Forfatterarkiv: NTB

Teslas første «billig-modell» ruller av samlebåndet to uker før planen

Musk overleverer nøklene til de første 30 kjøperne på heftig fabrikk-fest. – Modell 3 passerte alle krav til produksjon to uker før planen. Forventer å fullføre SN1 på fredag, skrev Musk på Twitter, og refererte til den første bilen som «serienummer 1.» Produksjonen av den nye elbilen er rettet mot et bredere marked – med en pris på 35.000 dollar eller noe under 300.000 kroner. I august blir produksjonen på 100 kjøretøy og i september 1.500 eller mer. Overleverer nøkeler til de første kundene på fest Ifølge Musk vil de første 30 kjøperne få sin modell 3 fredag 28. juli. Det vil skje under en lanseringsfest på Teslas fabrikk i Fremont i California. Ifølge Musk ser det ut til at fabrikken kan nå 20.000 modell 3-biler per måned i desember. Tesla har som mål å produsere 10.000 kjøretøy av samme type i uken i 2018. Øker produksjonen  Modellen, som ble presentert for første gang i mars fjor, er en viktig del av Musks ambisjoner om å forvandle Tesla til en stor bilprodusent. Det kan gjøre det mulig for selskapet, som startet opp i 2003, å lage rundt 500.000 biler i 2018 og 1 million innen 2020. Tesla selger for tiden bare to luksuriøse elbiler. Model S, som er en sedan og Model X, som er en SUV. Grunnprisen starter på rundt 80.000 dollar. Tesla produserte bare 84.000 biler i 2016.

Nytt oljefunn i Barentshavet

Statoil og partnerselskapene Eni og Petoro har gjort et olje- og gassfunn i Kayak-prospektet i nærheten av Johan Castberg i Barentshavet. Funnet er på mellom fire og åtte millioner standard kubikkmeter utvinnbar olje, noe som tilsvarer mellom 25 og 50 millioner utvinnbare fat, skriver Statoil i en pressemelding. – Vi er veldig fornøyd med å ha gjort et godt funn i vår første ferdigstilte brønn i Barentshavet i år. Vi er spesielt fornøyd med å ha påvist ressurser i en type letemål som ikke tidligere har vært undersøkt. Det åpner for flere interessante muligheter, sier Jez Averty, letedirektør for Norge og Storbritannia. Selskapet opplyser at funnet vil bli vurdert for utbygging mot Johan Castberg-feltet. Statoil vil fortsette letingen etter oljeressurser i området, og boreriggen beveger seg tilbake til Blåmann-brønnen før den starter boringen på Gemini Nord allerede fra 10. juli. I alt har oljeselskapene planlagt å bore hele 13 letebrønner i det omstridte området i 2017.

TV 2: Svakheter ved varslingssystem i Turøy-helikopter

Helikoptertypen som styrtet ved Turøy i fjor, hadde svakheter i systemet som kunne avsløre og varsle om feil, ifølge tester utført før ulykken, melder TV 2. 13 personer mistet livet da et helikopteret styrtet ved Turøy i Hordaland 29. april i fjor. Havarikommisjonen har konkludert med at årsaken til styrten var brudd i et tannhjul i girboksen. I Super Puma-helikoptrene er det montert magnetplugger som skal fange opp løse metallpartikler som kan stamme fra tannhjul eller andre kritiske deler som er i ferd med å bli ødelagt. Når dette skjer skal det sendes et varsel til pilotene, og helikopteret skal umiddelbart settes på bakken. Ifølge TV 2 har en tidligere test utført av Airbus Helicopters avdekket at metalldetektorene kun fanger opp 12 prosent av metallsponet i girboksen. Etter en ulykke med et Super Puma-helikopter i 2009 ble det gitt flere sikkerhetsanbefalinger, blant annet anbefalte den britiske havarikommisjonen å forbedre overvåkingen av hovedgirboksen. TV 2 har forsøkt å få kontakt med EUs flysikkerhetsorgan EASA som godkjenner helikoptermodeller for å finne ut hvorfor de ikke krevde ytterligere tiltak, slik den britiske havarikommisjonen krevde. EASA har ikke svart på dette. I Norge og Storbritannia er begge de to Super Puma-modellene satt på bakken med flyforbud inntil videre. (©NTB)

Regjeringen vil ha forurensende cruiseskip ut fra norske verdensarvfjorder

Regjeringen vil stenge forurensende cruiseskip ute fra norske verdensarvfjorder. Dette betyr at halvparten av skipene kan bli nektet innseiling fra 2019. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) sier til NRK at verdensarvfjordene er en kjemperessurs for Norge, og at vi må ta vare på dem. Helgesen har bedt Sjøfartsdirektoratet om å utarbeide et regelverk for skipstrafikken i fjordene for å få ned nitrogenoksid og svovel og forby kloakktømming fra cruiseskipene. Da kan halvparten av dagens cruiseskip bli stengt ute, ifølge en kartlegging fra departementet. – Mange av cruiseskipene stiller ikke moderne miljøkrav, og dette vil bety at noen rederier må bytte ut skipene hvis de vil slippe inn i norske fjorder, sier Helgesen til NRK. Sjøfartsdirektoratet må innen utgangen av neste år få på plass et regelverk, og det vil bety at det kan bli langt færre cruiseturister i verdensarvfjordene sommeren 2019. Bellona er positive til regjeringens tiltak og mener det er på tide at det kommer på plass rammebetingelser for cruiseskipene. Seniorrådgiver Jan Kjetil Paulsen i Bellona sier til NRK at han mener at Norge må tørre å stille krav til de som besøker oss. – Vi kan risikere å miste verdensarvstatusen, og da mister vi også forretningsgrunnlaget i disse områdene, sier Paulsen. (©NTB)

Inngår avtale verdt 40 milliarder

Det franske oljeselskapet Total har inngått en kontrakt til en verdi av 40 milliarder kroner med Iran. Total skal utvikle et gassfelt utenfor kysten av Iran og avtalen er den største et vestlig selskap har inngått med landet siden sanksjonene ble lettet. – Den internasjonale avtalen for utvikling av fase elleve på South Pars-feltet, vil bli undertegnet mandag med oljeministeren, ledere fra Total, det kinesiske selskapet CNPCI og det iranske selskapet Petropars til stede, opplyser oljedepartementet i landet. (©NTB)

Statoil henter IT-tjenester hjem

Statoil konkluderer med at det er for høy risiko knyttet til å drifte IKT-infrastruktur i India og henter hjem alle sikkerhetskritiske oppgaver. Ifølge NRK oppretter selskapet 10–15 nye IT-arbeidsplasser i Norge som følge av endringene. Kanalen har tidligere omtalt en rekke hendelser knyttet til Statoils outsourcing. Hjemflyttingen skal være en direkte konsekvens av dette. – Vi opplever at vi jobber godt nok med IT-sikkerhet, og har gode systemer for det, men man kan aldri slå seg til ro, men hele tida jobbe for å bli enda bedre, og da har vi konkludert med at det er riktig å ta tilbake disse oppgavene, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil til NRK. Lise Lyngsnes Randeberg, president i fagforeningen Tekna, er glad Statoil rydder opp. – Vi har jobbet gjennom våre tillitsvalgte i Statoil-systemet, og har lenge etterlyst faglige vurderinger og kompetanse inn i beslutningene om outsourcing, sier hun.

NVE kritisk til kommunen etter lekkasje fra demning

Evakuerte i Sortland har flyttet hjem igjen etter en demningslekkasje, som kan ha vært forårsaket av gravearbeid. NVE er kritiske til kommunens håndtering. – Vi har ikke hatt kjennskap til gravearbeidet som ble foretatt. Det burde vært sent inn gode tekniske rapporter til oss, slik at vi kunne vurdert om arbeidet var forsvarlig, sier direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Anne Britt Leifseth til NRK. – Dette er et alvorlig brudd på rutinene, som vi må gå gjennom med kommunen i ettertid, legger hun til. Holder vakt Beboerne i rundt 20 hus ved Storvatnet ble evakuert torsdag kveld etter at det hadde begynt å lekke fra demningen ved vannet. Klokken 21.37 opplyste politiet i Nordland på Twitter at faren var over, og at de evakuerte kunne returnere til hjemmene sine. – NVE har vurdert demningen som stabil. Sortland kommune vil opprette vakthold ved demningen i natt for å følge med på om det holder seg stabilt. Vi har ikke noe ytterligere informasjon om saken i kveld, sier fungerende stabssjef Vidar Lundås i Nordland politidistrikt. Forbipasserende varslet Det var klokken 17.28 at politiet fikk en bekymringsmelding fra en forbipasserende. Det ble sendt en politipatrulje og en representant fra NVE til stedet. NVE vurderte det slik at demningen kunne komme til å briste, og boligene ble deretter evakuert. Ifølge politiet skal det ha foregått arbeider på demningen, men det er uvisst om dette har direkte sammenheng med lekkasjen. Storvatnet ligger på Langøya og er drikkevannskilde. Lars Grøttå, seksjonssjef for damsikkerhet i NVE, sier også tilDagbladet at NVE ikke var klar over at det foregikk gravearbeider i nærheten av demningen. – Vi er ikke kjent med dette arbeidet. Vi vet ikke hva som har blitt gjort og hvorfor, men det skulle vi ha blitt varslet om. Sånt arbeid skal godkjennes, sier Grøttå.

MDG-Hansson: Regjeringen boikotter Stortingets havvind-satsing

MDGs stortingsrepresentant Rasmus Hansson mener regjeringen boikotter Stortingets satsing på havvind og dermed en stor mulighet for en ny industrisatsing. Stortinget har i to år bedt regjeringen komme opp med en strategi som sørger for etablering av demonstrasjonsprosjekter for havvind i Norge. – Det er ubegripelig at en antatt næringsvennlig og fremoverlent regjering vil se på at denne teknologiutviklingen skjer alle andre steder enn hos oss, sier Hansson til Aftenposten. Havvind er fortsatt dyrt i forhold til andre kraftkilder. – Regjeringen har gjort alt den kan for å boikotte stortingsvedtaket. Men det viktigste for oss er at regjeringen da boikotter en av de største mulighetene for en ny industrisatsing vi har, sier Hansson. MDGs nasjonale talsperson påpeker at det ble foreslått en øremerket, bevisst satsing for å få i gang havvind i Norge. Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) mener Hanssons kritikk faller på sin egen urimelighet. – Det er viktig å minne både Hansson og det norske folk om at det satses på havvind av regjeringen og av flere aktører i Norge, skriver han i en epost og peker på arbeidet til Statoil, DNV GL og Aibel. – Regjeringen har en bred og offensiv satsing på klima- og energiteknologi, legger han til. (©NTB)

Rettssak mot tre Fukushima-sjefer i gang

Tre tidligere sjefer ved Fukushima-anlegget i Japan erkjente seg ikke skyldig da saken mot dem startet i Tokyo fredag. Dette er første gang noen straffeforfølges i forbindelse med tragedien i mars 2011. 18.000 mennesker mistet livet i et jordskjelv og tsunamien som fulgte, og titusener måtte flykte fra sine hjem da den ene reaktorkjernen ved Fukushima-anlegget smeltet. Tidligere styreleder i operatørselskapet Tokyo Electric Power (Tepco) Tsunehisa Katsumata (77), tidligere visepresident Sakae Muto (66) og Ichiro Takekuro (71) er tiltalt for ikke å ha forsterket atomkraftverket Fukushima Daiichi, til tross for at de var klar over faren for at en tsunami kunne utløse en atomulykke. De risikerer opptil fem års fengsel og bøter hvis de blir dømt. Ingen av dem erkjenner å opptrådt uaktsomt og derved ha forårsaket dødsfall og skader. Alle tre beklaget katastrofen, alle problemene den medførte og fremdeles fører til. Det er ventet at de tre vil forsvare seg med at de ikke kunne forutse omfanget av den massive tsunamien som slo inn over kysten av Japan etter det undersjøiske jordskjelvet med styrke på 9. Risikovurdering Et sentralt spørsmål er om de tidligere sjefene burde ha innsett at det som skjedde kom til å skje og igangsatt forebyggende tiltak for å unngå tragedien eller sikret minst mulig skadeomfang. Nasjonalforsamlingen i Japan har tidligere slått fast i en rapport at katastrofen var «menneskeskapt» og et resultat av lydighetskultur. En uavhengig gransking konkluderte med at de tre lederne ved atomkraftverket burde straffeforfølges, men påtalemyndigheten mente i 2015 bevisene ikke var tilstrekkelige og at ingen skulle straffeforfølges. Ett år senere, i 2016, bestemte en justiskomité med 11 personer at mennene skulle stilles for retten likevel, til tross for at påtalemyndigheten hadde henlagt saken mot dem. Vil ha rettferdighet Til sammen har mer enn 18.500 mennesker mistet livet som følge av jordskjelvet og etterulykkene det førte med seg. Da kjølesystemene til tre av reaktorene ble slått ut og reaktorkjernene smeltet ned, førte det til radioaktive utslipp. Radioaktiviteten i atomkraftverket er nå rekordhøy, men det er ikke meldt om utslipp. Det vil ta opptil 40 år å sette atomkraftverket i full stand igjen. Fremdeles har 123.000 av dem som ble evakuert ikke kunnet vende hjem, og mange bor i trange, midlertidige boliger. – Siden ulykken har ingen blitt stilt til ansvar, og det er ikke redegjort for hvorfor ulykken skjedde, sier Ruiko Muto. Hun leder en støttegruppe som har presset på for å få saken for domstolen. – Mange mennesker har fått lide kraftig og fått livene sine forandret. Vi ønsker at disse mennene skal innse den sorgen og det sinnet mange føler, sier Muto. (©NTB)

Enova punger ut for hurtiglading i distriktene

Kommuner som mangler hurtigladere for elbiler, kan fra i høst få støtte fra Enova til å bygge ut ladestasjoner. Distriktskommuner som i dag har maks én hurtiglader kan nyte godt av støtteordningen, opplyser markedsdirektør Audhild Kvam. – Dette blir et startskudd for de mange stedene hvor elbilsatsingen ennå ikke har kommet i gang. Ordningen er relevant for aktører i nesten 300 kommuner, og vi håper å sparke i gang markedet i flest mulig av disse, sier Kvam. Enova skal dekke 40 prosent av investeringskostnadene, med en øvre grense på 200.000 kroner per hurtiglader. – Mange steder i distriktet er det så få elbiler at hurtigladestasjoner vil være ulønnsomme enda en god stund framover. Ved å tilby støtte til bygging av hurtigladere i disse kommunene, ønsker vi å gjøre elbiler til et reelt alternativ for enda flere, enda raskere, sier Kvam. Det vil kunne innvilges støtte til inntil to hurtigladere i hver kommune. Søknadene blir behandlet etter først-til-mølla-prinsippet. – Vi vil evaluere støttetilbudet årlig og kan ikke si noe om hvor lenge tilbudet vil gjelde. For å framskynde utviklingen er det et poeng å få potensielle aktører i gang så raskt som mulig, og for dem er det uansett en fordel å være tidlig ute lokalt i sin kommune, sier Kvam. De siste to årene har Enova støttet bygging av 230 hurtigladere langs hovedfartsårer landet rundt. Dette har bidratt til sammenhengende dekning i transportkorridorene, og det nye tilbudet skal supplere denne utbyggingen. (©NTB)