Oslo kommunes oppkjøp av Hafslund ble vedtatt på en ekstraordinær generalforsamling tirsdag. Minoritetseierne kan gå til retten for å kreve bedre betalt. Vedtaket er i tråd med avtalen mellom de to majoritetseierne, Oslo kommune og det finske kraftselskapet Fortum. De to ble i april enige om at Oslo kommune kjøper alle aksjene i kraftselskapet. Oslo kommune, som fra før eide 54 prosent av aksjene, kjøper Fortums andel på 34 prosent. Dette gjør at de til sammen utgjør 90 prosent av stemmene i selskapet, og dermed kan de i tvangsinnløse de øvrige aksjonærene. Styret i Hafslund rådet imidlertid aksjonærene til å ikke akseptere det varslede tilbudet fra Oslo kommune, fordi aksjen verdsettes til betydelig mer enn tilbudet. Verdianslaget i den uavhengige verdivurderingen fra SpareBank 1 ligger betydelig høyere enn tilbudsprisen på 96,75 kroner per aksje, skriver Hafslund i en børsmelding tirsdag. Hafslund-styrets rådgivere mener aksjen er verdt et sted mellom 139 og 168 kroner, ifølge Dagens Næringsliv . Gå til retten? Det er i tråd med selskapets egne vurderinger, skriver Hafslund i børsmeldingen, der de samtidig oppfordrer minoritetsaksjonærene sine til å gå rettens vei fremfor å akseptere tilbudet fra Oslo kommune. – Til tross for usikkerheten knyttet til utfallet av en rettslig prosess, og den forsinkelse det vil medføre for oppgjør til aksjonærene, er det styrets samlede vurdering på det nåværende tidspunkt at det vil være i aksjonærenes økonomiske interesse ikke å akseptere budet, men i stedet la prisen bli fastsatt ved rettslig skjønn, sier Hafslund ASAs styreleder Birger Magnus. Til DN opplyser han at styret har fått indikasjoner på at det kommer til å gå mot rettslig skjønn fremfor at aksjonærene aksepterer tilbudet. Milliardregning Dersom alle minoritetsaksjonærene følger rådet, vil det påføre det kommunale selskapet Oslo Energi Holding en ekstraregning på over 1 milliard kroner. Konkluderer retten med det høyeste verdianslaget til Sparebank 1, blir ekstraregningen på 1,7 milliarder, skriver E24. Avisen intervjuet Aps Geir Lippestad nylig om risikoen for at aksjene ville få høyere kurs enn ventet. Da uttalte han at det foreløpig ikke forelå noen avtale om å dele en slik ekstraregning med Fortum. – Jeg tror ikke jeg skal kommentere det utover å si at det er svært god økonomi i Oslo Energi Holding. Det er midler der for å betale en slik regning, sa han til avisen da. Kjøp og del Regningen betales gjennom at Fortum kjøper hele kraftsalget, halvparten av fjernvarmeanlegget på Klemetsrud og resten av Hafslunds nåværende fjernvarmevirksomhet, og 10 prosent av vannkraftproduksjonen. Fortum vil stå for fjernvarmedriften. Det betyr at Oslo kommune står igjen med 90 prosent eierskap i Hafslunds produksjon av vannkraft, samt hele nettselskapet. (©NTB)

Styret i Hafslund råder aksjonærene til å ikke akseptere det varslede tilbudet fra Oslo kommune. Aksjene verdsettes til betydelig mer enn tilbudet. Verdianslaget i den uavhengige verdivurderingen fra SpareBank 1 ligger betydelig høyere enn tilbudsprisen på 96,75 kroner per aksje, skriver Hafslund i en børsmeldingtirsdag. Hafslund-styrets rådgivere mener aksjen er verdt et sted mellom 139 og 168 kroner, ifølge Dagens Næringsliv . Det er i tråd med selskapets egne vurderinger, skriver Hafslund i børsmeldingen, der de samtidig oppfordrer minoritetsaksjonærene sine til å gå rettens vei fremfor å akseptere tilbudet fra Oslo kommune. – Til tross for usikkerheten knyttet til utfallet av en rettslig prosess, og den forsinkelse det vil medføre for oppgjør til aksjonærene, er det styrets samlede vurdering på det nåværende tidspunkt at det vil være i aksjonærenes økonomiske interesse ikke å akseptere budet, men i stedet la prisen bli fastsatt ved rettslig skjønn, sier Hafslund ASAs styreleder Birger Magnus. Til DN opplyser han at styret har fått indikasjoner på at det kommer til å gå mot rettslig skjønn fremfor at aksjonærene aksepterer tilbudet. Ved utgangen av april ble det offentliggjort at Oslo kommune og det finske kraftselskapet Fortum ville tilby å kjøpe alle aksjene i Hafslund, noe som ble godkjent av bystyret onsdag i forrige uke. Det er ventet at et endelig tilbud vil bli fremsatt i begynnelsen av juli med en akseptperiode på rundt fire uker, skriver E24. (©NTB)

Nesten 2 millioner palestinere lever stort sett i mørke på den beleirede Gazastripen, etter at president Mahmoud Abbas og Israel kuttet strømforsyningen. Strømmangel er ikke noe nytt på Gazastripen, som er helt avhengig av import utenfra. Den palestinske enklaven er derfor prisgitt Israel, som kontrollerer grensene, luftrommet og havområdet utenfor. I flere år har innbyggerne på landstripen, som er på størrelse med Hamar kommune, måttet nøye seg med åtte timer strøm i døgnet. Nå er de nede i to-tre timer i døgnet. Mesteparten av strømmen har kommet fra Israel, mens noe har kommet fra Egypt og resten har vært produsert lokalt ved et dieselfyrt kraftverk. Regningene for elektrisiteten fra Israel er det de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden som har tatt, men tidligere i år gjorde president Mahmoud Abbas det klart at det ville bli slutt på dette. Det er den langvarige striden mellom Abbas’ parti Fatah, som styrer på Vestbredden, og Hamas som styrer på Gazastripen, lå bak beslutningen. Abbas kutter Abbas gikk etter internasjonalt press likevel med på å betale for noe elektrisitet til området, men har kuttet med 30 prosent i forhold til tidligere. Det eneste kraftverket på Gazastripen ble bombet i et israelsk angrep i 2006 og kom aldri skikkelig i drift igjen etter dette. I april stanset det helt opp. Da var det slutt på dieselen. Qatar og Tyrkia betalte for den siste dieselleveransen, men en krangel mellom Hamas og Abbas om avgift på importert diesel, har gjort det vanskelig å få i stand nye avtaler om leveranser. Strømleveransen fra Egypt, der myndighetene ser på Hamas som en avlegger av Det muslimske brorskap, er notorisk upålitelig, og for Gazastripens innbyggere er resultatet et liv i mørke. Urenset kloakk FN og hjelpeorganisasjoner advarer mot følgene av strømmangelen og frykter blant annet utbrudd av epidemier. Gazastripens eneste renseanlegg er ute av drift, og urenset kloakk pumpes nå rett ut i Middelhavet. Sykehusene på Gazastripen sliter og er avhengige av egne aggregat. Kjøleanlegg og medisinsk utstyr som kuvøser og pustemaskiner skrur seg av og på, og operasjoner må settes på vent. Vannpumper stopper, og det samme gjør da tilgangen på drikkevann. Vaskemaskiner må brukes midt på natta, og innholdet i frysere blir ødelagt. Kan lite gjøre Hamas, som vant valget i de palestinske områdene i 2006, men som året etter ble fratatt regjeringsmakten av Abbas og siden har måttet nøye seg med å styre på Gazastripen, kan lite gjøre. En av deres viktigste støttespillere, Qatar, er selv i hardt vær og gjenstand for blokade etter at Saudi-Arabia tidligere i måneden frøs de diplomatiske forbindelsene til landet. Egypt, De forente arabiske emirater, Bahrain og Jemen fulgte etter, til applaus fra USA som krever at Qatar bryter båndene til Hamas og andre militante grupper. Total kollaps FNs nødhjelpskoordinator i de palestinske områdene, Robert Piper, advarte denne uka mot de «katastrofale konsekvensene » strømmangelen kan få på Gazastripen. Piper anslår at det må importeres 1 million liter diesel i måneden for å holde et minimum av helsevesenet og andre tjenester gående, og han ber omverdenen komme Gazastripens innbyggere til unnsetning. – Ytterligere strømkutt kommer trolig til å føre til total kollaps av grunnleggende tjenester, blant dem kritiske funksjoner innenfor helse-, vann- og sanitær-sektorene, sa Piper. – Det må bli slutt på å holde Gazas innbyggere som gisler i denne langvarige, interne palestinske feiden, sa han. (©NTB)