Den bergensbaserte investoren Frederik Wilhelm Mohn blir største eier i Transocean, et av verdens største riggselskap, gjennom en fusjon med Songa Offshore.
Ifølge en børsmelding tirsdag morgen er det inngått en avtale om at Transocean skal kjøpe 100 prosent av aksjene i Songa Offshore. Prisen per aksje er 47,50 kroner, noe som er 37 prosent over den gjennomsnittlige sluttkursen på børsen de fem foregående dagene.
Fusjonen skjer ifølge E24 gjennom at Transocean betaler dagens Songa Offshore-aksjonærer i en kombinasjon av aksjer, konvertible obligasjoner og noe kontanter. Dette innebærer at Fredrik Wilhelm Mohn gjennom sitt heleide selskap Perestroika får stor innflytelse i det nye selskapet.
– Perestroika, Songa Offshores største aksjonær, vil gjennom tilbudet bli Transoceans største aksjonær med en beholdning av aksjer og rettigheter til aksjer som tilsvarer om lag 12 prosent av den samlede egenkapitalen i selskapet, heter det i børsmeldingen.
Ifølge Dagens Næringsliv får det sammenslåtte selskapet en flåte på 51 rigger.
(©NTB)
Oljearbeidere som har hatt direkte hudkontakt med råolje og benzen, har mye større risiko for hudkreft, skriver Dagbladet.
Forskerne har undersøkt forekomsten av hudkreft blant 25 000 oljearbeidere ansatt i Nordsjøen mellom 1965 og 1998. Risikoen for hudkreft øker med varigheten av hudkontakt med benzen og råolje i arbeidet, viser Kreftregisterets nye undersøkelse.
Forskerne har sett på hudkreftforekomsten på underarm og hender, altså fra albuen og ned, der faren for direkte kontakt med olje og kjemikalier er størst.
– At vi har fokusert på et så lite anatomisk område, gjør at vi kan studere sammenhengen mer presist, sier postdoktor Jo S. Stenehjem ved Kreftregisterets forskningsavdeling til Dagbladet.
– Vi fant at oljearbeidere som var eksponert for råolje og benzen i ti år eller mer, hadde opp til sju ganger så høy risiko for hudkreft på hender og underarmer sammenlignet med dem som aldri var eksponert, sier Stenehjem, som har en doktorgrad på kreft blant nordsjøarbeidere.
(©NTB)
I en ny undersøkelse sier fire av ti arbeidstakere at roboter kan overta jobben deres. Frykten er berettiget, mener arbeidsforskningsdirektør.
Til sammen sier 39 prosent at de tror roboter kan overta hele eller deler av jobben deres, skriver Avisenes Nyhetsbyrå. 57 prosent ser ikke for seg at de kan erstattes av en maskin, mot 68 prosent for et år siden.
Mange har en helt berettiget frykt for at jobbene deres forsvinner i framtida, mener direktør Arild Henrik Steen ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).
Årets arbeidslivsbarometer er utarbeidet av instituttet ved Høyskolen i Oslo og Akershus på oppdrag fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. I alt 3.000 personer har deltatt i undersøkelsen, som legges fram tirsdag morgen under Arendalsuka.
AFI-direktøren sier at flere grupper enn tidligere berøres av automatisering.
– Noen ser dette som en positiv forandring, andre ser på det som en trussel, mens andre ikke legger noe spesielt i det. Noen tenker nok at vi kan bli kvitt noen av de kjedelige jobbene og heller konsentrere oss mer om de mer interessante aspektene ved arbeidet, sier Steen.
I undersøkelsen sier 32 prosent at de tror deler av jobben kan utføres av roboter, 5 prosent tror robotene kan gjøre halve arbeidet, mens 2 prosent tror at robotene kan utføre mesteparten.
(©NTB)
I 2030 kan 30 prosent av alt flydrivstoff være bærekraftig – om politikerne legger til rette for det, mener Avinor.
Det kommer fram i en rapport som rådgivningsselskapet Rambøll legger fram tirsdag under Arendalsuka. Den viser at 400 millioner liter, eller 30 prosent, av alt flydrivstoff som fylles på Avinors lufthavner, kan være bærekraftig innen 2030.
– Det er mulig å oppnå 30 prosent utslippskutt ved å satse skikkelig på bærekraftig biodrivstoff, sier konsernsjef Dag Falk-Petersen i Avinor.
Det vil i tillegg kunne skape nye virksomheter og arbeidsplasser i Norge, mener han.
Trenger alt av biodrivstoff
En samlet norsk luftfartsbransje har fått utredet hva som må gjøres for å redusere klimagassutslippene. Fornyelse av fly og investering i ny teknologi er de aller viktigste bidragene til lavere miljøutslipp. For å redusere utslippene ytterligere må bærekraftig biodrivstoff erstatte dagens fossile drivstoff.
Men om dette skal kunne oppnås, må politikerne på banen, understreker aktørene i luftfarten.
– Myndigheter og politikere må legge til rette for en skikkelig satsing på kommersiell produksjon av biodrivstoff i Norge med økonomiske insentiver som virker, sier administrerende direktør Torbjørn Lothe i NHO Luftfart.
– Det bærekraftige biodrivstoffet må dessuten gå til luftfarten som i dag ikke har andre teknologiske alternativer, understreker NHO-direktøren, og peker på at biltrafikken har andre alternativer.
Han sier politikerne i tillegg må bruke de avgiftene flyselskapene betaler, på miljøtiltak.
– Slik oppnår vi et kommersielt marked for produksjon av biodrivstoff til luftfarten så fort som mulig.
Øremerkes luftfarten
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) sier regjeringen er positive til initiativet om å legge til rette for utvikling av mer biodrivstoff.
– Det å jobbe for å redusere utslipp er bra. Vi har støttet opp om Avinors strategi til utvikling av bærekraftig drivstoff, sier statsråden til NTB.
Når det gjelder nøyaktig hvordan det skal legges opp, om det er med påbud, avgiftsreduksjoner eller innbetaling til fond, har ikke regjeringen konkludert ennå.
– Biodrivstoff er et viktig bidrag på kort og mellomlang sikt. Vi ser også på om batteriteknologi kan bidra til å redusere utslippene i lufttrafikken, sier Solvik-Olsen.
Samferdselsministeren sier regjeringen ikke har konkludert om avgiftene flyselskapene betaler må øremerkes lufttrafikken.
– Men jeg representerer et parti som ofte er positive til å øremerke miljøavgifter, sier Solvik-Olsen.
(©NTB)
Svevestøvutslippene fra veitransport i Norge er redusert med over 40 prosent siden 1990, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Vedfyring i boliger og fritidsboliger er den største kilden til utslipp av svevestøv og utgjorde 44 prosent av de norske utslippene, ifølge SSB.
Det samlede utslippet av de forsurende gassene NOX, SO2 og NH3 har gått ned med 27 prosent siden 1990.
«Nedgangen i utslipp av forsurende stoffer fra veitrafikk siden 1990 skyldes primært reduksjon i utslipp av NOX, men også mindre utslipp av SO2 i perioden. Utslippene av ammoniakk har økt noe», skriver SSB.
I 2015 var transport opphav til 44 prosent av utslippene av nitrogenoksider (NOX) i Norge.
– Veitrafikk og skip og båter var dominerende utslippskilder, med henholdsvis 20 og 21 prosent av de totale NOX-utslippene, ifølge SSB.
I perioden fra 1990 er blyutslippene fra veitrafikk redusert med hele 99 prosent.
(©NTB)
Søndag åpnet klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) to nye nasjonalparker, Jomfruland i Kragerø og Raet i Aust-Agder.
– Dette er en gledens dag. I dag skjer det en fordobling av maritime nasjonalparker i Norge og det er viktig. Både for naturen og verdiskapningen, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen til NTB.
Søndag deltok han på åpningen av både Raet nasjonalpark og en nasjonalpark i Jomfruland.
– Norge er en havnasjon. Havet er nå truet av både plast, annen forurensing og klimaendringer, og det er derfor viktig å ta vare på større helhetlige områder der økosystemene kan fungere, sier Helgesen.
Rundt 600 mennesker hadde møtt opp til åpningen i Jomfruland, og tusenvis møtte opp til åpningen av Raet Nasjonalpark, ifølge Helgesen. Klima- og miljøministeren sier det er en gledens dag.
– Det har vært utrolig god stemning i hele dag. Masse taler og musikk, her er det fest! Det er gledelig å se da det ligger et godt samarbeid mellom lokalbefolkningen, kommunene og myndighetene bak disse åpningene, sier Helgesen.
Bare to prosent av Jomfruland nasjonalpark ligger over vann. Resten er sjøbunn med tareskog og ålegresseng. Like sør ligger Raet nasjonalpark, som er 99 prosent under vann.
Arbeidet med å opprette nasjonalparkene ble startet av Stoltenberg-regjeringen, og vedtatt i desember.
(©NTB)
Norge har mulighet til å bli det første fullelektrifiserte samfunnet i verden, mener Energi Norge. Målet er å få det til innen 2050.
Mandag overleverer organisasjonen et nytt Veikart for grønn vekst til klimaminister Vidar Helgesen (H) under Arendalsuka.
Veikartet inneholder 24 konkrete politikkforslag for grønn vekst i Norge.
– Klimaendringene og tapte arbeidsplasser i oljesektoren er to av Norges største utfordringer i dag. Vi mener fornybarnæringen har et stort potensial for å bidra på begge disse områdene, sier direktør Oluf Ulseth i Energi Norge til NTB.
– Vårt mål er at Norge, med utgangspunkt i vannkraften og et bedre samspill mellom næringsliv og myndigheter, skal bli verdens første fullelektrifiserte samfunn innen 2050. På den måten kan vi ta en sterkere lederrolle i klimaarbeidet, samtidig som konkurransekraften vår styrkes, sier han.
Unik mulighet
I Norge kommer 96 prosent av strømproduksjonen fra vannkraft. I tillegg har Norge et velutviklet energisystem, høy elektrifiseringsgrad i husholdningssektoren og verdens høyeste elbiltetthet.
– Det gir oss et unikt utgangspunkt for å elektrifisere andre samfunnssektorer og dermed kutte utslipp av klimagasser, sier Ulseth.
Men det vil kreve betydelig innsats, særlig innenfor transportsektoren og olje og gass.
«Elektrifisering er, sammen med biodrivstoff, nøkkelen til å gjøre transportsektoren utslippsfri enten lagringen skjer i batterier eller i form av hydrogen», heter det i rapporten.
Det ruller allerede 110.000 elbiler på norske veier, og Stortinget har vedtatt at det ikke skal selges nye fossildrevne personbiler i Norge etter 2025.
«Flere veikart viser at utslippene her kan fjernes innen 2050, men det vil kreve betydelig innsats innenfor alle deler av sektoren», skriver Energi Norge i rapporten.
For olje- og gassnæringen kan utslippene kuttes betydelig gjennom elektrifisering av sokkelen fra land.
Fornybar vekst
Fullelektrifiseringen av samfunnet er ikke bare bra for klimaet, men også for utvikling av ny industri og nye teknologiarbeidsplasser.
Fornybarnæringen står for stadig mer av verdiskapningen og er nå høyere enn for alle andre fastlandsnæringer. Allerede i dag er det over 100 bedrifter i Norge som jobber med elektrifisering av transport, også i maritim sektor, påpeker Energi Norge.
Men det kan bli enda bedre.
– Vi mener at verdiskapingen i fornybarnæringen kan dobles innen 2050, sier Ulseth.
(©NTB)
pprydningsarbeidere har renset unna «mesteparten» av et oljeutslipp på opptil 35.000 fat ved et oljefelt utenfor Kuwait, ifølge myndighetene.
– Mesteparten av de største oljeutslippene har blitt fjernet, sier en talsperson for landets nasjonale oljeselskap Kuwait Petroleum Corporation (KPC).
Samtidig opplyser han at opprydningsarbeidet fortsatt pågår ved andre deler av utslippet, og i områder langs kysten.
Det foreligger ingen offisielle tall på hvor stort utslippet var, men eksperter anslår at det dreier seg om opptil 35.000 fat råolje som hadde lekket ut i sjøen ved det saudi-kuwaitiske oljefeltet Al-Khafji. På denne strekningen går det et gammelt 50 kilometer langt oljerør, og kuwaitiske medier viser til lokale oljeeksperter som mener utslippet skjedde fra dette røret.
Det er imidlertid ikke bekreftet hvor utslippet har sin opprinnelse. Kuwaitiske myndigheter mener det ikke ser ut til å komme fra noen av landets egne oljefelt, og varsler samtidig at de vil etterforske hendelsen.
– Dette vil få alvorlige konsekvenser for dem som er ansvarlige, og vi vil straffeforfølge dem, sier Sheikh Abdullah al-Sabah, som tilhører den regjerende familien i Kuwait, og som er sjef for landets miljøverndepartement.
Olje- og gassproduksjon utgjør rundt 95 prosent av Kuwaits eksportinntekter, og det lille landet sitter på den antatt sjette største oljereserven i verden.
(©NTB)
En fersk undersøkelse fra Norsk Ledelsesbarometer viser at kvinnelige ledere i snitt tjener 77 prosent av det mannlige ledere gjør.
– Det er vanskelig å komme utenom kjønnsdiskriminering, sier forsker Eivind Falkum i Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).
Det er organisasjonen Lederne som står bak undersøkelsen. Forbundsleder i organisasjonen, Audun Ingvartsen, tror individuelle lønnsforhandlinger har noe av skylden.
– Jeg tror likelønnsarbeidet lider under at det er blitt vanligere med individuelle lønnsforhandlinger. Fortsatt er mange toppledere og arbeidsgivere menn, og det er nok mange som bevisst eller ubevisst belønner de som ligner på seg selv, sier han.
Det står noe bedre til i arbeidslivet for øvrig. Ifølge Teknisk beregningsutvalg tjener kvinner i arbeidslivet i snitt 88 prosent av det menn tjener, uavhengig av bransje og stilling.
To bransjer utpeker seg i positiv retning, nemlig barnehagesektoren og prosessindustrien.
– I begge disse bransjene antyder våre målinger at kvinner og menn avlønnes helt likt. Barnehagesektor domineres av kvinner, også på ledernivå, og derfor er det ikke så rart at likelønn står sterkt her, sier Falkum.
Han forteller at samarbeidet mellom parter i arbeidslivet oppsto i industrien og at dette fortsatt står sterk mange steder.
– Dette er jo en tradisjonell bransje der det er åtte-ni menn for hver kvinne på ledelsesnivå. Det ser ut til at praktisering av partssamarbeidet kan bidra til mer likhet mellom menn og kvinner, sier han.
(©NTB)
Finansminister Siv Jensen og Frp lokker med inntil 15.000 oljejobber i Rogaland dersom det blir full oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja.
– Dere og vi skal være stolte av olja, sa Frp-leder Siv Jensen under valgkampåpningen i Sandnes lørdag, skriver Stavanger Aftenblad.
Deretter proklamerte Jensen at partiet vil være garantist for at områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja åpnes for oljeboring. Det vil ifølge partilederen sikre oljefylket Rogaland mellom 5.000 og 15.000 oljejobber i framtiden.
Til NRK bekrefter Jensen at dersom Frp kommer i posisjon etter stortingsvalget i september vil det bli konsekvensutredning av områdene i Nord-Norge.
– Hvis Frp blir store nok og kan påvirke de beslutningene som tas de neste fire årene, så blir det det, sier Jensen til statskanalen.
(©NTB)
