Det franske oljeselskapet Totals norske avdeling skal redusere tallet på ansatte og innleide med mellom 115 og 400. Håpet er å løse dette ved frivillighet.
Ifølge Sysla kommer tallet fram i en bemanningsstudie, og det omfatter både norske ansatte og folk som er i Norge gjennom Totals kontorer andre steder. 6. april i år ble de drøyt 400 ansatte oppfordret til å søke sluttpakker eller seniorpakker.
I fjor måtte 41 lokalt ansatte gå, i tillegg til en del innleide, poengterer Frank Indreland Gundersen, hovedtillitsvalgt for Industri Energi.
– Vi trodde ikke det skulle komme en ny runde allerede nå. Det merkes på stemningen dette. Folk blir usikre på fremtiden sin, sier han.
Ifølge pressekontakt Leif Harald Halvorsen i Total Norge kommer kuttene som følge av høyt kostnadsnivå og redusert inntjening.
– Vi håper vi klarer å nå målet ved hjelp av frivillig avgang, sier han.
(©NTB)
Sikkerheten for arbeidere i Nordsjøen er et hett tema. Nå må regjeringen svare på hva den gjør for å bedre sikkerheten for oljearbeidere.
– Vi må ikke komme dit at en alvorlig ulykke må skje før det gjøres tiltak for sikkerheten til oljearbeidere, sier Ap-politiker Torstein Tvedt Solberg til Stavanger Aftenblad.
Han er bekymret etter at Petroleumstilsynet under sin årlige framlegging av risiko- og sikkerhetsnivået på norsk sokkel fant grunn til å påpeke at de store kostnadskuttene har økt bekymringen for sikkerheten på norsk sokkel. Det har vært en økning i antall uønskede hendelser og ulykker på norsk sokkel, og utsatt vedlikehold bekymrer også tilsynet.
Tvedt Solberg ønsker nå at olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) svarer på hvilke tiltak som settes inn.
– Hva er statsrådens beskjed til de ansatte som nå føler utrygghet, og hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for å bidra til å snu trenden i nærmeste fremtid? spør Torstein Tvedt Solberg, som også ønsker at Petroleumstilsynet må styrkes som tilsynsorgan.
(©NTB)
Fruktbarheten i Norge har falt markant siden 2009. Arbeidsledighet og dårlige økonomiske utsikter er trolig årsaken.
Fruktbarheten i Norge var i fjor på sitt laveste siden 2009, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Etter flere år med økning snudde utviklingen. Mens den økonomiske usikkerheten vokste fra år til år, falt fruktbarhetstallene i Norge tilsvarende.
I 2002 lå fruktbarhetstallet på 1,75 barn, og det økte jevnt til 1,98. Men i kjølvannet av finanskrisen har fruktbarheten gått ned hvert år, og i 2016 var fruktbarhetstallet 1,71, ifølge SSBs tall.
– Våre funn viser at lokal arbeidsledighet har fått større negativ betydning for det å få første og tredje barn etter 2009, sier seniorforsker Trude Lappegård i Statistisk sentralbyrå og Universitetet i Oslo.
Den globale finanskrisen ble utløst høsten 2008, da den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk over ende og tok med seg flere andre finansaktører i fallet. Banker over hele verden ble mer tilbakeholdne med å låne hverandre penger etter dette, og pengemarkedsrenten skjøt i været. Konsekvensen ble kredittørke i bedriftsmarkedet, og senere ringvirkninger i verdensøkonomien og i en rekke enkeltlands økonomier.
Sliter fortsatt
Snart ni år senere er verdensøkonomien i bedring, men sliter fortsatt med ettervirkningene av finanskrisen.
Norsk økonomi klarte seg relativt greit gjennom krisen, selv om spesielt eksportrettede virksomheter fikk slite, mye på grunn av Stoltenberg-regjeringen ekspansive finanspolitikk og økonomiske krisetiltak. Likevel synes usikkerheten, og den sårbare situasjonen økonomien befant seg ifra 2009 og årene etter, å ha ført til større forsiktighet blant dem som planlegger familieetablering og -forøkelse.
– Våre resultater viser at å være i arbeid har blitt viktigere for dem som planlegger å få sitt første barn. I tillegg ser vi at det å ha en del arbeidserfaring før man får sitt første barn, også har fått økt betydning, sier Dommermuth.
Oljekrisen spiller inn
Nå synes også den særnorske oljekrisen – som ble utløst i 2013 av et kraftig fall i oljeprisen – også å spille inn i beslutningsprosessen til vordende foreldre. Det er nemlig ikke noe nytt at færre enn tidligere velger å få tre eller flere barn, men denne trenden har forsterket seg de siste årene.
Trenden synes å være påvirket av arbeidsledigheten i kommunene og den generelle økonomiske situasjonen i Norge, konkluderer SSB-forskeren.
– Arbeidsledigheten i kommunene har fått større betydning for tredjebarns-fødsler etter 2009. Dette tyder på at tobarnsmødre generelt har respondert på en økende økonomisk usikkerhet i samfunnet og på det lokale arbeidsmarkedet, sier Lappegård.
(©NTB)
Etterlatte og overlevende fra Alexander L. Kielland-ulykken i 1980 arrangerer en egen høring for å få svar på hvorfor plattformen veltet og 123 mennesker døde.
– Den offisielle fasiten på hva som skjedde da Alexander Kielland-plattformen veltet er granskingsrapporten fra 1981. Det er åpenbart ikke tilstrekkelig, sier talsmann for Kielland-nettverket, Odd Kristian «Kian» Reme, til Stavanger Aftenblad
Boligplattformen Alexander L Kielland veltet 27. mars 1980 i den verste ulykken i Nordsjøen på norsk område siden den andre verdenskrig. Av 212 personer om bord omkom 123, deriblant 23 britiske. 30 personer ble aldri funnet.
Årsaken til ulykken ble senere fastslått til å være et utmattingsbrudd i et støttestag i plattformens bærende konstruksjon. Det ble senere slått fast at søylen knakk på grunn av en sprekk og en sveisefeil.
Interessen for Kielland-ulykken kom opp igjen høsten 2016 da ukjent informasjon om ulykken ble publisert i en ny bok. Samtidig ble det avslørt av Stavanger Aftenblad at hele forklaringen på hvorfor ulykken skjedde, ennå ikke er offentlig kjent.
Nettopp derfor vil pårørende og etterlatte markere at de fortsatt krever svar. Stortinget ønsker ikke å ta opp saken, så høringen arrangeres av Kielland-nettverket.
Høringen finner sted mandag og tirsdag i Stavanger og skal ifølge Reme slippe til orde de fagfolkene som ikke ble hørt den gangen den offisielle granskingen av ulykken ble gjennomført.
(©NTB)
De fleste næringslivslederne som var med på delegasjonsreisen til Kina, utførte ingen spesielle sikkerhetstiltak, sier direktøren i Næringslivets Sikkerhetsråd.
I april reiste statsminister Erna Solberg til Kina på det første norske statsbesøket på ti år. Sammen med henne reiste nærmere 240 personer fra norsk næringsliv, deriblant 14 toppledere. Nå slår direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd, Jack Fischer Eriksen, alarm om sikkerhetsnivået til næringslivslederne på reisen, ifølge Dagens Næringsliv.
– Vi har grunn til å tro at de fleste ikke gjorde noen spesielle tiltak, sier han.
Norske myndighetspersoner fikk hjelp til sikkerheten av PST, men ifølge Eriksen reiste mange fra næringslivet uten å gjennomføre ekstra sikkerhetstiltak. Han sier han har snakket med flere som reiste, enkelte av dem som fasiliterte reisen, samt ulike organisasjoner som kunne ha utført en sikkerhetsorientering. Ingen av disse bekrefter å ha gjort dette.
Eriksen mener man må være spesielt påpasselig med digital sikkerhet i et land som Kina, og sier både PST og Forsvaret er tydelige på etterretningstrusselen fra landet.
– Man nevner Kina og Russland som aktører spesifikt. Med det bakteppet er informasjonssikkerhet på reise vesentlig, sier Eriksen.
Mandag er fiskeriminister Per Sandberg på besøk til Kina for å blant annet delta på en sjømatkonferanse. Med på reisen er en næringsdelegasjon med sjømataktører og bedrifter fra leverandørindustrien.
(©NTB)
Miljøpartiet De Grønne går ikke inn for å øke bistandsbudsjettet, men vil bruke rundt 30 milliarder kroner fra oljefondet på klimabistand.
Det vedtok partiet på sitt landsmøte på Lillehammer søndag.
De Grønne sluttet ikke opp om et forslag om å øke bistanden til 1,2 prosent av nasjonalinntekten.
Men De Grønne vil bruke rundt 30 milliarder på klimabistand, ved å øremerke 1 prosent av brutto nasjonalinntekt som skal hentes fra oljefondet. Det meste av disse pengene skal overføres til FNs klimafond.
Samtidig vil De Grønne at Norge skal forbli NATO-medlem, men arbeide aktivt for at alliansen fokuserer på kjerneoppdraget. De Grønne vil ikke ha utplassering av rakettskjold i NATO-regi på norsk jord.
(©NTB)
Regjeringen etablerer et nytt oljevern- og miljøsenter i Lofoten og Vesterålen. Målet er å fremme kunnskap og miljøvennlige teknologier.
Oljevern- og miljøsenteret etableres som et nasjonalt kompetansesenter som skal arbeide for å fremme kunnskap, kostnadseffektive og miljøvennlige teknologier og metoder for arbeidet med oljevern og marin plastforsøpling, heter det i en pressemelding fra Statsministerens kontor.
Statsminister Erna Solberg (H) understreket at god beredskap mot oljeforurensning og håndtering av marin plastforsøpling er sentralt for ivaretakelsen av havets ressurser.
– Ressursene i havet er avgjørende både for framtidig verdiskaping i Norge og for å møte globale utfordringer knyttet til mat, energi og miljø. Senteret etableres med mål om å bli et ledende nasjonalt kompetansemiljø innenfor arbeidet med oljevern og marin plastforsøpling sier Solberg i pressemeldingen.
– Gjennom samarbeid med relevante fagmyndigheter skal senteret bidra til tilrettelegging for gjennomføring av tiltak knyttet til oljevern og opprydning av marin plastforsøpling, sier samferdselsminister, Ketil Solvik-Olsen (Frp).
Senteret lokaliseres i Vesterålen/Lofoten, med delt løsning mellom Svolvær i Vågan kommune og Fiskebøl i Hadsel kommune.
(©NTB)
Miljøpartiet De Grønne vil ha en rekke omfattende tiltak for å få bukt med utslippene fra luftfarten.
Blant partiets vedtak under lørdagens landsmøte er å redusere trafikken på norske flyplasser med 30 prosent innen 2030, gå imot kapasitetsutvidelse på norske flyplasser, og avvikle ordningen med taxfreesalg.
Dette betyr imidlertid ikke at partiet vil nekte folk å fly, påpeker MDG-topp Rasmus Hansson.
– Det å reise med fly er selvfølgelig ikke galt i seg selv. Problemet er utslippene, sier han.
Et alternativ til å legge ned eller bygge ned store deler av fly- og reiseindustrien, er å få flyene til å bli mer miljøvennlige.
Under landsmøtet i Lillehammer lørdag vedtok MDG å starte en mulighetsstudie av utslippsfri lufttransport, spesielt med henblikk på regioner hvor annen transport ikke er tilgjengelig i dag. Partiet har tidligere gjort det kjent at de støtter Avinors forslag om å teste ut elektriske fly i Finnmark.
– Flyselskapene må få insentiver til å legge om til elektrisk passasjertransport så snart det er teknisk mulig; først småfly, så de større flyene, sier Hansson.
(©NTB)
Tog står sentralt i MDGs samferdselspolitikk. Til dem som ikke kan ta toget, tilbyr de storskala utbygging av ladestasjoner.
De grønne vil fase ut salg av fossilbiler innen 2020, kutte klimagassutslipp fra flytrafikken, og prioritere kollektiv gods- og nyttetrafikk på veiene. Sistnevnte vil de helst ikke bygge så mange flere av.
Hovederstatteren er tog. Blant de mer utsvevende punktene som ble vedtatt under samferdselsdebatten på landsmøtet lørdag, er forslaget om å utrede en hyperloop – et slags vakumtog – mellom Oslo og København.
Forslaget vil koste 150 milliarder kroner, dersom man antar at det har omtrent samme ramme som prosjektet mellom Helsinki og Stockholm. Blir det ikke noe av, koster selve utredningen mellom 10 og 15 millioner.
– Jeg tror dette blir et plussprosjekt. Man utvikler samtidig en økonomisk superregion med stopp imellom som vil påvirke eiendomsutviklingen og skape verdier i disse områdene, sier annenkandidat for MDG i Oslo, Per Espen Stoknes, til NTB.
Distriktsmiljø
I tillegg skal togreisetiden mellom Oslo og Bergen og Oslo og Trondheim reduseres, og høyhastighetsbaner skal bygges mellom de store byene.
Flere av lokalpolitikerne i partiet var imidlertid mer moderate når de snakket om utfasing av fossilbiler og lavere fartsgrenser.
Spørsmålet for både dem og mange av partiets potensielle velgere er hva de vil gjøre for distriktene, der tog for mange ikke er et alternativ.
– I neste stortingsperiode må vi få på plass en bygdemiljøpakke for miljøvennlig transport i distriktskommuner, med tiltak som leasingstøtte for elbil, distriktsvennlig pendlerfradrag og storskala utbygging av ladestasjoner, sier Toine Sannes, stortingskandidat for Nordland MDG.
Pragmatisk
Partiet ønsker med dette vedtaket å tydeliggjøre at de ikke vil være i veien for folk som må kjøre bil til jobben.
Når busser går sjelden og kollektivtransport ikke er mulig, skal folk selvfølgelig få kjøre bil. Også vanlig fossilbil er greit der man ikke får bygget ladestasjoner, påpeker Sannes.
Oslo-byråd Lan Marie Berg mener det er viktig for partiet å tydeliggjøre dette skillet, ettersom mange tror MDGs samferdselspolitikk for byene også gjelder for distriktene.
– Sånn er det selvfølgelig ikke. Klimaløsningene er lokale, og grønn samferdselspolitikk handler om å gjøre det enklere for folk flest. Da er det ulike løsninger for by og bygd, sier hun til NTB.
Statens regning
Partiet vil flytte kollektivtrafikken tilbake i statens eierskap. Konkurranseutsettingsprosjektet i jernbanen skal reverseres, og i partiprogrammet står det at 80 prosent av kollektivinvesteringer i storbyene skal finansieres av staten.
Alt dette skal skje samtidig som partiet blant annet vil fase ut olje og gass i løpet av 15 år – fem år raskere enn det programkomiteen foreslo.
Pengene vil partiet få gjennom å bygge nye grønne arbeidsplasser og næringer som skal erstatte oljenæringen, samt «en viss økning» i skatter og avgifter.
– Innbetalingen til fellesskapet vil måtte bli noe økende i årene fremover, fordi vi må gjennom en samfunnsendring hvor det offentlige må investere mye. Men vi ser det som en overgangspolitikk til et skattenivå som ikke nødvendigvis trenger være noe høyere enn i dag, sa MDG-toppen Rasmus Hansson til NTB i forkant av landsmøtet.
(©NTB)
