Innleggsnavigasjon
National Oilwell Varco kutter staben med ytterligere 170 personer i Norge i det som er selskapets femte nedbemanningsrunde etter oljeprisfallet.
Oljeserviceselskapet skriver i en pressemelding at de har besluttet at det skal gjennomføres en ny runde med nedbemanning i selskapet. Inntil 170 medarbeidere kan bli omfattet av nedbemanningen.
Tidligere i vår sa administrerende direktør Frode Jensen til Dagens Næringsliv at det ikke var planer om ytterligere nedbemanning etter at selskapet siden oljeprisfallet har redusert staben fra over 5.000 til 1.720 ansatte i dag.
– Det som har skjedd siden vi snakket sammen sist er at ordreinngangen fortsatt er ganske svak. Og det vi varsler nå vil jo dessuten ikke få effekt før helt på slutten av året, sier Frode Jensen til avisen torsdag.
Med tre måneders oppsigelsestid, betyr det at antall ansatte i NOV i Norge vil være redusert til 1.550 i desember. Brorparten av de ansatte i selskapet holder til i Kristiansand.
(©NTB)
Den mye omtalte fusjonen mellom Solstad Offshore, Farstad Shipping og Deep Sea Supply er nå gjennomført. SolstadFarstad ASA blir landets største offshorerederi.
SolstadFarstad får en flåte på rundt 154 skip og kontorer i Norge, Australia, Brasil, Singapore, Filippinene, Skottland, Kypros og Ukraina. Rederiet blir ikke bare Norges største offshorerederi, men også et av verdens største.
Fusjonen er et resultat av at det familieeide Farstad Shipping i lengre tid har slitt i det tøffe offshoremarkedet. Etter flere restruktureringer slår selskapet seg nå sammen med John Fredriksens Deep Sea Supply og Solstad offshore som kontrolleres av Kjell Inge Røkke.
– Vi opererer i et tøft marked. Som et fusjonert selskap står vi sterkere og bedre posisjonert til å møte de utfordringene og mulighetene som markedet byr på, sier konsernsjef Lars Peder Solstad i SolstadFarstad i en pressemelding.
Etter at Konkurransetilsynet i april ga tommelen opp for fusjonen har arbeidet med sammenslåingen pågått for fullt. Det nye rederiet skal etter planen få hovedkontor i Skudeneshavn.
Den nye organisasjonsmodellen vil ikke være på plass for fullt før i september.
(©NTB)
For første gang er statens finansielle eiendeler over 10 billioner kroner. Ved utgangen av første kvartal i år var fordringene beregnet til 10.400 milliarder.
Statens fordringer er dominert av utenlandske aksjer og obligasjoner gjennom Statens pensjonsfond utland (oljefondet). Oljefondets verdi var ved utgangen av første kvartal på rundt 8.000 milliarder kroner, noe som ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) tilsvarer mer enn 80 prosent av statens totale finansformue.
Staten har også over 200 milliarder kroner i formue gjennom Statens pensjonsfond Norge.
En betydelig del av statens formue er også knyttet til aksjer og kapitalinnskudd i selskaper som staten eier, som for eksempel SDØE, Statkraft, Statnett, NSB og Avinor, samt børsnoterte elskaper der staten er deleier. Herunder Statoil, Norsk Hydro, Telenor og DNB.
Statens nettofordringer, fordringer fratrukket gjeld, i offentlig forvaltning samlet, var ved utgangen av første kvartal på nesten 9.400 milliarder kroner – rundt tre ganger BNP.
(©NTB)
Prisen på nordsjøolje har flatet ut under 45 dollar fatet. Det er den laveste prisen på nesten ett år.
Onsdag kveld falt prisen på nordsjøolje med nesten to dollar. I spotmarkedet ble et fat nordsjøolje handlet for 44,34 dollar fatet, noe som er det laveste nivået siden 8. august i fjor.
Torsdag formiddag handles ett oljefat for 44,75 dollar.
Prisene falt etter at det tirsdag kom tall fra Libya som viste en overraskende sterk produksjon fra det krigsherjede landet.
Donald Trump innser at Mexico ikke kommer til å betale for den omstridte grensemuren han vil bygge. Presidenten satser i stedet på solenergi.
Trump har lovet å bygge en mur langs den over 3.000 kilometer lange grensa mot Mexico og hevder at dette vil stanse ulovlig innvandring og narkotikasmugling til USA. Regninga for muren har han hevdet at Mexico må ta.
Mexico har kategorisk avvist dette, og nå har Trump kommet opp med en ny og i egne øyne strålende løsning.
– Her skal dere få en idé som ingen ennå har hørt om, sa Trump under en tale i Cedar Rapids i Iowa onsdag.
– Grensa i sør har mye sol, mye varme. Vi vurderer å bygge en solcellemur. Slik at den kan produsere energi og finansiere seg selv, sa Trump.
– Bare tenk over det. Til høyere vi bygger den, jo mer verdifull blir den, fortsatte han.
Trump ba for flere måneder siden om gode forslag til hvordan det gigantiske prosjektet skal kunne settes ut i livet, og ett av dem kom fra forretningsmannen Tom Gleason i Las Vegas. Han foreslo å kle muren med solcellepanel. Trump sier nå at dette var hans egen idé.
– Godt tenkt, ikke sant? Min idé, skrøt Trump onsdag.
Kongressen, der presidentens eget parti Republikanerne har flertall både i Representantenes hus og Senatet, har så langt nektet å finansiere Trumps mur mot Mexico. Den kampen starter først i oktober, når de folkevalgte skal forhandle om 2018-budsjettet.
(©NTB)
Etter at 100.000 sjøfolk har mistet jobbene, tar politikerne tak for å stanse sosial dumping på sjøen.
– Vi har jobbet mye for å få denne utredningen på plass. Et positivt skritt i riktig retning, sier Sjømannsforbundets leder Johnny Hansen til Stavanger Aftenblad.
Stortinget vedtok onsdag å utrede norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk som arbeider i norske farvann.
– Utviklingen har vært at norske sjøfolk blir utkonkurrert av utenlandsk arbeidskraft. Skal Norge fortsatt være en maritim nasjon med god kompetanse, må de tiltakene som sikrer at vi fortsatt er det, settes på plass, sier Hansen.
I stortingsdebatten onsdag uttrykte stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) glede for at arbeidet endelig ser ut til å komme i gang. Han karakteriserte det som en marsjordre til regjeringen om å utrede norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk som arbeider i norske farvann.
Han beklaget samtidig at det hadde tatt så lang tid med å få dette på plass og ba næringsminister Monica Mæland (H) forsikre at det videre arbeidet skal gå raskt framover.
Mæland viste til det såkalte fartsområdeutvalget som for tre år siden ikke anbefalte endringer på dette feltet.
– Jeg lover at vi ikke trenger lang tid på disse utredningene. Det er gjort arbeid på 1970-, 80-, og 90-tallet, vi vet allerede svaret på mye av dette og det trenger derfor ikke ta lang tid, sa statsråden.
(©NTB)
Riksrevisjonen burde granske milliardoverskridelsene på norsk sokkel, mener Miljøpartiet De Grønne. Ingen av de store partiene støtter kravet.
Bare SV stemte for MDGs forslag om å kreve gransking, som ble lagt fram på Stortingets siste dag før sommerferien onsdag.
Bakgrunnen for forslaget er at store prosjekter på norsk sokkel har gått på enorme budsjettsprekker, noe som utløser store skattefradrag. Ifølge Teknisk Ukeblad var overskridelsene på 200 milliarder kroner fra 2002 til 2015.
– Mens mistillit fremmes mot stortingspresidenten for Stortingets byggesprekk på 700 millioner kroner, slipper oljeminister Terje Søviknes (Frp) unna med multi-milliard-sprekker på norsk sokkel. Regninga er det staten, og til syvende og sist norske skattebetalere, som må ta. Unnfallenheten kan ikke forsette, mener MDGs stortingsrepresentant og nasjonale talsperson Rasmus Hansson.
Dødsulykkene i Sør-Korea under byggingen av oljeplattformene Martin Linge og Goliat må også granskes, mener han.
– Riksrevisjonen må granske om vi har god nok kontroll med oljebransjens sikkerhet og kostnader. Bare i forbindelser med bygginga av Martin Linge har vis sett 6 dødsfall og 22 skadde. For Goliat er tallet tre døde. Vi kommer til å følge opp i neste periode i kontrollkomiteen, sier han.
Oljeselskapene betaler 78 prosent i skatt av inntektene sine. Den norske staten tar til gjengjeld store deler av den økonomiske risikoen og taper skatteinntekter på overskridelsene.
(©NTB)
Egypt sender 1 million liter diesel til Gazastripen, som skal brukes til å fyre opp det eneste kraftverket i den strømløse enklaven.
Gazastripens nesten to millioner innbyggere har nå bare strøm to-tre timer i døgnet, fordi president Mahmoud Abbas nekter å betale strømregningen og Israel derfor har kuttet forsyningen.
Det eneste kraftverket på Gazastripen ble bombet i et israelsk angrep i 2006 og kom aldri skikkelig i drift igjen. I april stanset det helt. Da var det slutt på dieselen.
Qatar og Tyrkia betalte for den siste dieselleveransen, men en krangel mellom Hamas og Abbas om avgift på importert diesel, har gjort det vanskelig å få i stand nye avtaler om leveranser.
Til unnsetning
Nå kommer Egypt området til unnsetning, ved å love 1 million liter diesel til kraftverket på Gazastripen. De første åtte tankbilene passerte grenseovergangen i Rafah onsdag, og ytterligere 14 var ventet. 1 million liter vil sikre drift ved kraftverket i to til tre dager, opplyser lederen for elektrisitetsselskapet på Gazastripen, Samir Moutair.
Total kollaps
FN har advart mot følgene av strømmangelen og frykter «total kollaps» av grunnleggende tjenester, blant annet i helsesektoren.
Hjelpeorganisasjoner frykter også epidemier ettersom den beleirede enklavens eneste renseanlegg er ute av drift og tonnevis av urenset kloakk pumpes rett ut i Middelhavet hver eneste time.
Sykehusene sliter og er avhengige av egne aggregater. Kjøleanlegg og medisinsk utstyr som kuvøser og pustemaskiner skrur seg av og på, og operasjoner må settes på vent.
Vannpumper stopper, og det samme gjør da tilgangen på drikkevann. Vaskemaskiner må brukes midt på natta, og innholdet i frysere blir ødelagt.
Langvarig strid
Det er den langvarige striden mellom Abbas’ parti Fatah, som styrer på Vestbredden, og Hamas som styrer på Gazastripen, som har fått den palestinske presidenten til å legge regningene i skuffen og dermed stanse strømforsyningen til Gazastripen.
Hamas vant i 2006 valget i de palestinske områdene, men ble året etter fratatt regjeringsmakten av Abbas og har siden måttet nøye seg med å styre på Gazastripen.
(©NTB)
I alt 19 ansatte er fløyet inn til Florø etter en gasslekkasje på Gjøa-anlegget i den nordlige delen av Nordsjøen.
Lekkasjen oppsto klokka 20.01 onsdag kveld, opplyser selskapet som driver anlegget til TV 2.
– Produksjonen ble raskt stengt ned, og vi mobiliserte mannskap til redningsbåtene. Så ble det tilkalt to ekstra helikoptre som fraktet folk til land, sier kommunikasjonssjef Liv Jannie Omdal i Engie E & P Norge.
De var i alt 49 ansatte på plattformen da det begynte å lekke gass. De som ble fløyet til land ble brakt til mottakssenteret i Florø.
Så langt er det ikke varslet at noen er Žskadd i forbindelse med lekkasjen. Engie E & P Norge har opprettet en pårørendetelefon.
– Vi vil la folk ringe hjem så snart det er mulig offshore, legger hun til.
Mannskapet arbeidet med å stabilisere plattformen og finne ut hvor lekkasjen kom ifra, ifølge selskapet
– Produksjonen er stengt og det er ikke gass igjen i anlegget, sier Omdal.
(©NTB)
Regjeringen utlyser rekordmange nye leteblokker i Barentshavet i den 24. konsesjonsrunden.
Av de 102 nye blokkene som skal tildeles neste vår, ligger hele 93 i Barentshavet. Ni blokker ligger i Norskehavet.
– Nytt leteareal er avgjørende for langsiktig aktivitet, verdiskaping og lønnsom sysselsetting i petroleumsnæringen over hele landet, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
Han understreker at regjeringen skal drive en «aktiv tildelingspolitikk» av arealer til petroleumsindustrien.
Går nord og øst
Nesten halvparten av de utlyste blokkene i Barentshavet ligger nord for Norges nordligste oljefunn Wisting. Fem av leteblokkene strekker seg så langt som mulig inn mot 65-kilometersbeltet rundt Bjørnøya der forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten ikke tillater petroleumsvirksomhet.
– Oljedirektoratets analyser viser at det største uoppdagede ressurspotensialet på norsk sokkel er i Barentshavet. Det er derfor viktig å tilrettelegge areal for petroleumsvirksomhet i dette havområdet, sier Sissel Eriksen, direktør for leting.
Utlysningene i 24. runde omfatter også nye blokker i Barentshavet sørøst og inn mot Russland i det som var omstridt område fram til grenselinjen ble trukket i 2010.
-Teppebomber Bjørnøya
Miljøbevegelsen reagerte skarpt da olje- og energiminister Terje Søviknes annonserte utlysningene overfor NTB 13. mars i år.
– Dette er helt vilt. Søviknes teppebomber både Barentshavet, Iskanten og Bjørnøya med helt nye oljefelt uten hensyn til klima- eller miljøkonsekvenser, sa Greenpeace-leder Truls Gullowsen den gang.
Mer i TFO-runde
Oljeministeren har også varslet at det vil komme nye utlysninger rundt funnene som er gjort lenger sør i Barentshavet, blant annet rundt storfunnet Johan Castberg. Disse vil komme i en såkalt TFO-runde (Tildeling i forhåndsdefinerte områder) som er en årlig utlysning i mer modne områder. De nummererte konsesjonsrundene gjeldet nye områder og utlyses hvert andre år.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
