Oslos byrådsleder Raymond Johansen er en av mange storbyledere verden over som reagerer kraftig på at president Donald Trump vil trekke USA ut av Parisavtalen. C40 er et nettverk storbyer som tar klimaansvar, der Oslo ble med i 2012. C40-byene ønsker å vise hvordan byene kan bidra til lav- og nullutslippsløsninger. Flere av ordførerne i nettverket har sendt sine reaksjoner på Trumps ønske om å droppe klimaavtalen fra Paris. – President Trumps uttalelse om å trekke USA ut av Parisavtalen er et voldsomt tilbakeslag for internasjonalt samarbeid. Den amerikanske presidenten overlater ansvaret til Europa og resten av verden. C40-byene vil trappe opp innsatsen for å sikre at byene over hele verden leverer på de avtalte målene for å bekjempe klimaendringer, sier byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap). C40 teller nå over 90 av verdens storbyer og representerer mer enn 650 millioner mennesker. I uttalelsen er det også utspill fra ordførerne i Paris, Stockholm, Sydney i Australia, Cape Town i Sør-Afrika, Milano i Italia, Vancouver i Canada og Austin i Texas i USA. Flere av dem understreker at tross Trumps valg kan flere av byene i USA fremdeles overholde sine klimamål og -løfter. (©NTB)

Statsviter Bjørn Lomborg mener en amerikansk uttrekking av Parisavtalen er en skjult velsignelse for verden. Dansken har vært imot avtalen fra starten av. Torsdag sier Lomborg at president Donald Trumps beslutning om å trekke USA fra avtalen betyr at tiden er kommet for å gi opp det Lomborg kaller mislykket tilnærming til klimaproblemet fra Kyoto- og Paris-avtalene. – Vi burde benytte denne sjansen til å erkjenne svakhetene i tilnærmingene fra Kyoto og Paris og endre kurs. For å løse global oppvarming må vi investere mye mer i å gjøre grønn energi konkurransedyktig. Hvis produksjon og lagring av sol- og vindkraft var billigere enn fossil energi, ville det ikke vært nødvendig å tvinge eller subsidiere noen til å slutte å forbrenne kull og olje, sier Lomborg, som er statistiker, klimaforsker og leder for tenketanken Copenhagen Consensus. Han er har blant annet skrevet boken «Verdens sande tilstand», med kritikk mot klimabevegelsen. Lomborg har hele tiden vært negativ til Parisavtalen. I tillegg til å si at verden må tilpasse seg klimaendringene, heller enn å bekjempe dem, peker han på flere punkter som gjør at avtalen er verdiløs: Den vil bli svært dyr, med årlige kostnader på 1–2 billioner dollar per år og ville bare resultert i et utslippskutt på 1 prosent av det som er nødvendig for å nå togradersmålet. – Det vil være dumdristig for resten av verden å videreføre Parisavtalen uten at USA er involvert, med kostnader på fremdeles over én billion dollar i året og bare minimal effekt på globale temperaturer, sier Lomborg. (©NTB)

USAs president Donald Trump får kritikk for å ikke tenke globalt når han vil ha landet ut av Parisavtalen. Trump sier jobben hans er å tenke på USA. Med få unntak har presidenten fått massiv kritikk for beslutningen om å trekke USA ut av klimaavtalen, blant annet fra EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete, som kalte torsdagen en trist dag for verdenssamfunnet, etter at Trumps beslutning var kjent. Seks timer senere la Trump ut en video av seg selv og uttalelsen i Rosehagen utenfor Det hvite hus, med Twitter-kommentar. – Min jobb som president er å gjøre alt som står i min makt for å gi Amerika jevnbyrdige konkurransevilkår. #AmericaFirst. Ironisk Macron Kort etter la Frankrikes nyvalgte president Emmanuel Macron ut en melding med klar adresse til Trump og en ny vri på Trumps mantra «Gjør Amerika storartet igjen!»: – Gjør planeten vår storartet igjen, skriver Macron på Twitter. Macron sa torsdag at Trump gjør en feil som vil gå inn i historien ved å forlate avtalen og oppfordret frustrerte amerikanske klimaforskere og -entreprenører til å komme til Frankrike og jobbe der i stedet. Macron har for øvrig sagt at han respekterer Trumps beslutning, men at han mener det er feil valg både for USA og kloden. Macron snakket torsdag med Trump kort tid etter at Trump kunngjorde at han trekker USA fra Parisavtalen. Macron har både der og senere gjort det klart at det ikke finnes noen plan B, slik Trump har indikert ved å si at USA kan reforhandle avtalen. Frankrike, Tyskland og Italia har sammen utstedt en felles uttalelse der de understreker at Parisavtalen ikke kan reforhandles. Tar flere år Ifølge Trump bryter USA med umiddelbar virkning forpliktelsen om å kutte utslippene av skadelige klimagasser med mellom 26 og 28 prosent fra 2005-nivå innen 2025, slik tidligere president Barack Obama ga løfte om. – Vi forlater avtalen, men vi vil begynne å forhandle og se om vi kan komme fram til en avtale som er rettferdig, sa Trump da han kom med sin kunngjøring i Rosehagen torsdag. Ifølge New York Times vil Trump følge prosedyrene for uttrekking som ligger i Parisavtalen. De innebærer at det kan ta nesten fire år før USA formelt er ute. Det vil i praksis bety at den endelige beslutningen om hvordan USA skal forholde seg til klimaavtalen ligger hos det amerikanske folk når de skal velge sin neste president om tre og et halvt år. (©NTB)

Parisavtalen var babyen til Kina og USA. Men det er EU og Kina som må trå til når USAs president Donald Trump frasier seg foreldreansvaret. Kinas statsminister Li Keqiang er torsdag og fredag på besøk i EU-hovedstaden Brussel. Der vil han og EUs ledere legge fram en kraftfull erklæring om klima, opplyser en høytstående EU-tjenestemann. Erklæringen vil ifølge tjenestemannen inneholde klare garantier om at både EU og Kina vil stå ved Parisavtalen, uansett hva USAs president Donald Trump bestemmer seg for å gjøre. – Enighet mellom EU og Kina om full gjennomføring av de internasjonale forpliktelsene under Parisavtalen blir bare enda viktigere hvis en annen stor partner trekker seg ut, sier kilden. Håper på nytt lederskap Trump varslet natt til torsdag at han vil kunngjøre sin endelige beslutning om Parisavtalen klokka 21 norsk tid torsdag kveld. På forhånd opplyste kilder i Det hvite hus til en rekke amerikanske medier at han trolig vil trekke USA ut av avtalen. Det har fått både eksperter og miljøvernere til å rette blikket mot EU og Kina. I fravær av amerikansk lederskap blir det opp til dem å sikre at det skjøre avtaleverket ikke rakner helt. – I forkant av Paris gikk Kina fra å være klimaversting til å bli en forsiktig leder. Nå har Kina mulighet til å bli en sann klimaleder, sier Li Shuo i Greenpeace i Kina. Foreldreansvar Det var samarbeid mellom USA og Kina som førte til at Parisavtalen ble unnfanget, påpeker Li. De to landene møttes i det skjulte, og i november 2014 klarte de å bli enige om hvor mye hver av dem skulle kutte i utslippene. Den enigheten regnes som selve frøet til klimaavtalen som verden nedkom med i Paris ett år senere. – Den vanskelige oppgaven blir å sikre Paris-babyen en trygg oppvekst. Jeg tror EU og Kina vil få foreldreansvaret. Det er viktig at barnet får gode foreldre, sier Li. – Hvis den amerikanske faren mishandler avtalen, er det kanskje like greit at den får vokse opp et annet sted, sier han. Kina har størst utslipp Kina står i dag for omtrent 30 prosent av de globale utslippene av klimagasser. USA er nummer to på listen over utslippsverstinger med en andel på omtrent 15 prosent, mens EU-landene til sammen står for 9 prosent. I 2001 trakk USA seg fra Kyotoprotokollen, forløperen til Parisavtalen. En viktig del av begrunnelsen til daværende president George W. Bush var at Kina ikke hadde påtatt seg noen forpliktelser. En balanse der både USA og Kina forpliktet seg, ble derfor regnet som avgjørende for suksess i Paris 14 år senere. Avhengig av bærekraft Den balansen forsvinner hvis USA nå trekker seg ut. Men denne gangen lover Kina å stå ved avtalen uansett. – Kina vil fortsette å gjennomføre løftene som ble gitt i Parisavtalen, og gå med faste skritt mot målet for 2030, sa statsminister Li da han besøkte Tysklands statsminister Angela Merkel i Berlin i forkant av besøket i Brussel. Ifølge ham er det i Kinas egeninteresse å holde fast på klimaavtalen fordi kineserne er avhengige av at landet utvikler seg på en bærekraftig måte. Likevel ligger alt til rette for at klimautslippene kan fortsette å øke de nærmeste årene. Kina har ikke lovt mer enn at utslippstoppen skal nås rundt år 2030. (©NTB)

Parisavtalen blir et hovedtema når klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) i neste uke møter USAs klimarådgiver Dave Banks i Washington. Onsdag kom meldingen om at USA trolig vil trekke seg fra Parisavtalen. Flere medier melder at Donald Trump allerede har bestemt seg, men selv tvitret presidenten at kan vil kunngjøre sin beslutning i løpet av de nærmeste dagene. – Vi forholder oss ikke til annet enn bekreftelser og avventer det som måtte komme, sier Helgesen til NTB. Men Parisavtalen og USAs rolle i det internasjonale klimaarbeidet vil uansett bli et tema for samtalene med Trumps klimarådgiver tirsdag i neste uke, fastslår han. – USA er verdens største økonomi og en av de største utslippsnasjonene. Dessverre har vi allerede sett at USA har inntatt en mer avventende holdning til klimaarbeidet. Lederrollen som landet under Obama og Kerry antok sammen med Kina, er borte, sier Helgesen. Dersom USA trekker seg fra Parisavtalen vil landet havne i selskap med Syria og Nicaragua, som er de eneste landene i verden som ikke har undertegnet avtalen. (©NTB)

USAs president Donald Trump skriver på Twitter at han vil offentliggjøre sin avgjørelse rundt klimaavtalen fra Paris torsdag. Onsdag kveld kom meldingen fra Trump: – Jeg vil offentliggjøre min avgjørelse om Parisavtalen torsdag klokka 15. Rosehagen ved Det hvite hus. GJØR AMERIKA STORTARTET IGJEN! Amerikanske medier har i over et døgn meldt at Trump ventes å trekke USA ut av Parisavtalen. Det store spørsmålet blir hvordan presidenten planlegger og ser for seg at det skal skje. Torsdag ettermiddag – det vil si klokken 21 norsk tid – får vi altså vite om antakelsene stemmer. Kritikken fra resten av verden har haglet, og en av dem som uttalte seg natt til torsdag, var Sveriges FN-ambassadør Olof Skoog. Han sier det vil skuffe hele verden om USA trekker seg fra klimaavtalen. – Å trekke seg fra avtalen vil kunne ødelegge for USAs ambisjoner i andre multinasjonale forhandlinger og for arbeidet deres i FN, sier Skoog.

USAs president Donald Trump trekker USA ut av Parisavtalen, ifølge nyhetsnettstedet Axios. To kilder med direkte kjennskap til Trumps beslutning opplyser til Axios at han trekker USA ut av Parisavtalen. Miljødirektoratet EPAs sjef Scott Pruitt leder et utvalg som skal utarbeide detaljer om hvordan USA skal trekke seg fra avtalen, ifølge kildene. Et alternativ som de nå vil vurdere, er om hvorvidt USA skal trekke seg fullt ut av avtalen, en formell prosess som kan ta opptil tre år. Det foreligger så langt ingen bekreftede opplysninger om beslutningen. Trump har ikke uttalt seg ennå, men han har på forhånd varslet at en beslutning blir tatt denne uken. Hvis det som Axios nå melder er korrekt, betyr det at Trump trosser et stort flertall i USAs befolkning, flere nære medarbeidere, og store deler av resten av verden. Samtidig betyr det at han er i ferd med å oppfylle et av sine valgløfter. Før Trump ble president, lovet han å «kansellere» Parisavtalen.