Forfatterarkiv: NTB

De største kommunene er ikke best på elbil

En oversikt over elbilhandelen i norske kommuner viser noen uventede resultater. Hovedstaden kommer blant annet overraskende langt ned på lista. Oslo kommune ligger nemlig bare på sjetteplass på lista over elbilhandelen i norske kommuner med flere enn 30.000 innbyggere. Øverst troner Asker, før Bergen og Bærum. Vestlandshovedstaden Bergen ligger oppsiktsvekkende høyt oppe på lista, mener Christina Bu, generalsekretær i Norsk Elbilforening, som står bak kommuneoversikten over elbiler. – Jeg tror en viktig grunn er at de lokale elbilfordelene virkelig kommer til sin rett i Bergen. Man slipper å betale bompenger, for eksempel. Og folk har lettere ladetilgang hjemme, fordi færre bor i leiligheter her enn i Oslo, mener hun. Hurtigladere ikke avgjørende Kommuneoversikten viser at det ikke nødvendigvis er tilgangen på hurtigladere som spiller inn når folk skal velge mellom elbilkjøp og fossilbilkjøp. Nederst på lista ligger Gjøvik. Andelen elbiler er kun på 1,1 prosent i Oppland-kommunen, til tross for at mulighetene for hurtiglading er forholdsvis gode i hele fylket. Nordland fylke har dårligere tilgang på hurtigladere enn Oppland, men Bodø havner likevel på en delt 9. plass, sammen med Skedsmo kommune. Det er langt flere ladeplasser foran for eksempel Tromsø, som er en mye større kommune i Nord-Norge. Tromsø havner nemlig på tredje sisteplass. Bu mener de ulike elbil-fordelene er et viktig insentiv ved anskaffelse av elbil. Bodø fikk en bomring i 2015, noe Bu mener spiller inn på den høye andelen elbiler i bilparken der. – På Gjøvik er det ingen bomringer, og det viser at lokale insentiver er viktig. Lokalpolitikere har dermed en god del makt til å påvirke utsiktene når det gjelder antallet elbiler i kommunen, sier hun. Øykommuner på topp Dersom man ser på alle kommuner i Norge, og ikke bare de største, er det faktisk en helt annet trio på de øverste plassene. Tre øykommuner, for å være mer presis. Finnøy, Askøy og Averøy troner på toppen, i synkende rekkefølge. Finnøy med sine drøyt 3.000 innbyggere har en elbilhandel på 20,1 prosent. At øykommunene kommer så høyt opp på lista er ikke overraskende, mener Bu. Både riksferger og fylkesveiferger har lenge vært gratis for elbiler. – Vedtaket på Stortinget har vært at riksveifergene skal være gratis for elbiler, og så har det vært en praksis at fylkesveifergene har fulgt samme «regel», men nå har dette gradvis endret seg, forklarer Bu. Hun advarer mot å tro at elbilsalget nå «går av seg selv» og at elbilen kan konkurrere mot fossilbiler på egen hånd. – Norge har et ambisiøst mål om å stoppe salget av fossilbiler innen 2025, og da kan vi ikke hvile i utviklingen. Vi må jobbe for å nå det målet, også lokalt, sier Bu. (©NTB)

OPECs oljeproduksjon øker

Oljekartellet OPECs produksjon økte i juli for tredje måned på rad, til tross for lovnader om å kutte i produksjonen. Sent i fjor ble OPEC og land utenfor kartellet, blant dem Russland, enige om å kutte i produksjonen for å redusere overforsyningen av markedet og for å motvirke fallende oljepriser. Kuttplanen ble i mai i år vedtatt til å utvides inn i neste år. Men OPEC-medlemslandenes oljeproduksjon steg i juli for tredje måned på rad. Det internasjonale energibyrået (IEA) mener imidlertid det ikke er grunn til bekymring. I sin månedlige rapport som ble lagt fram fredag, viser IEA til at etterspørselen etter olje nå vokser raskere enn før. OPECs to største produsentland, Saudi-Arabia og Irak, lovet torsdag å forsterke innsatsen for å kutte i produksjonen. Ifølge IEA ble det i juli produsert 98,16 millioner fat olje per dag, en vekst på 500.000 fat. IEAs prognoser tilsier en vekst på 1,5 millioner fat per dag til et daglig gjennomsnitt på 97,6 millioner fat olje. Oljeprisene falt fredag. Et fat nordsjøolje ble omsatt for 51,51 dollar, ned 39 cent. Amerikansk lettolje ble omsatt for 48,18 dollar fatet, en nedgang på 41 cent. Oljeprisene har ligget rundt 50 dollar fatet etter at OPECs plan kom på plass. (©NTB)

Statoil er i gang med «årets viktigste letebrønn»

Boringen av tidenes nordligste brønn for Norge er i gang, tross forsøk fra Greenpeace og Natur og Ungdom på å stanse den. Det kan bli Norges største oljefunn. Statoil startet boringen mandag og har planlagt å bruke 25–30 dager på Korpfjell-brønnen som, ifølge Stavanger Aftenblad , er den første i et helt nytt leteområde på norsk sokkel, Barentshavet sørøst. Greenpeace klaget på Miljødirektoratets avgjørelse om å tillate leteboring i der, men i slutten av juli meldte NRK at Klima- og miljødepartementet avviser klagen. Statoil er forsiktige med å skru forventningene opp, men oljedirektør Bente Nyland har sagt at Korpfjell er den viktigste brønnen på norsk sokkel i år. Ifølge oljeanalytiker Jarand Rystad i Rystad Energy er øvre del av estimerte mulige reserver 10 milliarder fat olje, som ville vært tidenes største oljefunn i Norge, ifølge Dagens Næringsliv. (©NTB)

Norsk industri opplever nytt fall i ordrereservene

Antall oppdrag til norsk industribedrifter falt med 9 prosent i andre kvartal i år, ifølge SSB. Ordrereservene har ikke vært så lave som de er nå på nær sju år. Nedgangen i andre kvartal sammenlignet med samme periode i fjor skyldes i hovedsak et ordrereserve-fall på 26 prosent innenfor maskinindustrien, viser tall fra SSB. Også metallvareindustrien og maskinreparasjon og -installasjon hadde færre oppdrag i andre kvartal 2017 enn i samme kvartal 2016. Ikke siden 3. kvartal i år 2010 hadde norsk industri et lavere nivå på ordrereservene, som er verdien av bedrifters pågående og planlagte ordre, målt ved slutten av et kvartal. Ordrene fordeles på innenlands- og eksportmarked. Samtidig økte ordretilgangen med 5,7 prosent i samme periode. Det skyldes at maskinindustrien har sikret seg nye avtaler den siste tiden, i likhet med at oppdragene for bygging av skip og oljeplattformer har gått opp. (©NTB)

Åpner nasjonalpark under vann der Full City grunnstøtte

Jomfruland i Kragerø og Raet i Aust-Agder åpner som nasjonalparker søndag. Felles for dem er at mesteparten av området ligger under vann. Bare to prosent av Jomfruland nasjonalpark ligger over vann. Resten er sjøbunn med tareskog og ålegresseng. Like sør ligger Raet nasjonalpark, som er 99 prosent under vann. At naturen ligger under vann, betyr ikke at ikke den er viktig, forklarer nasjonalparkforvalter i Jomfruland, Morten Johannessen. – Her er store arealer med rike naturtyper, som store tareskoger og viktige oppvekstområder for fisk. Det er ganske grunt og rikt på sjøfugl, sier Johannessen til NTB. – Jomfruland er også kjent for mange fuglearter. Så langt er det registrert 318 forskjellige fuglearter og tallet øker for hvert år som går, forteller parkforvalteren. Han skryter også av øyas eikeskog. – Gamle, hule eiker er et eldorado for sopp- og billearter. Vern for framtiden Jomfruland nasjonalpark ligger på ytre delen av kysten i Kragerø fra Bamble i nord til Risør i sør. Det er nettopp her den største skaden kom da lasteskipet Full City grunnstøtte i 2009, og mesteparten av lasten på 1.120 tonn olje lekket ut. Målet med nasjonalparken er å forebygge store skader på naturen i framtiden, forteller forvalteren. – Den tradisjonelle bruken av området kan fortsette som før, med fisking, båtturer og bading. Men det vil ikke være mulig å starte taretråling eller legge oljeledninger eller bygge vindkraftverk her, forklarer Johannessen. Han håper nasjonalparkene ved Oslofjorden kan bidra til å få tilbake kysttorsken og stoppe tilbakegangen av andre fiskebestander i området. Åpner søndag Arbeidet med å opprette nasjonalparkene ble startet av Stoltenberg-regjeringen, og vedtatt i desember. Søndag står klima- og miljøminister Vidar Helgesen for den offisielle åpningen på rullesteinsstranden på Jomfruland, sammen med en rekke lokalpolitikere. – Dette er en dag vi har sett fram til. I arbeidet med nasjonalparken møtte vi noen uklarheter som ble løst med god vilje lokalt, noe vi er glade for, sier fylkesmann i Telemark, Kari Nordheim-Larsen. Jomfruland er den eneste nasjonalparken med en større, fast bosetting midt i. Mange av de fastboende var skeptiske i da arbeidet med å få opprettet en nasjonalpark startet i 2013, men det har snudd litt, forteller Johannessen. – Det er ikke noe hallelujastemning, men det er en generelt positiv holdning, sier han. 1.530 sommerfuglarter Søndag åpner også Raet nasjonalpark, som ligger langs kysten av Grimstad, Arendal og Tvedestrand i Aust-Agder. Av 607 kvadratkilometer er det bare åtte som ligger over vann, men der er det tilgjengjeld både et rikt fugleliv, og det er registrert 1.530 sommerfuglarter. Norge har 46 nasjonalparker, inkludert Raet, Jomfruland og sju områder på Svalbard. Nasjonalparker kan brukes til tur, jakt, fiske og andre aktiviteter som ikke skader verneverdiene. Naturreservat er en strengere vernekategori, mens landskapsvernområder er mindre strengt. (©NTB)

Konsesjon til ny kraftledning i Sogn og Fjordane

Norges vassdrag- og energidirektorat har gitt konsesjon til bygging av en 10,5 kilometer lang kraftledning fra Bremangerlandet til Rugsundøy i Sogn og Fjordane. Det er SFE Nett AS som har fått tillatelsen til å bygge kraftledningen mellom Bremangerlandet vinkraftverk og Rugsundøy. Den er nødvendig for å knytte produksjonen fra vindkraftverket til distribusjonsnettet, melder NVE. Konsesjonen omfatter også en ny transformatorstasjon på Bremangerlandet og en ny koblingsstasjon Rugsundøya. Kraftledningen skal ha et fjordspenn over Skatestraumen, men vil stort sett ellers få god bakgrunnsdekning i terrengformasjonene, heter det i direktoratets vurdering. Fjordspennet vil føre med seg økt kollisjonsfare for fugler, og derfor har direktoratet pålagt selskapet å bygge ledningen med fugleavvisere. (©NTB)

KrF krever nei til konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja

KrF-leder Knut Arild Hareide fremmer en lang liste over krav som kan bli avgjørende for hvem partiet vil samarbeide med etter høstens stortingsvalg. I notatet «Fem utfordringer til det politiske Norge» lanserer Kristelig Folkeparti i alt fem verdiutfordringer, med to tilhørende underkrav, skriver Vårt Land. Blant disse er nei til liberalisering av bioteknologiloven, tidlig ultralyd og tvillingabort og nei til konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. I tillegg krever partiet fortsatt kontantstøtte, økt barnetrygd, bistand på minst 1 prosent og lovfesting av en lærernorm som gir 15 elever per lærer på barnetrinnet, og 20 på høyere trinn. Partiet vil samtidig løfte den kristne kulturarven, og krever støtte for K’en i KRLE-faget, og nei til kutt i støtten til trossamfunn. De to siste omfatter taktskifte i distriktspolitikken og sterkere satsing på frivilligheten og ideell sektor. Hareide vil ikke betegne kravene som et ultimatum, men heller et veikart i potensielle regjeringsforhandlinger. For partiet er sakene viktigere enn regjeringskonstellasjon, selv om Hareide ønsker en sentrum/høyre-regjering. – Vi står fast ved samarbeidsvedtaket. Politikk handler om politiske saker, og dette viser hvor KrFs hjerte ligger. Dersom vi ikke lykkes med en sentrum/høyre-regjering, må vi gjøre det vi kan for å vinne fram med egne politiske saker. For om jeg ikke lykkes med regjeringsprosjektet, vil jeg ikke abdisere politisk av den grunn, sier Hareide til avisen. (©NTB)

Ekspertene tror vi har billigere strøm i vente

Norske strømpriser økte over 20 prosent første halvår i år. Men fram mot 2020 vil prisene synke med 20 til 30 prosent, slår energileverandøren LOS Energy fast. Forklaringen på prishoppet ligger i Kina, mens grunnen til at strømmen vil bli billigere, er utviklingen av fornybar energi. Det første halvåret i år lå gjennomsnittprisen i det nordiske energimarkedet 5,3 euro per megawattime over prisen i første halvår i fjor, en økning på 22 prosent. Kinesisk kullkraft setter prisen i det globale kullmarkedet fordi landet er verdens største forbruker av kullenergi. Strømprisen er knyttet tett opp mot kullprisen. Det meste av strømmen i Norge kommer fra fornybar energi, som vannkraft. Men fornybar energi avhenger av vær og temperatur, og klarer ikke alltid å møte etterspørselen. I disse periodene henter Norge energi fra det såkalte nordeuropeiske energibassenget, som omfatter Danmark, Tyskland, Nederland og Polen. Noen av disse landene er i stor grad avhengig av kull for å dekke sitt behov. – Norske vannkraftverk priser sitt vann nær opp til kullkraften for å balansere kraftmarkedet i alle værsituasjoner, og dermed blir norsk kraft priset som kull store deler av tiden, sier senioranalytiker Olav Johan Botnen i Markedskraft til NTB. I perioder med kraftoverskudd i Norge eksporterer vi til bassenget og stopper dermed noen av de dyreste kullkraftverkene. Kinesiske kutt økte prisen De siste fire årene har de globale kullprisene falt kraftig, og mange kinesiske gruveselskaper sto på konkursens rand. – For å berge industrien, som sysselsetter mange millioner mennesker, grep myndighetene inn og kuttet arbeidstiden i gruvene med 15 prosent. Det reduserte også utvinningen av kull med 15 prosent, noe som medvirket til dobling og tredobling av kullprisen fram mot november i fjor, forklarer Botnen. Markedsutviklingen i Kina ga dobbelt så høye priser i det meste av Europa – men det nordiske kraftmarkedet økte ikke like mye, fordi regn og vind bidro i motsatt retning. Mer fornybart gir lavere priser I framtida vil ikke opp – og nedturer i kinesisk kullproduksjon være like viktig. – Nei, slik vil det ikke være i framtiden. Når du har omlegging i det europeiske bassenget med mindre kullbruk og mer fornybar energi, kobles strømprisen fra kullprisen, sier Andreas Myhre, direktør for krafthandel i LOS Energy, til NTB. LOS Energy er den største energileverandøren i landet. Fordi man kan handle energi fram i tid, kan krafthandeldirektøren slå fast at prisene framover kommer til å falle under prisnivået i 2016. – Det kommer til å falle med 20 til 30 prosent fram mot 2020, sier han. På spørsmål om hva som likevel kunne tenkes å bidra til høyere priser, svarer Myhre at det globale økonomiske nivået kan stige og energietterspørselen dermed øke og at hete- og kuldeperioder kan gjøre at man er nødt til å bruke mer kull enn ventet. (©NTB) Les også: -Norge er en energinasjon og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi? – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge