Investeringsiveren har falt drastisk de siste årene. Andelen investeringer i bedrifter er på det laveste på 25 år. Boliger og det offentlige tar pengene.
Nasjonalregnskapet viser at de økonomiske satsingene i Norge skjer i offentlig sektor, oljevirksomhet og ikke minst i boligmarkedet, skriver Dagens Næringsliv.
Det bekymrer sjeføkonom Øystein Dørum i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
– Det som skal sikre velferden på sikt, er at det skapes flere jobber i privat sektor, sier Øystein Dørum til avisen.
Han mener det er helt avgjørende at både regjeringen og Stortinget tar inn over seg at det kan bli et stort problem for norsk økonomi dersom ikke investeringsnivået i vanlige bedrifter tar seg opp.
Finansminister Siv Jensen (Frp) mener likevel at pilene peker riktig vei og at lave investeringer i næringslivet er en utfordring hele Europa sliter med, ikke bare Norge.
– Veksten tar seg opp, sysselsettingen tar seg opp og investeringene tar seg opp. Jeg sover godt om natten, men en finansminister kan ikke sove i timen; omstillingen er ikke over. Vi må gjøre kloke prioriteringer også fremover, sier Jensen.
(©NTB)
For første gang skal nordnorske ressurser for oljevernberedskap kartlegges.
Oljeselskapet Eni er oppdragsgiver, og forskningsstiftelsen NORUT står for kartleggingen av beredskapsnæringen.
Havet brukes av stadig flere. Aktører både innen skipsfart, reiseliv, fiskerivirksomhet i tillegg til olje- og gassnæringen opererer i de samme havområdene. Og aktiviteten vokser.
– Derfor er det også viktig å ha oversikt over organiseringen av ressurser og geografisk fordeling av beredskapsaktører, sier seniorforsker og prosjektleder i forskningsstiftelsen NORUT, Trond Nilsen, til NTB.
Kartlegging og oversikt
Fram til høsten skal han lede arbeidet med å identifisere alle ledd i den nordnorske beredskapsnæringen, finne hvor de er lokalisert og hvilke ressurser de rår over og kartlegge hva de kan gjøre i tillegg i til den sentrale beredskapen.
Målet er å lage en oversikt over hva nordnorske bedrifter bidrar med i beredskapsnæringen, sier Nilsen.
– Dette gjelder både private og offentlige aktører. Alt fra dem som produserer lenser til de som leverer tjenester til disse igjen, sier Nilsen.
Nytte for flere
Det er oljeselskapet og Goliat-operatør ENI som har bestilt rapporten, som skal offentliggjøres til høsten. ENI gikk nye veier da de hyret inn 30 fiskebåter til oljevernberedskapen for Goliat-feltet som ble satt i drift i fjor.
Underveis har selskapet bestilt flere nye forskningsprosjekter som følge av Goliat-utbyggingen.
– Vi har sett en utvikling og styrking av beredskapsnæringen i Nord-Norge, men det er gjort få studier og helhetlige analyser av denne næringen. Som selskap har vi interesse av å få en bedre kjennskap til virksomheten. Men vi ser også at andre kan ha interesse av bedre kjennskap til hvilke ressurser og fagmiljøer som er under utvikling. sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i ENI Norge.
Prosjektleder Trond Nilsen understreker at de ikke skal vurdere om bederedskapen er god eller dårlig. Det er først og fremst et offentlig ansvar og et ansvar som påligger oljeselskapene som går i gang med prosjekter på sokkelen.
(©NTB)
Nærmere 4,2 millioner mennesker arbeider med miljø i EU.
Det viser tall som ble lagt fram av EUs statistikkbyrå Eurostat mandag.
Ifølge Eurostat har sysselsettingen i miljøøkonomien vokst med 49 prosent fra 2000 til 2014. Antall årsverk lå i 2014 på nærmere 4,2 millioner.
Av disse arbeider 60 prosent med å forhindre, redusere eller fjerne forurensning eller andre former for miljøvern. De resterende 40 prosentene arbeider med ressursforvaltning.
(©NTB)
Hvis Donald Trump trekker USA fra Parisavtalen, trosser han resten av verden, flere nære medarbeidere og et stort flertall i USAs befolkning.
Etter lang tids vurderinger har Trump varslet at han denne uken skal komme med en avgjørelse om klimaavtalen fra Paris.
Enkelte lekkasjer til mediene peker i retning av at han vil droppe avtalen. Dette er Trumps plan, hevder kilder som nyhetsnettstedet Axios har snakket med.
Hvis dette stemmer, er Trump i ferd med å oppfylle et av sine valgløfter. Før han ble president, lovet han å «kansellere» Parisavtalen.
I så fall trosser han både nære medarbeidere, viktige allierte land og mange av USAs største selskaper.
– Mange aktører er kommet på banen nå for å påvirke Trump til å fortsette med avtalen, sier forskningsdirektør Guri Bang ved Cicero senter for klimaforskning.
71 prosent
Også i den amerikanske befolkningen har Parisavtalen stor støtte. 71 prosent mener USA bør delta i avtalen, viste en meningsmåling i fjor.
Selv blant medlemmene av Trumps parti Republikanerne svarte 57 prosent at de støtter amerikansk deltakelse.
Innad i Trumps administrasjon er det svært delte meninger om avtalen. Men både utenriksminister Rex Tillerson og energiminister Rick Perry vil la USAs signatur bli stående. Det samme vil Trumps datter Ivanka og hennes ektemann Jared Kushner, ifølge amerikanske medier.
I tillegg støttes avtalen av en lang rekke amerikanske og internasjonale selskaper. Kanskje noe overraskende står ExxonMobil, Shell og andre store oljeselskape r på listen over tilhengere.
En av årsakene er trolig at oljegigantene forventer økt bruk av naturgass når myndighetene skal kutte CO2-utslippene.
Europeisk press
Selv noen av USAs største kullselskaper mener Trump bør bryte sitt valgløfte og bli værende i avtalen, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Selskapene håper angivelig å bruke klimaforhandlingene som en arena for lobbyvirksomhet for fortsatt bruk av kull, også i en mer klimavennlig verden.
Fra USAs allierte og myndighetene i resten av verdens land er de fleste rådene krystallklare. Tysklands statsminister Angela Merkel og Frankrikes nye president Emmanuel Macron forsøkte under G7-møtet i helgen personlig å overtale Trump til å overholde Parisavtalen
Kina har sagt klart ifra at USA må respektere avtalen, og pave Frans har gitt Trump en kopi av pavens offisielle uttalelse om klimaendringene og andre miljøproblemer.
Republikansk motstand
Men selv om Parisavtalen har svært mange tilhengere, er motstanderne viktige for Trump og Det republikanske partiet.
Innad i partiet har det lenge vært stor skepsis til klimaforskning og klimatiltak. Og den nye sjefen for miljødirektoratet EPA, Scott Pruitt, er sterkt imot Parisavtalen.
Kullindustrien er viktig i flere delstater med republikansk politisk ledelse. Selv om noen store kullselskaper nå angivelig aksepterer Parisavtalen, har bransjen tradisjonelt vært motstandere av klimatiltak.
– Det er et stort flertall republikanske guvernører i USA nå. Mange av dem er motstandere av effektive klimatiltak, sier Guri Bang til NTB.
Hun legger til at det finnes en del yngre republikanere som mener partiet må legge om klimapolitikken. Men foreløpig er de neppe sterke nok til å endre partiets holdning.
Som et alternativ til å gå ut av Parisavtalen har Trump også vurdert å redusere USAs nasjonale mål om utslippskutt. Ifølge amerikanske medier er flere av Trumps nære medarbeidere tilhengere av denne løsningen.
(©NTB)
Rundt 70 ansatte mister jobben etter at Aker Solutions overtok olje- og gassvirksomheten til Reinertsen AS.
– I forbindelse med oppkjøpet av Reinertsen har vi hatt en gjennomgang av ressurser og forventede arbeidsvolumer. Dette har vist et behov for å redusere arbeidskapasiteten i Trondheim og Bergen med om lag 70 stillinger, noe vi informerte de ansatte om på allmøter for rundt to uker siden, skriver pressekontakt Stina Kildedal-Johannessen i Aker Solutions i en epost til Adresseavisen.
Hun sier at dette gjøres for å sikre selskapets konkurranseevne. Nedbemanningen kommer til å skje gjennom oppsigelser og vil hovedsakelig påvirke administrasjonsstillinger samt noen ingeniørstillinger.
Det var i slutten av mars det ble kjent at Aker Solutions tok over olje- og gassvirksomheten og de rundt 700 ansatte i oljeserviceselskapet Reinertsen AS i Trondheim. Bakgrunnen var at Reinertsen hadde bedt om offentlige gjeldsforhandlinger i desember i fjor. Da virksomhetsoverdragelsen var gjennomført, ble Reinertsen slått konkurs.
(©NTB)
Ødeleggelsene på korallrevet utenfor nordøstkysten av Australia er mer omfattende enn først antatt og vil øke hvis ikke utslipp av drivhusgasser reduseres.
For andre år på rad er Great Barrier Reef utenfor Australia rammet av en undersjøisk hetebølge som gjør stor skade på verdens korallrev. De første meldingene viste at 22 prosent av korallrevene på grunt vann ble helt ødelagt i 2016, men mandag opplyser forskere at det faktisk er så mye som 29 prosent. Med den pågående hetebølgen ser det ille ut for revet, som dekker et område større enn Italia og strekker seg over 2.300 kilometer.
Fortsetter i år
– Vi er svært bekymret for hva dette medfører for Great Barrier Reef og hva det kommer til å bety for de samfunn og næringer som er avhengige av revet, sier Russell Reichelt, formann for Great Barrier Reef Marine Park Authority.
– Vi venter at utviklingen vil fortsette i 2017, sier han.
Blekingen av korallene har gått verst utover livet på grunt vann, men har også gjort skade på dypere vann. Det foreligger imidlertid ikke tall på omfanget der.
Verst har det gått utover revene ved turistmålet Port Douglas, der omkring 70 prosent av korallene nærmest overflaten er døde. Også korallene utenfor Cairns og Townsville er hardt rammet, mens de sørlige områdene foreløpig er intakte.
Henter seg inn
Korallene kan vokse tilbake igjen, forutsatt at havtemperaturen faller i lang nok periode til at revene får hentet seg inn. Ifølge forskerne tar det normalt fem år for et rev å komme fullt tilbake etter å ha blitt rammet en gang, men prosessen kan også ta opptil ti år.
Dette er for øvrig første gang det gigantiske revet ikke har hatt et par år på seg til å hente seg inn igjen mellom hver skadesesong.
I fjor steg temperaturene i området med opp til 4 grader celsius i flere uker, noe som førte til skader på 90 prosent av revet, den verste naturskaden på Great Barrier Reef i manns minne.
(©NTB)
Statoil må stoppe bruken av ny boreteknologi i Barentshavet etter anklager om plagiat.
Det lille selskapet Neodrill fra Ålgård i Rogaland har fått en midlertidig forføyning i Stavanger tingrett som nekter Statoil å bruke den såkalte Cap-X-teknologien, skriver Dagens Næringsliv.
Kjennelsen kom onsdag, men først i helgen avgjorde Statoil at de vil følge rettsavgjørelsen. Det betyr at selskapet må kaste seg rundt og finne alternativt utstyr på svært kort varsel.
– Kjennelsen ble stående. Da tok vi skritt for å etterleve kjennelsen. Nå mobiliserer vi alternativt utstyr som skal brukes på de øvrige brønnene i Barentshavet, sier pressekontakt Eskil Eriksen.
Neodrill mener Statoil har benyttet seg av selskapets teknologi i deler av Cap-X-systemet.
– Vi er svært glade for at retten har gitt oss fullt medhold og håper det vil gjøre at Statoil vil respektere våre patentrettigheter og opptre slik vi venter at en samarbeidspartner skal gjøre. Jeg håper også at dette skal gjøre det mulig å etablere en fornuftig og balansert dialog med Statoil i begge parters interesse, sier daglig leder Jostein Aleksandersen i Neodrill.
Statoil eier for øvrig 30 prosent av Neodrill.
(©NTB)
President Donald Trump har sagt til noen av sine medarbeidere at han planlegger å trekke seg fra Parisavtalen, melder nyhetsnettstedet Axios.
Det amerikanske nettstedet , grunnlagt av folk som tidligere ledet Politico, viser til tre kilder med direkte kjennskap til saken.
Trump skal blant annet ha fortalt om sine planer for Parisavtalen til Scott Pruitt, den nye sjefen for USAs miljødirektorat EPA. Han er en sterk motstander av avtalen.
Når Trump skal ha snakket med Pruitt om klimaavtalen, er uklart. Så sent som lørdag sa forsvarsminister Jim Mattis at Trump har et helt åpent syn på saken.
– Ekstremt problematisk
Lørdag tvitret Trump at han i løpet av den kommende uken ville ta en avgjørelse om hvorvidt USA skal overholde Parisavtalen. Denne helgen ble de øvrige G7-landene enige om å gi ham mer tid til å finne ut av spørsmålet, selv om ikke alle var fornøyd med den løsningen.
– Det er ekstremt problematisk, for ikke å si svært utilfredsstillende, at G7-toppmøtet ikke kunne bli enige om formuleringer om klimaendringer, sa Tysklands statsminister Angela Merkel.
Nyhetsbyrået Reuters har bedt Det hvite hus kommentere Axios’ artikkel, uten å få svar. En kilde med kjennskap til saken har opplyst at flere møter om saken er planlagt denne uken. Meningen er at toppledere fra flere energiselskaper og andre store selskaper skal delta på møtene.
Regjeringen i USA lovet opprinnelig å ta en avgjørelse om Parisavtalen før G7-møtet på Sicilia, men tidspunktet ble utsatt. Også flere møter om saken i Det hvite hus er blitt utsatt de siste månedene.
Hardt press
Meningene om avtalen er svært delte blant Trumps nærmeste medarbeidere. Mens Pruitt prøver å overtale ham til å trekke seg fra klimaavtalen, skal utenriksminister Rex Tillerson og Trumps svigersønn Jared Kushner ha motsatt oppfatning.
Før han ble president, kalte Trump klimaforskningen for «svindel» og «bullshit». Han lovet også å «kansellere» Parisavtalen hvis han ble valgt.
I løpet av de siste månedene har Trump-regjeringen fjernet en rekke amerikanske klimatiltak – men uttalelsene deres om Parisavtalen har vært sprikende.
På besøk i Europa de siste dagene er Trump blitt satt under et knallhardt klimapress. Hos pave Frans fikk presidenten overrakt en kopi av pavens uttalelse om klimaendringer og miljøproblemer, mens Frankrikes nye president Emmanuel Macron hadde en lengre samtale med Trump om klimaendringene i Brussel.
Også Merkel har forsikret at hun har gitt Trump «svært mange» argumenter for å bli værende i avtalen.
(©NTB)
For første gang i sokkelhistorien skal det i år bores flere letebrønner i Barentshavet enn i Nordsjøen. Nordnorske oljestrateger er ukuelige i sin optimisme.
De tre leteriggene Leiv Erikson, Saga Enabler og Scarabeo 8 skal i løpet av sommeren og høsten gjennomføre det mest ambisiøse leteprogrammet i Barentshavet noen gang.
Selskapenes letekampanje i 2017 teller hele 15 hull i boresesongen 2017. Det er to flere brønner enn da den forrige rekorden ble satt i 2014. Årets letekampanje spenner fra Enis jakt på tilleggsressurser til Goliat, via Lundins avgrensningsboringer på Alta/Ghota, til Statoils jakt på nye elefanter (storfunn).
Fem Statoil-brønner
Statoil alene skal bruke 1 milliard kroner på fem leteboringer i Barentshavet denne sesongen. Songa Enabler har allerede startet boringene på Blåmann som ligger 17 kilometer fra Snøhvit og 25 kilometer fra Goliat. Fram til september skal riggen videre til Kayak, som er en del av Castberglisensen, gå øst til Gemini Nord, og ytterligere øst til Korpfjell i det nyåpnede Barentshavet sørøst inn mot russisk sone, før sesongen avsluttes i Koigen Central sørvest av Bjørnøya.
– Tre av Statoils fem leteboringer gjøres med håp om selvstendige nye utbygginger. Hvis man gjør store funn på Korpfjell, vil det øke interessen ytterligere. Nye funn i Barentshavet sørøst vil kunne forandre Øst-Finnmark fullstendig dersom de blir bygd ut, sier direktør Kjell Giæver i den nordnorske leverandørsammenslutningen Petro Arctic.
Lovende struktur
Korpfjell er den største kjente strukturen i den åpnede delen av norsk sokkel hvor det fortsatt ikke er boret. Oljekonsulent Jaran Rystad i Rystad Energy uttalte i januar til DN at Korpfjell har et potensial på hele 10 milliarder fat olje.
– Da blir det det største oljefunnet i Norge noensinne, sa Rystad og understreket at sannsynligheten er liten for et så stort funn. Likevel anser Rystad Korpfjell som det mest lovende prospektet på norsk sokkel på flere tiår.
500 milliarder
Petro Arctic og oljeindustriens interesseorganisasjon Norsk olje og gass tror den intensive letekampanjen i år bare er begynnelsen på enda mer leteaktivitet for å understøtte tidligere funn og gjøre nye. Det legger grunnlag for svært optimistiske investeringsutsikter i nord fram mot 2030.
– Vi er overbevist om at Johan Castberg vil bli vedtatt utbygd neste år. Vi tror funnene som er gjort på Alta/Ghota og Wisting også blir bygd ut. I tillegg tror vi det gjøres funn i Barentshavet sørøst, at Nordland 6 blir åpnet og at det gjøres ett funn der. Det gir en investeringsbane på nordnorsk sokkel de kommende 13 årene på mellom 350–500 milliarder på nordnorsk sokkel, sier regiondirektør Geir Seljeseth i Norsk olje og gass.
Konservative anslag
Kjell Giæver i Petro Arctic mener disse anslagene er forsiktige og konservative.
– Oljeselskapene er alltid konservative i sine anslag. Vi tror at de mest realistiske anslagene vil ligge rett i underkant av 600 milliarder kroner. Vårt mål er at næringslivet i nord skal gripe minst 10 prosent av disse investeringene, sier Kjell Giæver.
Han er ikke fremmed for at den økende politiske motstanden mot oljeboring i nord kan få mer gjennomslag enn i dag, og at kravet om at deler av verdens oljeressurser må bli liggende for å klare klimamålene vil bli styrket.
Siste olje fra nord
Det vil likevel være behov for fossil energi i framtidens energimiks, argumenterer Giæver. Han viser til at selv fjorårets rapport fra Oil Change International «The Sky`s Limit»opererer med at fossile energikilder i 2050 vil utgjøre 20 prosent av energimiksen. Rapporten tar mål av seg å vise hvordan 1,5 gradersmålet fra Paris kan oppnås.
– Jeg klarer ikke å se hvilket annet land i verden en Norge som er bedre til å stå for denne produksjonen. Med den måten vi forvalter verdiene bør den siste oljen komme fra Norge, og gjerne fra Nord-Norge, sier Giæver.
(©NTB)
USA har ikke nærmet seg de andre G7-landene i klimaspørsmålet på toppmøtet i Italia, ifølge vertsnasjonen.
President Donald Trump vurderer fortsatt USAs holdning til Parisavtalen, og spørsmålet er dermed uavklart, sier Italias statsminister Paolo Gentiloni under en pressekonferanse.
Gentiloni erkjente den dype splittelsen i klimaspørsmålet på forhånd, men gir uttrykk for at han hadde håpet at partene kunne nærme seg hverandre.
Trump lovte i valgkampen å trekke USA ut av Parisavtalen, som har som mål å begrense den globale oppvarmingen ved å kutte i CO2-utslippene. Så langt har presidenten imidlertid ikke oppfylt løftet, og Trump har sagt at han vil høre hva USAs partnerland har å si før han tar en beslutning.
Den fastkjørte situasjonen i spørsmålet om klimatiltak føyer seg inn i rekken av vanskelige drøftinger på G7-møtet. USA og de andre seks landene har hatt svært krevende møter om handel og migrasjon.
Møtet skal avsluttes søndag med en slutterklæring som italienske tjenestemenn har antydet at vil bli en femdel av den planlagte lengden – hvis det lar seg gjøre å bli enige i det hele tatt.
(©NTB)
