nå ser det endelig ut til at vi er på vei opp igjen, sier klubbleder i Offshoreforeningen i selskapet, Arild Berntsen.
Selve oppdraget som riggselskapet ble tildelt i juni for Seadrill-riggen West Hercules, har en minimumsverdi på 58 millioner kroner. Oppdraget starter i april neste år.
Klubblederen kan ikke oppgi konkret tidspunkt for når nyansettelsene skal starte, men sier det er i nær fremtid.
– Vi har inngått en avtale tariffmessig på to år med fortrinnsrett for kollegaer som mistet jobben i 2016. Sånn som det ser ut nå, vil vi ansette flest nordmenn, sier Berntsen. Han ser på 2018 med optimisme.
– Jeg har tro på at vi vil få mer arbeid til riggene i løpet av neste år, sier han.
(©NTB)
Med besøk av statsminister Erna Solberg og Alan Walker innvier Hydro et aluminiumsanlegg som er verdens mest klimavennlige, ifølge selskapet selv.
Det nye anlegget er bygget i tilknytning til selskapets eksisterende aluminiumsverk på Karmøy i Rogaland og innvies torsdag.
– Dette er et teknologisk gjennombrudd. Ingen har tidligere klart å produsere aluminium med så lavt energiforbruk og så høy produktivitet som Hydro nå skal gjøre i fullskala produksjon, sier konsernsjef Richard Brantzæg i Hydro.
Det skal produseres 75.000 tonn aluminium på anlegget, som ifølge Hydro vil skape 50 arbeidsplasser på Karmøy i Rogaland. Hydro har beregnet at den nye teknologien reduserer energiforbruket med rundt 15 prosent.
– Hadde verden produsert aluminium med den teknologien Hydro nå har bygget, ville energi tilsvarende nær hele Norges årlige produksjon av vannkraft vært spart, sier Brandtzæg.
Åpningen skal markeres med en gratiskonsert med blant andre Alan Walker torsdag. Statsminister Erna Solberg (H) skal stå for den offisielle innvielsen.
Fagforeningen Industri Energi mener at anlegget er et bevis for hvor «viktig og riktig det er å foredle energien vår i Norge».
– Å videreforedle kraften i Norge, for eksport av energi i fast form som aluminium, er miljøvennlig, fremtidsrettet og svært samfunnsøkonomisk lønnsomt, skriver Industri Energis samarbeidskomité for aluminium.
(©NTB)
Oljeselskapene venter å investere 141,7 milliarder kroner i 2018, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er noe lavere enn anslaget i mai.
Investeringene i næringene rørtransport og utvinning av olje og gass for 2018 blir nå anslått til 141,8 milliarder kroner, ifølge SSB torsdag.
Det er 1,5 prosent lavere enn anslaget gitt i forrige kvartal, som antydet 144 milliarder kroner i oljeinvesteringer i 2018.
SSB forklarer nedjusteringen med at «lavere tall innenfor letevirksomheten mer enn veier opp for noe høyere estimater innenfor feltutbygging og felt i drift».
– Forsiktig optimisme
Investeringsanslagene for rørtransport og utvinning av olje og gass tyder også på at fallet i år blir noe lavere enn hva som var anslått i forrige kvartal. Årets investeringer anslås å bli 155,6 milliarder kroner for 2017, noe som er et lavere fall enn hva som ble antydet i forrige undersøkelse. Nedgangen er på 7,1 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2016, gitt i tredje kvartal i fjor. Da ble det anslått et fall på 9,1 prosent i år.
– Den forsiktige oppjusteringen for 2017 og det SSB presenterer i disse tallene, gir grunnlag for forsiktig optimisme, sier direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeorganisasjonen Norsk Olje og gass til E24.
Han mener det understøttes av at SSB er tydelige på at det i slutten av 2017 og starten av 2018 vil komme en rekke prosjekter som kommer til å øke investeringene.
Investeringsutsiktene
Nordea ventet på forhånd at tellingen skulle vise omkring nullvekst i oljeinvesteringene neste år.
– Da vil i så tilfelle en kraftig brems på norsk økonomi de siste årene være borte, sier analytiker Joachim Bernhardsen i Nordea Markets.
Kjersti Haugland i DNB Markets sa tidligere torsdag at de trodde oljeinvesteringsplanene kom til å bli jekket opp med 8 milliarder kroner, til 152 milliarder.
– Om utfallet blir høyere enn 160 milliarder kan det tolkes som at investeringsutsiktene er sterkere enn ventet. Blir det lavere enn 145 milliarder kan det tyde på at vi, og Norges Bank, har for optimistiske anslag på denne komponenten, sier Haugland.
(©NTB)
Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte med 0,7 prosent i andre kvartal, ifølge sesongjusterte tall fra Statistisk sentralbyrå.
Nasjonalregnskapet som Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde torsdag, viser at det dermed er samme vekst som kvartalet før. Oppgangen følger to og et halvt år med svak vekst.
SSB justerer også opp veksten for forrige kvartal fra 0,6 prosent til 0,7.
Ifølge E24 må man tilbake til 2013 for å finne lignende veksttakt i norsk økonomi, da man hadde to kvartaler med vekst på henholdsvis 0,8 og 1 prosent.
DNB anslo på forhånd at BNP-veksten i fastlandsøkonomien kom til å være på 0,7 prosent, mot Norges Banks estimat på 0,6 prosent.
De foreløpige beregningene viser at den sesongjusterte sysselsettingen økte med 0,4 prosent, eller om lag 10.600 personer. Sammenlignet med samme kvartal i fjor, var det i år om lag 23.700 flere sysselsatte. Det skyldes hovedsakelig en vekst innen bygg- og anleggsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og overnattings- og serveringsvirksomhet.
(©NTB)
Lysere utsikter for norsk økonomi gjør at regjeringen letter trykket på gasspedalen og varsler en strammere pengebruk i neste års statsbudsjett.
– Det har vært viktig å trykke på gasspedalen for å få fart i økonomien. Nå går det bedre, sa finansminister Siv Jensen (Frp) da hun sammen med statsministeren møtte pressen i forkant av regjeringens avsluttende budsjettkonferanse.
– Men når økonomien vokser, er det også handlingsrom for å satse videre, understreket hun.
Jensen nevnte samferdsel, forskning, utdanning og «konkurransedyktige skatteregler» som eksempler på områder som regjeringen prioriterer i arbeidet med neste års statsbudsjett.
Bedre tider
Statsminister Erna Solberg (H) sier veksten er i ferd med å ta seg opp igjen etter oljeprisfallet, som førte til et tap på nærmere 50.000 arbeidsplasser.
– Pilene peker i riktig retning etter en vanskelig tid for norsk økonomi. Nå går ledigheten ned, veksten opp og flere kommer i arbeid, sa hun.
Ifølge Solberg er utviklingen i år enda bedre enn prognosene fra mai, da regjeringen la fram revidert nasjonalbudsjett.
– Fastlandsøkonomien ventes å vokse raskere enn det historiske gjennomsnittet, neste år, sa hun.
Oljepenger
I snitt har oljepengebruken økt med 12,5 prosent per år de fire siste årene, skrev Dagens Næringsliv i vår. I samme periode har norsk fastlandsøkonomi i snitt vokst med 1,6 prosent per år.
– Det var riktig å bruke mye penger da det var behov for det. Men når politikken virker og økonomien er i bedring, er det riktig å ta et steg tilbake, sier Solberg.
Men noen endring i bruken av oljepenger varslet hun ikke.
– Vi kommer til å fortsette vår politikk der uttak fra oljefondet ligger under eller på 3 prosent, framholdt hun.
Ledigheten ned
Arbeiderpartiet har angrepet regjeringen for manglende innsats mot arbeidsledighet, men også der peker pilene i riktig retning, ifølge Solberg.
– Arbeidsledigheten går ned over hele landet, også på Sør- og Vestlandet. Men jobben er ikke gjort. Ledigheten er fortsatt høy i områdene som ble truffet av oljeprissjokket, sier hun.
Jensen og Solberg mener tallene viser at det var riktig av regjeringen å prioritere skattelettelser i sine budsjetter.
– Regjeringens politikk virker, hevder statsministeren.
– Renten er rekordlav og kronen er klart svakere enn før oljeprisfallet. Sammen med lavere skatt og moderate lønnsoppgjør har dette gitt bedriftene bedre konkurransevilkår, tilføyer Jensen.
(©NTB)
Elsykkel erstatter både fossilbil og kollektivtransport for syklistene, viser en ny undersøkelse.
85 prosent av elsyklistene oppgir at de sykler mer enn før de kjøpte elsykkel. Over åtti prosent er enig i at elsykkelen kan erstatte bil, viser den første norske undersøkelsen blant elsyklister.
Undersøkelse er gjennomført av Norsk elbilforening. Elsyklistene er funnet via sosiale medier og totalt 758 har svart på undersøkelsen.
– Kjøp av elsykkel betyr endring av vaner. Vi ser at svært mange setter fra seg fossilbilen og sykler på elsykkel. Men vi ser også at elsyklistene oppgir at de bruker både kollektivtransport og elbil mindre, samt at de går mindre, sier Christina Bu i Elbilforeningen.
Halvparten av alle elsyklister opplyser at de tidligere kjørte bil til jobb. Etter å ha kjøpt elsykkel er bilandelen nede på 25 prosent. Tilsvarende tall for kollektiv er 34 prosent før, og 17 prosent etter elsykkelkjøp.
Tre av fire elsyklister bruker elsykkelen til jobben, og nesten halvparten bruker også elsykkelen til nyttesykling på fritiden (innkjøp, ærender og besøk). I tillegg bruker fire av ti elsykkelen på turer.
Undersøkelsen viser at hovedandelen av elsyklistene befinner seg i og rundt de store byene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger.
(©NTB)
Om kravet til biodrivstoff i bensin og diesel økes til 20 prosent, kan det skvise ut mindre aktører og dermed føre til økte priser, ifølge Konkurransetilsynet.
– Tilsynet er bekymret for at forslaget til økt omsetningskrav for biodrivstoff vil føre til enda mindre konkurranse og høyere priser i drivstoffmarkedet, sier nestleder Øyvind Nilssen i avdeling for bygg, industri og energi i en melding på tilsynets nettsider.
Regjeringen og støttepartiene gikk i fjor inn for å øke biodrivstoff-andelen i veitrafikken til 20 prosent innen 2020, mot dagens 7 prosent. Høringsfristen for forslaget gikk ut tirsdag.
I sin høringsuttalelse viser tilsynet til at det er vanskeligere for mindre aktører i drivstoffmarkedet å få avtaler med store transportbedrifter som vil ha rent biodrivstoff eller bensin og diesel med høy andel biodrivstoff. De mindre aktørene må dermed oppfylle kravet til biodrivstoff gjennom innblanding i vanlig bensin og diesel. Når prisen på biodrivstoff er høyere enn på fossilt drivstoff, og kravet til biodrivstoff økes, vil dette gi de mindre aktørene en kostnadsulempe som innebærer at de må konkurrere på ulike vilkår i markedet, mener tilsynet.
Det etterlyser en grundigere vurdering av konsekvensene av forslaget.
– Det bør også vurderes nærmere om omsetningskravet kan innrettes på en annen måte for å unngå at mindre aktører får en kostnadsulempe, og dermed må konkurrere på ulike vilkår med de store kjedene, heter det i høringssvaret.
(©NTB)
Fakta om biodrivstoff
Drivstoff produsert av biologisk materiale som raps, palmeolje, sukkerrør, flis, rester av trær eller matavfall.
Biodrivstoff forårsaker CO2-utslipp under forbrenningen. Når planter dyrkes for å produsere nytt drivstoff, «suges» CO2 ut av lufta.
I utgangspunktet har biodrivstoff derfor mye lavere CO2-utslipp enn fossilt drivstoff i et livsløpsperspektiv.
Mange faktorer kan likevel forverre klimaregnskapet for biodrivstoff. Hvis drivstoffet produseres i land hvor regnskog hogges for å gjøre plass til mer jordbruk, kan utslippene bli svært høye.
Regjeringen og støttepartiene erklærte i fjor at de vil øke biodrivstoff-andelen i veitrafikken til 20 prosent innen 2020. 8 prosent skal være såkalt avansert biodrivstoff fra avfall eller skogråstoff.
Bruken av biodrivstoff økte kraftig i fjor, til minst 10 prosent av drivstofforbruket. Dette var mer enn myndighetene krevde i 2016. Mye av økningen skyldtes mer bruk av biodrivstoff laget av palmeolje.
(Kilder: Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet, Venstre, NTB)
Les også:
Norge har verdens nest høyeste bensinpris
Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift
Bensinprisen økte 2,5 ganger avgiftsøkningen
Snittprisen på bensin falt til 13,55 kroner i fjor
Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
