Forfatterarkiv: NTB

Økokrim henlegger sak mot Sevan Marine-gründer

Økokrim har henlagt saken mot tidligere styreleder Arne Smedal i Sevan Marine. Smedal var siktet i korrupsjonsetterforskningen av offshorekontrakter i Brasil. Ifølge advokat Frode Sulland, som representerer Smedal, har Økokrim avsluttet og henlagt all etterforskning mot Arne Smedal. – Det er en enorm lettelse at Økokrim, etter en omfattende og grundig etterforskning, har konkludert med at det ikke har vært grunnlag for noen mistanke mot meg, sier Arne Smedal i en pressemelding sendt ut av advokaten. Økokrim har siden oktober 2015 etterforsket Sevan Marine og Sevan Drilling. Saken dreier seg om mulige bestikkelser for å få milliardkontrakter for to rigger med det brasilianske oljeselskapet Petrobras. Selskapet har vært innblandet i en diger korrupsjonsskandale som har forgreninger til flere høytstående politikere i landet. (©NTB)

Kraftig fall for oljeprisen

Nye lagertall fra USA førte til at oljeprisen fikk en sterk nedgang onsdag. Onsdag kveld hadde prisen på et fat nordsjøolje falt med omkring 2,5 prosent, til rundt 47 dollar fatet. Årsaken var nye oljelagertall fra USA, som viste at lagrene faller mindre enn ventet. (©NTB) Les også: Nå er oljeprisen for lav for Norge Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Oljeinntektene ligger 5 milliarder foran budsjettet Oljeprisen fortsetter å sikre Norge høyere inntekter enn forventet Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar Nå er oljeprisen der den må være Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

EU sier blankt nei til reforhandling av Parisavtalen

EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker går kraftig ut mot president Donald Trumps beslutning om å trekke USA ut av Parisavtalen. – Dessverre er det ikke alle i verden som ser sannheten i fakta, sa Juncker da han holdt tale i EU-parlamentet onsdag. – USAs sorti fra Parisavtalen er mer enn en trist hendelse. Det er et tegn på at man abdiserer fra felles handling i håndteringen av skjebnen til vår planet, sa han. EU er skuffet, men vil stå ved Parisavtalen, forsikret Juncker. Trumps forslag om å reforhandle klimaavtalen avviste han blankt. – EU vil ikke reforhandle Parisavtalen. De 29 paragrafene i avtalen må gjennomføres, ikke reforhandles, sa Juncker. – Vi har brukt 20 år på å forhandle. Nå må vi handle, sa han. (©NTB)

Venter 8.000 færre ledige i år

Mens det i gjennomsnitt var 84.000 registrert som helt ledige hos Nav i fjor, anslår Nav i en ny prognose at ledigheten i snitt vil bli 76.000 i år. Foreløpige tall fra nasjonalregnskapet for første kvartal viser at eksport av tradisjonelle varer og oljeinvesteringer økte etter flere kvartaler med nedgang. – Veksten i norsk økonomi tok seg opp i første kvartal i år, og ledigheten har så langt i år falt raskere enn vi la til grunn i vår forrige prognose. Vi venter en moderat oppgangskonjunktur fram til 2018 som vil bidra til at sysselsettingen tar seg opp framover, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. For 2018 sier prognosen i snitt 71.000 arbeidsledige. Dette tilsvarer at andelen ledige vil gå ned fra 2,7 til 2,6 prosent av befolkningen. Til grunn for prognosen ligger en forventning om at kronekursen vil holde seg på et lavt nivå, noe som bidrar til økt eksport og økt aktivitet i turistnæringen. Nav venter også at oljeinvesteringene vil bli lavere i år enn i fjor, men at de flater ut i 2018. (©NTB)

Hydro-topp tar over som NHO-president

Arvid Moss er valgt til ny president i NHO og skal dermed lede organisasjonens styre. 59-åringen er konserndirektør i Hydro med ansvar for energi og forretningsutvikling. Han ble innstilt til toppvervet i NHO i mars og ble formelt valgt under NHOs generalforsamling tirsdag. –Vi ser en verden i rask endring, et Norge i endring, vi ser bedrifter som endrer seg, og NHO likeså. Samtidig har vi de store strategiske utfordringene knyttet til klimautfordringene, det grønne skiftet og behovet for å skape mange nye arbeidsplasser i Norge de neste tiårene. Dette blir en spennende tid å gå inn i som NHO-president, og jeg ser fram til å være med på å bidra, sier Moss. Han overtar etter Tore Ulstein, som har hatt vervet siden 2013. NHOs president velges for fire år og kan kun sitte i én periode. (©NTB)

Jussprofessor trakk seg fra Transocean-utvalget

Jussprofessor Jon Petter Rui trakk seg som leder av Transocean-utvalget etter å ha blitt kontaktet av Økokrim-sjef Trond Erik Schea, skriver Dagens Næringsliv. Ifølge avisa tok Schea direkte kontakt med Rui og formidlet påstander om manglende objektivitet og nøytralitet. – Jeg trakk meg fordi Trond Erik Schea fremmet innsigelser mot min nøytralitet og objektivitet. Sagt på en annen måte var det fremsatt påstand om at jeg gjennom min spørsmålsstilling og i diskusjon med folk fra Økokrim hadde vært forutinntatt og mot Økokrim, sier Rui samme dag som utvalget la fram sin rapport. «Jeg beklager at Rui trakk seg fra utvalget. Jeg har ikke ment å fremme noen innsigelse mot ham», skriver Schea i en epost til avisa. Rui medgir at han ikke har ledet en tilsvarende undersøkelse tidligere, men mener han har en viss erfaring med blant annet med bakgrunn som medlem av straffeprosessutvalget og som leder for hvitvaskingslovutvalget. Han har også arbeidet som advokat og vært konstituert lagdommer. Han understreker at det ikke er Morten Eriksen, statsadvokaten som var hovedaktor i Transocean-saken, som fremsatte innsigelsene mot ham eller var bakgrunnen for at Schea tok kontakt. Den tidligere utvalgslederen sier rapporten fullt ut gir det bildet av saken som han har dannet seg. (©NTB)

Store bensinstasjon-kjeder selger biodrivstoff med palmeolje

Esso og Shell-stasjonene selger biodrivstoff med palmeolje til norske bileiere. Resultatet kan bli ødelagt regnskog og økte klimautslipp, frykter miljøvernere. Organisasjonen Regnskogfondet har gjennomgått hva slags biodrivstoff som selges av de største drivstoffkjedene som opererer i Norge. Esso og St1, som driver Shell-stasjonene, opplyser at de per i dag bruker palmeolje i biodrivstoffet de selger. Circle K og Uno-X gjør det ikke. Norske myndigheter krever økt bruk av biodrivstoff. Målet er å redde miljøet og få ned utslippene av klimagasser. Men flere studier tyder på at biodrivstoff laget av palmeolje har høyere klimautslipp enn vanlig fossil diesel og bensin. – Biodrivstoff basert på palmeolje er en enda dårligere miljøløsning enn fossilt drivstoff. Grunnen er at det både fører til avskoging av regnskog og høyere utslipp av klimagasser, sier Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet. Bærekraft Både Esso og St1 forsikrer at de prøver å bruke palmeolje som er laget på bærekraftig vis. – Vi bruker i Norge kun palmeolje som kan spores tilbake til plantasjen, sier Thomas Hansen, direktør for fornybar energi i St1. Begge selskapene sier de utelukkende bruker palmeolje som er produsert i henhold til EUs såkalte bærekraftskriterier. Norske myndigheter krever bare at deler av drivstoffet overholder kriteriene. Men Regnskogfondet og andre miljøorganisasjoner mener det ikke holder å følge disse kriteriene for å unngå store miljøødeleggelser i land som Indonesia og Malaysia. Selv om selskaper i Norge kjøper palmeolje fra plantasjer hvor produksjonen går ryddig for seg, bidrar de til økt etterspørsel i hele næringen. Konsekvensen kan bli at andre produsenter hogger ny skog eller drenerer torvmyrer. Både hogst og drenering forårsaker store utslipp av klimagasser som bidrar til den globale oppvarmingen. Usikker effekt uansett Den samme kritikken er imidlertid også blitt rettet mot helt andre former for biodrivstoff – for eksempel drivstoff laget av matvekster som dyrkes i Europa. Også kjøp av dette drivstoffet kan indirekte øke etterspørselen etter palmeolje eller mat som dyrkes i land med regnskog. I flere av disse landene blir skog hogget for å gjøre plass til mer jordbruk. Esso peker på dette problemet som en del av bakgrunnen for hvorfor de ikke har kuttet ut palmeoljen. Når norske myndigheter krever rask økning i bruken av biodrivstoff, vil deler av dette uansett bli drivstoff med usikker effekt på klimautslippene, ifølge Esso Norge. – Godt alternativ inntil videre Circle K har klart å få en avtale om innkjøp av biodrivstoff laget av brukt matolje. Dette er en av de beste variantene sett i et miljøperspektiv, siden drivstoffet lages av avfall som ellers kunne blitt kastet. – Inntil videre har vi fått tak i et godt alternativ, sier Circle Ks norgessjef Thomas Støkken til NTB. Han frykter likevel at selskapet kan bli nødt til å bruke palmeolje på et senere tidspunkt. Årsaken er myndighetenes krav om en rask økning i andelen biodrivstoff i veitrafikken. St1 har flere fabrikker i Finland og Sverige som lager biodrivstoff av avfall og sagflis, og ny produksjon er planlagt på Hønefoss. Men disse fabrikkene produserer ikke nok til å dekke salget i Norge. Fakta om biodrivstoff: Drivstoff produsert av biologisk materiale som raps, palmeolje, sukkerrør, flis, rester av trær eller matavfall. Biodrivstoff forårsaker CO2-utslipp under forbrenningen. Når planter dyrkes for å produsere nytt drivstoff, «suges» CO2 ut av lufta. I utgangspunktet har biodrivstoff derfor mye lavere CO2-utslipp enn fossilt drivstoff i et livsløpsperspektiv. Mange faktorer kan likevel forverre klimaregnskapet for biodrivstoff. Hvis drivstoffet produseres i land hvor regnskog hogges for å gjøre plass til mer jordbruk, kan utslippene bli svært høye. Regjeringen og støttepartiene erklærte i fjor at de vil øke biodrivstoff-andelen i veitrafikken til 20 prosent innen 2020. 8 prosent skal være såkalt avansert biodrivstoff fra avfall eller skogråstoff. Siden avansert drivstoff «telles dobbelt», er målsettingen reelt sett at denne varianten skal utgjøre 4 prosent. Den samlede målsettingen innebærer reelt sett at 16 prosent av det samlede drivstofforbruket skal være biodrivstoff. Bruken av biodrivstoff økte kraftig i fjor, til minst 10 prosent av drivstofforbruket. Dette var mer enn myndighetene krevde i 2016. Mye av økningen skyldtes mer bruk av biodrivstoff laget av palmeolje. (©NTB)

Økokrim får kraftig kritikk for håndteringen av Transocean-saken

Økokrim får skarp kritikk for håndteringen av Transocean-saken av utvalget som ble nedsatt av Riksadvokaten. Kritikken synes å ramme Økokrim-leder Trond Eirik Schea og førstestatsadvokat Morten Eriksen spesielt. Det eksterne utvalget Riksadvokaten fikk satt ned, mener Transocean-saken delvis beærer preg av liten eller ingen oppfølging og involvering fra ledelsen. Utvalget viser blant annet til treg framdrift i etterforskningen, og at det var vanskelig å få bemannet teamet med aktorer før rettssaken skulle opp for Oslo tingrett. – Utvalget finner få spor av ledelsesmessig oppfølging og kontroll med eterforskningen og fremdriften, skriver utvalget. Utvalget har også fått innblikk i en rotete etterforskning, hyppige utskiftinger i etterforskningsteamet og dårlig samarbeidsklima mellom etterforskerne og påtaleansvarlig, førstestatsadvokat Morten Eriksen. Etterforskningen framstår for utvalget som «ustrukturert og adhocpreget», og det ble utferdiget lite eller ingen skriftlig dokumentasjon om omfanget og framdriften av etterforskningen, ifølge leder for utvalget, sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud. – Møter i etterforskningsteamet ble sjelden planlagt og hadde liten fast agenda. Utvalget mener det gjorde etterforskningen mindre koordinert og spisset enn den burde vært, sa Taraldsrud under presentasjonen av utvalget gransking tirsdag. (©NTB)

Produksjonen i norske bedrifter får opp dampen

Bedriftenes produksjon øker mer enn tidligere, og tilgangen på arbeidskraft er blitt litt dårligere de siste tre månedene. Bedriftene som er med i Norges Banks regionale nettverk, melder riktignok om at produksjonen vokste moderat de siste tre månedene. Men veksten har styrket seg siden forrige periode, og kommer til å få opp dampen ytterligere det kommende halvåret, viser bedriftenes forventninger, ifølge rapporten. Vekst i offentlige investeringer, dempet fall i oljesektoren og økt etterspørsel fra det private næringslivet har styrket veksten. Tilbakemeldingen fra nettverket bygger opp under inntrykket av at utviklingen i norsk økonomi har passert bunnen og så vidt har begynt å få opp farten igjen. I forrige uke varslet også Statistisk sentralbyrå et sannsynlig oppsving for norsk økonomi de neste tre årene. Vekst i alle sektorer – Veksten tar seg opp i nesten alle sektorer og bekrefter hovedinntrykket. Veksten er sterk og økende utenfor oljerelaterte sektorer, og bremsen i oljesektoren avtar, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets. Andelen av bedriftene som rapporterer om kapasitetsbegrensninger og problemer med tilgangen på arbeidskraft, har økt litt. Kontaktene oppgir at sysselsettingen har økt moderat, og de venter moderat sysselsettingsvekst også de neste tre månedene. Sterkere enn ventet Utviklingen synes sterkere enn Norges Bank har sett for seg, mener Bruce. – Veksten i kapasitetsutnyttelsen tar seg opp raskere enn ventet av Norges Bank, og er helt på linje med at arbeidsledigheten faller mer enn ventet, sier han. Samlet anslår kontaktene i Norges Banks regionale nettverk en årslønnsvekst på 2,5 prosent for inneværende år, så vidt over rammen på 2,4 prosent fra frontfaget. (©NTB)

Russisk atomkraftverk skal slepes langs norskekysten

Norske myndigheter er bekymret for sikkerheten når Russlands nye flytende atomkraftverk skal slepes langs norskekysten neste år. Den gigantiske lekteren Akademik Lomonosov eies av det statlige russiske atomenergiselskapet Rosatom. Neste vår eller sommer skal den fraktes fra verftet i St. Petersburg til Murmansk, blant annet langs hele norskekysten, ifølge Aftenposten. – Utenriksdepartementet er meget kritiske til planene om slepet av Akademik Lomonosov langs norskekysten. For norske myndigheter er det avgjørende å ha tett dialog med russiske myndigheter om sikkerhet og beredskap, og det er mange ubesvarte spørsmål knyttet til disse planene, sier utenriksminister Børge Brende (H). Saken ble senest tatt opp blant de nordiske utenriksministrene på et møte i Oslo i slutten av mai. De verste scenarioene er brann om bord, at flåten havarer og synker til bunns, eller at slepet ryker slik at lekteren går på grunn i den norske skjærgården. – Russerne har selv opplyst at slepet vil bli vanskelig å gjennomføre dersom vinden overstiger 15 meter per sekund. Det planlegges derfor at vi fra norsk side peker ut noen passelige nødhavner, sier avdelingsleder og sjef for beredskap hos Kystverket, Johan Marius Ly. (©NTB)